Toppliste

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

Det er litt uklart hva som eventuelt ikke er riktig. Det som er igjen av hovedbruket på Øvre Fossum, herunder bl.a. det gamle gårdstunet og noe rideanlegg, har gnr. 100 bnr. 1: https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/0301/100/1 I Digitalarkivets tjeneste for Gammel grunnbok finner man denne eiendommen slik: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=0301&gnr=100&bnr=1 Så må vi huske at Gammel grunnbok gjenspeiler situasjonen pr. 1991 (circa). Det er ikke alltid at dagens gnr./bnr. uten videre svarer til gnr./bnr. for over 30 år siden, ettersom det typisk kan ha skjedd både fradelinger og sammenføyinger i mellomtida.

@Rune Thorstensen Her er det vi diskuterte og ble enige om å publisere i tråden. Jeg er ganske sikker på at vi har identifisert riktig familie for Regine Andersen, basert på hjemstedsforklaringen. Derimot er jeg ikke like overbevist om at det er Randi som er Regine. Jeg mistenker at det kan være søsteren, Haagine (f. 1832), som har endret sin alder og sitt navn. Det er flere ting som peker mot Haagine når man ser på forklaringen Regine ga i 1864. Hun sier hun begynte å jobbe i Christiania (Oslo) som 13-åring. Her tror jeg hun lyver på alderen, for hvis det stemmer, må hun ha kommet dit rundt 1845, og det harmonerer ikke med at Haagine ble konfirmert i 1847 (#6 - Grorudeie, Bærum). Men dersom hun “gjorde seg yngre” (f. ca 1835) så kan det jo være at hun dro rundt 1848, rett etter konfirmasjonen. Haagine (og Randi) finner jeg forøvrig i FT 1845 på Grorud. Randi’s konfirmasjon skjedde i 1850 (Grorud, Bærum). Jeg siterer fra forklaringen i 1864; “......i en alder av omtrent 13 år kom i tjeneste hos restauratør Andersen i Christiania, fra hvilket sted hun etter ¼ års forløp med ??? reiste til Trondhjem hvor hun tjente i 6 år hos nevnte Andersen, 2 år hos konsul Lorck, 2 år hos kjøpmann P. Dahl og 2 år hos konsul Finne samme sted. Den 12. desember 1860 reiste hun fra Trondhjem til Bergen fra hvilket sist nevnte sted hun om sommeren har faret med dampskip som oppvartningspike og om vinteren har hun logeret(s) ? 1861 og 1862 hos sjøfarende Lauritz Johnsen på Nordnes…….” Til sammen hadde hun da tjent i 12 år frem til 1860, dvs. hun ankom Oslo ca 1848. Regine reiste til Bergen 12. desember 1860, og fødte sønnen Ludvig Olai i april 1861. Hun må altså ha blitt gravid rundt juli 1860, mens hun fortsatt var i Trondheim. På den tiden var Randi i Bærum, hvor hun fødte datteren Caroline Sophie i desember 1859 (dåp 26. februar 1860 - bosted Grorudeie). Alt tyder på at Randi oppholdt seg i og rundt hjemstedet på denne tiden og det virker derfor usannsynlig at Randi reiste til Trondheim våren 1860, ble gravid på sommeren, og deretter flyttet til Bergen like etterpå. Randi hevder i folketellingene fra 1905 og 1907 at hun flyttet til Oslo rundt 1859/1860, men dette stemmer ikke ift. fødselen i Bærum (hun kan selvsagt ha flyttet til Oslo etter dåpen i 1860). Jeg har funnet dokumentasjon i KB på flytting til Oslo i 1870 (#63). Jeg finner ingen opplysninger om at hun flyttet tidligere i kirkeboken, men det er mulig at hun hadde flyttet før og at det først ble registrert da hun trengte en attest. Samtidig vet vi at det i KB var registrert utflytting for Haagine til Trondheim (1856) og Bergen (1865) (hadde da oppholdt seg i Bergen i 13 år - siden ca 1852). Igjen, det kan være at hun har etterspurt attest i 1856 og 1865 og at selve utflyttingen har skjedd tidligere. Folketellingen i 1870 ble avholdt 31. desember, og Randi var notert i KB som utflyttet fra Bærum til Oslo den 8. juni samme år. Selv om det er en mulighet for at hun reiste videre til Bergen og ble inkludert i tellingen der, virker det usannsynlig. Nå kan det være slik at utflyttingen skjedde tidligere enn det som er notert i KB (jmf. tidligere kommentar om utflytting). Jeg finner nemlig en Randi Grorud i Oslo i 1865-tellingen, men det er vanskelig å fastslå om det er Randi Sørensen, ettersom fødselsår avviker med tre år og bruken av etternavn avviker ift. hva hun har brukt i FT etter det (Sørensen). For Randis del er det kun Oslo som er nevnt som destinasjon for hennes flytting (i kirkeboken), i motsetning til søsteren Haagine, som er nevnt i forbindelse med både Trondheim og Bergen. Rune, du tydet faren Søren Andersens dødsfallsprotokoll fra 1852 og der fremkommer det at Haagine var i Trondheim da han døde. Dette bekrefter Regine Andersens forklaring fra 1864 om sine bevegelser, noe som gir en sterk indikasjon på at Regine egentlig er Haagine Sørensdatter (Sørensen). Det store spørsmålet er: Hva skjedde med Regine Andersen (Haagine) ? Vi vet at hun var i Bergen under folketellingen i 1870, men deretter forsvinner sporene hennes.

