Toppliste

1819. Justitien contra Gunder Kieldsen. Tyverisak med flere under tiltale. Saken begynner litt under midten på v. side (142). Dette er tydeligvis ikke begynnelsen ettersom det henvises til tidligere politiforhør, men de har ikke jeg fanget opp. Hvor Gunder Nielsen er født kan jeg ikke se her, det samme med en Jan William Nielsen på s. 143. Etter ham på samme side dukker det opp en Anders Nielsen som fortsetter på 144, iblandet en del andre personer som kjøpere av tyvegods, politibetjenter osv. Ikke så lett å skumlese denne skriften (den lar seg lese, men tar altfor lang tid). Men, nederst får vi vite at sistnevnte Anders Nielsen sa seg 35 år gammel, arbeidsmann, født av foreldre Niels Nielsen og Mari Andersdatter på Hadeland under gården Tingelstad og konfirmert samme sted. Han var hjemme til sitt 21. år. Tjent i kort(?) tid ved Søndenfjeldske regiment i et kompani under major Modahl(?), men ble avskjediget i 1807 pga, «Svaghed» og har aldri som militær eller sivil vært tiltalt eller straffet. Her i byen har han vært i nesten 12 år, og er gift med Kari Gundersdatter (38) som har vært 1 mnd. på tukthuset. Har et barn på 13 år. Han er eier av huset han bor i, men som han skylder en del på. Saken fortsetter på s. 153 / 20. juli, men blir utsatt og fortsetter på s. 155 / 23. juli. Jeg fikk ikke med meg hvor de første tyveriene foregikk, bare at det gjaldt støvler, en del seletøy og diverse andre saker, og nå dukker det opp en stadskaptein Axel Petersen som melder om innbrudd på løkka Aageberg ved gamlebyen. Her ble det stjålet en del lysestaker i messing. Saken går frem til s. 159 med en masse detaljer og personer som jeg lettvint hopper over. Saken utsettes og fortsetter på s. 160 / 27. juli. Her avhøres det flere vitner og personer innblandet i saken, det går frem til nederst på s. 162 hvor saken igjen utsettes. Fortsetter på s. 173 / 30. juli, utsettes og begynner igjen nederst på samme side den 3. august. Utsettes og begynner igjen på s. 179 / 6. august. Enda flere vitner avhøres, og Anders Nielsen får skussmål av naboer og bekjente som en skikkelig kar. Kona vil ha ham ut av arrest, og det blir godtgjort at selv om han skyldte en del på huset, så var han likevel god for såpass at han kunne stille garanti («borgen») og ble så inntil videre løslatt. Saken igjen utsatt til 13. august hvor den igjen blir utsatt til s. 199 / 20. august, og igjen utsatt til s. 200 / 24. august. Utsatt igjen til s. 210 / 27. august. Saken opptas til påkjennelse. Deretter finner man på s. 221 en kort notis om at det er blitt avsagt dom i saken, men den er ikke gjengitt her. Den er vel da å finne i en annen protokoll, dato for denne dommen skal da være 31. august 1819, men finnes ikke i det materialet som ligger ute på nettet. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0003: Ekstrarettsprotokoll, 1819-1822, s. 142-143 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208433000074

Hei igjen. Tusen takk begge to. Jeg misforsto dette med Martinius, beklager. Trodde det bare var den siste turen som var Zakarias sin. Må vel innse at det blir veldig vanskelig å finne disse karene. De er ikke nevnt i dødsfallsprotokollen til mora i 1910. Beste hilsen Tor

Jeg kunne ønske meg at "Sist endret" vises på profilen. Gjerne også hvem som endret.

Ved vielsen i Garnisonsmenigheten er forloverne nevnt som Høker Tullin og Andreas (kun fornavn). Ved trolovelsen i Aker mener jeg det står Andreas Eliassen og Jacob Hansen, som også er det de navngis som i rettsprotokollen. Ved kommentaren i KB må vi først se på overskriften eller tittelen på siden, som er: Indskrevne til Ægteskab og Copuleret 1817. Alle de andre som er innført ble viet i 1817, bortsett fra Hans og Margrethe som har datoen 7. juni 1818, og kommentaren begynner med: Vielsen opsat formedelst Brudgommens [Sygdom]. Jeg er ikke sikker på at ordet Sygdom er det riktige. Jeg tror det kan være nyttig å forsøke å tyde mer av enkelte partier fra rettsprotokollen og skal gjøre et forsøk på det, men det kan ta noen dager før jeg får begynt. Takk for flott tilbakmelding:)

