Toppliste

Ja, det er skrevet slik, men gjelder Bonus Finis Skipperen heter nok Bendiksen, men skrevet med x Bendixen her og i mønstringsboka.

Ikkje så langt på viddene... https://www.nb.no/items/bc1f7a34ab8b4fea1a78f4413a464e41?page=539 (øvst s. 536)

"... , Niels Hansens Kone i Watterland Maren Andersdaatt p Straasen" Det er ein strek gjennom p-en som viser forkorting.

litt kluss her, men kanskje "Hjernetuberklis" venteleg -tuberkulose

Ja, Even. Jeg er enig med deg nå som jeg har sett på dåpen en gang til etter å ha lest forslaget ditt. Tusen takk. Træet er det jeg skriver.

Du har helt rett Even! Du er ikke på tynn is. Ordet er Nemme. Ved å søke på Nb.no på"daarligt Nemme" får man mange treff. Eg leste meg helt blind.

Takk for svar.

V.side, h. kolonne: Den 16 January […] 1 Pige Jdde Jensdotter fra Unsøen - - - 58 aar Mvh

https://www.nb.no/items/60131da6477815e15b898fbc53b5b1f3?page=93&searchText="trygve orrem" Grav: https://slektogdata.no/gravminner/grav/b00bf5c1-641e-460a-8b86-4bcd8c583e57 Div treff: https://www.nb.no/search?q="trygve orrem"&mediatype=aviser

Ide Jensdatter Unsøen begravet i Nyaaret

Christiania

Bonus finus Steen Larsen på Alida

https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003186967 https://www.nb.no/search?q="reidun orrem"~1&mediatype=aviser

Her er i alle fall Anders i FT1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074110003352 Møre og Romsdal fylke, Fræna, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 6787 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761824112967 Anders gifter seg i Molde i 1935: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007918496 Møre og Romsdal fylke, Molde i Molde, Ministerialbok nr. 558A12 (1922-1937), Viede 1936, Side 57 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102086061 Anders H. Gjerdseth døde i 1983: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003862978 Helen Marie, 1921 - datter av Magnus Hansen Gjerdset og Lina Matilde Tomasdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000035886728 Møre og Romsdal fylke, Eide i Kvernes, Ministerialbok nr. 571A03 (1911-1926), Fødte og døpte 1921, Side 37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711405210039 Reidun Marie, 1924 - datter av Magnus Gjerdseth og hustru Signe Andersen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023755243 Oslo fylke, Sagene i Oslo, Fødselsregister nr. 3 (1922-1925), Fødte og døpte 1924, Side 132 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213060546 Signe Gjerdseth døde i 1928 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004106163 Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 17 (1928-1940), Døde og begravede 1928, Side 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111703030008 Nr. 1148 Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. C 14 (1927-1928), Dødsfallsprotokollside, Side 231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090515361067 Signe etterlot seg enkemannen Magnus og 3 umyndige barn. Magnus Gjerdseth døde i 1984: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003870980 https://www.nb.no/items/f90a8bb54b5612375689436d04950192?page=23&searchText=Gjerdseth Du har vel en del av dette fra før, men legger det inn, sånn for ordens skyld.

Tusen hjertelig, Ivar. Jeg har sluppet litt opp for superlativer, men repetérer gjerne noen på «F»: Formidabelt, Fantastisk, Fabelaktig – ! Mvh

Tusen takk til begge!

"Røgte Boxe" http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=ryktebrok#ariadne=[[|361246|,0,|ryktebrok|]]

Takk for innspill, Even! Jeg tenkte jeg skulle vente med å lansere min teori for å se om jeg var helt på villspor. Men her kommer den: Ormbostad er på ca. 42 marklag og det rimer ganske godt med en Riksdaler per marklag i salg av eiendom. Jeg har sett denne summen vært nevnt rundt 1740, men en daler er ikke alltid en daler og har hatt forskjellig verdi opp gjennom årene. Hvis dokumentet er et skjøte på salg av gården så er det Christopher og Jakob på Henden som gir skjøte til Anders Jørgensen i 1675. Hvis teorien min stemmer så har Selio Marcellus solgt gården som kongen har pantsatt til han. Det er vel dette som er essensen i det jeg spør om, litt omtrentlig presentert.

