Toppliste
Populært Innhold
Showing content with the highest reputation on 17. aug. 2025 fra alle applikasjoner
-
Hvordan finde norsk ID-nummer (fødselsnummer)
Torbjørn Igelkjøn and one other reagerte på Arkivverket - Kristian Hunskaar for et emne
@Lillian Larsen har gitt en god oppsummering i sitt svar. Arkivverket kan sannsynligvis hjelpe deg (@Jan-Lien) ved å finne fram ditt registerkort i det norske folkeregisteret. Der vil ditt fødselsnummer være oppført. For at Arkivverket skal kunne finne ditt registerkort, vil det trolig være avgjørende for Arkivverket å få opplyst din adresse mens du bodde i Norge i 1983. Informasjon om hvordan du henvender deg til Arkivverket finner du her: https://www.arkivverket.no/tjenester/sok-innsyn-til-personlige-formal/andre-henvendelser-om-innsyn-til-personlig-formal Her skal du egentlig legitimere deg med elektronisk ID, men du vil nok bli nødt til å legitimere deg ved å sende et brev med kopi av legitimasjon. Husk at dette er et åpent forum som alle kan lese, og hvor du ikke bør dele sensitive opplysninger. Jeg kommer derfor til å fjerne de personnumrene du har oppgitt i ditt innlegg.2 Poeng -
Selje sokneprestembete, AV/SAB-A-99938/H/Ha/Haa/Haaa: Ministerialbok nr. A 10, 1844-1858
Dag T. Hoelseth reagerte på Thore Senneset for et emne
Eg leser det samme som du gjer1 Poeng -
Hvordan finde norsk ID-nummer (fødselsnummer)
Torbjørn Igelkjøn reagerte på Lillian Larsen for et emne
Siden du har vært folkeregisterført i Norge vil det finnes et hovedregisterkort for deg i folkeregisteret. Hovedregisterkortet vil inneholde ditt norske fødselsnummer som du nok fikk da du var registrert i Norge. Siden du ikke bodde i Norge ved fødsel, for å være nøyaktig ved folketellingen i 1960, så fikk du ikke nummer før. Vil anta at du må kontakte svenske myndigheter når det gjelder informasjon om at du var registrert med norsk statsborgerskap ved fødsel. Hovedregisterkortene er i all hovedsak oversendt til arkivverket fra folkeregisterene. Du må sende en søknad til arkivverket for å få en kopi av dette.1 Poeng -
Sigbjørn Sigbjørnsen
Ole christian Torstrup reagerte på Roy-Petter Askim for et emne
Norsk skip, solgt til Kina: https://skipshistorie.net/Oslo/OSL340Lodding/Tekster/OSL34019170600000 CARMEN.htm1 Poeng -
Sigbjørn Sigbjørnsen
Ole christian Torstrup reagerte på Roy-Petter Askim for et emne
Det står vel Kinesisk dampskip Heng-an. Konsulatpåtegningen i margen her https://media.digitalarkivet.no/view/35753/364 angis til d/s Hang-an, men i Norges skipsførere er den angitt til d.s. Hengan, og der står det også litt om dampskipet. https://www.nb.no/items/23a41688e7aabe55b7b87a6375ab07d2?page=151&searchText=" hengan" %2Bsigbjørn1 Poeng -
Lokalkunnskap Nord-Aurdal OP : Kan nokon hjelpe meg vidare bakover på denne mannslinja?
