Toppliste

I den femte skifteprotokollen nevnes det en rekke personer bosatt i Halse sokn i Mandals len. De var alle lottseiere i Raubergsfisket ved elva Audnas utløp. Såvidt jeg husker, foreligger det en fulltranskribert utgave av denne og de fire foregående skifteprotokollene. Den er tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand, men som jeg tidligere har påpekt i dette forumet er transkripsjonen full av feil. Den må derfor leses i sammen med de skannede versjonene av tingbøkene. Lister 5 (1666-1666): https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8 Fol. 5b-7a: Under et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gårdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgården på Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David Anderssøn saksøkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. Saksøkeren krever en rettferdig markegang mellom Underøy og Rauberg. (Fol 6a): De saksøkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils Håland navngir i den forbindelse følgende medeiere i Raubergs gård og fiskeri: Sjurd Håland (Halse), Gullau Høksås (Halse), Torbjørn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i Sør-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og Bjørn Ime (Halse), Nils Håland (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik Hilløy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik Halså (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola Halså (Halse). Per Spilling (Vigmostad) navngir på sin side Knut Birkenes’ barn i Søgne, nemlig Atlak, Bjørn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per Lyngsvågs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)ødie». Foruten seg selv mener Vrei Rauberg at Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i Øyslebø sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og Torbjørn Halsås arvinger bør stevnes. Trond Rauberg oppgir Øyu Eiåsland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre Brådland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes. Mot dette trekker David Anderssøn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. På spørsmål om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig å si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord. Deretter spør David Anderssøn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og Jørgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og Underøya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den går mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden. Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare før de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies også at Torkjell Skogsfjord, som på sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter Tingfårbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet. Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det også gamle brev. David Anderssøn opptrer nå på vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper Hanssøn. Eigeland og Hommes menn, representert ved Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og Jørgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgår det at endestaven mellom Eigeland og Homme og Kvåfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «Echerøen». På vegne av seg selv om Hommes menn forteller Børu Bjørnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen på Danmarks elvebredd. (Semjen er på fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»). David Anderssøn fremlegger et kjøpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgår at hans avdøde far Anders Jonssøn av kongen har ervervet seg 2 huder i Underøya. Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir også Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gå i Tjaum. I mot David Anderssøns krav på land og fiskeri sør for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg. Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier Thostenszøn i 1546 ga 5 1/2 månedmatsleie i Underøy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en årlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til å ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhørt ætta på Rauberg.) I deres siste brev (fol 28a), utstedt på Valle kirkegård 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hørt noe fra deres forfedre enn at Underøy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken på land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg. I dommen (fol 28b-29a) støtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gått fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen. * * * * * Fol. 12b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/15/ I forbindelse med en sak om Grimestad (i Herad), legges det fram en ”Contragt och Semie” av 10. okt 1599 mellom Siffuer Oftte og Bjørn Grimestad på den ene side, og Thorre Loeg, Lauridtz Nord Haßel, och Peder Kiør Klef på den andre. Kontrakten forteller at Sjur og Bjørn har kjøpt hver sin halvpart i Buleje, som liger imellum grimestad och Kiør Kleff. * * * * * Fol. 13a-14a og 20b-23a: I en sak om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal, navngis Anders Hanßen Eigelands mange arvinger. (Merknad): Anders, som var fra Gullestad, døde trolig rundt 1651. Det ble skiftet mellom ham og søsknene hans 3.7 1623, jf Lister 23 (1696-1698), fol. 72a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28666/74/ Samme skifte omtales i 1666 (fol. 22a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/24/) Det sies da å være skiftet etter Hans och Ragnelle Gullestad. På fol. 22b står det at skiftet fant sted i 1623. Fol. 21a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/23/ I fortsettelse av saken om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal nevnes det at Gundbiør thil holdende paa Øye opptrer som vitne. Hun er oppgitt å være 84 år gammel og vitner om da hun tjente herr Laurits (prest i Kvinesdal). Flere eldre vitner, stort sett rundt 60 år gamle. * * * * * Fol. 14b–17b (28.4 1666, Helvik tingsted): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/17/ Saken gjelder arv etter Grunde Staaleßønn Ombland under Helvik tingsted (Åmland i Vanse, hvor oppsitteren heter Grunde både i 1594 og 1600). Grundes oldebarn Anders Willumßøn ved Farsund har stevnet Anne tolleffsdatter (Tollachsdatter) Ombland med hennes barn og lagverge. Anders (i fol. 15b kalt "skredder"), som er "føresløs" og "Boeszleden" (dvs. at han ikke har egen gård å drive), stevner henne for hans forfedre og mødrene gods, nevnte Åmland. To menn vitner at det på "godset" (dvs. Åmland) først bodde en mann kalt blinde Peder. Han var født i Jylland og var leilending på gården, men hvem som innsatte ham visste de ikke. Gunnar Helvig vitnet om at blinde peder, och Olle Gunderszøn, som Vahr hans Suoger, bodde og brukte Vassbotten av samme Åmlands eiendeler (Vassbotten ligger i 1617 under Åmland i Vanse og skylder 1 hud (nr 2223–2224)). Også en Gunder Leffszøn brukte samme Vassbotten og godset (dvs. Åmland?), men hvem som leide det til ham visste Gunnar Helvig ikke. Flere vitnemål før Anne Tollevsdotters verge (hennes bror, jf. fol. 15b), Jakob Tollaksson Skeime (Vanse) legger i rette en seksmanns dom datert 18.6 1606, om at Vassbotten aldri før hadde vært fraskilt Åmland og at det heller aldri var betalt leidang av Vassbotten. Jakob Skeime fremlegger også en seddel som beviser at Anne Åmlands salige mann innløste godset. Seddelen, datert Feda 22.1 1644, viser at Hans Jenszøn, borger i Stavanger og bosatt i Feda, kunngjør at Hans Mogenszøn paa Ombland har innløst av ham en halvpart i Åmland som han har hatt i pant. Anders Villumsson legger i rette en dom datert 10.4 1665, om at han etter Landsloven skal vært nest til løsen, dog etter åsetesmannen. I følge Jakob Skeime har Anders bare krav på en søsterpart. (fol. 16a): Ættlegg: Det oppgis at salige avdøde Grunde Staaleszønn Ombland etterlot seg 3 huder 6 engelsk, som ble skiftet mellom hans tre sønner Monsz, Olle och Staalle grunde sønner, og to døtre gundele och Turj grundes døttere. Etter arvetallsregning fikk hver sønn 14 1/2 engelsk på sine brorlodd og døtrene 7 1/4 engelsk på sine søsterlott. Anders Vilhelmssons mor, som het Aszle (Åshild), var Monsz grundis daatter (Mons Grundessons datter). Det hevdes at Mons døde før sønnen hans Monszen, og at Olle grundeszøn innløste hele Åmland. Den tredje broren, Stolle, som døde for en "rom tid" siden, har etterlatt seg arvinger, men løste ikke sin del av godset, som hans far hadde pantsatt til fremmede. En detaljert opplistning følger, som viser hva Hans Monsson Åmland som eldste brorsønn arvet, og hva hans far og farbrødre arvet etter deres to barnløse søstres død. De fikk 4 2/3 engelsk hver. Av dette beløper Aaszele monszdaatters arvepart seg like i overkant av 7 engelsk. Flere arvinger melder seg, blant annet Grunde Stålesson (må være sønn av Ståle Grundesson), som tjener sitt brød i utlandet. [Mer om etterkommere i tingbok nr 51, fol 125a og 260b-261a. Se også tb nr 43, fol 117b, hvor det i en sak om 7 engelsk i Åmland ble irettelagt en dom datert 9.4 1608, hvor med Citanterne Vilde bevise, at Erik Hoskuldsnes, som hadde Grunde Åmlands søster til ekte er tilfunnet og stede og feste både det pantegodset han hadde og de 14 engelsk i Åmland som han arvet. Mons og Ola Grundesønner oppgis å være neste menn til å leie nevnte gods.] * * * * * Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/ I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßøn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bøgt och fest til Aanon Sigbiørnsøn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund Lauridtsøn, for hans forseelße er fradømpt. Det legges også fram en guitandtsseddel ang Ånon Sigbjørnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis Sigbjørnsønner. Det legges også fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665. * * * * * Fol. 42a–42b : Vass tingsted 11.9 1666: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/44/ Søren Salvesson Loege stevner thorre och Olluff Nedre Steenßland, Olluff och hans moder, Astrj øgxnedahl for retten til 1/2 hud i Yksnedal (i Hægebostad). Søren hevder at han på vegne av sin kone, (Ast)rj Raszmusdatter, bør være nest odelsberettiget fordi deres mor, Thorbor Andersz daatter, lot seg beligge mens hun bodde hjemme hos sine foreldre og før deres jordegods ble skiftet (i Landsloven var dette grunn nok til å gjøre døtre arveløse). Tore og Ola på Stensland fremlegger et skiftebrev datert 4. påskedag 1607, om at den søsteren som er tatt for leiermål er innskiftet med hennes bror Toro(.) til en søsterlott i Gletne (Eiken). Dernest ble det med tre andre brev bevist at Torbor Andersdaatter pantsatte sin arvepart til fremmede menn, noe også hennes brorsønner gjorde (litt uklar tekst her). Dom: Siden skiftebrevet viser at thorbiør sammen med hennes andre tre søsken og brødre har fått fast jordegods i Gletne, kan hun ikke etter Søren schaffers påstand kjennes arveløs. Den arv hans datterbarn tilkommer av hennes farsarv i Yksnedal skal hun etter lovlig skifte følge, etter Arvebolkens 7. kapittel. Og etter som det ikke kan benektes at Søren schaffers kvinne jo er av den eldste brorgrenen, da skal hun etter Landsloven være nærmere til løsen av hennes fedrene gods enn fremmende.