Død 12/08-1873 begr. 16. https://media.digitalarkivet.no/view/9934/11 Da er det vel graven hans som måtte flyttes.: https://www.nb.no/items/c2f549a634637f7611cadfd998067a96?page=1&searchText="finkel tobiassen"~1

Men ser jo ut som om skriveren har anstrengt seg skikkelig for å få det riktig: «Hvavardetduhetsadu? – Jahaja, skal vi se . . . Hmmm . . . » 😊 Mvh

Ja, ikke godt å si hvilket jorde man befinner seg på når man (som jeg) snubler rundt i mørket. 😜 LubKing høres ut som en tegneseriefigur, – jeg ville ventet og sett om noen mer klarsynte har andre forslag før jeg konkludérte. Mvh

Du konkluderte nøyaktig det samme som meg: Vagtmæster LubKing, altså. ......, og jeg trodde t.o.m. at jeg var på feil jorde.

Ja, dét var et knakende godt spørsmål . . . Vagtmæster LubKing. Virker helt på jordet, men øynene mine vil det ikke annerledes. Mvh

Jeg tror det må være en slags Boxe [bukse]. Fant noen sider foran: 1 røgteskind Boxe. Men hva ‹røgten› er? Bukse til å røkte buskap med? Ingen anelse, dessverre. Mvh

Tusen takk, Even! Denne har jeg kikket på hver dag i over en uke. 🤨

samme dag Peder Skiellis og Marthe Gundersdatters barn Anne, Faddere var Trugels Pedersøn. Erik skre- der. Ole Smed, Inger R?? Gregorisøns. Sille peders- datter, Cattrine Halvorsdatter H. marg: 19 Trinit introdu. Marthe Gun dersdatter Mvh

Det er så rart méd det . . . Når du ‹sier› «Jongsjord» ser jeg jo med all ønskelig tydelighet at det er dét det står. Selv om de forventete opplysningene ikke var å finne i denne innførselen, blir man (jeg) jo nysgjerrig på hvordan det siden gikk med den «lettferdige» Aagot og hennes trofast tjenende soldat . . . Små glimt inn i henfarne liv. Fasinérende 🙂 Mvh

https://www.nb.no/items/e65d9f041f882745effaf48550505ce1?page=0&searchText=veranda https://www.nb.no/items/8d0b1169a18dcd09d3dc57dd30b5083e?page=1&searchText=veranda

Et meget usikkert forsøk: 01 Dend 2 october Retten atter sat med forbem. Laugret 02 og øvrighed. 03 Fremkom for Retten alf alfsen giø??dal Soldat 04 under hr. Obriste Steens[?] Compagnie, og gaf til kiende 05 at have Stefnet olle Persen bachen, gunlich bøen 06 ole vetlesen huchens[?], og guldbrand Sougsjoen[?], til 07 at forklare, huorledis hans qvinde aagot aavolds- 08 datter hauer shichet sig udj hans fraværelse, saaog 09 at prove om hendis letferdige bedriffter[?], huad 10 dem derom er vidende, saavelsom og at for- 11 Clare huor hun er afbleven; bm. aagot var og stefnet 12 som en videre at paahøre til et louglig tings- 13 vidnes erholdelse. 14 aagot aavolds datter mødte icke effter 3 ganger paa- 15 raabelse. 16 De Indstefnede vidner mødte alle, og Eenstem- 17 mende forClarede, at bm. qvinde for lod hendis 18 boepegel 14 dage effter ??laden Kyndelsmisse, effter- 19 ladende sig 3 børn, og Reiste bort ej videndis huor hen, 20 siden kom hun igjen ved Paaske Tiider, da maatte[?] 21 almuen formeene at hun paa leir[?] hafde giort 22 barsel, som andre derfra Reisende dem beretttede 23 [??] [??] dog der effter Reiste hun her af bøyg- 24 den bort, og veed de iche huor hun er siiden af- 25 bleven eller henreist. Det bm. vidner ædfestet 26 sandhed at være 27 alf alfsen som sagde at have tient Kongen 12 aar 28 for staaende Solt og 2 aar reserve [??] 29 Tingsvidner her over under Rettens forsegling 30 bevilget[?] Mvh

