Toppliste

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

Jeg har merket denne begrensningen, men jeg kommer rundt det ved å alltid friske opp innholdet i en fane (F5) før jeg legger forekomsten i person/familiekurv. Dvs. jeg har flere faner åpne samtidig, og så frisker jeg opp A, legger A i kurv, bytter til B, frisker opp B, legger B i kurv osv.

Jeg har brukt litt tid på å gå gjennom fleire av kildene fra tidlig 1700-tall som omhandler sjøfolk med base i Trondheim, deriblant hovedrullen over sjøfolk i Trondheims innrulleringsdistrikt 1704-1707 (https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37715 ), oppdatering av rullen fra 1710 og ny rull over "unge mannskaper" samme år, nye ruller fra 1725, og utseilingsbøker over sjøfolk i Trondheim by som starter fra 1704 (https://www.digitalarkivet.no/source/137526 ). Foranledning for kildene er etter det jeg kan forstå den store nordiske krig og behovet for innrullering og etter hvert mobilisering til den danske flåten av sjøfolk. Men ikke alle som er registrert i rullene blei sendt i krigen, derimot seilte de årvisst med kommersielle skip mellom Europas mange havner, alt fra Lillefosen til Königsberg/Kaliningrad, Amsterdam, Dublin, Cádiz, etc., og i årvisse reiser for sommersesongen til handelsstedene i Nord-Norge med trondheimsborgerne. Det jeg finner spesielt interessant er at i rullene er sjøfolkene konsekvent oppført med føde-/opprinnelsessted som tilnavn, i tillegg til at fødested er oppgitt. Når f.eks. en er oppgitt som født i "Nordland" (som må være brukt i betydningen "Nordlandene") men nå med bosted i Trondheim, og har tilnavnet "Gunnesdal", og en annen "Reinstad", veit jeg at de kom fra disse gårdene i Kvæfjord i dagens Troms fylke. På samme måte kan en lang rekke sjøfolk identifiseres til bygder på Senja, Andøy, i Vesterålen, Lofoten, og andre steder langs kysten, og dokumenterer en migrasjon sørover av fattige fiskere som blei sjøfolk og som andre kilder sjelden nevner. Utseilingsbøkene, som er kronologisk ordnet, grundige og detaljerte, oppgir for hvert enkelt skipsavløp både skipperens navn, ofte også styrmannen, og hvilke av sjøfolkene som var med. Etter hvert begynner protokollføreren også å oppgi navn på passasjerer, som f.eks. borgere uten egen jekt som var med nordover for sommerhalvåret; unge gutter på førstereis; tidligere soldater som var med, osv. Derimot er destinasjonen i Nord-Norge ikke oppgitt presis; bare "til Nordland". Hvis man kunne plassere skipperne/borgerne på riktig handelssted / "handelsleie" nordpå, ville man også få vite hvor passasjerene og sjøfolkene seilte. Noen av disse har vendt heim dit de kom fra, andre har kanskje blitt igjen eller på annet vis satt spor etter seg i bygdene. Derfor, et "utsnitt" av det årvisse seilingsmønstret: Dette er alle skipperne/borgerne som seilte nordover fra Trondheim i 1709 (sjøfolks og passasjerers navn er også oppgitt i utseilingsboka, men av plasshensyn tar jeg dem ikke med her). Kan de i forumet som kjenner til noen av disse og hvor i Nord-Norge de dreiv handel, bidra med opplysninger for å kunne plassere dem? 18. april (første skipper nordover det året): Nordhandler Hans Nielsøn (= Hans Nielsen Røst, som handlet på handelsleiet Røst i Lofoten; jfr skiftet i Trondheim etter hans kone 1711). 25. april: Nordhandler Anders Wallum (= Anders Henrichsen Walnum? Borgerleie i Alstahaug?). 25. april: Nordhandler Anders Andersøn (Notat: Dette tror jeg må være samme som er seinere kjent som Anders Andersen Moursund, men seilte han allerede da til Maursund i Skjervøy, eller annetsteds?) 