Toppliste

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Det er Peder Søndre Onues Søn: Søren som her er døpt 8. desember 1793. Barnet er altså født på Søndre Ono, også kalt Nedre Ono. I Hedrums kirkebøker finnes ikke fødsels- og dødsdatoer notert før omkring 1812 (husker ikke nøyaktig).

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1858 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Eg har ført slike lange utgreiingar i merknadsfeltet utan å bry meg om at det blir noko avvik frå felt. Og i merknadsfeltet visest det heile både hjå meg i Augustus-programmet og etter konvertering/publisering i Digitalarkivet. Dei lange utgreiingane må i alle høve vera med!

Takk. Jeg skal prøve å sammenfatte hva jeg har og legge ut. Samtidig hva jeg evt mangler 🤗

Takk, Even. Jeg klarte nå å lese 4. søndag i advent.

Ser ikke den datoen? Den 22 | 4. Søndag i Advent Hedrum | 9 | . . . Peder [osv] Mvh

Peder Søndre Onues Søn: Søren. Fad: Peder Nordre Onues Hustrue Ellen Nielsdttr ibd. Hans og Ole og Anders Hansen Rømmingen.- Mvh

Hvis du ser på kolonnen helt til venstre på venstre side – utfra Den 22. Femte innførsel. Mvh

Født/dåp 20/12-1840 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538627 1866 Viet: Viet https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034877 Kristiane Kristensd. 1844 Malde 6/9-1864 skipper Mauritzen på P(orto) la pano i Stavanger til Østersjøen - av 14/10-1864 i Stavanger 26/3-1867 2de styrmand på St. Lawrence i Stavanger til Namsos & Quebec - av 30/11-1868 i Stavanger

Det er helt riktig som du skriver. Det er lov å tro at han faktisk prøvde å skjule sin virkelige identitet. Det var en ganske ille sak han ble fengslet for 😞 Det ironiske er at hans sønn visstnok (også) skal ha vært gift med to stk samtidig og dermed ble ekteskapene annulert. Har dog ikke klart å finne ut av det. Men sønnen Johan er viktig å finne ut av fordi vi mistenker at det kan finnes flere halv-onkler/tanter i slekten, og dertilhørende søskenbarn. Slektsforskning er jaggu en intrikat greie! 😄

Jeg er målløs av alt dere finner! 😳 Setter enormt pris på hjelpen for det er jo viktig å legge inn riktige og dokumenterte opplysninger i slektstreet 🤗 Johan Gustaf sin sønn Johan Viggen skal visstnok ha bodd på Østlandet en periode enten før/under 2. verdenskrig, eller etter 1951. Hvilke steder ville dere begynt å lete?

Her er en Peder Sønder Onnes[?] som døper sønnen Søren 22 desember 1793: Hedrum kirkebøker, AV/SAKO-A-344/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1785-1807, s. 148-149 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427630668 Mvh

Du er helt rå! Gud hjelpe som jeg har lett etter denne oppføringen 🤗 millioner takk. 🙏 jeg hadde håpet at jeg ved å spore moren klarte finne biologisk far 🤗

Tusen takk, den var ny for meg 🙂

Mye stemmer med den Johan Gustaf som er funnet. Men noe skurrer... Har fulgt han i forsamlingsbok i Sverige hvert år fram til 1950,ingen kommentarer om opphold i Norge. Han er bygningsarbeider,og bor med hustru i Østersund fram til 1950. Han er f. i Torp,Västernorrland, ikke Karlstad Värmland. Egil: har lagt inn fra hf med hennes foreldre tidligere. Hilsen Kari

Står om en her fra Skonevig fra 1870 som ble 152 år, men neppe den når det står at den ble taksert til 300 kr. https://www.yacht.de/en/classics/norske-jagt-norden-152-year-old-traditional-ship-to-be-scrapped/

Finner ikke han i rullene heller. Norden er vel her skrevet Jagt Nordin i FT, men finner ingenting om denne på NB. Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000028668439 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052936001796 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037274001841 Jagteskipper 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036637002272

Helt fantastisk! Tusen takk!

Hei Bjørn! Flott å se deg her på forumet igjen! Igjen en stor takk for at du deler disse fantastiske Amerikabrevene. Det er tydelig at Tollef Olsen trivdes utmerket i Statene!

Tusen takk, Bjørn, for at du delte dette 😊 Dette er en ekte perle som gir et sjeldent innblikk i hans liv. Det var en stor glede og fornøyelig å lese!

