Toppliste

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Hei, Arnfinn og andre! Vi har flere prosjekter på gang hvor vi bruker håndskriftsgjenkjenning (HTR), både i og utenfor Transkribus. Bruken av OCR har allerede vært utbredt i Arkivverket, men HTR har kommet mer og mer de siste årene. OCR egner seg spesielt godt for trykt materiale, og noen ganger også maskinskrift. Det egner seg derimot veldig dårlig til håndskrift, noe vi har minst 600 millioner dokumentsider med – hvorav kun en brøkdel er digitalisert så langt. Til sammenligning har vi minst 2 milliarder dokumentsider totalt i arkivene, ikke medregnet digitalskapt. Hvis vi skal noen sjanse til å gjøre mye av dette søkbart, etter hvert som det skannes, er vi nødt til å bruke KI som et hjelpemiddel. Bruk av KI, i dette tilfellet HTR, kommer i tillegg til all den manuelle innsatsen med mennesker vi allerede legger i transkripsjoner, avskrifter osv. De eldste HTR-prosjektene vi har, har vært gjort på strukturerte data, som tabeller, skjema, kartotekkort osv. Eksempler på dette er Oslo bidragsfogd, ektepaktregistret og sesjonsdata. Noe av dette er kun til internt bruk, og er ikke publisert på nettet. HTR-lesing av løpende tekst er nytt. Vi har allerede publisert maskintranskripsjoner for noen slike arkiver, som dagbøker fra reindriftsforvaltningen, Andreas Fayes dagbøker, Overadmiralitetsretten og Sønnafjelske bergamt. Disse publiseres på dokumentsøket på Digitalarkivet. Vi er også i gang med et prosjekt med frivillige for å korrigere transkripsjoner av amerikabrev, som nevnt tidligere i tråden. For løpende tekst har vi brukt Transkribus til å korrigere maskintranskripsjonene. Noe av HTR-lesingen har vi gjort i Transkribus, mens andre arkiv har blitt maskinlest med verktøy vi har snekret sammen selv, som så har blitt lastet opp til Transkribus for korrektur. På sikt er tanken at vi skal maskinlese mer og mer håndskrift på løpende tekst med egne verktøy og modeller. Vi må hele tiden gjøre en avveining på om det er verdt å bruke HTR på et spesifikt arkiv, med tanke på hvilken kvalitet som trengs for å få noen gevinst ut av det, og hvor mye ressurser det krever å få kvaliteten så høy. Det er ikke helt trivielt å utnytte eksisterende avskrifter for å lage HTR-treningsdata. Det krever en del tilpasning. Vi har et internt prosjekt gående med bruk av tingbokavskrifter til treningsdata, men det går ikke raskere enn vi kan jobbe med det. Siden full automatisering av denne prosessen ikke er mulig i dag, vil det nok ta en liten stund før vi har laget nok data.

"Jnsgrand" eller "Jiisgrand" nedst til venstre er eit barn "begr p Iisegran" og nesten nedst (4. siste linja) til høgre: "begr paa Isgrand"

Noen kommentarer og tillegg til Evens: Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 32 4/2-1860 (Skipper Jondahl på) Embla i Stavanger til England - av 28/6-1850 i Stavanger (2.styrmand) 26/7-1860 Gerda i Stavanger til Gothenborg - av 27/12-1860 i Stavanger (styrmand) 16/4-1861 Gerda i Stavanger til Gothenborg - av 26/10-1861 i Stavanger (styrmand) 31/3-1862 Ladegaard i Stavanger til Malmøe - av 1/5-1862 i Memel (Litauen) (styrmand) 15/5-1862 jagt Ellida i Memel til Stavanger - av 4/6-1862 i Stavanger (fører) 19/6-1862 Ladegaard i Stavanger til Stockholm - av 4/2-1863 i Stavanger (styrmand) 26/3-1863 Ladegaard i Stavanger til Stockholm - av 12/9-1863 i Brake (styrmand) 21/6-1865 Lovise i Stavanger til Bergen & udland - av 10/1-1866 i Stavanger (styrmand) 9/4-1866 Ladegaard i Stavanger til Stockholm - av 5/12-1866 i Stavanger (styrmand) 30/1-1867 Hercules Weyer (her skrevet Weier) i Stavanger til Fiskerøerne - av 14/3-1867 i Stavanger (styrmand) 2/4-1867 Alliance i Bergen til Newcastle - av 18/1-1868 i Stavanger (styrmand) 26/2-1868 Telegraph i Stavanger til Gibraltar - av 14/9-1868 i Stavanger (skipper) 30/9-1868 Serine i Stavanger til Sverige - av 21/11-1868 i Stavanger (skipper) Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 150 (alle som skipper) 12/3-1869 Serine (?Ja, med a, men Serine i aviser/registeret) i Stavanger til England - av 9/4-1869 i Stavanger 29/4-1869 Serine i Stavanger til Malmøe - av 22/6-1869 i Stavanger 2/8-1869 Serine i Stavanger til Bergen & udl. - av 16/9-1869 i Haugesund 18/9-1869 Undine i Stavanger til Grimsby - av 16/4-1870 i Stavanger 9/6-1870 Ørnen i Stavanger til Newcastle - av 27/11-1871 i Bergen 7/12-1871 Ørnen i Bergen til Amerika - av 5/1-1874 i Stavanger 8/7-1874 Hermod i Stavanger til Visnæs & udl. - av 24/11-1877 i Stavanger 26/7-1878 Økonom i Stavanger til Amerika - av mars 1882 i Liverpool 18/11-1882 Vanadis? JA i Stavanger til Frstad & udl - av 22/3-1885 i Antwerpen 10/4-1889 Stavanger i Stavanger til udlandet - av står tom

mora oppga (til prest og lensmann/fut) at Isaak til var far til barnet .

