Toppliste

Jeg har sjekket adressebøkene for Oslo, og kan ikke umiddelbart finne noen adresser som ser ut til å være mødrehjem eller lignende steder. Sverdrupsgate 1 (1916/17 - hos Ulriksen og Ragnhild Olsen) Storgt. 28 (1917 - hos Phaff (enkefru Lina Pfaff)) Rosenhofgaten 7 (1917 - hos fru Wiinge) Wessels Gate 14 (1917 - hos Opstad) Pilestrædet 55 (1917 - hos Pedersen (enke Lina Pedersen)) Ved retur til Oslo i 1916 bodde hun først ni måneder i Sverdrupsgate 1. Fra 10. april til 16. oktober 1917 er hun imidlertid registrert med fire ulike adresser, noe som tilsvarer fire flyttinger på et halvt år!

Det mest konkrete vi har er, er opplysninga om at Fattigvesenet dekte gravferda i 1919. Her BØR det vere fleire opplysingar å finne.

I sanning ei spesiell sak dette. Vi har altså ein person, Flygaren, som vi langt på veg har identifisert gjennom DNA-testing - men vi anar ikkje kvar vi skal finne han. Vi er rimeleg sikre på at vi veit kven som er mor, og vi har også snevra inn den biologiske faren til ein liten krins med aktuelle menn - og der står vi. Vi må holde ope for at den skrivne faren, om vi finn han, er ein annan enn den DNA-testen peikar mot, så her har vi det vi i den gamle matematikken kalla "likning med fleire ukjende".

Siden sidetallene er korrekt indekserte her, hadde jeg et håp om at denne mangelen var blitt fanget opp allerede for snart 20 år siden, og at ei supplerende skanning allerede var utført og lå og ventet på publisering. Det ser dessverre ikke slik ut, men vi har heldigvis noe kapasitet til digitalisering på Kongsberg, så vi bør kunne løse dette.

Desse adressene som står på registerkortet hennar - er det nokon av dei som kan knytast til ein mødre-heim eller liknande?

Alimentasjonsjournal? Alimentasjon er barnebidrag. Da må man kanskje til Kristiania stiftamt, som har bidragsjournaler (jeg tror Oslo kom inn under disse, om Magistraten i Kristiania ikke hadde egne). Se her i Statsarkivet i Oslo: https://www.arkivportalen.no/entity/9caa464e-08be-4bf8-a6ee-72934f6deda0?ins=AV

Jeg tror løsningen kan ligge i hjemstavnsforhørene som Byarkivet nevner. Selv om protokollene er tidkrevende å gjennomgå, har vi noen datoer å starte med. Vi vet at Nanna hadde adressen Storgata 40 (Krohgstøtten Sykehus) fra 29. januar 1919, som pasient (se Registerkort). Det er mulig at hun mottok økonomisk bistand til behandling/pasientopphold i tillegg til dekning av begravelseskostnader fra Fattigvesenet. Byarkivet indikerte at henvisninger til Fattigvesenet ofte finnes på baksiden av registerkortene. På Nannas kort er dette imidlertid ikke tilfelle. Imidlertid står det nederst til venstre på forsiden, ved rubrikken "Anm.", en noe utydelig notasjon som jeg tolker som "Att. (?) Jour. all" (?) og datoen "16-4-17" (hjelp meg gjerne her ift. tyding -se bildet under). Kan dette kan utgjøre en referanse til en journal hos Fattigvesenet? Hvis det stemmer, gir det oss enda en dato for søket i hjemstavnsprotokollene. Hvem kan hjelpe til med søket? Byarkivet har henvist til frivillige fra Slekt og Data Oslo/Akershus som kan bistå med slektssøk i Byarkivets lesesal. Disse er imidlertid for tiden fraværende grunnet sommerferie og er ikke tilgjengelig før september. Er det noen andre som har mulighet og interesse av å bistå i dette søkearbeidet?