Mange ønsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra før av. Jeg har tatt konsekvensen av ønskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den må sies å være for spesielt interesserte. I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet. Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke å lese mer av denne tråden. For de med avstamning fra området kan det derimot være potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk møttes i hopetall og hadde mye i bagasjen når sorenskriver og lagrettemenn åpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder. Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstå litt useriøst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriøst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersøkelser avdøde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk på Agder 1560-1611. Målet var å finne referanser til dokumenter eldre enn 1620. Nilsens grundige undersøkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgått de samme tingbøkene (nr 1-55) med tanke på noe yngre dokumenter, og for å utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brøkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebærer. Selv om det kan fremstå som nokså tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gårdshistorisk perspektiv påstå at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold å by på, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bøndenes vidløftige odelssaker. Selv må jeg innrømme at jeg i større grad har prioritert saker fra Foss tingsted. Hvorfor kommer disse referatene nå som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet på dette viset enklere å absorbere og ikke så raskt glemt som om man hadde fått alt i fanget samtidig. Skulle jeg i førjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfølgelig bli rettet opp ved anledning. Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger å tilby for de som er i stand til å lese den gamle skriften og forstå hva den handler om. Våre referater må bare forstås som en første inngang til rikere saksopplysninger. Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til å utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespørslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gårder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gå videre med enkeltsaker anbefales det å opprette egne tråder i samme forum. Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag. * * * * * Første tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av få tingbøker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644 I lanseringen av denne kilden må jeg dessverre skuffe håpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfører oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi. Eneste opplysning av en viss interesse virker å være denne: Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10 Under tinget på Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bøtlegges Vrål Gammelsson og Gunnhild Håvardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd. [Merknad PRC: Vrål og Gunnhild ble straffet fordi de som nærbeslektede hadde fått barn med hverandre]. Mer i vente i morgen?

Eg har fått følgjande svar på ei korrekturmelding: Som ein ser av den skanna versjonen står det ein setning "Begge i 2. ægteskab", som gjeld for både mann og kone. Eg har tidlegare fått ein drøss med slike epostar som gjeld manntalet 1701 for Sunnfjord der det også er feil i transkripsjonen, likevel står det utan unntak at korrekturane er godkjent som merknad osv. Eg lurer difor på om Digitalarkivet er slutta å sjekke korrekturmeldingar, eller om det er epostane som er feil og at korrekturmeldingar likevel blir sjekka og data i transkripsjonen retta. Håpar på ei oppklaring.

ja det med biologiske mor kan forklare at det er forvirrende å finne ut av dette. Må virkelig gå gjennom det på nytt. Tusen takk 🙂

Tusen takk til dere begge to 🙂 Den forlovererklæringen har jeg aldri sett, visste ikke om at det fantes. Så spenndende, og hva man lærer.

Se forlovererklæring nr 69 i 1888 Kristiansund sokneprestkontor, AV/SAT-A-1068/1/I/I1: Forlovererklæringer nr. 20, 1881-1893, s. 112 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071022610069

Lykke til!