Jeg forstår deg Anita når du sier at du ikke finner ut av det. Det er sparsomt med arkivmateriale fra Lyngen, og Kirkebøkene i aktuelle tidsrom er som de er! Og jeg finner ingen skifter som gjelder for aktuelle personer. Det nevnes bygda Kvalvik, men det ser ut som at både Kvalvik og Oksvik nevnes noe om hverandre. Men de var nabobygder som fløt noe over i hverandre. Det var mange Ole Olsen som ikke er så lett å holde fra hverandre. Men Malene (Malena) Monsdatter var et mer entydig navn som det neppe var så mange av i et relativt lite befolket område som Lyngen var den gang. Malena Monsdatter var født på Hatten (Hatteng) i 1794 av foreldre Mons Samuelsen og Marit Eriksdatter, og hun nevnes hjemme i 1801. Hun ble konfirmert i 1819, hennes alder ble da angitt til 22 år, men må ha vært nærmere 25 år. Hun giftet seg 30 år gammel i 1827 (svært uryddig i Kirkeboka, side 217)) med enkemann Ole Olsen Lavangen fra Carlsøy sogn 30 år gammel. De fikk datteren Marit i 1827 og sønnen Ole 19.mars i 1830, men han døde alt 27. mars samme året. Faren Ole Olsen kalles da inders, og Oksvik står som bosted. En inderst flyttet nok en del på seg. Ole Olsen døde som inderst i Oksvik 17. mai i 1830, (kommer best frem i Klokkerboka) Så dukker senere Ole Pedersen opp. Jeg trodde først at han kunne være stefar til Marit, men jeg finner ikke Malena gift med en Ole Pedersen. Men det kan ha skjedd utenfor Lyngen. Malena Monsdatter født i 1797 er så død som enke i Oksvik i 1862. Hva levde hun av i alle disse årene. Og i årene 1830-1862 finner jeg egentlig ingen aktuelle Ole Pedersen død. Er Ole Pedersen en skrivefeil?? Kan Marit ha noen etterslekt som vet noe? Lykke til!

bager

"26 Septb 1835" "Isaak (Uægte)" "hjdb af Nils Svensen Qvalvig cf. 13de Mai" "Enke Malene Monsd Qvalvig, der angav til barnefader Ungk. Isaak Abrahamsen Orvig(?), som vedgik factum. Hendis 2det, hans 1ste Leiermaal. Ubeslegtede"

Et langskudd: I Statsarkivet i Bergen finnes arkivet for Bergens krigskommissariat. Her er det en serie J - Sognske nasjonale musketerkorps 1832-1866. Her er lenke til katalogen: https://www.arkivportalen.no/entity/0088fb4d-2b69-4d15-9496-ec05193c95f1?ins=AV Dessverre er det ikke mulig å se hva serien inneholder, men siden du bor i Bergen, så kanskje du har mulighet til å besøke statsarkivet? https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss/statsarkivet-i-bergen Som sagt er dette et langskudd...

Ja, det er jo Isegran det er snakk om. Jeg forstod bare ikke hvorfor det skulle staves med tre I'er (Iiisegrand). Jiisegrand derimot, er jeg helt med på. Takk for bekreftelse, Ivar.

Dette er dåpen til Maren Johanna (nr.4) Troms fylke, Lyngen i Lyngen, Ministerialbok nr. 4 (1839-1858), Fødte og døpte 1849, Side 57 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050310020599 iflg. folketelling 1865 er faren Johannes født i Sverige. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038398000412 Vielse nr. 6 1848 Troms fylke, Lyngen i Lyngen, Klokkerbok nr. 2 (1839-1860), Viede 1848, Side 240 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607620161

Circulære 1. sept 1897: https://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html

Midlertidig kan man også bruke oversikten med lenke til nb i Slektshistoriewiki: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norske_Gaardnavne (Se nederst i artikkelen) https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Diplomatarium_Norvegicum https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Matrikler_og_jordebøker_i_Nasjonalbiblioteket_og_andre_internettsteder

"2den Sønd. i Advent begr John Hougdes Fader ___ 70 aar samme dag begr John Hougdes Moder ___ 61 aar 3de Sønd. i Advent begr John Hougde Selv ___ 31 aar" før dette står det "44 - - - - -" det er døde summert i kyrkjeåret 1740 (1. adv. 1739 - 11 s.e.tr. 1740) Det er eit tilsvarande notat før 1.adv 1739.

1919 i Tref. her. [som nok betyr Trefoldighet menighet, her.] Mvh

Glemte: 31/3-1862 Ladegaard i Stavanger til Malmøe - av 1/5-1862 i Memel (styrmand) 15/5-1862 jagt Ellida i Memel til Stavanger - av 4/6-1862 i Stavanger (fører) Mvh

Første innføring, litt uklart – «Jondahl», og så tilføyd under: «Brig Embla». 30/1-1867 Hercules Weier. 12/3-1869 Serina Ja 18/11-1882 Vanadis Ja Mvh

Eg les det slik: 1) Grdm. Andreas Olsen Opdal nær Sel og Hustru Anna Jensdtr 2) Gmd Amund Halvors. Glømmen og Hustru Sofie Ingebrigtsdtr

https://media.digitalarkivet.no/view/13936/277