Aase R Sæther - Gloppen reagerte på Grete Singstad for et emne
Jeg leser Guro Andersdatter Jensestouen og tror det står Thoen etter Niels Nielsen - og det passer bra. Jeg har funnet disse barna av Nils Nilsen og Guro Andersdatter: Nils, døpt 21. jan. 1781 Aurdal prestekontor, AV/SAH-PREST-126/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1763-1781, s. 312-313 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910434 Anders, døpt 17. feb. 1782, bosted Tonseie. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 6 (1781-1804), Fødte og døpte 1782, Side 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910511 Peder, døpt 3. okt. 1784, bosted Sundvold. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 6 (1781-1804), Fødte og døpte 1784-1785, Side 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910528 Marith, døpt 20. jan 1788, bosted Sundvold. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 6 (1781-1804), Fødte og døpte 1788, Side 39 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910546 Helge, døpt 27. sept. 1789, bosted Sundvold. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 6 (1781-1804), Fødte og døpte 1789, Side 48 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910555 Ei Johanna Nilsdatter var fadder for de to eldste, ellers ingen Nilssønner eller Nilsdøtre.1 Poeng -
Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland
Espen Tjernshaugen reagerte på Ivar Moe for et emne
Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 17951 Poeng -
Skifte etter Anne Rasmusdotter Førde i 1810
Thore Senneset reagerte på Ivar S. Ertesvåg for et emne
01 Førde i Bremanger Sogn. 02 Anno 1810 den 26de April Registration paa 03 Førde med Allexander Meyer paa Lensmandens 04 Vegne og V.M: [Vurderings Mænd] Torgier Torgiersøn Senneseth 05 og Peder Jonsøn Førde 06 Efter afgangne Vildkaarkone 07 Anne Rasmusdatter. Enkemanden 08 Torsten Guldbrandsøn. Arvingene deres 09 Børn[e] navnl1 Poeng -
Sigbjørn Sigbjørnsen
Ole christian Torstrup reagerte på Roy Geir Jakobsen Østhus for et emne
1912 Alfred Nobel D/S A/S Concordia (Berhard Hanssen), Flekkefjord. 1914 Jose D/S A/S Vestindien (Berhard Hanssen), Flekkefjord. 1916 Hans Jensen ??? 1917 Margarita Skibs-A/S Margarita (Karl Bruusgaard),Drammen. 1918 Christian Børs A/S D/S Christian Børs (Vilhelm Torkildsen), Bergen. 1919 Bergensfjord Den Norske Amerikalinje A/S 2020 Atlantis A/S Atlantis (Bernard Hanssen), Flekkefjord. 1922 Atlantis A/S Atlantis (Bernard Hanssen), Flekkefjord. 1923 Diktator D/S A/S Svithun (Holdt & Isachsen Eftf.), Stavanger. 1925 Elida Clausen D/S A/S Elida Clausen (M. Clausen), Haugesund. 1926 ??? ??? 1928 Elida Clausen D/S A/S Solvang (Chr. Haaland), Haugesund. Navnet på skipet i 1926 kan jeg ikke tyde noe som helst på. Virker som han var fast hos Hanssen hvertfall før WW1 kom og det ble krigsseiling på tilsynelatende random rederier noen år. https://media.digitalarkivet.no/view/35749/3761 Poeng -
Sigbjørn Sigbjørnsen
Ole christian Torstrup reagerte på Roy Geir Jakobsen Østhus for et emne
Forslag : Margarita https://skipshistorie.net/Drammen/DRA441 Karl Bruusgaard/Tekster/DRA44119090100000 MARGARITA.htm https://sjohistorie.no/no/skip/18687/ https://www.nb.no/items/c83fba3a1c76f1b940e0e3f0746edaf8?page=19 https://www.nb.no/items/8a31bfe38e8fa3952362ecfc3aefdc9f?page=47 https://www.nb.no/items/a3c8aca4b8404bcc1681a276d75b36ec?page=75 Christian Børs https://skipshistorie.net/Bergen/BRG539 Vilhelm Torkildsen/Tekster/BRG53919050100000 CHRISTIAN BORS.htm https://sjohistorie.no/no/skip/5947/ Ankommer New York 24 des 1918, par dager før avmønstring iht rullen https://www.nb.no/items/55b40a554276efa8b5c7451df069d3dc?page=1&searchText="christian børs" Hans Jensen Kan det være denne ? https://uboat.net/wwi/ships_hit/2699.html https://www.youtube.com/watch?v=dGL4hVco9a8 https://www.youtube.com/watch?v=H-8aPEjMm0M1 Poeng -
Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland
Espen Tjernshaugen reagerte på Dag F Gravem for et emne
Skorsteinsfeieren fra Hadeland(?) dukker opp som fange i Nora kronohäkte i Västmanland sju år senere. 1838-04-23 Skorstens Fäijaren Johannes Christopherson, från Hadeland i Norrge: Stöld. Afbidar Ransakning. Dito hans Hustru Anna Christina. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2860 (AID: v568408.b2860, NAD: SE/RA/1340101) På urtima (ekstraordinære) häradstinget i Grythyttan i mai ble de to dømt til å bøte 28 riksdaler, men avtjente grunnet manglende midler tolv dager på vann og brød i stedet. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2980 (AID: v568408.b2980, NAD: SE/RA/1340101)1 Poeng -
Noen som kan vet hvordan man regner ut størrelsen på hus etter branntakster på 1800-tallet?