Pga. en liten glipp hos en ny medarbeider på denne oppgaven fikk du tilsendt feil tilbakemelding denne gangen. Riktig tilbakemelding er sendt deg nå. Feilen er rettet i filen og vil bli publisert i Digitalarkivet om noen dager. Jeg kan ikke uttale meg om det du skriver ang. 1701-manntallet.

Født 13/5-1859 i Hetland https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000017579854 Severin uten e til slutt /Torkild Svendsen Fra HBR i 1891 får du disse «gratis»: 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196014584 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234021110 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290006739 13/4-1881 Pf.(Professor) Johnson i Stavanger til London - av 22/5-1882 i Stavanger 7/8-1889 Deciderix JA i Havre til og videre - av 19/8-1889 i Tvedestrand (2de styrmand) 17/3-1896 Jerbuen i Marseille til Østersjøen - av 30/12-1896 i Stavanger (1 ste styrmand) 12/4-1897 Agustina i Sandnes til Amerika - av 31/12-1898 i Hamburg (1 ste styrmand)

For Abraham Berntsens skjøte til Nils Gulbrandsen Nitsund i 1773 er første siffer i sidetallsreferansen 1. Da må det letes på folio 10-19, og på folio 11a finner vi skjøtet: https://www.digitalarkivet.no/tl20080929220594 For Nils Gulbrandsen Nitsunds obligasjon til Ansten Syversen Årås i 1773 er første siffer i sidetallsreferansen 2. Obligasjonen finnes på folio 21a: https://www.digitalarkivet.no/tl20080929220604

Det er vel ikkje sladda - men margen (med sidetal i panteboka) forsvinn inn i bretten Aker sorenskriveri, AV/SAO-A-10895/G/Ga/Gab/Gaba/L0004: Panteregister nr. I 4, 1773-1792, s. 152 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080619621064 Du må kanskje be om oppslag i originalen? Kanskje gjette litt først (du har det første sifferet, og delvis det andre- og innførslene i panteboka er kronologiske).

1 Fandtes død i Randselelven [Ranserelva] 2 paa den Svenske Grense. 3 Fantes død efter at have væ- 4 ret savnet, og søgt efter i 5 3 uger paa Pandalsfjelet [Pantdalsfjellet]

Hvor mønstret han av Imperator? ?? Brhaven (Bremerhaven)

Joda, du har rett.

Jeg leser - med visse forbehold - siste kolonne slik: Moderen, der har havt et uægte Barn før er hidhentet af Fattigvæsenet, idet hun lang tid har været paa Vandring. Se Journal 18/79.

Klarer ikke å tyde siste kolonne ……du kan prøve å legge det ut i hjelp til skrifttyding (husk å legge med lenken til kirkeboka)

The baby was baptized at home on 8 April 1876 in Drangedal by the school teacher Gunder Tollefsen Fostvedt something something of Thorsten Wils Th Tungsbakken Hans Bjørnsen ibid.