Det er ikke taushetsplikt for norske fødselsnummer/personnummer, men på den annen side benyttes de svært ofte som en del av innloggings- og identifiseringsprosedyrer, og følgelig er det hensiktsmessig å unngå å dele slike opplysninger mer enn absolutt nødvendig. I dette forumet er det ikke behov for å dele fødselsnummer/personnummer eller andre personlige opplysninger i det hele tatt, for her saksbehandler vi ikke, men gir kun råd og veiledning. Nettopp derfor er det mulig å sende henvendelser og kopier av legitimasjon pr. post, så blir det ikke nødvendig å forholde seg til digitale løsninger.

Dersom ein søkjer med roller brudgom og brud i avansert personsøk får ein 0 treff, men dersom ein endrar brud til brur i http-adressa i nettlesaren får ein treff: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=jens&lastname=&roles[]=brudgom&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=1875&event_year_to=1885&event_date=&related_first_name=ann*&related_last_name=hansd*&related_birth_year=&related_roles[]=brur Dette problemet har vore teke opp for fleire år sidan, men framleis er ingenting skjedd. Mange er heilt sikkert ikkje klar over verken kvifor dei får 0 treff eller trikset som gjer at ein får treff. Er det mogeleg å få retta opp i dette slik at det blir samsvar mellom søkjeskjema og søkjeparameter?

Litt på siden, men kan dette være skipper Gunvaldsen? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290016985 Det ser ut til å stemme med hovedrullene - patent nr. 2494 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170052 Stavanger skifteforvalter, AV/SAST-A-101412/001/5/52/52B/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1894-1902, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150035 Denne kjenner du sikkert: https://pedersgaten.org/sjofolk-fra-pedersgata/

Mange takk Egil for god dokumentasjon. Det kan jo være flere grunner til at Haagine rettet på navn og ikke alltid oppga riktig alder etc. Men vi vet at barnefaren Martin Adolph Grønning var født i Trondheim, og at dette kan passe godt med at det var der hun ble gravid i 1860. Det virker svært sannsynlig for meg at Haagine og Regine er samme person. Det er heller ingen Regine nevnt i barneflokken ved farens død i 1852 blant de 9 barna. I Bergen brukte hun farens etternavn, Andersen. Så det er mange muligheter for navne kombinasjoner med Regine/Haagine Sørensdtr./Andersen. Enn så lenge har vi ikke funne henne etter 1870 tellingen i Bergen.

