Toppliste

1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234015089 Baltimore 1885: Finner ikke han eller kona. 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915023782 enke hos datteren Anna g. Mossige 1859. 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252018525 1908 Malene død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005040921 2 myndige barn, 1 i Amerika i dødsprot.

Hei Egil. Takk for utfyllende og godt svar. Så du mener at det ikke er så mye å hente ved reisen over til USA. Dette med at Hanna Elise har hatt god tid til å skifte etternavn (ved giftemål eller bare navnebytte) har jeg ikke tenkt på, men hun skiftet jo fornavn. Ved dødsfallsregistreringen til datteren Sally kan selvsagt foreldrene være døde?, ellers svært gamle. Jeg må nok se med litt andre øyne på Sally og hennes foreldre. For å gå litt tilbake til Hannas ferd over havet. Jeg har jo passasjerlister på at hun hadde avgang 07.11.1884, men er det manifestet som beviser at hun virkelig var på den båten? Takk igjen. Tor

Jeg har i notatene en Jon Sørensen i Gran, ingen i Jevnaker, som evt kunne passe her Jon Sørensen Velsand, tjener på Virstad um 1710 Kari Mikkelsd, ligger i Tuffhagen B: Berte Jonsd dpu TuffE 19.3 1710 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007063341 Jon Sørensen Velsand gmG 19.11 1722 Siri Gudbrandsd. De blir borte fra Hadeland https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001366738 Denne Jon var trolig sønn på Velsand, med foreldre Søren Olsen c1652-1742 og Berte Håversd, og kanskje født på 1680-tallet. mvh PJD

Du bør sende inn dette via et skjema til Digitalarkivet slik at det blir registrert i systemet der og kan behandles. https://www.arkivverket.no/tjenester/kontakt-digitalarkivet#!/form/0

Wow, tusen takk! Denne lurte jeg svært på 🙂

Født https://media.digitalarkivet.no/view/15821/90 ?? viet 1858 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007378964 FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196012779

01 Contract! Vi undertegnede Sagfører Johnsen og 02 Politibetjent Josephsen er komne saaledes overeens: 03 1. Jeg Josephsen, har afgivet af min Huustomt No 457 i Stavanger By, et 04 Stykke af Bredde ½ Alen for at derved det mellem Husene No 456 og No 457 05 værende[?] værende[?] Smug kunde faae en Bredde af ca 2 ½ Alen. - Ligesaa har 06 jeg der som nævnte Huustomt stødte til Johnsens Huus’s / : No 456 : / 07 Gaardsgrund afgivet et Stykke af min Huustomt i en Bredde af 1 1/12 Alen i 08 norvestre og 1 ¾ Alen i sydøstre Ende langs mit Huses nordøstre Brystvæg, 09 Alt til Gavn for Husene No 456 og 457 forsaavidt som de afgivne Dele 10 ikke af nogen af begge Huses Eiere maa bebygges eller sæskildt indheg- 11 nes. 2. Jeg Johnsen giver, paa Grund af ovennævnte Indrømmelse fra 12 Josephsens Side, Eierene af Huset No 457, forsaavidt Ret til gjennem 13 mit Huses Gaardsrum at transportere Gjødsel, Brænde og forøvrigt Ting som 14 ikke lettelig kunne bringes ind i hans Huus eller Gaardsrum ad anden 15 Vei. Denne Transport skal dog allene finde Sted om Sogne[?]dagene og kun 16 ved lys Dag. Som Betingelse for Udøvelse af denne Gjennemgang skal 17 vedkommende Eier av Huset No 457 være forpligtet til at opføre og holde i for- 18 svarlig Stand en Port mellem begge Huses Gaardsrum, 3 1/3 Alen høi og, for- 19 synet med særskildt Laas og Nøgel mod begge Gaardsrum, og bliver Nøglen 20 til den Laas som vender mod mit Gaardsrum beroende hos mig eller 21 Eierne af Huset No 456 som skal være forpligtet til at aflevere den 22 naar nogen Transport skal finde Sted og ligeledes holde Porten til Samme 23 got[?] aaben i den Tid, som udfordres til Transporten. - Alt Affald eller U- 24 mulighed, som Transporten maatte føre med sig i mit Gaardsrum, skal være 25 bortskaffet inden Aften hver Dag, Transport foregaaer. Denne Forening ville 26 vi begge skulle være gjeldende savel for os som for efterkommende Eiere af 27 vore Huse og de Forpligtelser som derved ere opstaaede, være en Hæftelse 28 paa vore Eiendommer. - Hvis Eierne af Huset No 457 skulde senere ville 29 afstaae de nævnte Grundstykker til Eiendom for No 456s Eier og frafal- 30 de sin Fordring paa Gjennomgang gjennem dette Huus’s Gaardsrum, skal 31 Eieren af Huset No 456 være pligtig til strax at betale ham en Godtgjørelse 32 af 10 – ti – Speciedaler. I dette Tilfælde skal Porten mellem begge Gaardsrum 33 sløifes. Dette Document forbliver hos Eieren af Huset No 457 og er Eieren 34 af No 456 meddeelt en ligelydende behørig underskrevet Gjenpart. - [sted, dato, underskrifter] Mvh

Vi ser at for hvert tiltak vi innfører, så tar det noen timer før botene igjen overbelaster systemet. Ingen av tiltakene vi har innført har rammet innloggete. Flere av endringene er laget for at histreg skal fungere når det er stor belastning. Effekten for innloggede er bare at Digitalarkivet er overbelastet og ikke klarer å svare. Derfor har vi stengt personsidene og søkesiden for personer som ikke er innlogget. Det er skrevet at dette er midlertidig frem til senest torsdag 30. Foreløpig ser det ut til å virke. Først får vi se om det virker i flere dager og det gir oss tid til å finne en varig løsning. I morgen er det slektsforskerdagen med stor aktivitet over hele landet. Da er det viktig at histreg hvert fall virker for innloggede.

Vdr pkt 2, så er min erfaring at det ikke har noe å si om stedet er lagt inn. Det som betyr noe er om du har lagret dataene. La oss si at du har en profil uten tidspunkt for død. Så tar du og kobler denne profilen med en kilde som viser tidspunkt for død (begravelse, DODR etc). Da vil det i feltet "Død" vises en dato for når denne personen døde. Men denne datoen er ikke lagret i databasen. Så hvis du nå ser på en familievisning der vedkommende er med, så vil du ikke se denne datoen. Hvis du etter å ha koblet inn kilden velger "Rediger persondata" og så "Lagre endringene" (uten å gjøre noen endringer) vil datoen/årstallet bli lagret og kan da hentes frem i en familievisning. Dette helt uavhengig av om du har lagt inn et "sted". Hvis du ofte har valgt "Rediger persondata" og lagt inn et "sted", så kan du kanskje tro at det vil spille en rolle selv om det egentlig er "Lage endringene" som faktisk er det essensielle.

Ja, dette er noe som er glemt igjen fra utviklingsversjonen hvor vi har vært interessert i å sjekke tiden det tar på nedlasting. Vi tar det nok vekk i neste versjon. Vi så det like før release, men tenkte at det ikke gjør noe. Den nye familiemodellen har færre kall til Digitalarkivet. Det gjør at siden kommer opp raskere og vi belaster Digitalarkivet mindre.

Nå har vi lagt inn en 10 sekunders forsinkelse på visning av personside når man ikke er logget inn. Vi håper at det hjelper. Vi har også lansert den nye visningen av familier som gjør det lettere å få oversikt over komplekse familier. Vi vet om en bug her, men vi la den ut nå fordi dette belaster systemet mindre. Videre arbeid prioriterer vi å håndtere overbelastningen, så fjerne denne bugen på familiesidene og så visning vise hvilke linjer i persontabellen som medfører at en person er i familieoversikten. Det siste gjør det lettere ved en del feilsituasjoner.

Dette var nytt for meg. Da skal vi endre dette i histreg koden. Det er imidlertid andre ting som må gjøres først. Arkivverket skal snart ferdigstille en ny gjennomgang av emigrantmaterialet. Når det er ferdigstilt, skal vi forsøke å arbeide mer med denne kilden. Vi er også i dialog med noen amerikanske miljøer og håper å etablere en metode for å lenke nordmenn som emigrerte til amerikanske kilder. Ofte er det så lite informasjon i emigrantprotokollene at det er vanskelig å etablere en sikker lenke

Jon Sørensen fra Hadeland I min gjennomgang av tingbøkene for Ringerike og Hallingdal kom jeg over en sak på tinget Norderhov 1.12.1718 der fogden stevnet flere som hadde begått leiermål. Blant disse var Christine Søfrensdaatter, besaavet af Joen Søfrensen fra Hadeland. Jon Sørensen var ikke stevnet. Christine ble dømt til å betale en bot på 6 riksdaler innen 15 dager. Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/F/Fa/Faa/L0028: Tingbok, 1716-1719, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090227310337

Må bare skyte inn en legmanns (min) kommentar, etter langvarig ‹lurking› på denne etterhvert særdeles lange tråden: Jeg legger min hatt i øllet! Både for HISTREG som ‹fenomén› og for de utalllige som kritisérer/kommentérer for å få ‹ressursen› opp å stå. Og – sist men ikke minst – utviklerne. Representért ved den alltid lyttende og pedagogisk forklarende Lars Holden og den alltid generøse Kristian Hunskaar fra RA. Som begge utrettelig besvarer spørsmål i dette emnet. Jeg er litt tom for superlativer akkurat nå og må ty til et forslitt: Formidabelt! Vi er pinadø heldige i dette landet som har 1: stor grad av åpenhet, 2: dugnadsånd, og 3: Ildsjeler. Med vennlig hilsen

Vi tar med oss de rådene vi får. Det er Arkivverket som drifter histreg og Digitalarkivet. De har mye kompetanse på området. Digitalarkivet har vant til å håndtere stor trafikk. Men det er et krevende områder der det jevnlig kommer nye utfordringer.

Ja, dette er urovekkende mye trafikk og det er opplagt at det må settes inn tiltak. Jeg har jo ikke tilgang til statistikk, men den generelle utviklingen med utallige AI-prosjekter som skal mates med treningsdata tilsier at det er roboter/crawlere/spidere som skaper denne trafikken og ikke mennesker. I gamle dager kunne roboter håndteres med en restriktiv robots.txt-fil, men det vil sannsynligvis ikke gjøre så mye forskjell i dag. Det kan jo likevel hende at trafikken kunne reduseres litt og gi litt pusterom. Så hvis robots-filene ikke er på plass, så burde det være første strakstiltak. Jeg er overbevist om at det ikke er mennesker som genererer så mye trafikk. Alle registeret brukere som logger seg inn er jo beviselig mennesker, så derfor burde innloggede slippe alle begrensninger og så bør dere heller begrense all annen trafikk noe mer. Dersom det ikke er veldig komplisert å skille mellom innloggede og andre, så burde det være tiltak nr 2. Det blir sikkert nødvendig å kreve at alle menneskelige brukere må bevise at de ikke er en robot. Irriterende at vi har kommet dit, men det blir nok nødvendig. Jeg vil derfor anbefale at arbeidet med det iverksettes umiddelbart. Et enklere alternativ er kansje å legge restriksjoner bare på ikke-norske IP-adresser og begrensninger på alt som kommer fra andre land. Ellers er vel anvansert trafikkovervåking med mulighet for å blokkere unormalt aktive IP-adresser en bedre løsning, men det krever nok investeringer både i utstyr og kompetanse. Disse AI-selskapene bruker vel også DDoS-lignende teknikker for å komme rundt den type sikkerhet. Jeg har ikke oppdatert kunnskap på dette området og uttaler meg på grunnlag av gammel erfaring med web-drift. Håper det likevel kan være til inspirasjon og kanskje noe hjelp? Ønsker dere all lykke til med dette viktige arbeidet. Hører gjerne mer om hva som blir gjort framover.

Jeg noterer, men som du antyder er det andre ting som er høyere på prioriteringslisten. En av tingene som er høyere (innenfor topp 10) er å bevare søket (f.eks. geografi). Dette er nær beslektet og kan vurderes samtidig.

Enig. Da vi implementerte splitting, tenkte vi at dette kunne være skrevet inn manuelt og burde følge HP siden det ville være uheldig å slette. Men jeg ser at i praksis er det som oftest er hentet fra en kilde og da er det enklest at det oppdateres fra kildene for hver av personene.

Jeg kan beskrive ansvarsfordelingen. Mye er personavhengig og ikke knyttet til titler og bestemte roller. Arkivverket drifter histreg og eier datasystemet og databasen. Det er Norsk Regnesentral som står for utviklingen og har en tett dialog med Arkivverket om driftingen. Her er jeg prosjektleder og bestemmer det meste av utviklingen. Det er en utvikler som skriver det meste av koden til histreg, og en annen person som har lagt inn nye kilder (politikere, biografiske arkiv etc.) og arbeidet med "Min kommune". Med to personer som kjenner koden, er vi noe mer robust. Utforming av endringene gjør vi i en dialog. Jeg arbeider med manuell og maskinell lenking i tillegg til å lede prosjektet, foredrag, eposter, dette forumet, samarbeid med forskergrupper og lokalhistorielag, vitenskapelig publisering mm. UiT arbeider også med maskinell lenking. Histreg inngår også i et større prosjekt der vi arbeider med klausulerte data. Det skal gi et sammenhengende system fra 1800 til i dag inklusiv dagens folkeregister. Her er SSB, Folkehelseinstituttet, Nasjonalbiblioteket, UiT og NHH også partnere. Jeg er også prosjektleder for dette. Vi håper at arbeidet med klausulerte data vil gi oss en del lenker fra 1900 og frem til dødsfall, kanskje tidlig i 2026. Vi har hele tiden en liste med ønskede utvidelser. Vi prioriterer fortløpende og har ikke sortert alle forslag etter prioritet. Mindre endringer kan tas med når vi likevel arbeider med den delen av koden eller fordi de er raske å gjøre. Av store utvidelser fokuserer vi nå på ny familievisning. Vi håper at vi også snart kan forenkle å fjerne familierelasjoner som er lagt inn manuelt og overprøve disse i kirkebøker. Dette er imidlertid store endringer, og vi kan ta mindre endringer og bugfix innemellom. Arbeidet med det større prosjektet kan også medføre endringer som ikke merkes for bidragsyterne av histreg. Jeg hadde ikke lagt merke til koblingen mellom sted og tid for dødsfall. Det virker som en mindre ting som kan tas innemellom.

Det hadde vært nyttig å vite litt om hva som får prioritet i utvikling og feilretting, eller hvem som har rollen som produkteier for histreg.no Årstallet for dødsfall blir ikke synlig i oversiktene så lenge det står "Ukjent sted" og selv om sted er angitt i alle(?) kildene for dødsfall, så kommer "Ukjent sted" inn i personprofilen. Jeg antar at det er noe med grensesnittet mellom Arkivverket og HBR som gjør at dødsfallene ikke blir stedfestet. Pr nå bruker jeg en god andel av tiden til å manuelt legge inn sted for dødsfall, og jeg hadde veldig gjerne sett at det kom med uten manuelt arbeid.

Hurra!