Polititidende 1926, Nr 48 C19 Forskjellige meddelser - Utviste - https://www.nb.no/items/c820d306e5c88c7fb580bd95a41c0577?page=431&searchText="Gustaf Styrmann"

Polititidende 1927, Nr 69 D1 - Fanger, der skal løslates fra landsfengslene - https://www.nb.no/items/e37b9b8b3f2d0edaf444d46c1303558a?page=525&searchText="Styrmann, Johan"

Nei, han står ikke i rullene. Har nok brukt egen båt.

Oppgitt som far til Johan f. 1916. Johan Gustav Styrman's bopel: Nedre Møllenberg 76 - i FT 1925 hadde han adresse Nedre Møllenberg 79. F. år for Johan Gustav Styrman avviker en hel del - oppgitt til 1881. Transkribert Min Bok - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000035940848 Innført som # 0 her: Sør-Trøndelag fylke, Lademoen i Trondheim, Ministerialbok nr. 605A05 (1908-1923), Fødte og døpte 1916, Side 248, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10081112060254 Innført i Fødselsregister for E. C. Dahls stiftelse i Trondheim 1916-1920 - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012521678 # 115 - Sør-Trøndelag fylke, E. C. Dahls Stiftelse i Trondheim, Fødselsregister nr. 600.II.4.1 (1916-1920), Fødte og døpte 1916, Side 23, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051020020851

Legger ved noen lenker til: FT 1920 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074184000638 FT 1925 Trondheim - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300044475 Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, Forbryteralbum 1925-1926 - Løpenr/fangenr: 20552 - https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000003950177 Polititidende 1926, Nr 33 - B3 Anholdte Personer - https://www.nb.no/items/c820d306e5c88c7fb580bd95a41c0577?page=355&searchText="Johan Gustaf Styrman" Trondhjems adressebog. 1924 Vol. 30, side 385 - https://www.nb.no/items/20349e47f240c77393f1daa744186397?page=353&searchText="Styrman. johan" Trondhjems adressebog. 1926 Vol. 32, side 339 - https://www.nb.no/items/c2e2d93a2b9dfcb68871f194723facbc?page=329&searchText="Styrman. johan"

Konfirmert nr 39: https://media.digitalarkivet.no/view/437/313 Statistisk sentralbyrå, Sosiodemografiske emner, Befolkning, AV/RA-S-2228/D/Df/Dfb/Dfbj/L0003: Østfold fylke: Døde, dødfødte. Bygder og byer., 1920, s. 426 nr 6: https://media.digitalarkivet.no/view/90206/426

Nr 6: https://media.digitalarkivet.no/view/4121/141

Ja, det er datoer for registreringene i skifteprotokollen, ikke dødsdato

Takk for svar ☺️👍

Takk til Roy-Petter for masse nye opplysninger.om Laura og hennes familie. Jeg har hatt god oversikt over barnas familier i Stavanger, men det var helt nytt for meg at Laura også havnet der og også giftet seg igjen. Jeg har holdt på med denne familiegreina i mer enn 30 år og og har fremdeles ikke full oversikt. En av de første opplysningene jeg fikk var at en av de sju søstrene ble gift i Stavanger og en i Kristiansand. Så langt har jeg ikke funnet noe som har tydet på at dette kunne være sant. At Laura nå viser seg å ha vært gift i Stavanger får meg til å spekulere om det kan være noe i det med Kristiansand også. Seks av de sju søstrene vet jeg nå hvor ble av. Den eneste jeg ennå ikke har kontroll på er Josephine Gurine som dro til Amerika og giftet seg der.

Rune har funnet riktig uthus. Mange detaljer på begge fotografier viser det. For å nevne noen: En fløy til venstre for låvebrua. Luftelyrene på mønene. Hanebjelken. Antall porter, vinduer og rister i fasaden. Veien opp til låvebrua går i en bue. Jeg så på hvordan skyggene falt, før Ivar sitt innlegg, og kom til at låvebrua pekt mot vest. (Bildet tatt senere på dagen enn Ivar antok.) Hovedmønet øst vest. Terrenget faller rett øst for låven, men en ås lenger mot øst. Og det stemmer med kartet. https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=15&lat=6512387.30&lon=144349.99 Kartet viser dagens situasjon. Kun den store hvite byggningen til venstre eksister i dag. Ved å ta en kikk på https://kart.1881.no/ "Historisk" ser mann at den flotte låven ble revet mellom 1982 og 1987. Mvh Ove Gunnar

Eg trur det står Sgnpr, dvs "Sogneprest(en)". Samanlikn merknaden til den siste på sida før.

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Er ikke dønn sikker, men jeg leser det som: alm. Auction (almindelig Auction).

Tusen takk for svar Elin 🙂