29. april: Nordhandler Svend Pedersøn. 30. april: Nordhandler Stefen Joensøn. Med ham seilte bl.a. borgeren Peder Hansen. 30. april: Nordhandler Morten Olsøn. 1. mai: Nordhandler Hans Christensen. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Morten Erichsen, Hermand Jensen, Erick Pedersen, borgere her i Byen." 1. mai: Nordhandler Hans Pedersøn. 2. mai: Maren Sl: Steffen Steffensens. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Joen Steffensen og Iver Olsen, borgere." (Notat: = Steffen Steffensen Middelfart, enka het Maren Henriksdatter Walnum. Hun må ha seilt til enten Nergårdshavn på Bjarkøy , Nedre Selset eller Lille Skog i Astafjord - steder hvor de eide handelsleier ifølge informasjon i skifteprotokoller fra Trondheim. Joen Steffensen kan ha vært deres sønn, og Iver Olsen kan være en skomaker som går igjen i skattelistene fra Bjarkøy (Sand tinglag) noen år seinere.) 3. mai: Nordhandler Olle Larsøn. 3. mai: Nordhandler Christen Erichsen. 8. mai: Nordhandler Steffen Steffensen, med styrmann Anders Nielsen, "en gammel borgermand". (Notat: Ikke samme som (da avdøde) Steffen Steffensen Middelfart, se over. Denne "navnebroren" kan være han som hadde borgerleie på Grunnfarnes i Senja ifølge fogderegnskapet for Senja fogderi 1715). 10. mai: Nordhandler Anders Hansen Røst. (Notat: Han hadde borgerleie på Nedre Husby i Kvæfjord, i dag kjent som Borkenes.) 10. mai: Nordhandler Boie (?) Pedersøn. 10. mai: Nordhandler Hans Ohlsøn. Med ham seilte bl.a. som håsettere borgerne Anders Hansen og Joen Ingebrigtsen. 10. mai: Nordhandler Morten Jacobsen. Med ham seilte bl.a. som håsettere "Mogens Nielsen og David Andersen, borgere." 11. mai: Nordhandler Jens Ohlsen. Med bl.a. Hans Joensen ("en gl .borger") og håsettere Olle Ohlsen borger, Sl: Olle Nielsens enke "med sine folk", og Anders Pedersen Skott. 11. mai: Nordhandler Niels Joensen. Med bl.a., som håsetter, borgeren Tollef Ohlsen "med sine folk"; og blant annet sjømannen Olle Tollufsen Reinstad - et av mine eksempler på mulighetene for å identifisere opprinnelsessted for sjøfolkene. (Notat: Niels Joensen seilte til Andenesvær der han hadde borgerleie. Også Tollef Olsen drev handel der.) 13. mai: Enken Sl: Hans Clausens. Med bl.a. Olle Jacobsen borger og Niels Joensen borger. (Notat: Enka het Ingebor Olsdatter og var først gift med Olle Ørgesen, deretter Hans Clausen. De dreiv handel med borgerleie i Andenesvær. Niels Joensen kan være = Niels Joensen Nordmann, som også dreiv noe handel i Andenesvær og dessuten på Ytre Elgsnes i Sand tinglag (inngår i dagens Harstad kommune), på grensa til Kvæfjord.) 13. mai: Nordhandler Elias Madsøn. Med som håsettere: Anfind Jacobsen og Peter Larsen, borgere, "med sine folk". 13. mai: Nordhandler Dines Pedersøn. Med Niels Larsen og Jacob Evensen, borgere. (Notat: Jacob Evensen handlet på Kalsnes i Hadsel i Vesterålen.). 17. mai: Bersvend Hansen. 22. mai (årets siste til å seile nordover): Nordhandler Povel Povelsøn. Med bl.a. håsetter og borger Hendrich Jensen Heggelund med sine folk. (Notat: Povel Povelsøn hadde borgerleie i "Kløven" i Baltestad og Gisunds tingsted i dagens Troms fylke; enka etter ham, Margrethe Mosisdatter, oppgis der i fogderegnskapet 1715.) Takker på forhånd for alle pekere til hvor de som jeg ikke har identifisert allerede, dreiv handel, de fleste trolig i Lofoten; Salten og på Helgeland, men også noen fleire i Vesterålen, Senja og Troms fogderier vil jeg anta. vh Thomas.

