Toppliste

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537586 far Erich Erichsen Jøsang/Christiane Maria 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196015129 hos moren, enke 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234017016 24/7-1860 skipper Randulff på Castor JA i Stavanger til Malmøe - av 25/10-1860 i Stavanger 11/4-1865 Comanderet til Orlogs som tjenestegjørende heelbefaren 10/9-1865 hjemsendt efter endt togt fra 9/6 - 10/9-1865 (Jfr 1-bef i vestre marg) 19/3-1880 Flora JA i Stavanger til Gothenborg - av 20/4-1880 i Stavanger (skipper)

Tusen takk

Tæring. f. Avaldsnæs, ... Kolstø - Forældre: Huusmand Lars Olsen, hst Andrea Svendsdatter. f. 24/12 40. fra Avaldsnæs.

Informasjon om en husmannsplass kan være så mangt, og grunnboksbladene kommer forhåpentlig til nytte for spørsmålsstilleren. For å klargjøre, dersom det eventuelt skulle være tvil: Grunnboksbladene (og de eldre panteregistrene) er registre til pantebøkene, og pantebøkene inneholder kopi av det som ble tinglyst. Annen informasjon må søkes i annet arkivmateriale. Da må man henvende seg til Arkivverket.

(Eg er ikkje Arkivverket..., men lell:) Det som er nemnt i panteregisteret er det som er tinglyst. Plassemannen hadde rett på tinglyst kontrakt, men det kosta pengar og vart ofte ikkje gjort. Eg meiner eg har sett plass-setlar innførte i personal-panteregisteret. Det kan vere verd å sjå etter der.

Eg er usikker på om gammel grunnbok er rette staden for å leite etter informasjon om husmannsplassar. Då er det vel betre å leite i dei gamle pantebokregistera som vart ført fram til 1950-talet, då desse vart erstatta av grunnboka. Den informasjonen som framleis gjaldt då pantebokregistera vart avslutta vart overført til det vi i dag kallar gammel grunnbok. Og husmannsplassane var vel stort sett enten avvikla eller skilde ut som sjølvstendige bruk lenge før dette. https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search?municipalities[]=0517&gnr=198&bnr=&matrnr=&lnr=&other_no=&name= Som ein ser av lenka vart bnr. 2 skilt ut så seint som i 1925. Før dette var det berre eitt bruk på Bu øvre. Det står ingen ting om husmannsplassar under bnr. 1. Det kan vere nemnt i eldre pantebokregister, evt. er det ikkje nemnt i det heile teke.

Hei dødsmeldingen: 1935 05.03 Kårmanns hustru Marie Samuelsdtr. Lillebø f. i Selje 1853 Enkemannen Severin S-Lillebø og fellesbarn: 1. Mathias S. Lillebø f. 1885, 2. Sevrine S. Lillebø f. 1881, 3. Søren S. Lillebø f. 1892, 4. Sakarias S. Lillebø f. 1894, Oskar S. Lillebø f. 1897, 6. Samuel S. Lillebø f. 1888, de 4 siste Stadlandet. Ingen dødsmelding efter Samuel Elias Tobias. 1883-1887

Her er eit ganske ferskt eksempel på bruk av konstruerte namn, nærmare bestemt frå folketeljinga 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074054003498 I originalen står det berre udøypt pikebarn. Er det meininga at ein skal fjerne konstruerte namn også frå folketeljinga 1920, eller gjeld dette "berre" dei gamle manntala? Dette viser at tanken om at ein ikkje skal bruke konstruerte namn for å betre søkbarheita i folketeljingar/manntal er ny, og skil seg klart frå det som var gjeldande fram til nyleg. Eg håpar at de som jobbar med å leggje ut kjelder kan ta ein runde med dykk sjølv, og at ein kan gå tilbake til det som alltid har vore gjeldande politikk på dette området. Som det heiter i fjellvettreglane: "Det er inga skam å snu".

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.