Toppliste

Inger kan ta litt sterkare i ... (men eg les "Dødfødde")

Dom. Sexag. Stadfæstet Lars Gerdtsen Hows Søns Hjemme- Daab forrettet d. 13de Dec av Lars Eldalen og Barnets Navn er Johannes var født d. 11te December

Here coming in as Vinnes going to Illinois was on City of Montreal: "New York, Passenger Lists, 1820-1920", , FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPF-P3YD : Sun Mar 10 06:38:26 UTC 2024), Entry for Antonette Vinnes, 1887.

Long shot marriage for Antonette: "Wisconsin, Marriages, 1836-1930", , FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XR6R-F5B : 29 February 2024), Tone A Lee in entry for Martin Christian Fallefem, 1884.

https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000033103

https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001011921

https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000457095

Moren Live Marie dødsfallprotokoll. https://media.digitalarkivet.no/view/55564/66

Mange takk for svarene til dere begge.

Jeg skal ikke si meg for sikker, men jeg oppfatter det som Daniel Chrestoffersens 2de [=tvende] Sönner - dödfödte Det er enda en begravelse den dagen, men det er kanskje ikke interessant.

Underskrevne Muurmester...

Se ovenfor. Som enke hadde Malene sitt 2. leiermål i 1835. De første var i 1819 da hun døpte datteren Magdalena fra Kvalvik. Barnefaderen var Ole Olsen fra Oksvik, som hun giftet seg med i 1820. Magdalena ble konfirmert som Malene fra Oksvik i 1838. De hadde også en sønn Hans i 1821 som døde samme året fra Oksvik.

Vi har kommet helt ut på glattisen! Pige Malene Monsdatter 22 år gammel fra Kvalvik giftet seg i 1820 med ungkar Ole Olsen 24 år gammel fra Oksvik. De døpte sønnen Ole fra Oksvik i 1822

Jeg viser til innlegg tidligere angående Malene Monsdatters ekteskap i 1827. Det er i Kirkeboka 1785-1840 og svært utydelig og mangler årsangivelse. I Klokkerboka 1826-1838 er det klart og tydelig. Året for ekteskapet er 1826, men da står det Malene Nielsdatter. Studerer man nærmere det som står i Kirkeboka 1785-1840, så skal det nok også der være Nielsdatter. Men samlet vurdert tro jeg at det er feil for Monsdatter. Marit født i 1827 var således ektefødt. Ole døde i 1830. Malene var enke da hun fikk den uekte sønnen Isak i 1835 (hennes 2. l.mål), og hun døde som enke i 1862. Som jeg har nevnt tidligere, må denne Ole Pedersen være en feilskrivning. Malenes 1. l. mål?

Nr. 51 nest øverst venstre side https://www.digitalarkivet.no/db60192612000366 under ungt mandskap viser en Hans Hansen på Marum 18 aar. Dette er vel tilføyelse gjort i 1743. Fødselsåret blir da ca 1725. Opsitteren Hans Sørensen kan vel da være far til Hans? Det står et kryss forran Hans Sørensen. Betyr det at han hadde flyttet fra Marum i 1743? Det er vel den samme Hans Sørensen som dør på Hystad-eje , Sandar 24.10.1749? Jeg har sett etter skifter etter Hans Sørensen, kona Helge Hansdatter og deres yngste sønn Hans, født 1737 og død 1754 uten å finne noe. Dette var tredje kilden som knytter en Hans Hansen med passende alder til Marum, men knytter det ham til en far? Mvh Ove Gunnar

Takk for umaken, Werner! Hvis det står Town of ... som Ivar foreslår, så kan det se ut til at det siste ordet starter med en C, som i Corporal of Police. Se nederst på selve søknaden, side 2. Det hjelper lite på tolkningen for min del. Litt utfyllende om saken: Jeg ble kontaktet av etterkommere etter denne mannen for et år siden. Jeg har et gammelt innlegg her på brukerforum om en slektning som forsvant i utenriksfart. Jeg har laget kobling til Geni-profilen hans i mitt innlegg nr 2 over her. Etterlysningen har etterkommerne koblet til DNA-treff og trolig truffet blink. Tidslinjen stemmer godt med at Angell Abrahamsen stakk av til Australia og giftet seg på nytt uten å være skilt fra sin norske kone som han hadde to døtre med. Han oppga sitt norske navn som "Aresem" i Australia og anglifiserte det deretter til Harrison. Jeg har ikke kjennskap til noen norske gårder som heter Aresem, heller ikke noen steder med navn som kan minne om Trumya (Tromøya??), slik det er anført i dødsattesten. Etterkommerne har betalt en slektsforsker som påstår at han er fra Vang i Hedmark, men jeg har gått gjennom kirkebøker der uten å finne noen fødsel, i alle fall. Dersom Angell = Edevard (slik han skriver det selv), har han vært flink til å dekke sine spor. Det ventet fengselsstraff for sjømenn som hoppet av og det samme for bigami. Han har oppgitt at han kom til landet gjennom havariet av skonnerten "Janet" på Rottnest Island nær Perth i 1882, men et enkelt Google-søk viser at dette havariet skjedde senhøstes 1887. Som "dekknavn" har han brukt fornavnet til farfaren og en av døtrene fikk samme navn som yngste søster i Norge. Oldebarn av Angells søster har ganske tydelige DNA-treff som firemenninger med to av Edward Harrisons oldebarn. På denne profilen er det et bilde av ham: Edward Edvin (Aresem) Harrison (1859-1927) | WikiTree FREE Family Tree