Takk for Strays - her kommentar til Hans Eriksen, 14 år i lægd på Koller i 1801, fc 1787. Ikke funnet konfirmert i Gran, men konfirmasjonslister for Gran ser ut til å mangle for 1802 og 1804 ! – og kanskje er listene ufullstendige for andre år? (Hans Eriksen Dælenmarken k 1806, døde 1862 i Granshagen. Hans Eriksen Tuff k 1806, døde 1813) Jeg har heller ikke funnet dåp noen steder som kunne passe for denne Hans, sønn av Erik Hansen og Eli (Hansd) Og ikke funnet noen vielse/barn for Ole Iversen og Margrete Eriksdatter, men en dåp 10.12 1814 der mora kalles Marte Eriksdatter; https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012822591 https://media.digitalarkivet.no/view/757/56 - øverst h side Trolovet 24.7 1817 KB Aker : https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011819679 Hans Eriksen er enkemann og 32 år, Margrete 24 år, forlover Andreas Eriksen? Jacob Hansen - En kommentar i KB som jeg ikke greier å lese, Viet 7.juni 1818 - Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 232 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208041001 Vielsen i 1818 – KB GarnisonM: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009418867 Hans Eriksen er enkemann, 28 år, Margrete er 27. Forlovere Andreas + og ……… Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1815-1819, s. 404-405 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108010262 Jeg har funnet tre barnedåper der Hans Eriksen og Margrete Eriksdatter er foreldre, Dåp 21.10 1817: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036741378 Det står ikke at de er ektefolk, men heller ikke at barnet er uekte. Foreldrene var jo forlovet. Hans kalles avskjediget soldat. Andreas Eriksen er fadder – samme kar som var forlover? 1821: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003694123 1825: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037083669 1825: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037083669 Mvh PerJD

"... Rigshospi- talets Filial- afdeling..."

Født/dåp 13/8-1837 på Ryg i Hetland https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535636 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006573421 Folketelling 1865 - Hetland, matros, gift med Anne Christine Knudsd. 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052248006338 Finner ikke 1885/91 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037271004997 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036634006825 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073954012951 Ane død: https://www.nb.no/items/42dbf1900aa02ac1c01ee5f91d784978?page=9&searchText=%22nils%20ryg%22 Død 1924 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004612492 https://www.nb.no/items/b66dabb82d61953fe0ea6ebbf1dba008?page=5&searchText=%22nils%20rygh%22~1 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 91 4/2-1860 skipper Jondahl på Embla i Stavanger til England - av 28/6-1860 i Stavanger 19/7-1860 skipper Toft JA på Circassia i Stavanger til England - av 28/3-1861 i Arendal 20/4-1861 skipper Toft på Circassia i Arendal til Cronstad - av 3/2-1862 i Stavanger (Kronstad Bergen) 15/3-1862 skipper Aarsvold på Hanna i Stavanger til Messina - av 11/10-1862 i Stavanger 16/4-1863 skipper Hansen på Hanna i Stavanger til Skudesnæs - av 1/12-1863 i Stavanger 22/6-1865 skipper Nielsen på Karen Elise i Stavanger til Stockholm - av 23/8-1865 i Stavanger 7/7-1866 skipper Kaisen på Amelie i Stavanger til Stockholm - av 16/2-1867 i Stavanger 6/6-1867 skipper Kaisen på Kaleb i Stavanger til Archangel - av 18/10-1867 i Stavanger 17/7-1868 skipper Berentsen på Mercantil i Stavanger til Kønigsberg - av 3/10-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 92 3/7-1869 Byf. Christensen i Stavanger til Newcastle - av 18/3-1871 i Stavanger 30/3-1871 Byf. Christensen i Stavanger til England - av 10/9-1872 i Stavanger 20/9-1872 Byf. Christensen i Stavanger til Narva JA - av 12/4-1873 i Stavanger Påskjønnelse styrmann på Byfogd Christensen og Nils fikk: https://www.nb.no/items/f5f36a95773c9f06002282fdb168453b?page=0&searchText="nils rygh"~1

Eg kjøper den forklaringa.

Takk for det! Far Richard, ikkje Isak, fødested Gran - samtidig som vi har eit notat ved eine dåps-oppføringa at barnet var fødd hos jordmor Ingara Olsen.. HBR - Personside Vi må fastslå at det er noko som skurrar, framleis.

Født/dåp 23/9-1832 på Ryg i Hetland https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036120491 (Dato transkribert feil)

Født/dåp 16/1-1828 på Strandebarm https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039542525 Torsnes (feiltranskribert) Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008720950 snedker, født Myrli. (Ser at både Myrli og Torsnes er nevnt på et slektstree på Geni) Død 1871 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004961710 Giktfeber. Nok et barn etter sin død https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000026646437

Tusen takk

Forsøk: 01 Byfoged og Magistrat 02 Schøyen 03 i 04 Stavanger 05 Sverdrup 06 Gjør vitterligt: Aar 1863 07 den 10de October fremstillede 08 sig for Stavanger Magistrat Styrmand Lars Beren- 09 sen, 31 Aar gammel, fød heri Staden, og bad sig ad- 10 mitteret til at vinde Borgerskab som Skipper i 11 Stavanger. Han godtgjorde ved Attest ifra[?] Indrulle- 12 ringsbetjent Natvig, at han var qvalificeret til 13 at erholde Borgerskabet som Skipper og at Skipperborger- 14 skab vilde blive ham meddeelt. Hvorhos han frem- 15 lagde Attest fra Fattigforstanderen. Da saaledes 16 Intet var til Hinder for at meddele ham det at- 17 tirerede Borgerskab, blev dette ham meddeelt efter 18 han havde aflagt den sedvanlige Borgereed for[?] 19 [??] han[?] lovede at opfylde de ham som en god Borger 20 paahvilende Pligter mod sin Konge, Constitutionen 21 Øvrighed og Medborgere, saaog den for Skippere 22 anordnede Eed, hvorefter han som denne Byes 23 Borger og Skipper blev antagen. – 24 Under min Haand og Stadens Segl. 25 Herfor ere Stempletpapir betalt 6 – sex – Spd. 1 – een Ort. 26 Kloumann 27 [??] Mvh

https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425784 Pikeskoler Den svenskfødte privatlærer A. S. Porath var i begynnelsen av 1800-tallet den første som kunne tilby bergenspiker undervisning, i mosmålets grammatikk, historie og geografi. 1817 opprettet jomfru A. Scholtz en skole med 3 klasser, der det ble undervist i tysk, fransk og «alle Slags Fruentimmerarbeider», en skole som ble drevet under skiftende ledelse til 1913, fra 1885 av Sofie Grieg (f. Irgens, 1837–1920) som 5-årig middelskole med forskole. Skolen lå i Ole Bulls gate 4, en bygning som 1914 skiftet adresse til Nygaten 2. Mamsel Wefers skole med praktisk språkundervisning for piker, drevet fra 1843, ble fortsatt som Johanne Malene Aarestrups skole og 1885 overtatt av Amalie Hansen (en søster av Armauer Hansen og Klaus Hanssen). Skolen, som lå i Bankgaten 8, ble nedlagt 1910. Amalie Hansen tilskyndet 1887 opprettelsen av et friundervisningskurs for «Kvinder i tjenende Stilling», der undervisningen omfattet vanlige folkeskolefag ved siden av bokholderi og engelsk, og fikk stor tilslutning. 1853 opprettet den senere skoleinspektør Ole Irgens en pikeskole i Dreggen, sammen med senere skoledirektør E. Holck. Ledelsen ble 1875 overtatt av Jan Greve, og fra 1886 av Sofie Grieg. – Se også Sofie Lindstrøms pikeskole og U. Pihls skole. https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423243 Sofie Lindstrøms pikeskole Sofie Lindstrøms pikeskole opprettet 1881, fra 1884 i Nordre Fosswinckels gate 3 (nå Rosenbergs gate 35), hadde 5-årig middelskole med forskole, også voksenundervisning i matstell. Kommunal fra 1920, nedlagt 1928. Skolens lokaler ble overtatt av Bergens Maskinistskole, i 1976 av universitetet til bruk som lesesal og arbeidsrom (Stein Rokkans hus). https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423709 U. Pihls videregående skole Tegning av skolens fasade mot sør. Inngangspartiet ligger der de to fløyene møtes. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv U. Pihls videregående skole, Åsane Senter 52 (ark. Jørgen Aall, Harald Løkeland og Øyvind Ragde), videregående allmennfaglig skole, siden 1972 med idrett som egen studieretning, drevet av Hordaland fylkeskommune. Skolen har navn etter Ulrike Eleonore Pihl (1839–1917), som 1865 tok over Henriette Thrap-Meyers pikeskole (opprettet 1848). Skolen ble fra 1882 ledet av cand.theol. Niels Aars Nicolaysen, 1902–24 av cand.theol. Adolf Irgens. Begge var som stifteren påvirket av de engelske kvekere. Da Bergen kommune overtok skolen i 1920, hadde den 412 elever. Fra 1875 hadde skolen lokaler i et hus på hjørnet av Torggaten/Ole Bulls plass, der Hotel Norge senere ble oppført, men fikk 1906 ny bygning i Fosswinckels gate 5. Da Sofie Lindstrøms pikeskole ble nedlagt 1928, ble vel 100 elever og lærere derfra overført til daværende U. Pihls skole. Skolen flyttet til Åsane Senter 1988. Den gamle skolebygningen ble overtatt av Universitetet samme år, rehabilitert og tatt i bruk som lesesal og auditorier for Det samfunnsvitenskapelige fakultet og gitt navnet Ulrike Pihls Hus.