1629 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/14

Gårdsnavnet er Bior. Det er en gård i Tune som heter Bjor: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Gårder_i_Tune_sogn

Det kan vere verd å sjå litt på formatteringa her ... Når eg kopierer linjer frå Truls og Even sine innlegg, så vert ikkje linjenummera med. Når eg kopierer linjer frå Inger sitt innlegg, så er linjenummera med. Det gjev vel ein grunn til å "mistenkje" Truls for å ha gjort noko Du har kanskje brukt linjenummereringsfunksjonen i skriveprogrammet her? (trur det er betre å gjere det manuelt). Elles ser vi her eit døme på at "den nye teljemåten" (frå 1940/50-talet) ikkje var så ny likevel... (og her vart linjenummera justerte når eg fjerna linjer over).

Jeg har lest gjennom teksten i rettssaken. Den refererte trusselen om å tenne på gården tolker jeg som du alt har gjort. Anders Rasmussen kunne påvirke hvem som skulle være neste til å bygsle. Jeg kom ikke over eksempler fra Nord-Norge i Mykings avhandling, men har ikke lest så mye, ennå. Han hadde eksempler fra Trøndelag. Når han framsetter påstander om norske forhold, så får vi tro at forholdene ikke var så annerledes i Nord-Norge. Det var fastsatte normer for bygslingen. Men det virker å ha vært stor variasjon mellom bygslingsavtalene som ble inngått. Her gir jo Myking en fin innsikt i faktorer som spilte rolle og utviklingen over tid. Og her kan situasjonen ha variert mye fra område til område. Basert på Myking må man kunne hevde at for avdøde som hadde bygslet gård som var krongods, og hvor avtalevilkårene var overholdt, så forelå det i aktuelt tidsrom en rett for avdød bygslers arvinger til å ta over bygselen.