Du imponerer igjen - tusen takk!

Nils Nilsen Nordslien og Marit Pedersdatter Granum ble trolovet 31. mars 1750 i Bruflat kirke. Kausjonistene var Tollef Christophersen Flatødgaard og Erich Sørensen Langedahl. Nordslien bør være Nørstelien i Nord-Torpa. Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 4 (1730-1762), Trolovede 1750, Side 76-77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603910147

Som en som har jobbet med nettbaserte tjenester i 25 år vil jeg påstå at det ikke finnes noen grunn til ikke å legge til rette for dette. Så her bør Arkivverket ordne opp.

Er det ikke Fossum nedre som er gnr. 101, mens Fossum øvre er gnr. 100? DTH

Ja, jeg oppdaget det tipset ditt, og har brukt det mye. Jeg tror feilen er nyere enn ett år, men vanskelig å huske.

"Norge brukar ein vanlegvis fødselsnummer når ein skal identifisere seg" -- samme i Sverige. Ikke en god ide. Bankerne har ju Bank-ID, så en viss sikkerhet. Men Supermarkets (f.eks. ICA, Willys ) spör efter personnummer (fødselsnummer). Og personnumret kan man i SE få frem, med et telefonsamtal. Dumt er også email som login. Hvis jeg er kriminell, scanner jeg olika forum for email. Derfter har jeg förste delen i login - din email. Hvis du har et meget sterkt lösenord, kan detv vare ok. Men di fleste kan ikke huske et atarkt lösenord... Så det blir måske "Hund++2025%Sigrid" dette opfyller längd, stor og liten tekst, siffror, og konstige tecken. Men hvis du set att jeg har en hund, og at den kallas Sigrid... så minskas sögningerna. Hade man då haft noet andet en email, så hade det blivit svårare at söge. Ja Ja, digitale sikkerheten er höj, höj, i hele verlden.... Mange tak til alle for de konstruktive svaren! Jeg går videre... Mvh Jan

We are sorry for not answering earlier. It seems difficult to identify this source without further investigations in the archives. In order to start such an investigation, we kindly ask you to submit your question by this form (https://www.arkivverket.no/en/forms/general-enquiry#!/form/0), as this Internet forum is advisory only.

@Arne Toftøy-Andersen; her ønsker du tydeligvis å komme i kontakt med administratorer for Historisk befolkningsregister (Histreg). Jeg tviler på at Histreg-administratoren(e) følger med på alt som blir postet i Digitalarkivets brukerforum, så for å påkalle den nødvendige oppmerksomheten, kan det være hensiktsmessig for deg å inkludere "Histreg" eller "Historisk befolkningsregister" i emnetittelen. En annen mulighet er å "tagge" Histreg-administratoren(e) ved å skrive en alfakrøll etterfulgt av vedkommendes brukernavn. Men det enkleste er kanskje å benytte det emnet som ellers brukes til diskusjon i Histreg-brukerkretsen, så er du sikker på at både Histreg-administratoren(e) og andre sentrale personer får med seg innleggene dine:

I 1863 ser det ut som kreditorer får pant i Alpha i forbindelse med execution hos Weibel, og flere pantsettelser på de neste sidene https://media.digitalarkivet.no/view/23519/45 og her, i 1864 blir tvangsauksjon over hans halvpart annonsert: https://www.nb.no/items/9acdbd8d7dec068e0367f94bd37be466?page=3&searchText=weibel trolig da Johndahl kjøper seg inn? Det ser også ut til at E. A. Sporeland gikk konkurs allerede 1868, like etter han kjøpte Alpha ifølge avisene, men her finner jeg ikke noe om salg av jagten.