Ifølge bygdeboka var Peder Kjellsen født på Søndre Finni i Torpa ca 1634. Han var sønn av Kjell Nilsen, f. omkr. 1600. Men om dette er den rette farslinja til Tidemann Nilsen (innlegg 1) er usikkert. S.534: https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=537&searchText="Peder Kjellsen"

Det blir en del gjetting nå, men skal man komme videre må det til. Nils Nilsen Nørstelien kan være sønn av skredderen Niels Pedersen Aspøgaard og Johanne Johansdatter som ble trolovet 22. nov. 1711 i Østsinni kirke og viet 29. des. i Kinn kirke i Torpa. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010122764 Deres sønn Nils ble døpt 20. aug. 1712 i Gaarder kirke i Torpa. Kan dette være Nils Nilsen Nørstelien? Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 1 (1708-1732), Kronologisk liste 1712, Side 46-47 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603860552 Datteren Oloug ble døpt 1. okt. 1713 i Kinn kirke i Torpa. Oppland fylke, Hov, Fluberg, Torpa, Nordsinni, Østsinni i Land, Ministerialbok nr. 1 (1708-1732), Kronologisk liste 1713, Side 56-57 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603860557 Nils Pedersen Aamodt ble gravlagt 48 år gammel 26. april 1729 fra Kinn kirke. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001706392 Nils Pedersen (f. ca 1681) var sønn av Peder Kjellsen, gift med Ragnhild Gulbrandsdatter. Peder Kjellsen kom fra Finni og kjøpte Ospegarden i 1690-åra. Se om Ospegarden (Aspe, Aspegården), s. 138. https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=141

Ser det finnes her i Nedre Romsaas district https://www.oslo.kommune.no/OBA/Aker_1834/undersider_eiendom/aker_distrikter.asp

Jeg synes det står Hyrekudskens Løkke. Kan det gi mening?

Utflyttet 1907 https://media.digitalarkivet.no/view/3661/21606/4

Født/ døpt https://media.digitalarkivet.no/view/15889/18

Christian hadde selskap til Biri av sin bror (Vilhelm) Edvard Kaufeldt (1826-1875). 28. mars 1855 ble Edvards og hustru Anna Cajsa Olsdotter Forsbergs datter, Caroline Vilhelmine Kaufeldt, født i Jevnaker. Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 74 nr. 31 på nedre halvdel. https://media.digitalarkivet.no/view/8966/76 Et brev datert 11. februar 1855, fra skolelærer på Hadelands Wærk Hans J. Hansen, viser at Edvard bare var på Jevnaker i kort tid: «Edvard Kaufeldt med kone, 3 små barn og tjenestepike kom også hit for å arbeide til de skal flytte til Biri». Gjengitt i Årbok for Hadeland 1971: https://www.nb.no/items/d6bd7e6073862eba00343f806b7bebd1?page=33&searchText=%22edvard%20kaufeldt%22 I en husförhörslängd for Eda i Värmland fra 1861 finner vi familien igjen, og får et innblikk i deres arbeidsvandringer mellom ulike glassverk i Norge og Sverige. Eda (S) AI:20 (1856-1861) Bild 548 / sid 542 (AID: v10751.b548.s542, NAD: SE/VA/13091) Namn Född Ort Glasbl. Edv. Kaufeldt 1826 Svälvik i Norge Hust. Anna Cajsa 1826 Glafva Fredrik Wilhelm 1850 Eda Anna Christina 13/11/50 Hurdalen Gustaf Adolf 3/1/54 Hurdalen Carolina 27/3/55 Hadeland Carl Johan 28/8/56 Birid Alfred 17/5/58 Birid Hans Peter Emil 29/5/60 Eda Maria Lovisa 21/12/61 Eda Familien ble nå værende i Sverige. Carolina døde 8. februar 1931 i Södertälje, som Karolina Vilhelmina Karlsson f. Karlfeldt (sic!), barnløs skomakerenke. Södertälje (AB) FI:5 (1924-1939) Bild 1590 / sid 151 (AID: v274515.b1590.s151, NAD: SE/SSA/1572)

Så vidt jeg vet kom Hersleb utelukkende med retningslinjer for hvordan kirkebøker skulle føres i fortsettelsen. Hva som konkret har utløst at det første registeret ble utarbeidet, er uklart for meg, men det er tilsynelatede en sammenheng. Jeg må også bemerke at jeg ikke vet hvor antakelsen om at registeret ble utarbeidet av Farup, kommer fra. Jeg har sammenlikna hva L0001 (https://www.digitalarkivet.no/kb20060209010066) og L0002 (https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040122) forteller om Peder Sørensen Farup og hans familie. Interessant nok kalles han i registrene ikke Farup, men Ribe / Riibe, til tross for at han i ministerialbøkene kalles Farup. (Jeg har riktignok bare sjekket ett sted, nemlig 23. juli 1717: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103020490) Nå ligger det danske soknet Farup tett på Ribe (https://da.wikipedia.org/wiki/Farup_Sogn), så Peder Sørensen har vel blitt omtalt med begge navn. Med hensyn til sammenhengen mellom L0001 og L0002 ser vi her at L0002 ikke har tatt med alle opplysningene i L0001. Peder Sørensen Ribes to døtre Sindet, som begge døde før de var fylt ett år, er ikke tatt med i L0002. Men det er ikke fordi L0002 kategorisk har utelukket barn som døde små, for den eldste sønnen Otto / Otter, som bare ble noen uker gammel, er tatt med. Kanskje kan utelatelsen skyldes at vedkommende som har utarbeidet L0002, ikke var kjent med navnet Sindet, og ikke forsto hva han leste? Sindet er visstnok et frisisk navn med utbredelse til Sønderjylland, så man kan anta at Peder Sørensen her kalte opp sin mor eller en annen slektning. Allerede dette antyder at Peder Sørensen i alle fall ikke kan være skriveren av L0002, men i tillegg ser vi at dattera Annas døds- eller begravelsesdato 19. oktober 1779 tilsynelatende er skrevet med samme hand som de øvrige årstallene. Det skulle indikere at L0002 ikke er utarbeidet før tidligst 1779. Min konklusjon er altså at L0001 er utarbeidet omkring 1734, mens L0002 er utarbeidet omkring 1780 eller kanskje enda noe senere. L0002 har ikke med alle opplysningene i L0001, men på den annen side finnes det opplysninger i L0002 som ikke er med i L0001. Fra et kildekritisk ståsted bør alle opplysningene i L0001 søkes verifisert i ministerialbøkene tilbake til 1689, som må være de primære kildene. For de opplysningene som ikke kan verifiseres i ministerialbøkene, må det vurderes i hvilken grad skriveren av L0001 kan ha hatt sikker informasjon, da registeret ble utarbeidet ca. 1734.

Jeg leser også "scenisk".

Thomas, Ang. Herr Arnfinn til Kvæfjord: Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord studerte ved latinskolen i Trondheim, og ble immatrikulert ved universitetet i København den 4 oktober i 1628 ( Eriksen, A.E.: Norske studenter, baccalaurei og magistre ved Kjøbenhavns universitet i aarene 1611-1635 (1881),s. 32., jfr. Nils Hallan (1964), s. 394.). Han er her immatrikulert som Amphion Sigvardi Nidrosiensis, og brukte altå ikke selv Holck-navnet. Han var gift med ei Kirsten Nilsdatter (skifte i 1706). Hun ble 2. gift med herr Mikael Audunsson, kapellan til Kvæfjord 1656-1676. Kirsten Nilsdatters søster, Ingeborg Nilsdatter i Torsken omtales i skiftet etter Kirsten i 1706 (Svein Tore Dahl (2000), s. 351, jfr. Finne Grøn: Svar på spørsmål nr. 48, i NST 2 (1929-30), s. 213 f.). Sollied (1928) omtaler ikke denne Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck” (Sollied, Henning: Gamle ætter i Sogn, i NST 1, (1928) s. 193-232.). Det gjør derimot Finne-Grønn i 1930, der han som svar til spørsmål nr. 48 anfører nevnte Arnfinn Sigurdsson som en ”Holck”. Det samme gjør Nils Hallan (1964), trolig basert på Finne-Grønns opplysning fra 1930. Ved en tilfeldighet, kom jeg for noen år siden over en opplysning om herr Arnfinn i Kvæfjord i et diplom utstedt i Trondheim i 1655, og der enken Marit Mikaelsdatter overdrar en bygård i Trondheim til Jens Friis. Hun var enke etter Trondheimsborgeren Sigurd Pedersson. Sistnevnte må som Henry Berg (1956) viser til være identisk med den Sigurd Pedersson skredder som var eier av bygård nr. 37. Han betalte malttoll i 1627/28 og er nevnt blant uformuende borgere og håndverksfolk i koppskatten i 1645 (Henry Berg (1951), s. 132, Koppskatten Trondheim by 1645: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, AV/RA-EA-4066/R/Rs/L0504: [S1] Kontribusjonsregnskap, 1631-1684, s. 15.). Det ble holdt skifte etter han den 4. mai 1652, og den 12 april 1655 skjøter Marit Mikaelsdatter, sal. Sigurd Pedersson fordum borger og innvåner i Trondheim til Jens Friis, en gård i byens 1. kvarter på hjørnet mot Kannikveita som hun og hennes sl. mann inntil senest ulykkelige ildsbrand (dvs. brannen i 1651) bebodde (Diplom 12.04.1655, pergament UB Trondheim, Jfr. Henry Berg (1951), s. 132.). Marit Mikaelsdatter var tidligere gift med Olav Christoffersson (død før 1623), en sønnesønn av lagmannen i Trondheim, Olav Mogensson. Marit og Olav hadde minst et barn sammen, en sønn Mikael Olavsson Barfoed, og som var myndig i 1623 (Diplom, 25 januar 1623, pergament, UB Trondheim). Opplysningene her, har jeg trukket ut av et manus jeg har liggende om den sk. ”¼-tavlen” til Gerhard Schøning. Bakgrunnen til denne Sigurd Pedersson i Trondheim er ukjent, men som en ser av 1655-diplomet, så var det og slekt i Bergen. Arnfinn-navnet til herr Arnfinn Sigurdsson i Kvæfjord kan peke mot en forbindelse til Holck / Soop, men det kan like gjerne ha en helt annen opprinnelse. Så vidt vites, så hadde herr Arnfinn Sigurdsson til Kvæfjord kun en datter: 1. Margrete Arnfinnsdatter (skifte etter henne i 1705), gift med herr Augustinus Garbrielsson (ca. 1635-1710), kapellan til Kvæfjord i Troms. Stor etterslekt. Se Finne-Grønn : NST II (1930) s. 213 f . og Svein Tore Dahl (2000), s. 351 f. Lenke til 1655-diplomet: https://ntnu.tind.io/record/400785?ln=no&v=uv#?xywh=-2341%2C-545%2C15055%2C10887 For spesielt interesserte, lenke til 1623-diplomet: https://ntnu.tind.io/record/399602?ln=no&v=uv#?xywh=-507%2C-364%2C10062%2C7276