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjøres to luker samtidig. Neste påtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble videreført på tinget året etter, slik at fortsettelsen dermed ble innført i tingbok nr 4. Saksopplysningene står best til hverandre når de leses i sammenheng. Lister 3 (1663-1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev (av) hilløyfolket ikke regnes. Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438 Olluff Ærsæid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] går til sak mot Osßmund (Stålesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl børnn. Saksøkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til største skade for dem som avdødes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nærmere arven etter som de er brødrungbarn mens deres motpart er søstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde på Osmunds barns vegne, men også nevnt at Laie disponerer sitt gods på sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes så Helge Vatland kan møte alle loddseiere på brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning består av følgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell Rønisdall og Thore Knarffuestølle på sine barns vegne. Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507 Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied møter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore Knarstøls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) på sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal følge brorleggen. Innført at saken står mellom brødrungebarn (broder vngebørn) på den ene siden og søstrungbarn (søster uvngebørn) på den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tømt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som døde barnløs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krøkkete her, men teksten på s. 29b levner ingen tvil om at Osmund døde først). Etter brorens død var det tre døtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som døde barnløs, og Toedne, som også hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle være en brorsønn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ættleggen er riktig, og at saksøkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som døde først og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund Stålesens morfar – allerede var død og Landslovens arvebolk ennå gjaldt (ny lov innført sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende søstre (opplysningen midt på fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 år siden, bør ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var å få frem at de aktuelle dødsfallene skjedde mens landsloven ennå gjaldt). Saksøkerne var etterkommere av søstrene som hadde barn, altså Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet søstrungbarn brukes bør de i prinsippet ha vært deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksøkte når det gjelder Osmund Stålesson som brødrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksøkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene. Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453 Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei Jåsund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales også som Rolff Hansen. De innstevnede er gruppert etter tingsted: Først Nils Moland, Torkjell Tjorteland på sin kvinnes vegne, Vrei Jåsund på sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, Bjørn Spetteland, Øystein "Roedesen Søuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra Hægebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson Jåddan, Torkjell Tollevsson Jåddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal. (Fol. 37b): Nils Moland angir selv å ha følgende medarvinger: Ånon Grønsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grønsfjords arvinger). Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full søsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og Ståle Støle på deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) på sin kvinnes vegne, Ådne Hørisland i Heil: sokn (trolig Høvårsland i Hægeland), Gunnvald Tjødvaldssons sønner (trolig fra Jåddan i Hægebostad) som er i Holland, Kari Jåddan (Hægebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene søsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, Tjødvald Jåddans døtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, Børield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt Torbør Gitlesteins arvinger som er Einar med sine søsken. (Fol 38a): Nils Moland vedgår at Ingeri Roduffsdotter er av en søsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgår det at Rolv Hansson begjærer å få vite når skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet. Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 (Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater får sin del av arven som falt og tømtes etter salige Sirj Hesteland. Nils Moland svarer på seg og sine medkonsorters vegne med å fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (på fol 11a fremgår det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spør Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var død da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske å ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nå er 66 år gammel. Rolv Hansson spør så Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei Jåsund svarer da at Siri Snartemo døde før hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest døde i 1604, siste året Landslovens arvelov gjaldt). (Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spør Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell Jåddan og Ånon Vivlemo svarer på samme spørsmål ved å angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spør om ikke en slig arffue søgning iche til foerne at vere beuist før Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd. Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nærmere på det påstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en søster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra å arve fordi hun døde før sine foreldre. Etter arvetallets første kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sønn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv så lenge brødrebarn var til. Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre år etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607). Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vært upåtalt i over 60 år av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrødre. Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt følge arven. Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455 Sak om Gitlevåg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594. Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller på annen måte hatt eller fått eierskap til 14 engelsk i Gitlevåg. Saksøkeren i 1664, Beintein Lauen (i Hægebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behøver ikke å ha vært livsarvinger, kan også ha vært utarvinger). "torgrim leland" kan også tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i Gitlevåg er den første navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a). Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målstevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. OBS (LEN: En halvdårlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er å finne i SAK. PRC: Vårt referat over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift). (PRC): I en sak om Rødland på tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306 nevnes saksøkeren Ola Olsson Rødlands værfars far Salve Olsson og [hans søster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksøkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hørte trolig hjemme på Syrdal] Lister 4 (1664-1664): Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3. Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501 Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn Kiøbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

Fra en notat- og stikkordspreget første tingbok i første innlegg, byr luke 2 på en ny og mer innholdsrik tingbok. I likhet med tingbok nr 1 fremstår deler av teksten som noe kryptisk, men nå omtales sakene mer detaljert og det vises til eldre dokumenter. I tingbok nr 2 (1662) har vi fattet interesse for følgende saker: Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367 16. april 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal]: Aallu (Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tollev Hille sa til Ollu och Aaßleff at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt. Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland. Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Aanon och Jon toreßens. Jon Hildøe framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde). Ydermere bleff fremlagt it prouffs breff vnder 4 trøchte vox ganget paa Valde kierchegaard den 1574 fredag nest epter med faste søndag, it forbudtz breff aff sl. och affgangen Støring Bøel [Styring Boel] udsted, Huseby den 4 september 1617. Til slutt et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660, som beviser at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at de Sveinalls folk (di Suinagels folch) har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland (utstedt) av torchil(d) suensen Øffre Løffdall med flere. Joehnn Hildøe (menes trolig Jon Hille!) står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter det makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror. Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere burde med all rett følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev. Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk. Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland. DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at ollug Vigelantz sl: mand, Nemlig Knud Knuds Vigeland er kommet av Sveinallsgrenen (aff den Suin Agels grenn), som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at "de Hille folk" (dj Hildøe folch) er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part ibidem, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne løses fra Ollug Vigeland og hennes medarvinger, slik at hun får sine penger tilbake. (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 s. å. etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan avbevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark. «Oppsettelsesdommen» datert Bustad 11.12 1661 er også bevart i original, jf NRA, Avskriftssamlingen, Oskar Olsen, Hildøy. 1. https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453 Fol. 49b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610372 Seks lagrettemenn er 2.6 1662 på vestre Rema i Spangereid for å dømme i en åstedssak. På egne og medeieres vegne har Reier Nerue (Reidar Njerve) 12. april stevnet sin mor Gunduor Reiersdaater, samt peder, och Ellin(n) Aanons børn med deres lagverger, for et arveskifte som skal være «gangen noen tid forleden». Reidar påstår at han i mot Norges lov har lidd stor urett og at det samme skiftet burde være ugyldig. Gunnvor Reidarsdotter og hennes siste barn fremlegger da det påstevnede skiftebrevet, opprettet 18. jan. (16)62. På spørsmål svarer saksøkerne at de ikke søker løsøret, men det faste godset. Gunnvor viser så frem en lagmannsdom avsagt i Farsund 17.9 1616 av sl. Bendix Olsen, da laugmand offuer Augdesiden. I dommen fortelles det at Gunnvors første mann, sl: peder Jachobs Remme (Per Jakobsson Rema) skal holde seg til sitt gavebrev som gjelder den ene huden og er gitt av Aanon Stenners (Ånon Steinarsson) til hans sønn Reier Aanonssen (Reier Ånonsson). Lagmannen begrunner sin dom ved å henvise til Odelsbolkens 2. kap., som forklarer at dersom to eller flere brødre eller kvinne (som odel skal følge og som er datter eller sønnedatter) skal skifte deres odel i mellom, da skal hver (av dem) med lodd fange odelen som siden skal bli hos deres gren eller avkom. Tilbake til 1662, så kommer sorenskriveren og de seks lagrettemennene frem til at siden Gunnvor Reidarsdotters første barn sammen med deres mor er odelsbåren til den halve hud, så bør det førnevnte odelsskiftebrev anses som ugyldig og ikke komme første barn (dvs første barnekull), som også er odelsbårne, til skade eller hinder. Reidar Njerve og hans eldste bror og helsøsken skal derfor ha halvparten av den påstevnede og omtvistede halve hud, som med hennes siste mann er lagt til helmingsfelag. De har derfor etter deres mors død krav på 5 engelsk i vestre Rema etter Arvebolkens 7. kap. og de skal også nyte åsetesretten på vestre Rema fremfor deres halvsøsken. (fol. 50b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610373 Under en tingsamling 4.6 1662 på Fasseland i S-A fremfører Trond Hallkjellsson Foss på vegne av sin datter Berte (og Randi Fasseland) innholdet i sin stevning mot Ola på vestre Skogsfjord, Ånon Larsson ibid., Ånon Gunnbjørnsson ibid., Tarald Gullaugsson og Tarald Knutsson Hogganvik og Askjell Ånonsson på Tuftenes. De seks mennene, alle bosatt i Halse sokn i Mandals len, anklages for ulovlig skoghogst. (fol. 58a) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610380 Seks lagrettemenn er 18.6 1662 til stede på ødegården Birkestøl under Foss, hvor Nils og Sjurd Ljødusønner egne og medeieres vegne viser frem en stevning over Nils Moland, Mons Roland, Vrei og Trond Rauberg, Ulv og Ånon Fardal og Kristen Bue. Også Bjørn Homme med flere av sine lottseiere var stevnet. De inngår et forlik om at Bjørn Homme og Einar Gunnarsson Foss med sine medarvinger skal gi 80 rdr til Sjurd Ljødusson mot at Sjurd lar sin arvepart på 7 1/2 engelsk i Foss og tilliggende herligheter tilfalle Foss’ lottseiere. [Merknad PRC: I 1719 er det sak om Homme. I den anledning nevnes skiftebrevet etter Sjurd Bjørnsson 8.5 1702, samt noen skyldfolk (jf tb nr 42, fol 8b-9b og 12a). Skiftet etter Bjørn Børusson Homme 22.7 1669 er vel så interessant. Bjørns gjenlevende søstre og svogre nevnes, og det omfattende jordegodset (herav jord i Foss og Birkestøl) han etterlater seg fordeles på hans mange barn (jf Lister sskr., sk.prot. nr 2, fol 133b-135a).]