Bente Borgen reagerte på Ivar S. Ertesvåg for et emne
1 alen = 2 fot = 24 tommar 1 norsk tomme svara til 2,615 mm (frå 1824) https://snl.no/tomme https://snl.no/alen 1 alen = 62,748 cm Dette var lite endra frå 1500-talet1 Poeng -
Tyding av kolonner i sjeleregister
Sølvi Løchen reagerte på Arkivverket - Kristian Hunskaar for et emne
Ordet sjeleregister kan "oversettes" til det mer moderne ordet personregister; det er snakk om registre over sjeler i betydningen mennesker, individer, personer (jf. https://ordbokene.no/nob/bm/sjel). Som beskrivelse på et dokument i et arkiv er sjeleregister derfor nokså vagt og upresist. Noen ganger forekommer ordet i selve dokumentet, dvs. at forfatteren eller skriveren selv har betegnet dokumentet som et sjeleregister. Andre ganger er det arkivarene som i nyere tid har valgt å bruke betegnelsen sjeleregister, når de har utarbeidet arkivkataloger, selv om ordet ikke forekommer i selve dokumentet. Arkivkatalogen for arkivet Nes prestekontor kirkebøker (AV/SAO-A-10410) inneholder en serie (L) som arkivarene har gitt betegnelsen Sjeleregistre, og denne inneholder i sin tur tre arkivstykker som alle er betegnet Sjeleregistre. Arkivkatalogens opplysninger om disse er sparsomme: L0001: https://www.arkivportalen.no/entity/90a5003c-c39a-4f6d-9356-5c4ea061b17d L0002: https://www.arkivportalen.no/entity/ac9ce558-6250-4d08-87a6-b2101ebc6aa8 L0003: https://www.arkivportalen.no/entity/18609f1e-97da-482a-b113-be7a7792a59a I Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987) har vi for noen år siden lagt til noen ekstra opplysninger, etter at vi gjorde noen enkle analyser av innholdet: L0001: Sjeleregister forfattet ca. 1734, visstnok av Peder Farup, klokker i Nes prestegjeld, og siden oppdatert med nye opplysninger. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene på siste del av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. På de to siste sidene (folio 128) er det notert diverse opplysninger om antall fødte, døde, leiermål osv. for årene 1733-36. L0002: Sjeleregisteret framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001. L0003: Sjeleregister forfattet 1760 av Niels Monrad, sokneprest i Nes prestegjeld. Sjeleregisteret er revidert i oktober 1762 (trolig i forbindelse med arbeidet med hovedmanntallet for ekstraskatten 1762) og ajourført i 1780. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene i 1760 og 1780. Det er i vår tid bevart kirkebøker for Nes prestegjeld på Romerike tilbake til 1689 (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987). De to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734) er begge kronologisk førte og har derfor ulike kirkelige handlinger om hverandre, mens ministerialboka som starter i 1734, er ført med separate avdelinger for de forskjellige kirkelige handlingene (døpte, konfirmerte, gifte, gravlagte osv.). Dette skillet i 1734 er ganske åpenbart et resultat av de påbudene biskopen i Akershus stift, Peder Hersleb, kom med om kirkebokføring på begynnelsen av 1730-tallet (jf. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Hersleb_(1689–1757)). Det er påfallende mange prestegjeld i Akershus stift hvor vi kan observere framskritt i kirkebokføringa nettopp på begynnelsen av 1730-tallet. De to eldste "sjeleregistrene" (L0001 og L0002), hvor det siste altså framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001, synes å være fra ca. 1734. De yngre hendelsene som er innført, ser nemlig ut til å være tilføyelser. Årstallet 1734 kan ikke være tilfeldig; det ser for meg ut til at disse "sjeleregistrene" er forsøk på å systematisere de kirkelige handlingene (døpte, gifte og gravlagte) som man kan lese ut av de to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734). Det ser nemlig gjennomgående ut til at dåpsdato bare er kjent for personer født/døpt i 1689 eller senere, mens de som er født før 1689 trolig har fått et fødselsår kalkulert ut fra alder ved død/begravelse. Se f.eks. https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040053 Dersom denne tolkninga er riktig, blir disse "sjeleregistrene" å betrakte som personregistre til de to første ministerialbøkene. Uten å ha foretatt noen nærmere sammenlikning av ministerialbøkene og "sjeleregistrene", skal jeg dog ikke utelukke at skriveren (visstnok klokker Farup) har inkludert tilleggsopplysninger, enten basert på egen kunnskap eller ved å spørre bygdefolket. Vi kan trolig også slå fast at det pr. 1734 ikke fantes eldre ministerialbøker for Nes prestegjeld, enn den som begynner i 1689.1 Poeng -
Kildetro transskribering - eller brukervennlig transkribering ?