Hei. Her er noen opplysninger om Anfind Jacobsen og Petter Larsen som var med Elias Madsen som håsettere. På midtsommertinget i Lurøe 4. juli 1711 fremla Petter Laursen (Larsen) kjøpebrev på borgerleiet Lovunden l Lurøe feiring, som han hadde kjøpt i 1705 av Anphind Jacobsen Holch, borger til Trondheim. Anphind hadde selv kjøpt det av Peder Hansen Leth på 1690-tallet ( du finner det i Pantebrev i Trondheim; har ikke eksakt referanse akkurat nå). Kanskje det var dit de skulle da de dro i 1709? Petter Larsen var fostersønnen til Anphind Jacobsen Holch og hustru Mallene Knudsdatter., som ikke fikk egne barn. Anphind var kipper og Borger i Trondheim, og bosatt der. Han fins i flere skattelister og manntall fra ca 1682 til han døde 1710 (skiftet i Digitalarkivet). I forbindelse med Anphind og Mallenes trolovelsen 28.nov 1682 i Domkirken i Trondheim, angis at Anphind var kommet til byen samme høst med god attest fra Hr. Hans Christensen Paust, som han hadde tjent en ti års tid. Paust var sogneprest i Namdal prosti, og døde i 1683. I en ektepakt fra 1690 (gjengitt i skiftet etter Anphind), får vi vite at de begge var barnefødt i Romsdal fogderi; Anphind i « Agerøe gjeld» og Mallene i «Vedøe gjeld på gården Nessøe» Anphind søster, Kirsten Jacobsdatter Holck, er en av mine formødre - derfor interessen for Anphind. Vi vet fremdeles ikke hvem deres foreldre var, med de hørte nok sikkert til presteslekten Holck (Zacharias Holck sogneprest i Veøy og broren Anphind kapellan i Haram). hilsen Marianne

Man skulle tro at nordlandshandlerene var velstående nok til at de syntes i skattelister og slikt. Så vidt jeg har forstått hadde de fleste nordlandshandlere på den tiden en eiendom nordpå. Den eneste Morten Jacobsen jeg finner i rett periode ved elektronisk søk bodde i Medvigen på Rødø. En mulig kandidat? Han betalte krigstyrskatt i 1714. https://www.digitalarkivet.no/view/187/pt00000000157032 Det var vel samme karen som i 1705 bealte 1pd 12 mk i følge jordeboken, så han bodde der i alle fall i 1705. https://www.digitalarkivet.no/view/209/pm00000000070073 Det samme i 1711 https://www.digitalarkivet.no/view/209/pm00000000063071 Jeg forsøkte å lete etter ham i Mantallet av 1701, men fant ikke Medvigen der. (Jeg vil ikke garantere at den mangler.) https://www.digitalarkivet.no/ft10041010283021 I 1698 var det postbønder på Medvigen. https://www.digitalarkivet.no/view/173/pt00000000360702 Det var skifte etter en nordlandshandler Elias Madsøn i 1732. Da hadde han vært død en stund allerede. Skiftet oppbevares i Trondheim. Kanskje det står noe der om hvor han holdt til nordpå der? Ut over at skifteregisteret er fra Lenvik (Troms). https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000139106