Fryktelig vrient å fylle ut, fremfor å tyde det hele – formatteringen ville ikke spille på lag. F.eks. ble linjenummerne helt ‹på trynet›. Uvisst av hvilken grunn. Beklager. Og bare for å toppe det hele så knelte maskinen min midt i tydingen – men håper at jeg allikevel har fått med meg det vesentligste. Ved ‹kneling› blir man jo en anelse mismodig og umotivért . . . 😞 1 Jeg underskrevende Simon Jensen Gaard Mand i Hundelev Bye, Jelstrup sogn, Wenne berg Herred, gjør vitterlig at have i sidsl. afvigte 13de Juni Termin af Horns Wenne berg Herreders Overformynder Herr Cancellieassessor Bye og Herreds- foged Hansen til laans bekommet — 116 Rbd. 4mark tilhørende min umyndige Søster Anne Jensdatter og ligesaa meget tilhørende min anden ligeledes umyndige Søster Maren Jensdatter, tilsammen 233 Rbd. 2mark S. V. skriver Toe Hundrede Tredive og Tree Rigsbanksdaler To Mark Sølvværdie som ere 10 de dem ved Skifftet effter salig Fader Jens Simonsen af Hundelev udlagt- te Arvelodder. – Desuden tilstaaer jeg mig i samme Anledning skyldig til 12 hver af samme Umyndige naar de bliver giffte at udrede den bedste Koe, 13 en Qvie, 2 Faar og den bedste Hæst af min Stald samt at bekoste deres 14 Bryllup saaledes som imellem Bønderfolket er Egnens Skik og Brug, hvil- ke Præstationer med Hensyn til det forbugte stemplede Papir er andsat 16 til en Værdie af 188 rbd. To Mark S. V. skriver Et Hundrede Firsindstyve og Otte Rbd. To Mark Sølvværdie. – Capitalen forrenter jeg med fiire prCto til hvert Aars 13de Juni Termin til Overformynder- ren eller hvem denne Obligation med lovlig Adkomst i Hænde maatte have, til hvem jeg ligeledes betaler Kapitalen effter et halvt Aars lovlig Opsigelse fra enten af Siderne i Alle Maa- der skadesløs, hvorunder hører denne Obligations Ting og Af Lysning. Till Sikkerhet for ovenmeldte Gjeld og Forpligtelser pantsætter jeg herved med første Prioritets Panteret min ibo- ende Gaard beliggende i Hundelev Bye, Jelstrup Sogn, Wenneberg Herred, med dens Ejendomme og paastaaende Bygninger, samt Besetning, Avl, Ind og Udboes[?], intet i nogen Maade undta- get, saaledes som samme findes anført i den herved føyede af- hjemlede Syns og Taxations-Forretning, og skal det være Herr Overformynderens Rettighed i Mangel af Renternes eller plig[?] tigt opsagt Kapitals betimmelige[?] Erlæggelse — uden videre Lovmaaal og Dom af tiltræde Pantet, og [??] skadesløse Be- taling for for bemde Renter og Kapital hvilken sidste skal ansees lovlig opsagt. Desuden forpligter jeg mig under samme s. 2. [??] Renternes aarlige Betaling at godtgjøre at ingen Skatter eller Afgif- ter hæfter ubetalt paa Stedet, samt stedse at holde Pantet i forsvarlig og u- forringet Stand. – Saadant til Bekræftelse haver jeg forsynet denne Obliga- tion med mit Navn og vedtrykte Boemærke samt formaaede 2de gode Mænd at underskrive til Vitterlighed. Hjøring den 3de Juli 1813 – Simon Jensen — —til vitterlighed P.K. H. Wodskov — — Mvh

#580, 13. aug. 1838, Skoemagersvend Johannes Kjødselsen Schurdal (22) f. Gulbrandsdahlen, Skoemgmester Jensen, forpasset til København. #584, 13. aug. 1838, Student Johan Storm Wang (35) f. Gulbrandsdahlen, forpasset til København. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000005 #719, 5. okt. 1838, Skræddersvend Ole Qvam (30) f. Guldbrandsdalen, Eriksens, forpasset til København. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000009 #743, 17. okt. 1838, Peder Nielsen Langset (32) f. Faaberg, Fliflets, forpasset til Skien. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000010 #21, 19. jan. 1839, Malersv. Halvar Melgaard (23) f. Gulbrandsd., Caspersen, til København. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0004: Passprotokoll, 1838-1848 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156797000014

"snider" er ein som skjer - i/for det som står framom. Det kan vere at det skulle vere "broksnider" (men det står æ) - altså ein som skjer brokk (på folk eller dyr). Det er iallfall eit ord som var i bruk og som kunne vere ein tittel. https://naob.no/ordbok/snider https://kalkarsordbog.dk/ordbog?query=broksnider https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=brokskærer

Ingenting med selve emnet å gjøre, og kan selv ikke bidra det aller ringeste til samme – men må bare tillate meg å legge min hatt i ølet for Ingers tyding, til og med identifisering av de latinske tekstpassasjene. Jeg er aldeles målløs. 🙂 Mvh

@Sigmund Tveit Se rubrikken for bidragsytere. Spørsmål som ditt er besvart før - se svaret i lenken under:

Emigrert. Når vi får lagt ut den siste endringen, vil det stå EMIG istedenfor Utv. i søkelisten. På personsiden i feltet for dødsdato, vil det stå det som er fylt ut i dette feltet. Vi lever fint med at det står Utv. en del steder. Vise tidligere lenker. Vi har funnet ut hvordan vi generelt kan vise tidligere lenker, men det er dessverre mye programmering som skal til for å vise dette. Det vil derfor ikke bli prioritert på en stund. Stednavn. Jeg synes det er et godt forslag ang. stedsnavn. Fint med flere nivåer med komma mellom. Hvis man har gård eller gateadresse, kan det være første navn. Hvis siste navn er brukt flere steder i landet som Bø, kan det være fint med fylke til slutt.

Et lite eksempel:

Jeg har i lang tid tatt meg den frihet å skrive "Utv." i feltet for død for de som har utvandret/emigrert, men kun i de tilfeller jeg har funnet utvandringen. Dette har gitt meg store fordeler. Først og fremst ser jeg at feltet er fylt ut slik at jeg slipper å åpne personen på nytt for å prøve å finne vedkommendes dødstidspunkt. Men jeg vet også at jeg har funnet utvandringen. For det tredje så får jeg gjerne opp en lang liste med personer når jeg søker etter en som har emigrert. Da vet jeg at de med "Utv." allerede er knyttet opp til en person og jeg kan således hoppe over disse. For meg kan jeg gjerne skrive "EMIG" i stedet, men det er umulig å søke frem info som er lagt inn i Histreg og da klarer jeg ikke å søke dem opp og endre innholdet.

Jeg har også tenkt på hva som er beste måten å angi sted på. Jeg har ikke kommet fram til noen konsistent praksis, men jeg forsøker å angi stedet så presist som jeg kan i forhold til det jeg finner i kildene. Men, det er varierende presisjon i kildene. En opplysning i en kirkebok vil som regel angi et gårdsnavn i tillegg til at prestegjeld og sogn er implisitt ut fra hvilken bok vi snakker om. Tilsvarende for en folketelling som går helt ned til bruk og familie på bygdene og til gateadresse og familie i byene. Nyere dødsfall vil derimot bare angi hvilken kommune eller herred personen bodde ved dødsfallet. I noen tilfeller finner vi både kommune for dødsfall og bostedskommune. Jeg pleier å starte med gårdsnavn (hvis kjent) og så de større enhetene med komma som skilletegn. F.eks Kjerstad, Lepsøy, Haram prgj. Jeg tenker at min praksis vil være nyttig for andre som søker manuelt, men den ligger definitivt ikke tilrette for maskinell analyse. Hva kan vi se for oss av framtidige behov?

Det burde være en enkel måte å finne igjen den personen som splittes ut. F. eks. kunne denne komme opp i en ny arkfane. Da kan en rydde litt opp i denne før den glemmes. Slik det er nå kan det være vanskelig å finne den igjen. En må nesten kopiere en ID før splitting og søke den opp etterpå.

1748-04-10 Pehrsson, Hans undantagsman Matteröd Död 1815-11-03. Kyrkobokförd i Matteröd (Kristianstads län, Skåne). Född 1748-04-10 i Matteröd (Kristianstads län, Skåne). Gift man. Anm: Maka Ingar Persdotter -------------- Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2023: Tyringe, Hässleholms kn (Skåne län, Skåne) Källor: DB, FB (sida: 41) Post-ID: SDB7_15592204 1747-04-07 Pehrsdotter, Ingar undantagsenka Nr 3 Matteryd Död 1822-02-27. Kyrkobokförd i Matteröd (Kristianstads län, Skåne). Född 1747-04-07 i Matteröd (Kristianstads län, Skåne). Änka (1815-11-03). Anm: Make Hans Persson -------------- Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2023: Tyringe, Hässleholms kn (Skåne län, Skåne) Källor: DB, FB Post-ID: SDB7_15592231 Kilde: Sveriges Dödbok 1815-2022

Helgesen gade 18.4 jfr. klokkerboka.

Tokasin, ser det ut som. i Hjortdal.

Etter endringen faller også fødselsår ut av familietabeller, se for eksempel https://histreg.no/index.php/person/pf01052151001432 .