Når jeg ser på barna, er sønnene oppkalt etter farfar Svend og morfar Nils. Kan datteren Anna var oppkalt etter farmor og datteren Karen være oppkalt etter mormor? Jeg finner Thomas Svendsen Kaltdalen i følgende registre, men kan ikke se at materialet skannet: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000001063036 https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000001063104 Thomas Svendsen og Maren Larsdatter giftet seg i Trondenes i 1755: Troms fylke, Trondenes i Trondenes, Ministerialbok nr. 2 (1751-1781), Kronologisk liste 1755, Side 98-99 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070601630664 Erland Svendsen: https://gw.geneanet.org/swedenmark?n=askildsdatter&oc=&p=lucia Dette gir jo ikke svar på spørsmålene dine og er veldig spredte tanker.

Sværrige? Sverige?

Hei Egil. Takk for hjelpa. Dette var spennende lesning. Jeg trodde at det å rømme fra skipet var starten på et liv nærmest på rømmen i USA, men det trenger det jo absolutt ikke å være. Klarer ikke å se om "mine" gutter rømte fra seilskip eller damp, men at Martinius som rømte i 1879 kom fra et seilskip er vel meget sannsynlig? Ser at Martinius får seg hyre igjen utpå 1890 tallet, men han kunne seilt med f.eks. canadiske skip etter rømningen uten at det er registrert noe sted i Norge?? Beste hilsen Tor

.. til overmål har dei to Brite'ne same fødselsår, og same gardsnamn på nokre tidspunkt. For å ikkje rote det til sjølv, har eg som ei mellomløysing markert dei med #1 og #2 - då fyrst såg eg at eine hendinga var feilplassert.

Takk for gode tips; eg kom over denne i natt fordi eg har "bruk for" den eine barnemora, og då eg oppdaga at dette var 3.leiermål for Mikkel, leita eg opp dei andre leiermåla og resten av livshendingane hans. Han opplever ingen folketellingar, men eg skal sjå etter dåpen. Eg tenkjer også å prøve å knyte gardsnamn til dei andre partnerane før eg forlet åstaden.

Jeg vet ikke mer om hva som er tilrådd enn at hendelsene markeres som sikre. Men jeg kunne ønske meg at du i tillegg til sikker markering legger en setning på biografi. Og kanskje også for de med likt navn, skriver i selve navnet - nr 1 eller kone , eller et stedsnavn som skiller disse to fra hverandre. Når det er bestemte feiltranskribering har jeg noen ganger lagt inn mellomnavnet -forlover ført som far - i selve navnet, og latt være å slå sammen. Slik profilen fremstår nå, ser den ganske uferdig ut. Og det er med ærefrykt jeg ellers nærmer med ditt geografisk område i histreg 🙂 så man ser jo at en profil ikke blir sånn uten at det har vært manuelle lenkinger. Men man ser jo ikke om dette er noe som det jobbes med nå, eller om dette var et sidespor som står klar for andre å bygge videre på…

Jøsses for et styr. Jeg har ikke briller. Men tusen takk alle mine reddende engler. 🙂

Legger ved noen lenker så kan du lese litt selv. SSB - Matrosene rømmer - https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-08-30-01.html Samme tekst som over, men noen flere illustrasjoner etc. - https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/171555?_ts=1453bddd160 Sjømenn på rømmen - Masteroppgave i historie, S. Sætereie - https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40171/Masteroppgave_Saetereie_PDF.pdf?sequence=7 Fortellinger om kyst-Norge - Rømming - https://www.kyst-norge.no/?k=2909&id=22351&aid=12209&daid=3590 En kræftskade på vor sjømandsstand og en ulykke for landet - Yngve Nedrebø - https://admin.slektogdata.no/sites/default/files/2017-12/Yngve Nedrebø - Sjømenn som forlot sine skip.html Å rømme var ulovlig og man kunne bli ilagt bøter og straffes med fengsel, men fikk sjelden noen konsekvenser da det var vanskelig og kostbart å håndheve lovene. Mange nordmenn tok også hyre for å få fri reise til det amerikanske kontinentet. Sjømenn som rømte tok gjerne også hyre på amerikanske skip som betalte bedre. Ift. statsborgerskap så hadde det nok liten eller ingen konsekvens.

Takk - jeg har lest mye av det Valestiftinga har skrevet. Mye godt arbeid! Skal ha meg en tur til Valen I neste uke. Mvh Marit.