Jan-Thore Solem reagerte på Sølvi Løchen for et emne
Det riktigste er etter min mening å følge "Kyrre", den eneste fasiten vi har for transkribering av kirkebøker. Der står det: "Kjeldetruskap. Noko av det viktigaste å tenkja på når ein registrerer kjelder for publisering, er at ein skal vera mest mogleg tru mot den originale kjelda. Registrator skal såleis ikkje tilføra informasjon ut frå opplysningar ein sit inne med frå andre kjelder, normalisera namn eller skrivemåtar, eller la sine eigne tolkingar av den originale kjelda koma til uttrykk på annan måte i det dataregistrerte materialet. Den som registrerer skal altså forsøka å formidla materialet mest mogleg likt den originale kjelda, og i størst mogleg grad overlata tolkinga til brukarane. I praksis vil ein likevel oppdaga at registrering av kjelder krev tilpassing, men dei tilpassingane 16 ein gjer skal så langt som råd berre gjelda strukturen og oppsettet, ikkje innhald." Tolkning av materialet skal overlates til brukeren. Transkriberte lister skal være rene avskrifter av kilden, uten forenklinger eller tilpasninger av noe slag. Jeg tror at det kan være en fare for at det blir mange feil hvis hver og en av oss skal lage tilpasninger etter eget hode.1 Poeng -
Disse 23 jektene seilte fra Trondheim til "Nordland" på forsommeren 1709. Hvor seilte de til, mer presist?
Thomas Johansen fra Kvæfjord reagerte på Johs H Hammer for et emne
Det er jo et interessant tiltak, denne tråden. Har som snarest gått gjennom egne kilder med tanke på å finne Trondheimsborgere i Nordlandene i aktuell tidsperiode. Tidsavgrensninga gjør at jeg bare har mulig supplering for Kulstadsjøen ved Mosjøen. Borgerleiet ble tatt opp av Erik Pedersen Byemann i 1646 etter de opplysninger jeg har. Hans Pedersen Års (Århus), hadde borgerleiet til han falt fra i 1718. Han var gift med Byemanns stedatter Marit Jeremiasdatter Hass. Jeg vil ellers henvise til en fin kilde, N.A.Ytreberg, Nordlandske handelssteder, som gir opplysninger om utviklinga av handelen for Trondheimsborgere, samt nevner en rekke slike over en lengre tidsperiode. Selv om vel de fleste som følger denne tråden kjenner til denne. (Finnes i bok-søket i NB). Han nevner s. 7 at det i 1661 var 36 borgerleier (Trondheimsborgere) i Nordlandene, 80 i 1689 og 50 i 1695. Etter 1697 ble det reduksjon i antall borgerleider. Han skrev, s. 13, at mange borgere ble forarmet. Så har det jo kommet fram en interessant opplysning i anledning salget av en gårdsplass i Trondheim i 1655. I et av dokumentene Johan Marius lenker til nevnes hr Anfind Siurdssøn til Kvæfjord. Jeg har ikke funnet særlig mange primærkilder hvor han nevnes, så allerede derfor er den interessant. Jeg er enig i at de to kvinner, som ikke nevnes, det jeg klarer å tyde, som kalles stedøtre, må være døtre av Sivert Pedersen, Marit Mikkelsdatters ektefelle. De får en ½ etter Sivert. Anfind fikk så den resterende ½ etter Marit. Om vi ikke forkaster opplysningen om at Anfind Sigurdsen var av slekten Holck hhv. sønn av Sigurd Kristoffersen Holck: Sigurd hadde en onkel, Mikkel Sigurdssønn, som var sogneprest i Skogn og døde ca 1578. Marit kunne vel (selv om det blir litt anstrengt) være en datter av han? Hun må jo i så fall være født meget sent i livet til Mikkel. Når det ikke dukker opp flere «arvinger» etter Mikkel Sigurdssøn, kan jo det tyde på at Marit hadde «adoptert» Anfind, f eks etter at hans foreldre var falt fra. I alle fall kan vi konstatere at Marit og Mikkel begge er Holck-navn. Så sant Anfind var en Holck, så bør en slik teori stå nokså sterkt. Var han ikke det, må man jo begynne på nytt. Nå har jo Finne-Grønn tatt feil også i andre spørsmål om innplassering av personer, f eks gjorde han den andre ektefellen til fogden Jesper Hansen på Helgeland til en Bredal i stedet for Blix, men presiserte at det var en gjetning. Ved plasseringen av Anfind Sigurdssøn uttrykker han ikke tvil. Men han fører heller ikke opp sitt belegg for plasseringen. Den savnes derfor. Det finnes noen kilder å undersøke, for om mulig å finne belegg – evt å forkaste påstanden om at Anfind var en Holck.1 Poeng -
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Jonny Berg reagerte på Lars Holden for et emne
Histreg har vært stabil i hele sommer. Det har vært lenket mye i sommer, stabilt på 2000 nye PFer pr dag, og noe mer siste 2 ukene da jeg har hatt tid til mye manuell lenking. I det meste av sommeren har det gått algoritmer som har funnet nye lenker. Disse lenkene leses inn i histreg i denne uken. Dette har heller forstyrret driften. Viktigste grunnen til stabiliteten tror jeg skyldes at det ikke har vært masive nedlastninger fra histreg fra personer som vi ikke vet hvem er. Vi forventer at dette vil starte igjen og må derfor fortsatt arbeide med kapasiteten i histreg. Det planlegges ikke noen releaser de første ukene. Vi nærmer oss en release av ny visning av familier. Det er omfattende og tar noe mer tid enn ventet. Vi ønsker også noe mer funksjonalitet i samme release som medfører minst en uke forsinkelse. Vi trenger litt mer tid før vi svarer på "langt navn". Ang. HBR-knappen i Digitalarkivet avgjøres dette av Arkivverket. Vi tar med alle argumentene. Det er viktig å redusere behovet for å kopiere PFIDer og det er ønskelig at brukere av Digitalarkivet enkelt kan se om histreg har utfyllende informasjon om en person.1 Poeng -
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Jonny Berg reagerte på Kjell Inge Tomren for et emne
Tilgjengelighet og responstider har vært upåklagelig i hele sommer, og så vidt jeg kan se av statistikken har det vært bra aktivitet fra mange av de faste bidragsyterne. Måtte det fortsett lenge!1 Poeng -
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Jonny Berg reagerte på Arkivverket - Kristian Hunskaar for et emne
Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.1 Poeng -
Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland
Ivar Moe reagerte på Per Jacob Desserud for et emne
Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D1 Poeng -
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Jonny Berg reagerte på Lars Holden for et emne
I en periode nå legger jeg inn ca 200.000 lenker som jeg har mottatt fra UiT. Jeg har også fått lister med feillenker. Jeg har tillit til at det er gode lenker, men greit at man vet om det.1 Poeng -
Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!
Jonny Berg reagerte på Lars Holden for et emne
Vi rekker dessverre ikke legge ut en ny familiemodell før sommerferien. Vi håper fortsatt den blir ferdig utviklet før ferien, men vi rekker ikke tilstrekkelig testing. Vi håper histreg vil være stabilt i sommer. Det har vært stabilt en periode nå. Det er ikke planlagt endringer i systemet. Men hvis histreg blir overbelastet fra datamaskiner, kan vi få problemer. Vi har hatt en stabil periode de siste 2 ukene og håper det fortsetter.1 Poeng
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive