Toppliste

jeg synes det ser ut som Indlemmelses-sedelen, men det høres jo litt underlig ut i denne sammenhengen

"Ane Clemetsd." "Brynild Clem." "Marit Thordgersd." Elles: fint om du deltek med fullt namn https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

Jeg vet ikke om det går an å finne ut noe mer sikkert om denne Karen. Begravelse for henne? For Anders Pedersen? I rettssaken 1824 er Karen Pedersd ført som 68 år, dvs f ca 1756. Den Karen Pedersd som er på Fogderiets sykehus i 1801 er 48 år, f ca 1753. Ved barnedåpene du refererer til kalles hun Kari Pedersd to ganger, men navnet er ikke ført ved dåpen i 1799. En gutt og to jenter. Det kan jo være Peder f 1796 som ble sjømann. Jeg kan ikke si noe sikkert om den Kari Pedersd som fikk barnet på Sanne i Gran i 1789. Det er noen få personer med navnet Kari/Karen Pedersd født i det aktuelle tidsrom i Gran (ikke i Jevnaker) som jeg ikke har sikre opplysninger om. Kari Pedersd dp Bjørge MaBeb 1753 /P: Petter Pedersen d 1765 gmG 1744 Kari Syversd¨ Foreldrene flyttet til Ulven i Østre Lunner. Kari gift igjen med Nils Jacobsen Røken fra Brandbu. De flyttet få år seinere inn til Aker/Oslo, og kan ha tatt med seg hennes barn dit. 2 barn sammen Karen Pedersd dpu Framstad 11sTr 1753 /P: Peder Andersen og Marte Gulsd (enke?) Framstad f 1723. Seinere? Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 /P: Peder Torstensen ?d 1770 gmG 1752 Berte Kristensd. Flere barn. Noen døde unge. Berte blir borte fra Gran. Det kan være hun som er på Åby i Lier da hennes yngste barn Anne Pedesd begraves der 27.6 1733, 3 ½ år (omtalt i Strays 22.3 2021, av Kristin Ødegård – første side i Strays). Her er det altså en forbindelse til Lier Peder Torstensen ( f StastadE 1727?) c1726-70 d FramstadE gmG 27.1 1752 Berte Kristensd (?Åby i Lier 1773) (ei konf 1747 Tingelstad) Anne Pedersd dp SkjervumE 5sPå 1753 b 22sTr 1754, 1 år 5 mnd Torsten Pedersen dp SkjervumE 24sTr 1757 ?b GjefsenE 1sTr 1759, 1 år 6 mnd Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 Torsten Pedersen dp HvattumE 1sPå 1760 Anne Pedersd dp FramstadE 18sTr 1769 ?b Åby i Lier 27.6 1773, 3 1/2 år, mor enke 1773: Berte Christensdatter Aabye, Lier. Fra Hadeland. Mor til Anne 3,5 år som ble begravet Frogner kirke 27 juni 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660344 Samme sted i Strays: ei Karen Pedersd Felbergseie fra Jevnaker – som jeg ikke vet hvem er 1782: Karen Pedersdatter Felbergseie fra Jevnakers sogn. Døpte sitt ue barn Peder 30 jun 1782 Hakadal: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 1782: Johan Hansen Felbergseie fra Jevnakers sogn. Far til ue barn Peder døpt 30 jun 1782 Hakadal. Han var enkemann: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 Mvh Per Jacob

? Dødsannonse i Fremover, 23. juni 1960

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D

Eg trur det muligens står "Noteret paa [...] sedelen for indlæggelsen paa Sygehuset".

De to første kvinnelige i Bergen ble ifølge denne boka ansatt i 1912, den første i landet i 1910. "Her lukter messing" , side 85, 86.

Noko slikt? 01 Værtshuspige Dina Hoff 02 Dina Johannesdatter Hoff, som ifølge Dommerfor 03 klaring af 26de Juli 1862 er hjemmehørende i Bergen 04 er uformuede til at betale Omkostningene 05 ved hendes Forpleining paa Sygehuset 06 Bergen den 14de August 1863 Det står også noko i venstre marg som omhandlar "indlæggelsen på Sygehuset", men det greier eg ikkje å tyde.

Du finner en del om tvangsarbeidsanstalter og hva som kunne føre til innsettelse i boka Fattigfolk i Bergens stift 1755 - 2005 https://www.nb.no/items/4a721b0844e78c0cb1700ecea9819933?page=41&searchText=tvangsarbeidsanstalt Se fra side 37 og utover

Erik Faderløs?

Denne "livegne Negerinde" har vært gjenstand for diskusjon i en tidligere tråd her i Brukerforumet: Hvem var Wilhelmine Caroline?

I 1748 hadde vi i Christiania bosatt morianerdrengen Friderich Carl som var Peder Løchstør sin tjener. Morian Denne Friderich Carl hadde lange fingre og dessuten rømte han, og ble dermed innsatt på Christiania Tugthus. Rettsaken ble holdt 3. mai 1748 og finnes på høyre side i dette oppslaget: Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fb/L0058: Tingbok, 1747-1749, s. 332-333 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090218320653 Han er nr. 533 i fangeprotokollen hvor det bl. a står: Friderich Carl en Moriandreng, Indkom fra Christiania 1748 den 3 May fordi hand i Mons. Peder Løchstørs tienniste sammesteds haver begaaet endeel Tyverier, og er derefter undviget. Efter Commissionens beslutning af 16 sept: Ditto aar skal hand straffes i tugthuuset 2 a 3 aar. – Rømt den 5 Martj 1750 tilligemed Morten Knep, men indfandt sig igien godvillig den 15 ditto. Efter foregaaende Idelig skolegang, blev (forts. Pag: 498) hand efter Præsten hr. [Reids] skrivelse af 4 oct: 1750 samme dag admitteret til Confirmation. Bekom ej sit Pas forind d. 16 ditto. Kristiania tukthus, AV/SAO-A-10644/H/Ha/Hab/L0001: Fangeprotokoll, 1741-1763, s. 350-351 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60160566000206 Det var flere, bl. a var det en morianer ved navn Christian hos en av Christiania-eliten. Husker ikke om det var hos Anker eller noen av andre kjente, men han finnes i begravelseslistene.

Her må forekomsten Johan Johnsen (pd00000028671830) lenkes sammen med forekomster av den virkelige faren Ottar(?) Hansen, mens forekomsten Karen Gunille Christiansdatter (pd00000028671831) må lenkes sammen med forekomster av den virkelige mora Pauline Dortea Andreasdatter. De to nevnte forekomstene (pd00000028671830 og pd00000028671831) må frakobles de personene de nå er koblet til. Dette vil pr. nå se "rart" ut i livsløpstabellene, men som Arild Maka skriver, vil alt rette seg, når disse personpostene forhåpentlig blir korrigerte på et senere tidspunkt. (Jeg forutsetter at personpostene blir korrigerte på "riktig" måte, dvs. at id-ene følger rollene i dåpshandlingen for Andreas Marius.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

I følge opplysningene i Transcribus er en transkripsjon nyttig hvis den inneholder 9 av 10 karakterer korrekt, og det er når det foreligger en sikker fasit. En av de tingene den strever mest med ut fra min erfaring (bortsett fra de samme tingene som vi også strever med, slik som blekket flyter for tykt fra pennen, blekk som er bleknet, dårlige kopier, når brevskriver ikke setter strek over t eller prikk over i, a'er og o'er er like og me er identisk med nu etc.), er navn, inkludert stedsnavn, og dato. Det er meningen at arbeidet vi gjør med å korrekturlese transkripsjonene skal lære opp AI'en. Siden kirkebøker stort sett består av navn, datoer og stedsnavn, tror jeg den foreløpig vil ha liten verdi der. Dette vil sannsynligvis gjelde alle AI-programmer for håndskriftslesning i starten. Det er trolig såpass mye kvalifisert gjetting på navn og stedsnavn og tall, at maskinen både trenger en database for sannsynlige lokale navn, og en opplæring i å skille mellom håndskriftene til forskjellige skrivere. Når vi skal tyde kirkebøker, pleier vi jo å forsøke å få en oversikt over de forskjellige bokstavformene som den enkelte presten eller klokkeren brukte, hvis vi står fast - men det hjelper ikke nødvendigvis å ha lest kapellanens skrift for å tyde prostens. Det finnes andre AI'er enn de 4 som ligger inne i Transcribus for forskjellige skrifttyper som hevdes å kunne lese gammel skrift, men foreløpig tror jeg de fleste leser dårligere enn en med litt trening. Det de opplagt kan gjøre er å komme med et utkast, slik som for Amerikabrevene. Men det er jo interessant å se en del feil AI'en stadig gjør, som fullstendig snur om på meningen av setninger. For eksempel har jeg sett igjen og igjen at u foran et adjektiv utelates eller tolkes som ll/el i slutten av foregående ord. Så uinteressant blir interessant, uklok blir klok... og ordet før kan bli tolket ut fra at de siste bokstavene skal være ll eller el, som kan føre like galt av sted.

Skifte etter "den paa Gaarden Leuften afdøde Negerinde Wilhelmine Caroline" ble begynt 4.juni 1831: Øvre Romerike sorenskriveri, SAO/A-10649/H/Hb/L0022: Skifteprotokoll nr. 22, 1828-1841, s. 165b-166a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10051004130181 Se også fol.244a i samme protokoll: Øvre Romerike sorenskriveri, SAO/A-10649/H/Hb/L0022: Skifteprotokoll nr. 22, 1828-1841, s. 243b-244a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10051004130259

Bingo! Fra Christiania Intelligentssedler 29. juni 1831: Proclama. «En Afrikanerinde ved Navn Wilhelmine Caroline, som var i Ægteskab med Tjenestemand Christopher Østensen, er ved Døden afgaaet paa Gaarden Leuften i Ullensager Præstegjeld Under Øvre-Rommeriges Sorenskriveries Jurisdiction, uden at efterlade sig nogen bekjendt Arving; og da Skifteretten har Hendes ubetydelige Boe efter Landslovens 5-2-4, Enhver, der maatte formene sig arveberettiget i dette Boe, til at anmelde og legitemere sig i saadan henseende for skifteforvalteren. Øvre-Rommeriges Sorenskriver-Contoir den 17de Juni 1831. Borchsenius.»

Dette er vel dødsregistreringen til Jemina (Frue Meyer): Kildeinformasjon: Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 11 (1777-1816), Døde og begravede 1806, side 143. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7645&idx_id=7645&uid=ny&idx_side=-137 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg