Toppliste

Med luke 20 ser julaften ut til å være innen rekkevidde. Kan det holde hele veien? Lister 20 (1693-1694): Fol 77b-80b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630597 En sak om jordegods i Austad i Austad sokn kommer for retten 2.11 1693 ved Henrik Gundersen Lervigas innstevning av Stenu Jakobsson, Steinu Kristoffersson og (deres mor, oppgitt på fol 79a) Torborg Nilsdotter samt Gammel Bonevold (jf fol 79a). Henrik hevder at han på vegne av sin kvinne og svigerbrødre har arvet godset. Han har derfor innstevnet Lars Austad med kvinne for landskyld og annen rettighet han i sitt barneombud ikke har levert. Saksøkeren fremlegger følgende dokumenter: En sorenskriver Michel Block og seks menns skifteforretning etter Stenu Austad (Stennu Oustad ), datert 20.5 1634. I skiftet var et utdrag av Augustinus Olufssøns dom avsagt i Farsund 11.9 1633. Samme skiftebrev forklarer hvordan godset er blitt skiftet og fordelt mellom arvingene til Stenu Vatland (!). En semjedom datert 2.4 1655 mellom Stenu og Bjørn Olsson, om at de er enige om at Stian (!) skal ha sin del i Oustad og Tollev og Grim deres deler i Lerviga og Ougstad skog. En sorenskriver og seks manns dom datert Austad 12.4 1659 i mellom Biørn og Stenner Olsønner angående hus og jordskifte. En skifteforretning etter avdøde Mette Torgrimsdotter, som var saksøkerens svigermor. I skiftet datert Austad 10.6 1665 forklares det at godset som ble skiftet dem i mellom var 18 1/3 engelsk i Austad, 1/2 hud i Lerviga og 6 2/3 engelsk i Austadskogen. Eldste bror fikk da 14 engelsk i Austad, den andre bror 4 1/3 engelsk i Austad, 6 2/3 engelsk i Austadskogen og 3 engelsk i Lerviga. Søsteren fikk 7 engelsk i Lerviga. Rasmus Austad ble da ordinert som formynder for barna. En skyldsettingsdom datert 9.6 16(4)3 som forklarer at Austad med skogen skylder 4 huder. På forespørsel oppgir saksøkeren at dette er hans brev, men at han antar at Lars Austad også har noen brev. Lars svarer på sin side at alle brev han fikk av saksøkerens stefar Ola Gunnusson (Olle gunuszen) har han levert tilbake. Rasmus Berge (Berie) får samme spørsmål og svarer at alle hans brev er levert tilbake til Stenu Austad og Henrik Lerviga etter deres begjær. (Fol 79a): Grim Soddan (Sådland i Å sokn) forklarer retten at Lars Austad er en fremmed mann til godset, og at han har leid ham (Lars) det han (Grim) har arvet etter sine forfedre. Han sier det er mulig at han sitter med noen brev han kan vise frem dersom han blir lovlig innstevnet. Stenu Jakobsson, Stenu Kristoffersson, deres mor Torborg Nilsdotter og Gammel Bonevold Fremlegger så en sorenskriver og seks menns dom mellom Nils Bessesson i Austadskogen og Ola Ommundsson på Austad, (fol 79b) datert 11.12 1649. Enighet om at dersom Nils og kona innen tidsfrist betaler deres gjeld på 8 rdr så skal Ola ikke ha noe mer mer Austadskogen. (NB Besse Nilsson Kragestøl nevnt fol 80b ifbm en annen odelssak). To vitner forteller om gaven Henrik Lervigas kvinnes bror, Ola Bjørnsson, ga dem. Saken utsettes til Grim Sådland stevnes til å legge frem sine brev. Fol 135a: Saken tas opp igjen senere på året etter at Grim Soddan, Harald og Sigbjørn Ås er blitt stevnet for å fremlegge brev og dokumenter til sakens opplysning. Grim legger da frem to brev. Det ene er en kontrakt inngått 8.7 1662 mellom Bjørn Olsson, Tollev Knutsson Ås og S(t)ener Olsson, det andre et utbyttelsesbrev forrettet 26.-27.3 1663 av sorenskriver og seks menn. Av det erfares det at Bjørn Olsson, som var Henrik Lervigas svigerfar, først fikk utskiftet 3 engelsk i Austad samt foruten det 14 engelsk i samme Austad. De andre fikk like mye (nevnt 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen). Austads oppsittere fremlegger på sin side skiftebrevet etter deres bestefar Nils Bessesson og hans fire døtre, datert 23.12 1666, samt et skyldsettingsbrev på Austadskogen datert 13.6 1651. Sigbjørn Ås kan på sin side vise til et makeskiftebrev av 24.4 1665 mellom Tollev Knutsson Ås, som var hans far, og Grim Soddan. Av det fremkommer det at Grim fikk 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen. Dessuten en dom fra Bergs tingstue 17.3 1656, mellom Nils Bessesson, som da bodde i Austadskogen og Grim Soddan. En noe krøkkete formulert tekst tyder på at sistnevntes krav ble fradømt og underkjent. [NB1 Fortsettelse av saken i tingbok nr 21, fol 6a-9a, 102b-103a og 104a105a-. Det henvises til flere dokumenter og på fol 102b navngis flere interessenter som innstevnet. NB2 I tingbok nr 22, fol 90a-91b er det en sak om øvre Austad i Austad med flere slektsangivelser, men uten at det refereres til dokumenter. NB3 I tingbok nr 51, fol 356a fortelles det i 1732 om et skifte etter citantens farfar Steinu Olssons foreldre, avholdt 26.27.3 1663.] * * * * * Fol 81b-82b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630601 På øvre Birkeland i Vass tingsted avholdes det 30.11 1693 et saketing, hvor Ola Olsson Ros-Eigeland har stevnet Ola Torkjellsson Ros-Eigeland for et stykke eng og åker. Det henvises til et skiftebrev datert Ros-Eigeland 20.11 1621, hvor partenes forfedre delte hver sin side av bekken. Det henvises også til en sorenskrivers dom datert Helle 1.7 1682. * * * * * Fol 140a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630659 I en sak om jordegods i Drange fremgår det at Torkjell Andersson Drange var farfar til Jakob Andersson Kvåle. Det vises også til et pantebrev fra 20.10 1649.

I dag har Arkivverket lagt ut nyheten om at dette blir den nye løsningen for kirkebøker. Jeg har kommentert på fb og lagt denne kommentaren inn i tilbakemeldingsverktøyet. Anbefaler at flere gjør det samme. Her er det mange ting som gjør at jeg er skuffet og tror at de som har utviklet ikke selv er brukere av tjenestene og ikke har spurt brukere om hva som er viktig for oss. På søkesidene: - Hvorfor må jeg søke med fødselsdato? Er det noen kilder hvor dette er hensiktsmessig eller nødvendig? - Hvorfor har man valgt dagens geografi? Det er en smart tanke bak det gamle systemet med Norge anno 1947 - da var det mest finmasket. - Hva er logikken bak at prestegjeld og sogn ikke ligger sammen med "Geografi"? - Hvorfor kan jeg kun sortere treffene mine på "Relevanse", "Arkivreferanse" og "Sist publisert"? Hva med sortering på kildedato? - Når vi først har funnet riktig kirkebok, hvor sannsynlig er det at jeg skal bla i den fra første side? Jeg skal inn på et spesifikt år. Det er klønete å ha lagt den inngangen bak en liten utvidelsesknapp nederst på siden. Den gamle løsningen fungerer bedre. - Boksene tar for stor plass, så jeg må skrolle for å se det som er viktig for meg (i og for seg ikke bedre med eksisterende løsning). Når du først har gått inn i en kirkebok: - Hvorfor skal jeg ikke se kirkeboka i hele bredden av skjermen? Det er svært sjelden jeg trenger å se hele sida samtidig (og da klarer jeg ikke å lese hva som står på den). Jeg ser det er mulighet til å utvide til hele skjermen, men da kan jeg ikke lengre bytte mellom faner i nettleseren - og de som har drevet litt med slektsforskning skjønner at vi bytter ofte - vi må gjerne se på ulike kilder for å bekrefte at den personen vi ser på er rett kandidat. - Det å bla i kirkebøkene. Før har jeg kunnet bla fram og tilbake ved å bruke "mellomromstasten" for å bla framover. Dette virker ikke før jeg har brukt musa og bladd en side fram. Dersom jeg blar en side tilbake blar jeg videre bakover ved å trykke på mellomromtasten. Det er ulogisk for meg. - De fleste er vant til å bevege seg opp og ned på en side ved å skrolle med musa. Nå er det å skrolle med musa zoom - noe som gjør at man til stadighet zoomer inn og ut. - Tidligere har jeg sett om kirkeboka eller kilden er søkbar eller ikke. Det har jeg ikke klart å finne enkelte ved den nye løsningen. Da heller ingen mulighet for å gå til søk fra kirkeboksiden. - Kildeinformasjonen har for stor skrifttype (og forferdelig retro stil). Ser heller ingen steder å kopiere kildeinformasjonen for å legge inn i f.eks. slektsprogram. - Det er ikke intuitivt at f.eks. brukerinnstillinger ligger under kildeinformasjonen. Dette er bare noen av de innvendingene jeg har så langt. Håper utviklere Arkivverket nå tar en runde med kundebehandlere som bruker systemet, med en referansegruppe fra Slekt og Data, NSF eller slektsforskere som bruker systemet mye. Håper virkelig dere tar en skikkelig runde før dette blir eneste måte å se kirkebøker på!

Fra mange saker i forrige tingbok til bare tre kortfattede i det 19. desember står for tur. Men som vanlig er primærkilden mer innholdsrik enn våre referater, som bare er å regne som pekere til rettslige handlinger. Vil man vite mer, må man også jobbe for kunnskapen! Lister 19 (1692-1693): Fol 1a-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000003 25.10 1692 avholdes det et rettsmøte, ikke angitt hvor. Knut Knutsson Vettesdal har da innstevnet Bjørn Lølland etter som hans (dvs Bjørns) kvinnes bestefar, salig Torgi Ugland (Augland i Oddernes) har pantsatt 6 engelsk i Mjølhus til hans (Knuts) far Knut Knutsson Vigeland. Knut hevder at hans mor har ervervet dom på godset og at Bjørn to ganger har pantsatt samme gods til Børu Andersson Skoftelandsmoen. Knut vinner saken, men siden Bjørn i mellomtiden er død må han få dekket sine saksomkostninger hos dennes arvinger. * * * * * Fol 15b-16b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630391 I en sak om Fåsdal (i Gyland) og Modalsli (i Bakke) fremlegges det et skiftebrev av 6.3 1656, hvor saksøkernes bestefar Ola Kidelsson nevnes sammen med motpartens bestefar Ånon Kidelsson. Mange involverte. * * * * * Fol 42b-43a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000045 Sak om Ramsland i Spangereid. Foruten navnene til en rekke innstevnede medarvinger henvises det også til dommer/dokumenter av 11.9 1638, 6.10 1653, 5.12 1662 og 12.5 1670 samt et par skiftebrev.

I dødsfallsprotokollen fra 14. april 1864 står det at hun etterlater seg Myndige søskende, og alle tilstede Hedmark, Oppland fylke, Mellom-Gudbrandsdal, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1863-1885), Dødsfallsprotokollside, Side 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10211303220006 Det betyr vel at ingen i denne familien emigrerte

Nr 20 her? Oppland fylke, Sør-Fron i Sør-Fron, Ministerialbok nr. 2 (1864-1880), Døde og begravede 1864, Side 363 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070115650506

Hvis du ønsker å gi tilbakemeldinger, bruk løsningen for dette på den nye siden. (blå boks på høyre side hvor det står Tilbakemeldinger) Vær konkret når du skriver på hva som du mener ikke fungerer.

For å være litt Djevelens advokat her… Da søkemåten for kirkebøker vi bruker nå ble innført, var det mange av oss som ga uttrykk for at vi savnet listen over mulige kirkebøker å søke i og at vi ble usikre på hvilke kirkesogn en skulle be om. Den gamle oversikten over mikrofilmede kirkebøker, som ga opplysninger om hvilke sogn menigheter var blitt utskilt fra, ble og blir hyppig brukt. NÅ ser en jo navnet på kirkeboka igjen..? Hulter til bulter, riktignok.. Kanskje vi kan be chat-bot’en om å få geografisk liste over mulige bøker å gå gjennom? Kan den kanskje også komme med opplysningene som står i ‘Prestegjeld og sokn’ (eller en oppdatert versjon?) : Om hvilke kirkebøker som har brent opp, om hva som er hoved- eller annexsogn, om den innfløkte utviklingen av Aker sogn o. likn.? Jeg håper å få svar på hvor en kan finne info om omleggingen på Nasjonalarkivets egne sider. (når jeg finner dem igjen…) Det kan da ikke være alvorlig ment å presentere seg med bare et åpent felt til en chat-bot…? https://www.arkivverket.no Min erfaring med Digitalarkivet, (fra rundt 2008) er at innspill fra oss brukere alltid (iallfall n e s t e n alltid) har blitt ønsket velkommen. La oss gå ut fra at våre synspunkter fremdeles blir tillagt vekt. ☘️

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

Arkivverket må altså bruke Facebook for å informere. Medan Arkivverket sine eigne nettsider er blitt omgjort til ein chatbot. Det er ei rar verd vi lever i... Sjølvsagt må også eit godt fungerande visningsprogram for skanna kyrkjebøker erstattast med noko som fungerer dårleg.

En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).

Da har jeg oppdatert mine data 🙂 Hadde mye men var noen "hull" spesielt på barn som døde unge. Min inngang til gården Berland var via Guri Andersdtr. Øpso. Forstår via en felles bekjent av deg og meg 🙂 at du har "kontroll" på det meste av Asøy/Herdla/Manger. Takker for hjelpen og slettes ikke usansynlig at jeg kommer tibake med flere spørsmål..... Ps: Vert og hentet boka "Herdla kommunesoge" og som du nevnte så var det ikke mye slekts relatert der men mye historie som får bli litt sengelektyre noen kvelder 🙂

Hei Signe Jeg antar at det du allerede kjenner til kommer fra bygdebok i Lindås. Da har nok ikke forfatteren funnet navnet på kona. Ved søk på nett så finner jeg denne slektsiden som omhandler bruk br 9 i Veland, Myking. Mulig dette er brødre og far til din Jacob. Nå har ikke jeg heller tilgang til den relevante bygdebok så opplysningene må tas med "en klype salt" 🙂 Anene til Ronny Tertnes Jakob IVARSON VELAND Anene til Ronny Tertnes Ivar JAKOBSON VELAND En mulighet er å kontakte eier av dette slektstreet Mvh Ivar

Jeg tar som utgangspunkt at Signe er fersk på slektsforskning, siden hun sier 'navnet ble funnet i en bygdebok av slektsgranskere'. Bygdebok for Modalen er å finne på nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket. https://www.nb.no/search Når det gjelder bygdebøker er det ofte lettere å søke på stedsnavn (her Modalen) enn på 'bygdebok'. Noen bygdebøker kalles Ættebok m.m. i stedet for 'bygdebok'. Barbro Jakobsdtr. Veland er nevnt under Nottveit med fødselsår 1694 og dødsår 1754. https://www.nb.no/items/ccb9d232c96b45405baf90106c6ecb48?page=49&searchText=Veland Når det gjelder bygdebøkene for Lindås er den for Lindås sogn ikke allment tilgjengelig på nett, men det går normalt an å få lånt bygdebøker via det lokale biblioteket, selv om det kan ta tid hvis det gjelder fjernlån. Når det gjelder personer så langt tilbake i tid er det ofte vanskelig å finne gode kilder. Ingen av barna til Jakobs datter Barbro het Jakob i følge bygdeboken for Modalen, og det er ikke sikkert at noen av døtrene hennes ble oppkalt etter hennes mor. Ministerialbøkene for Lindås som finnes elektronisk går tilbake til 1699 for dåp, og 1740 for dødsfall, så sjansen for å finne Jakob Iverson Veland der heller liten hvis fødselsåret stemmer. Og det er antagelig ikke så galt: Manntallet av 1666 har ingen opplysninger om Jakob, som skulle være 6 år den gangen, eller hans mor. Det var bare menn og gutter over 12 år som ble ført. Det var to 'Iffuer' på Weeland da, en på 62 og en på 40. https://www.digitalarkivet.no/ft10041005312103 Manntallet av 1701 har ingen elektroniske treff på Weland med navn Jakob* Ivers*, heller ikke noen Jakobs* (det er ingen treff på Weeland eller Veland). Skifteregister for skifteprotokoller 1695-1883 i Hardanger og Voss sorenskriveris arkiv har ikke noen Jakob Iverson. Det ligger ikke bilder av sidene for dødsfall heller, men dødsfallene er søkbare. Jeg finner ikke treff på bosted Weeland, Veeland, Weland eller Veland. Det er ikke godt å si hva som er kilden til Jakob Iversons fødselsår. Kanskje det finnes en kirkebok som ikke er scannet, som enten har begravelsen og alder, eller til og med kirkebok med dåps-innførelsen hans. Når det gjelder dåps-innførelse for Barbro, hvis den finnes, er det ikke sikkert at morens navn er nevnt. Det var i en tid da prestene kunne skrive 'Iffuer Welands qd.' Muligens finnes det opplysninger i tingbøkene, men disse er ikke søkbare og ofte vanskelige å lese.

Bind 4 i serien "Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt" er nå lansert. Boka koster kr. 750,- og kan bestilles hos Flekkefjord Historielag v/ Ragnhild Skarsten Larsen (tlf. 95 20 40 28) (epost ragnhild.skarsten.larsen 'at' gmail.com). Bind 4 omhandler gårdsnummer 32 - 39, Abelsnes, Kvelland, Haugeland, Itland, Store Håland, Litle Håland, Bekkedal og Botna ved Hidresundet. Bind 1, 2 og 3 kan i tillegg kjøpes samlet for kr. 900,-

Chat-bot’en har visst heller ikke fått den nye informasjonen… Jeg spurte chat bot’en: hvordan finne kirkebøker Jeg kan hjelpe — her er kort og konkret hvordan du finner kirkebøker i Arkivverkets kilder. Start i Digitalarkivet Hovedinngang for kirkebøker: https://www.digitalarkivet.no/parish Avansert personsøk (bruk hvis du søker etter personer i kirkebøkene): https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Se på skannede kirkebøker (Media) Åpne de skannede volumbildene i kirkebokkatalogen: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse Finn hvilket sokn/prestegjeld du trenger Hvis du vet sted/kommune/sokn: søk på stedet i Digitalarkivet eller i Media-katalogen og åpne de aktuelle kirkebokvolumene. Hvis du er usikker på hvilket sokn et sted hørte til, bruk lokalhistorisk informasjon eller spør meg hvilken kommune/område og tidsrom du leter i, så viser jeg hvilke sokn og volumer du bør åpne. Hva kirkebøkene inneholder og sperringer Kirkebøker kan inneholde fødte/døpte, konfirmerte, viede, døde/begravelser og inn-/utflyttinger. Se veiledning: https://www.digitalarkivet.no/content/church-books Merk at nyere opplysninger kan være sperret av personvern. Les om sperret innhold: https://www.digitalarkivet.no/content/99/sperret-innhold-i-digitalarkivet Hvis materialet ikke er digitalisert Søk i Arkivportalen for å finne originalarkivet og bestille til lesesal: https://www.arkivportalen.no/ Veiledning for å bestille og besøke lesesal: https://www.arkivverket.no/besok-informasjon/lesesaler-og-bibliotek/