Flott Ola! Det er absolutt meget plausibelt at dette kan være en henvisning til en alimentasjonsjournal. Dersom dette stemmer, er neste naturlige skritt å be om et oppslag hos Arkivverket. Det er imidlertid viktig å være klar over en potensiell utfordring: faren er at man får beskjed om at man må til Arkivverket for å gjøre undersøkelser selv, da dette er å regne som fritt tilgjengelige materiale. “Dersom det aktuelle materialet er fritt tilgjengelig, vil du bli henvist til egne undersøkelser, enten på Digitalarkivet eller ved søk i arkivportalen og besøk på en av våre lesesaler.” Ref: Arkivverket - Våre tjenester - Bestill opplysninger fra arkivene Det finnes dog unntak, se Serviceerklæring under Allment innsyn: “Vi kan vurdere å levere kopibestillinger av etterspurte opplysninger fra fritt tilgjengelig arkivmateriale dersom du har en presis arkivreferanse. Vi tar hensyn til geografisk avstand til aktuell lesesal.” Ved bestilling av opplysninger for ovennevnte så vil jeg tro at følgende skjema skal benyttes: Andre henvendelser

Svar til Tjernshaugen 20 mai 2025. Takk for fine Strays Pass 1820 for en reise til Drammen for å søke kondisjon, for Hans Christensen (25) født på Hadeland ca 1795. En passer: Hans Kristensen dp AlmE Tingelstad Skjærtorsdag 1795, konf Askim 1812/ P: Kristen Henriksen. Denne Hans blir borte fra Hadeland Aar 1820 den 6te September -Tugthuusret på paa Raadhuset i Xia, over anholdte formeentlige Løsgjængere Maren Johannesdatter 40 Aar (fc 1780) fød paa Hadeland, conditioneret her i Byen i 10 Aar, dvs fra 1810. Løslatt. Ei slik passer: Mari Johannesd dp Harestuskogen 14.10 1781 /P: Johannes Eriksen, men jeg vet ikke om det er denne Maren som var i Xia. (Det var ei slik jente i tjeneste på Østby i Lunner 1801 – hun kanskje gift i 1805 med Ole Torgersen (?) som døde på Hovland i Lunner 1810, 40 år. Kanskje hun reiste til byen etter det. Foreldrene var døde) Militært avskjedspass 1826: Erich Østensen Schierven 25 år. dp SkjervaE i Lunner 21.3 1802 /P: Østen/Åsten Gudbrandsen. Erik – da på Sagene - gmAker 30.12 1824 Johanne Margrethe Bredahl 28 år. Mange av Eriks søsken finnes igjen i Aker mm Pass 1833 i Drammen for reise til Christiania for å søke arbeid, for skomagersvend Andreas Hansen 27 år fc 1806, f Hadelands Glasværk. Ingen passer helt godt. Andreas Hansen f HG 16.2 1809 /P: glaspuster Hans Pedersen, og Andreas Hansen f HG 22.8 1810 /P: Hans Jocum Johans. Framstad. Den siste ble ført utflyttet til Drammen i 1837 . Pass i Risør 1838 for reise til Christiansand for Carl Gulbrand Andreasen 18 ½ år f Hadeland (ca 1819) og 1840 i Drammen til en reise til Grimstad for Kardemager Carl Gulbrand Andreasen. 21 Denne karen var f i Jevnaker 16/4 1821, hans far kalles omreisende hesteskjærer Andreas ROS. Carl Gudbrand er omtalt tidligere i 2006: https://forum.arkivverket.no/topic/130477-45015-hva-står-det/#comment-1071808 Pass 1840 i Moss for til Skien for skorsteinsfeier Johan Christophersen og kjæreste Anne Christine Andersdatter, som var kommet fra Xia, han f Hadeland 44 år (fc 1796). og nytt pass s.å. for reise til Trondheim, han da 35 (fc 1805), hun 52 - da og for drengen Carl August Johansen 13 år f i Aker. – Jeg har ikke greid å finne noen Johan på Hadeland som kan passe. Anders Jensen Gaardsrud f Gårdsrud 13.1 1821 P: Jens Hansen. Anders og mange andre i hans familie reiste til Amerika rundt 1850. Compagnichefsgaarden [Hovelsrud]* = Kvelsrud/Quelsrud (i Jevnaker) Tosten Olsen, f i Gran, Hadeland, 32 Aa (ca 1816). Pass utstedt 1. mai 1848 i Drammen for en reise med skipet «Haapets Anker», til Skotland og her tilbake. Torsten Olsen f Nedre HvalE 9.6 1816 /P: Ole Jonsen, som var husmann flere steder på Hadeland og døde i lægd på EnsrudE i Gran 1833. Denne Torsten er ført utflyttet til Drammen i 1853. Sèinere? Mvh PJD

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Nytt funn. Personen er født i 1778 og går inn på 26. plass. Karen Christine Hansen f. Holst, født 1778 på Kongsberg, død 1855 i Christiania, datter av kjøpmann Caspar Hansen Holst på Kongsberg og gift med tollbetjent Jacob Hansen. Døpt 28. november 1778 på Kongsberg. Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 146 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620340 Død 5. desember 1855 i Christiania. Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0025: Ministerialbok nr. 25, 1847-1867, s. 559-560 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060215020292 Gift 25. april 1804 i Vor Frelsers menighet i Christiania. Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1787-1806, s. 136-137 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005020073 Bildet er et daguerrotypi fra trolig tidlig på 1850-tallet. Bildet med tilknyttet dokumentasjon i underkant er fra Bygdebok for Lesja bind 4: Foto og fotografering i Lesja og av lesjingar 1850-1950, side 25. Av Arnfinn Kjelland og Tor Einbu. Lesja kommune og Snøhetta forlag AS, 2008. I boka er fødselsåret på kvinnen uriktig oppgitt til 1775. https://www.nb.no/items/a1826fee8d33fa340e9b9e49bcd2d360?page=27

I denne kirkeboken (https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/1277) mangler side 537 i filmingen. Er det mulig å få filmet denne slik at min pågående transkribering av inn- og utflyttede kan bli komplett?

Aaen i rullene. 979? 25/5-1850: Oppholdssted Jørpeland i rullene: Hrl 976: https://media.digitalarkivet.no/view/39409/99 overført fra Arl.1036 https://media.digitalarkivet.no/view/39440/212 Overført fra trænmandskab Matr 656 (Militær avdeling, men forsyningsavd.? ikke til sjøs??) 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038209002382 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052250002498 1891: https://media.digitalarkivet.no/view/39409/99 Viet 1877: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007219606

Nr. 67 https://www.nb.no/items/d63bfb43198e89d1eb04c0cdcae2d40d?page=179 1854: https://www.norwayheritage.com/p_list.asp?jo=122&ps=105382 nr.9

Jeg har omtrent 100 bilder av 1850-1860-årene, og det er noen dødsmeldinger fra 1849 der. Men de er sendt inn i 1850-årene. Og så tror jeg at jeg har fotografert av alle fra 1870- og 1880-årene. Ca 200 bilder. Jeg har nok gått litt lei underveis, for jeg har ikke fotografert av omslaget på 1870- og 1880-årene, og det pleier jeg å gjøre. Brukte 45 minutter på denne mappa i fjor sommer, ser jeg. Men har du noen i den perioden, kan jeg forsøke å bla gjennom bildene mine, og se etter om jeg finner dem.

Født nr 13 https://media.digitalarkivet.no/view/15799/17 dødsfallet i kirkeboken https://media.digitalarkivet.no/view/4444/24596/10

Vielsen https://media.digitalarkivet.no/view/1608/255

Perioden 1824-1893 er det ikke en protokoll. Det er bare mange hundre små lapper.

Mange takk for dette, Matthias!

Da må du være oppmerksom på at lesesalen er sommerstengt i ukene 27-31, og at den ellers kun er åpen mandager og tirsdag kl. 9-15: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss/statsarkivet-i-trondheim

Født 22/8 døpt 8/9-1839 Høiland https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040724423 Torjus Tollevsen Nr. 72c: https://www.nb.no/items/d63bfb43198e89d1eb04c0cdcae2d40d?page=179&searchText=%22torjus%20torjusson%22 1873 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006046367 Elen død 1905: https://media.digitalarkivet.no/view/3642/351 (Høyland sogn/Sandnes sogn ikke transkr.1899-1911) 9/8-1864 skipper Anfindsen på Løberen i Stavanger til Gothenborg - av 19/9-1864 i Stavanger

Det framgår ikke av arkivkatalogen, så det vet jeg ikke. "Mappe" er egentlig bare et hierarkisk begrep i arkivkatalogen, da nivåene er boks/stykke, mappe og dokument. Hvis en boks inneholder to protokoller, vil disse to protokollene kunne være registrert som mapper, fordi de tilhører nivået under boks/stykke. 1824-1893 er jo også et langt tidsrom, så det er vel ikke gitt at det her er informasjon om alle døde i tidsrommet. Det kan være kronologiske hull, eller det kan være dødsmeldinger av en spesiell type.

Tusen takk Morten og Even!

De fire dødsfallsprotokollene som dekker tidsrommet 1891-1929 er ikke omfattet av klausuler. De er således fritt tilgjengelige for lesesalsbruk, og man trenger ikke søke om innsyn. Arkivkatalogen anfører heller ingen klausuler for de tre dødsfallsprotokollene som dekker tidsrommet 1929-1945, men en konsekvent tilnærming til dødsfallsprotokoller fra Arkivverkets side, burde tilsi at disse ikke burde være fritt tilgjengelige for lesesalsbruk, med mindre de faktisk er kontrollert for eventuelle taushetsbelagte opplysninger. Hele denne serien på sju dødsfallsprotokoller var satt opp for skanning for noen år tilbake, men ble ikke skanna da. For tida har Arkivverket ingen faste ressurser til skanning ved Statsarkivet i Trondheim, men jeg undersøker mulighetene for å få disse skanna på en eller annen måte.

Jeg lurer på om Embret kan ha vært Landdragun. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Landdragon Og helt i det blå, siste fadder – Korsstuen. Mvh

– i Vandet – Mvh

En kildehenvisning består av en presis angivelse av hvor i arkivene et dokument er plassert, slik at det er mulig å finne det på nytt ved en senere anledning. I tillegg kan en kildehenvisning bestå av en kildebeskrivelse, som forteller hva dokumentet inneholder. Digitalarkivets gamle "kildehenvisning" var i realiteten kun en kildebeskrivelse. Digitalarkivets nåværende kildehenvisning er en faktisk kildehenvisning, men man vil i mange tilfeller kunne ønske at kildebeskrivelsesdelen er mer omfattende. Man vil likevel som regel finne utfyllende informasjon i den utdypende kildeinformasjonen. Jeg lenker også til denne tråden her i forumet, som illustrerer at Arkivverket i Digitalarkivet har valgt en løsning for kildehenvisninger som er temmelig lik den som Riksarkivet i Sverige bruker:

I Kristiansund byfogds arkiv finnes det dødsfallsprotokoller for tidsrommet 1891-1945, som dessverre ikke er digitaliserte: https://www.arkivportalen.no/entity/9dcc7e12-cb31-4d53-b209-a3a209fdbd1c Samme arkiv inneholder også ei enkelt mappe med dødsmeldinger 1824-1893, som dessverre heller ikke er digitaliserte: https://www.arkivportalen.no/entity/1c6879af-2a7e-4f50-b24d-5b829d3edd9b PS: I skrivende stund får man i Digitalarkivet treff på fire dødsfallsprotokoller 1864-1908 i Nordmøre sorenskriveris arkiv, ved søk på dødsfallsprotokoller og Kristiansund (https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?municipalities[]=1503&source_types[]=SKDP&source_types[]=SKDM&source_types[]=SKDJ&source_types[]=SKDR). Dette er imidlertid en feil i de geografiske metadataene og vil være rettet til i morgen.

Kan ikkje lesa heile ordrett, men det er Ole Olsen Lende, ikkje Lande. Frå Lende i Time Sogn. Dødsårsak trur eg er "druknet" No. 465 er adressen og opphaldstad i Stavanger.

Født 27/7 dåp 14/8-1836 på Hane i Høiland prestegjeld https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040724171 Rasmus Torstensen Nr. 70 https://www.nb.no/items/d63bfb43198e89d1eb04c0cdcae2d40d?page=179&searchText=%22t%C3%B8nnes%20rasmusson%22 Vielse: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006046107 Død 1913: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002298223

Finner disse barna etter FT1875: Axeliane Christine, 1878 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023368680 Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Klokkerbok nr. B 2 (1874-1886), Fødte og døpte 1878, Side 45 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051212010302 Gift 1908: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005819391 Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 14 (1899-1911), Viede 1908, Side 280 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060518090615 Torger Olaus, 1877 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023367873 Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Klokkerbok nr. B 2 (1874-1886), Fødte og døpte 1877, Side 31 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051212010288 Død 1879: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004423912 Trygve og Anne Olene, 1884 - tvillinger: Rogaland fylke, Høyland, Sandnes i Høyland, Ministerialbok nr. A 10 (1878-1888), Fødte og døpte 1884, Side 52 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070103310057 Trygve/Tryggve døde 1884: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005108627

Ja her var det mange framlegg til stader å leite - men eg får fornemmelsar av "nåla i høystakken"..

Det høres sannsynlig ut, men det var flere personer som het Ole Olsen og var fra Lande. Denne giftet seg med en Anne Bergesdatter fra Foldøen i 1831, han var f. ca. 1803 https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000009161194 Hvis konen fortsatt levde var det neppe ham. Han kan være den samme som ble konfirmert i 1816, Ole Martinus[?] Olsen Lande https://www.digitalarkivet.no/kb20070831620519 Mulig kandidat for han som døde i 1853: Det var en Ole Severin Olsen Lande f. 1809 som var konfirmant i Ørskog 1824. Far Ole Olsen Lande, mor https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000000512021 I 1834 var en Ole Olsen Øvre Lande hjemmedøper for barnet Ole Severin. https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000004364828 En vilkårmand døde 84 år gammmel på Øvre Lande i 1844, mest sannsynlig var han i eldste laget til å være faren i 1833, men han kan ha vært hjemmedøperen.

Når Magister Christopher Hersleb døper sønnedatteren Sophia (avskrevet/søkbar innførsel) i Stod kirke er han selv, Hr. Thomas Collin og Hr Thomas’ kjæreste (Cecilie Johansdatter Lobes) blant fadderne: Min Söns d Sophia föd dj 1. Martÿ [1715] Kl: 4 [?:p:], döbt af mig dj: 10. ejus dj: Sp: Capit Budde, Hr Thomas Collin Vice⸗Pastor Til Wærdalen, og Jeg selv, [??] Mad: Frost barnits mormoder; Hr. Thomas Kieriste og Maren Frost.

Det var dessverre lite og ingen hjelp å få fra Byarkivet i Oslo, så man kan kanskje si at vi har ventet i 45 dager på ingenting. De kommer med noen råd om hvordan man kan finne ut av ting, men de kan ikke hjelpe. Og jeg har for tiden av helsemessige årsaker ikke kapasitet til å følge disse rådene. Jeg limer inn svaret i sin helhet her. Hei Rune Viser til din henvendelse angående Nanna Borghild Judith Magnussen, født 8.4.1892 og død 16.5.1919. Byarkivet har en del arkiv etter Fattigvesenet. Det finnes blant annet hjemstavnsregister for perioden 1881-1916 på Digitalarkivet: Søk etter skanna arkiver - Skanna arkiver - Arkivverket På samme sted på Digitalarkivet finner du også en del annet arkivmateriale fra Fattigvesenet som kan være aktuelt for deg. Selve hjemstavnsforhørene finnes på papir i Byarkivet. Finner du en henvisning til et forhør med protokollnummer og folio (side), så kan vi ta kopi av dette til deg. I tillegg til de årgangene register finnes det protokoller fra 1877-1930. De uten register er tidkrevende å lete i, og vi har dessverre ikke muligheten til å gjøre søk i dem for deg. Du er hjertelig velkommen på Byarkivets lesesal for egne søk her. Du vil her få hjelp til å bruke materialet. Vi har undersøkt Fattigvesenet, Kontoret for utsatte, avd. 3 (ikke-foreldreløse barn) for periodene 1865-1910 og 1911-1926, men dessverre uten treff på mors navn her. Det er mulig det kommer fram flere opplysninger om et barn i et hjemstavnsforhør. Videre vil vi anbefale å søke etter et hovedregisterkort fra Folkeregisteret. De er ordnet etter dødsår (evt. utflyttingsår) og navn. På baksiden av kortet kan det vises til Fattigvesenet. En del eldre folkeregisterkort er skannet og ligger på Digitalarkivet.no Velg da «Finn kilde» og videre «Diverse kilder». Hvis det du leter etter ikke er fritt tilgjengelig, så må du kontakte Statsarkivet i Oslo som har dette materialet. De kan kontaktes via Arkivverkets sider: Våre tjenester - Arkivverket Videre anbefaler vi å få hjelp fra frivillige fra Slekt og Data Oslo/Akershus som bistår med slektssøk på Byarkivets lesesal torsdager 12-18. De har nå tatt sommerferie, men er tilbake første torsdag i september. Lykke til med videre søk!