I Norge brukar ein vanlegvis fødselsnummer når ein skal identifisere seg på nett. Om ein legg ut namn og fødselsnummer i eit ope forum er sjansen stor for at ein kan bli svindla.

Står her i 1864 med Birkemo og Weibel som eiere. https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=263&searchText=%22%20alpha%22 Her er den oppført med 24,5 Cl, men jfr. Birkemo-Johndahl som er samme som er oppgitt med 20,5 i panteboka nedenfor https://www.nb.no/items/2a8d629a098ef6fc06d23bf2243fb26c?page=59 . Kjøpekontrakt. Tingl. 2. Nov 1868. Nils H. Jondahl og P.S. Birkemo selger til E. Sporeland 20,5 CL for 2000 Spd. https://media.digitalarkivet.no/view/23519/456 Selgere tar pant for kjøpesummen, men resten har jeg ikke forsøkt å tyde. Men mulig den samme som blir solgt her; for i 1876 pantsetter Børre og Bjørn Bjørnsen riktignok skrevet «Alfa» for restkjøpesummen 475 Spd. P. Thorsen og C. Christensen. Fremgår ikke CL, men må vel være skipperen som kjøper?. https://media.digitalarkivet.no/view/23521/381 BB tok opp lån på siden foran: https://media.digitalarkivet.no/view/23521/380 mot pant i hus og tomt. Avlyses pant i Alfa 1880, men noe om inkasso er påført: https://media.digitalarkivet.no/view/23522/441 Noe historikk eller senere salg/forlis/kondemnering finner jeg ikke

@Lillian Larsen har gitt en god oppsummering i sitt svar. Arkivverket kan sannsynligvis hjelpe deg (@Jan-Lien) ved å finne fram ditt registerkort i det norske folkeregisteret. Der vil ditt fødselsnummer være oppført. For at Arkivverket skal kunne finne ditt registerkort, vil det trolig være avgjørende for Arkivverket å få opplyst din adresse mens du bodde i Norge i 1983. Informasjon om hvordan du henvender deg til Arkivverket finner du her: https://www.arkivverket.no/tjenester/sok-innsyn-til-personlige-formal/andre-henvendelser-om-innsyn-til-personlig-formal Her skal du egentlig legitimere deg med elektronisk ID, men du vil nok bli nødt til å legitimere deg ved å sende et brev med kopi av legitimasjon. Husk at dette er et åpent forum som alle kan lese, og hvor du ikke bør dele sensitive opplysninger. Jeg kommer derfor til å fjerne de personnumrene du har oppgitt i ditt innlegg.

Siden du har vært folkeregisterført i Norge vil det finnes et hovedregisterkort for deg i folkeregisteret. Hovedregisterkortet vil inneholde ditt norske fødselsnummer som du nok fikk da du var registrert i Norge. Siden du ikke bodde i Norge ved fødsel, for å være nøyaktig ved folketellingen i 1960, så fikk du ikke nummer før. Vil anta at du må kontakte svenske myndigheter når det gjelder informasjon om at du var registrert med norsk statsborgerskap ved fødsel. Hovedregisterkortene er i all hovedsak oversendt til arkivverket fra folkeregisterene. Du må sende en søknad til arkivverket for å få en kopi av dette.

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795

Skorsteinsfeieren fra Hadeland(?) dukker opp som fange i Nora kronohäkte i Västmanland sju år senere. 1838-04-23 Skorstens Fäijaren Johannes Christopherson, från Hadeland i Norrge: Stöld. Afbidar Ransakning. Dito hans Hustru Anna Christina. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2860 (AID: v568408.b2860, NAD: SE/RA/1340101) På urtima (ekstraordinære) häradstinget i Grythyttan i mai ble de to dømt til å bøte 28 riksdaler, men avtjente grunnet manglende midler tolv dager på vann og brød i stedet. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2980 (AID: v568408.b2980, NAD: SE/RA/1340101)