Toppliste

For at disse oppgjørene skal gi mening er det vel verd å tenke på at ofte ble arvingene boende i samme husholdning i flere år før de eventuelt flyttet fra hverandre. Så lenge de bodde på samme sted var det ikke et stort problem at de eide kua i fellesskap. Noen voksne eller halvvoksne barn var kanskje tjenestefolk hos andre, og hadde lite plass til å oppbevare eiendeler (spesielt noe slikt som møbler og husdyr). Si at tre søstre eide 1/3 ku hver. For å slippe å slakte kua (dårlig økonomi så lenge den fortsatt kunne gi kalver og melk) kommer jeg på disse mulighetene: a. Den/de som var mest ivrig til å beholde kua kjøpte ut den/de som ville ha frie midler, enten i rede penger eller annet fra husholdningen, b. Søstrene sørget for at kua fikk formere seg, og brukte kalver til å 'gjøre opp' c. Kua ble nedbetalt over tid i form av smør og ost d. Kua ble solgt og pengene fordelt Alt i boet skulle takseres av noen som ikke var arvinger. Det var likevel ikke uvanlig at folk ble sittende med ting de ikke hadde bruk for. For noen år tilbake var det oppe en historie på forumet her, om en tjenestekar som fikk utbetalt lønnen i brennevin. Et nokså stort kvantum. Brennevin var en luksusvare, så man skulle tro at det var verdifullt nok, men her var problemet at karen ikke hadde lov til å videreselge det. At han skulle bli avspist med noe han ikke trengte, som ikke kunne videreselges, og som kunne være direkte helsefarlig for ham, hvis han skulle bruke det opp selv, høres ikke bra ut. Jeg håper jo at han kom til en diskret ordning med en av de lokale stormennene om å selge brennevinet. Fra min manns slekt vet jeg at en tjenestekvinne arvet et luksusplagg hun ikke hadde rett til å bære. Siden det dreiet seg om et fløyelspannebånd som var gått av moten for flere ti-år siden i byene, kan man lure på om hun noen gang hadde glede av det. På den annen side kan det hende folket i sognenet syntes hun kunne bære det til kirke med stolthet. Jeg vet at det var diskusjoner på høyeste hold når det gjaldt lovverket om hvem som kunne bære luksusklær - det var stor motstand mot det, fordi det forringet verdien av arv hvis gjenstander ikke kunne selges fritt. Derfor ble det gitt noen innrømmelser på landsbygda, hvor det var færre som hadde rett til å bære luksustekstiler. Så vidt jeg husker gjaldt disse innrømmelsene bare jordeiende bønder, ikke tjenestefolk og husmenn. Når det gjelder fast eiendom hendte det vel at arvinger som ville flytte ut etter noen år, og så at gården ikke tålte å bli mer belånt, frafalt arv. Da min fars siste faster døde i siste halvdel av 1970-tallet, oppdaget arvingene at det aldri var blitt foretatt noe skifte etter hennes mor, som hadde sittet i uskiftet bo. Men det er mye i skifter det er vanskelig å forstå hvordan fungerte. At barn arver sølvskjeer er forståelig, det går ikke så lett i stykker over tid, og er lett å oppbevare og frakte. Men det er mange eksempler på at barn arver gjenstander som ville gå i stykker lenge før de kunne bruke dem selv. Når en 3-åring arver et fiskegarn er det stor sjanse for at den eneste nytten barnet hadde av det, var større sjanse for at far/stefar kunne sette mat på bordet. Hvilket jo ikke var uvesentlig.

Det vart nok ordna på ulikt vis... 1. Om eit hus vart "delt" på tre sysken: Kven budde i huset etter skiftet? Alle tre? éin, som betalte leige til dei to andre for 2/3? Vart huset flytta? Det skjedde. Hus kunne plukkast ned og stokkane kunne fordelast på fleire. Eit stort hus kunne verte to eller tre mindre hus. 2. Ja, lausøyret var "laust" og kunne flyttast. Det kan nok tenkjast at ein av arvingane kjøpte lausøyre av andre arvingar, men det var ein privat og friviljug avtale. Det var nok ganske mange odelsgutar som sat att med tom gard og gjeld til syskena, eller med lån frå kreditor for å kjøpe ut syskena frå jordparten og for å kjøpe reiskap, utstyr og buskap (frå medarvingar eller andre). (Odelsguten hadde førsterett til å ta over garden, men ikkje rett på meir arv enn andre søner.) 3. ja, det måtte dei nok. Dei kunne selje det, om nokon ville kjøpe.

Håvard og Anne-Lise har levert gode forklaringar. Einaste haken er at det dei viser til galdt før 1800 (og kanskje litt etter). Denne guten vart fødd i 1824. Frå 1814 var det allmenn verneplikt (ikkje ein/nokre gard/-ar som fann og rusta ut "sin" soldat). Men gardar (og sokn) vart tydelegvis delte i land- og sjø-legder etter det. Altså at gutar frå sjølegder gjorde verneplikt i marinen, gutar frå landlegd i heren.

«For å bygge opp et militærvesen (s.d.) var det nødvendig å ha et effektivt registreringsapparat som hadde oversikt over soldatemnene. Manntallene 1663–66 og 1701 hadde milit. formål, og prestene var pålagt å skaffe bakgrunnsmaterialet til militære manntallslister, også kalt ruller. Utskrivningsvesenets hovedoppgave var å innrullere (av norrønt rolla, skriftrull) utskrivningsdyktige født i sjø- og soldatlegd (s.d.). På grunnlag av rullene ble det holdt utskrivningssesjon. (…)» https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Utskrivningsvesen

Jeg ser det er et sted som heter Drægo i Dyrdal, en sidedal ved Nærøyfjorden. Dræge (Drælge) eller noe lignende kunne kanskje passe her. L midt i kunne eventuelt også være en blekkflekk? Fra Dræge går det en sti over fjellet til Fresvik så det er naturlig forbindelse dit.

Ved skifteforretning finn eg opplista verdiane i buet. Det gir meg ei del info. Men eg blir også spørjande: 1. Når arvingar får kvar sin del av eit hus, gjer dei opp seg i mellom etterpå då? For vanlegvis blir det ståande ein eigar etterpå. (1700-1800-talet) 2. Når utlegg består av bord og stolar, dyner og puter, blei desse verkeleg tatt ut av buet? 3. Eg har funne eit skifte der tenarane på ein prestegard hadde uteståande løn. Dei får utlagd gamle dyner og litt sølv. Var dei då "pent nødt" å ta til takke med det?

Overså Nepthun i 1893: av i Apia (Samoa)

Det mener jeg bestemt at du ikke gjør . . . 🙂 Mvh

Hadde det vært så vel. Jeg leser Ungkarl. Men det kan jo hende jeg leser feil...

Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Ff/L0003: Annotasjonsrulle, patentnr. 1144-1761, 1866, s. 173 27/4-1868 skipper Eilertsen på Patria i Stavanger til Bjørneborg - av 5/12-1868 i Bergen 6/4-1869 skipper Eilertsen på Patria i Stavanger til Herøsand - av 29/8-1870 forlist i nordsjøen 8/11-1870 skipper Clausen på Tana i Stavanger til Newcastle - av 25/2-1871 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 420 20/3-1871 Kong Carl i Stavanger til Cardiff - av 13/9-1871 i Stavanger 18/9-1871 Erling Skjalgsson i Stavanger til Liverpool - av 18/10-1873 i Stavanger 16/6-1874 Vega i Stavanger til Sverige - av 12/9-1874 i Stavanger (matros) 20/10-1874 Amalthea i Stavanger til Bordeaux - av 15/1-1875 i Stavanger (2.styrmand) 6/3-1875 Abbot ? JA i Stavanger til England - av 15/12-1875 i Stavanger (2.styrmand) 1/2-1876 Balder i Stavanger til England - av 25/3-1876 i Oporto (Lisboa) (1.styrmand) 7/6-1876 Dron. Sophie i Stavanger til Amerika - av 1/3-1877 i Stavanger (1.styrmand) 29/5-1877 Prf. (Professor) Johnson i Drammen til England - av 16/9-1878 i Frstad (1.styrmand) 28/3-1879 Affaire i Stavanger til Sverige - av 25/6-1879 i Stavanger (1.styrmand) 10/7-1879 Affaire i Stavanger til Østersjøen - av 4/11-1879 (skipper) 29/12-1879 Solvang i Falmouth til videre - av 28/7-1880 i Stavanger (skipper) 17/8-1880 Lagos i Stavanger til Liverpool - av 27/4-1881 i Stavanger (skipper) 18/5-1881 Lagos i Stavanger til Østersjøen - av 29/6-1881 i Stavanger (skipper) 1/8-1881 Knut Alfson i Stavanger til Sverige - av 24/1-1885 i Stavanger (skipper) 21/3-1885 Knut Alfson i Stavanger til udlandet - 21/6-1886 i Hull (skipper) 12/10-1886 Rackel i Stavanger til udlandet - av 6/9-1889 i Stavanger (skipper) 1/10-1889 Rackel i Stavanger til Shields - av 28/1-1893 i Stavanger (skipper) 17/8-1893 Nepthun i Stavanger til Hamburg - av 12/5-1897 i ???? (forlist) 6/1-1898 E. Tambarskjelve i Stavanger til Vestindien - av står tom (skipper) 20/9-1900 Niord i Bergen til England - av står tom (skipper) 26/2-1901 Niord i Bergen til England - av 17/2-1902 i Bergen (skipper) 6/5-1902 Niord i Bergen til England - av 6/1-1904 i Bergen (skipper)

Ja, nå når jeg ser litt nærmere på det som står i filen ser jeg at N.T.E. de to konfirmantene var brødre. Da skal jeg sjekke bedre før jeg fyrer av neste spørsmål. Takk skal du ha.

Den kan jeg være med på. Nå som du har sagt det, så ser jeg det samme. Tusen takk.

Da lærte jeg noe nytt idag igjen, Even. Mange takk.

1865/66: Deodata 1870: Azoff 1874: Tagamog (Cork) 1875: Thirza

Det er jeg hjertens enig i. Tredje og fjerde bokstav mener jeg må være æ («a» med ‹aksent›) og g. Mvh EDIT: Se rett til venstre for innførselen (v. side) Jan Anderss Røbottens Uæchte Barn. 🙂

Fantastisk! Så da var det Ole Iver som meldte seg som vitne for dette barnet, hadde bare ikke fått med meg hva den kolonna faktisk står for. Spesielt med Troverdige medlemmer av menigheten. Da anser jeg denne saken som løst og barnet er ikke en etterkommer av Ole Iver. Takk for hjelpa @Even Stormoen og @Ove Gunnar Jacobsen! 🎉

Hammerfest sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1347/H/Ha/L0006.kirke: Ministerialbok nr. 6, 1869-1877, s. 25 https://www.digitalarkivet.no/kb10811209040027 Ole Iver Hansen står lengst ute til høyre under ---- troverdige medlemer av menigheten. Barnet ble hjemmedøpt og Ole Iver Hansen har meldt inn til presten. Mvh Ove Gunnar

Kanskje litt lettere å begripe i originalen: Hammerfest sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1347/H/Ha/L0006.kirke: Ministerialbok nr. 6, 1869-1877, s. 25 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10811209040027 Ole Iver står for oppgaven/opplysningene som […] bekjendt og troværdigt Medlem af Menigheden. Mvh

OK: Normal føring + E: [Hele posten overstrøket] Jon Erik

Men då var det vel også ein formyndar (f.eks. faren) som bestemte om barnet skulle få utlevert ting det trengde, eller om barnet måtte vente til det var myndig. Det var nok heller ikkje så mange år før barnet fekk bruk for fiskegarnet. Born måtte hjelpe familien frå tidleg alder, og var mykje meir sjølvstendige enn born som veks opp i dag.

det står Orelid (Oreli/Orelie) Tror det ligger under Torgauten

Tusen takk Birger!

Arvingane arva partar i garden i forhold til det som står i skiftet. Men eigar og brukar (på 1700-talet) er ikkje nødvendigvis den/dei same. Mange var leiglendingar. Ofte blir skiftebrevet etter ei tid nemnt i panteboka i samband med sal av nokre- eller alle partane. Ofte var kjøparen sjølv ein av arvingane.

Baard Vidar; Jeg må si jeg er imponert over innsatsen og innsikten din ! Det er i sannhet et møysomnelig arbeid du har utført her, som er til stor nytte for meg og andre. Det gir et godt grunnlag for korreksjon av egne notater og registreringer, som nok ofte kan ha vært basert på temmelig spinkelt fundament … hilsen Per

Fra introduksjonen i den transkriberte boken "Skjømilitært manntall 1706-1707 - Rogaland", skrevet av Jørg Eirik Waula. https://www.nb.no/items/b9b437bc41f03b64a6a585295834dfeb?page=7&searchText=legd "Sjølegd var den betegnelse som ble brukt om de gårder og plasser som grenset til sjøen eller lå på øyer. Disse skulle stille soldater til flåten. På tilsvarende vis hørte de øvrige gårder og plasser til soldatlegden og skulle stille mannskaper til krigsstyrken på land." Landlegd (Soldatlegd) er altså gårder som ikke grenser til sjøen, mens "Søe lægd" er de som har grenser til skjøen. I dette militære manntallet finnes derfor knapt noen (eller ingen) personer som bor på gårder som ikke har strandlinje (dessverre vil jeg si)

Dette dokumentet er frå 1951, og då er det Kartverket som har det. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/opplysninger-om-eiendom#!/form/0 Du kan tinge ein kopi frå Kartverket, https://www.kartverket.no/eiendom/bestille-fra-grunnboken/kopi-dok - men det har ein kostnad ... Men ... leigekontrakten frå 1938 ligg på DA, her: https://www.digitalarkivet.no/tl10061001808292 Avtalen vart tinglyst for 20 år, og kunne sikkert overførast til nokon annan.

Så kjekt at du heiv deg innpå her, Even! I den grad eg har lukkast med noko i mitt 30 år lange politiske liv, er det fordi eg vågde å stilla spørsmål. Så no ventar me på svar...

Og bare for å komme med et ytterligere (tenkt, men ofte reelt) eksempel: Tre søsken får hver sin del i en ku. Jaha? . . . Partéres kuen? Lite trolig. Er dette kun for at øvrigheten skal få regnestykket til å gå opp? Sannsynligvis. Men, for å gjenta Marits spørsmål: Hvordan foregikk dette i praksis? For de som satt igjen med en tredjedels ku? 😉 Beklager en slags ‹kidnapping› av emnet ditt, Marit. Men vi er jo ute etter samme ‹opplysning› . . . ? Mvh

01 Skjøde! Underskrevne Salomon Larsen 02 Sæle[?], erkjender herved at have solgt, ligesom jeg her- 03 ved sælger, skjøder og aldeles overdrager fra mig og mine Arvinger til 04 Niels Olsen Hodne og Erich Pedersen Hougland her af Byen, hver for 05 en Halvdeel, mit efter Auctionsskjøde af 15de Dennes eiende Vaaningshuus No 06 512d paa øvre Kleven her i Byen beliggende, med alle sammes muur- og 07 naggelfaste Indretninger samt under- og tilliggende Grund saavelsom alle øvri- 08 ge Tilhørigheder, Intet undtagen, Alt for den omforeenede Kjøbesumma 285 Spd, skri- 09 ver to Hundrede ottiti og fem Speciedaler. Og da nu Kjøberne have betalt 10 og afgjort denne Kjøbesumma, saa er det jeg herved tilskjøder og overdrager ovenan- 11 førte Kjøbere bemeldte Niels Olsen Hodne og Erich Pedersen Hougland 12 fornævnte Vaaningshuus med alle sammes ovenfor nævnte Tilhørigheder 13 og Tilliggelser til fuldkommen og sand Eiendom, hver for ½ Deel med alle de 14 samme Rettigheder og Forpligtelser som Eiendommen efter nævnte Auctions- 15 skjøde er mig hjemlet, samt uden nogen Anke eller Paatale enten af mig eller 16 mine Arvinger, som for dette Salg og Overdragelse er og forbliver Kjøbernes lov- 17 lige Hjemmelsmænd. [sted, dato, underskrifter] Mvh EDIT: Linje to – er nok Sole, som du sier, ikke Sæle.

På arbeidsmøtet i Ålesund i forrige uke kom det opp mange spørsmål fra flere aktive bidragsytere. Noe fant vi svar på i bruksanvisningen og noe kunne jeg heldigvis svare greit på, men jeg kunne ikke gi gode svar på følgende: Hvordan skal en bruke brikkene på søkesiden? HENDELSE - ROLLE - PERIODE. Ofte blir det mange treff utenom valgt periode. Det var flere som rapporterte om at disse valgene ikke gir resultater som forventet. Og flere hadde mistanke om at systemet fungerer dårlig. Vi tok en enkel test i møtet og forsøkte å begrense et søke med mange treff til å gjelde bare kvinner, men det fungerte ikke. Jeg har brukt disse funksjonene svært lite selv, men har lovet at jeg skal stille spørsmålene her forumet. Så altså på vegne av flere.

Det nærmer seg året siden dette ble skrevet. Er det noe håp om at denne forbedringen kunne bli realisert? Det gikk så fort å fikse EMIG, så jeg ble rent optimistisk en stund, men dette har altså ikke blitt gjort noe med. Hvis svaret er at dette har blitt satt på vent og vil komme sammen med forbedret vising av komplekse familier, så hadde det vært kjekt å få en prognose på den saken.