Jeg tror også det er denne mannen. Christopher Hersleb ser ut til å ha blitt benevnt med tittelen magister, se f.eks. her: https://www.nb.no/items/4de3b221db455078629d18dcce4b8225?page=255&searchText="Magister Christopher hersleb" Tittelen magister var også ekstra gjev: "Geistlige i Norge med magistergrad utgjorde på 1600- og 1700-tallet en eksklusiv liten gruppe, og de menn som kunne sette «magister» foran navnet sitt, nøt stor respekt blant sine embetsbrødre." https://www.scup.com/doi/10.18261/issn.1504-3002-2016-03-08

Antakelig at både mor og datter lovet "å skjerpe seg" (gjøre flid).

Trur ikkje stillinga har noko å seie. Han var "Tjeneste Dreng", ikkje hovmeister ... Elles kan det vel vere han her som er arbeidsgjevar: https://lokalhistoriewiki.no/Jørgen_Wilhelm_Brochmann

Hei Jeg kan ikke hjelpe deg med den ukjente presten. Men innføringen i kirkeboka slår jo tydelig fast at kona til Thomas Collin het Elsebe Jensdatter Schrøder, og ikke Elsebe Finde. Alle søk jeg har gjort på nett og i bøker, angir at hun het Elsebe Rasmusdatter Finde, og var datter av Rasmus Finde, prest i Gloppen i Sogn og fjordane. Men Rasmus Finde var gift med Anne Jensdatter Schrøder, som vel må være Elsebes søster. Elsebe må være født ca. 1661 ut fra oppgitt alder da hun døde. Rasmus Finde var født i 1651. Han kan følgelig ikke være Elsebes far. De to Jensdøtrene er nok begge barn av sogneprest Jens Hansen Schrøder og kona Anna Jørgensdatter Beyer, selv om jeg ikke finner Elsebe oppført i noen oversikter over deres barn. Denne innførselen i kirkeboka du har funnet fram, må etter min mening «slå ihjel» en slektshistorisk «sannhet» som ser ut til å ha levd lenge!

Frå "Det norske akademis ordbok" på denne lekkja: https://naob.no/ordbok/legdemann legdemann substantiv VARIANTERlegdmann, legdsmann BETYDNING OG BRUK 1 om eldre forhold formann for en soldatlegd, legd ; mann som fører tilsyn med militæreffektene i en legd 2 om eldre forhold mann på legd SITAT den gamle legdemand sagde … (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 39 1898)

Jeg håper du fikk med deg at jeg oppdaterte innlegget mitt. Det er i og for seg mange måter å lage kildehenvisninger på; referansekoden sikrer entydighet, men er på den annen side bare en kode, som ikke er så lett å forstå alene. Det er egentlig fint å se at kildehenvisningene hos https://sok.riksarkivet.se/ er nokså like kildehenvisningene i Digitalarkivet.

Digitalarkivet har liknende kildehenvisninger. Det sentrale er referansekoden, som er markert med rødt nedenfor. Det som står foran vår referansekode, er navnet på arkivet. Motsatt den svenske kildehenvisningen, har vi altså ikke tatt med navnet på serien, men det er ikke noe i veien for at du selv legger til navnet på serien. Du finner all informasjonen i kildeinformasjonsfeltet. Etter referansekoden har vi valgt å ta med beskrivelsen av den protokollen, boksen eller mappa det er snakk om, før datering og sidetall. Vi har altså ikke med bildeid her, men den kan du selvsagt legge til, om du ønsker.

Den siste uken har Histreg vært veldig ustabilet. Får veldig ofte "504 Gateway Time-out". Er det noe håp om å få det mer stabilt?