Eg har no sett gjennom ei epostutveksling som eg hadde i 2020. Kort fortalt var det slik at eg ville rapportere ein registreringsfeil i databasen over matrikkelutkastet 1950. Eg kom då i kontakt med ein mann som viste seg å vere pensjonist, medan faget hans ved Universitetet i Oslo var lagt ned. Han kunne fortelje at både databasen og dei maskinskrivne listene som databasen byggjer på var overført til Universitetet i Bergen. Ein annan mann i Bergen stadfesta dette. Databasen var ikkje lagt ut i Stadnamnportalen, men han lova å korrigere feilen før databasen vart lagt ut der. Etter eit Google-søk finn eg denne stadnamnportalen. Og ganske riktig: Mellom dei 13 kjeldene som er nemnt finn eg matrikkelutkastet 1950. https://stadnamnportalen.uib.no/datasets Når ein klikkar på lenka dit får ein opp ein tom søkeboks og kan filtrere på fylke/kommune og/eller gard/bruk. Men dersom ein klikkar på Register får ein opp ein bladbar versjon. Tilsvarande kan ein søkje på eit namn, f.eks. Igelkjøn. Når eg klikkar på eit av treffa kan eg klikke Register, og kjem då inn på rett plass (Fjaler kommune) i den bladbare versjonen. Databasen ser ut til å innehalde alle opplysningar frå den gamle databasen. Sidan dei 13 databasane ser ut til å vere kopla saman med kvarandre og med kart har ein vel faktisk funne ei teneste som overgår det ein hadde på uio.no. Eg legg elles merke til at både matriklane 1838 og 1886, samt Norske Gaardnavne er nemnt blant dei 13 kjeldene utan at eg så langt har testa desse.

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Hei, Arnfinn og andre! Vi har flere prosjekter på gang hvor vi bruker håndskriftsgjenkjenning (HTR), både i og utenfor Transkribus. Bruken av OCR har allerede vært utbredt i Arkivverket, men HTR har kommet mer og mer de siste årene. OCR egner seg spesielt godt for trykt materiale, og noen ganger også maskinskrift. Det egner seg derimot veldig dårlig til håndskrift, noe vi har minst 600 millioner dokumentsider med – hvorav kun en brøkdel er digitalisert så langt. Til sammenligning har vi minst 2 milliarder dokumentsider totalt i arkivene, ikke medregnet digitalskapt. Hvis vi skal noen sjanse til å gjøre mye av dette søkbart, etter hvert som det skannes, er vi nødt til å bruke KI som et hjelpemiddel. Bruk av KI, i dette tilfellet HTR, kommer i tillegg til all den manuelle innsatsen med mennesker vi allerede legger i transkripsjoner, avskrifter osv. De eldste HTR-prosjektene vi har, har vært gjort på strukturerte data, som tabeller, skjema, kartotekkort osv. Eksempler på dette er Oslo bidragsfogd, ektepaktregistret og sesjonsdata. Noe av dette er kun til internt bruk, og er ikke publisert på nettet. HTR-lesing av løpende tekst er nytt. Vi har allerede publisert maskintranskripsjoner for noen slike arkiver, som dagbøker fra reindriftsforvaltningen, Andreas Fayes dagbøker, Overadmiralitetsretten og Sønnafjelske bergamt. Disse publiseres på dokumentsøket på Digitalarkivet. Vi er også i gang med et prosjekt med frivillige for å korrigere transkripsjoner av amerikabrev, som nevnt tidligere i tråden. For løpende tekst har vi brukt Transkribus til å korrigere maskintranskripsjonene. Noe av HTR-lesingen har vi gjort i Transkribus, mens andre arkiv har blitt maskinlest med verktøy vi har snekret sammen selv, som så har blitt lastet opp til Transkribus for korrektur. På sikt er tanken at vi skal maskinlese mer og mer håndskrift på løpende tekst med egne verktøy og modeller. Vi må hele tiden gjøre en avveining på om det er verdt å bruke HTR på et spesifikt arkiv, med tanke på hvilken kvalitet som trengs for å få noen gevinst ut av det, og hvor mye ressurser det krever å få kvaliteten så høy. Det er ikke helt trivielt å utnytte eksisterende avskrifter for å lage HTR-treningsdata. Det krever en del tilpasning. Vi har et internt prosjekt gående med bruk av tingbokavskrifter til treningsdata, men det går ikke raskere enn vi kan jobbe med det. Siden full automatisering av denne prosessen ikke er mulig i dag, vil det nok ta en liten stund før vi har laget nok data.