Toppliste

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Det er ikke noen ny løsning for å søke etter personer. Det er der det har vært i mange år https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Det som nå testes ut er søk etter kirkebøker. Skal du søke etter personer, går du ikke inn i den nye løsningen, men bruker personsøk som vanlig. Den nye tjenesten er ment å erstatte https://media.digitalarkivet.no/kb/browse

Til oppklaring i HBR-sammenheng: Det er ingen nye kirkebøker som er publisert i den nye tjenesten for skanna kirkebøker, sammenlikna med den gamle. Den gamle tjenesten har 17 984 kirkebøker, nærmere bestemt 17 717 "norske" kirkebøker (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&start_year=1000&end_year=2025&text=) og 267 "utenlandske" kirkebøker (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse/foreign?archive_key=&start_year=1000&end_year=2025&text=). Den nye tjenesten har 17 983 kirkebøker (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish), fordi ei kirkebok uten arkivreferanse ser ut til å falle utenfor søket. Men den nye tjenesten for skanna kirkebøker gjør uansett ingen forskjell for HBR, som jo baserer seg på transkriberte / søkbare kirkebøker.

Arkivverket har nå publisert en ny løsning for visning av kirkebøker. Der har de nå publisert "flere tusen" nye kirkebøker. Er innholdet i disse tilgjengelig i HBR?

Det virker ikke som at Arkivverket ønsker at deres forslag til nytt brukergrensesnitt for søk i kirkebøker skal diskuteres i åpne grupper. De ønsker kun konkrete forslag til endringer skal legges inn via en egen knapp på siden til deres foreslåtte løsning. Det har jeg gjort og da ble knappen borte slik at jeg ikke kan komme med flere kommentarer eller forslag til endringer. Min største innvending mot det nye forslaget er at en har snudd logikken på hodet. Når en ønsker å søke etter opplysninger om en person ønsker en normalt å finne alle opplysninger som finnes om denne personen. Ofte er dette Dåp, Konfirmasjon, Ekteskap, Foreldreskap, Innvandring, Utvandring, Døde og Folketellinger. I den gamle løsningen kan en få informasjon om alle disse begivenhetene med ett søk. I den nye løsningen må personopplysningene skrives inn minst 7 -syv- ganger. Hvorfor i alle dager velger de en slik løsning. Svaret er vel at det var lettere for utviklerne å ta for seg kildetype for kildetype og bare gi blaffen i alle de som aktivt bruker dagens løsning til søke opplysninger. Mitt råd er derfor å ta utgangspunkt i dagens løsning for Personsøk og Finn kilde og skrote hele forslaget til en ny løsning basert på ideen om at en skal velge type informasjon først, for deretter å legge inn persondata om igjen og om igjen.

eg trur det som liknar på "R" er eit forkortingsteikn ; kva det står for, må ein kanskje vite for å vite ... "fra Pastore Loci [**] synet"

Vel, ifølge denne listen burde Pastore Loci hete Theiste. Men jeg kan ikke skjønne at det er dét som står . . . Mvh

Vi skal gå igjennom søket på nyåret. Men dette er mer kompliset enn det kan virke. Det er mange ulike kilder med ulik koding med variasjon både i tid og geografisk. I flere kilder er kjønn oppgitt, men det kan være feil. I tillegg må dette tilpasses søkealternativene i Digitalarkivet.

I sjøhistorie er han ikke oppført men de som omkom på Sirius er angitt. Dessuten er det noen fra tidligere turer nevnt under mannskap, og lenke til warsailors. https://sjohistorie.no/no/skip/26015/default Fyrbøter Harald Karlsen nevnt som overlevende sammen med de andre ved bombingen bl.a. her, 25/5-1940 men det har du sikkert fra før: https://www.nb.no/items/459b114a022802dc94b987f36b45078d?page=1&searchText=%22D%2FS%20sirius%22 Arkivportalen forteller at A og H rulle ble ført i et register fra 1919. B-rullene skal jo være bevart til 1948 så om han fortsatt til sjøs etter 1930 burde han jo være overført i ny bok slik det står i rullen. https://www.arkivportalen.no/entity/7ea67876-9f97-4475-9f16-703b1833b13f?ins=AV Sender du personalia til arkivet vil de kanskje kunne avklare det.

Om Tollef står det: Tollef Arnesen som af Eldste brodeleg fød og baaren og udj sin Sal: Faders Sted Nermeste aasedet hannem udlagt udj Næbberg hans fader paa boede, som berettes veret aasedet og havet bøelet. Skikkelig krøkkete formulert, men våger å tolke det som om T. er sønn av en avdød eldste sønn – Arne. Mvh

Det fins neppe egne kort (ruller) for de forskjellige mannskapstyper. Sjøfartsboka for Harald Olai Karlsen er tydeligvis ikke bevart. Jeg sitter med Sjøfartsboka fra min avdøde far fra han mønstret ut i 1919 til han avsluttet i 1960 inkludert Krigstiden da han seilte ute. I boka nevnes båtene han var om bord i, på- og avmønstring og sted. Jeg har en gang prøvd å få opplysninger fra rederikontorer, men de gamle rederiene er borte sammen med eventuelle papirer.

Liste over arvingene står her Tollef Arnesen Even Tollefsen Christopher Tollefsen Svend Tollefsen Maren Tollefsdatter Ulvild Tollefsdatter mulig det skal stå -sønn, ikke -sen

For å være litt Djevelens advokat her… Da søkemåten for kirkebøker vi bruker nå ble innført, var det mange av oss som ga uttrykk for at vi savnet listen over mulige kirkebøker å søke i og at vi ble usikre på hvilke kirkesogn en skulle be om. Den gamle oversikten over mikrofilmede kirkebøker, som ga opplysninger om hvilke sogn menigheter var blitt utskilt fra, ble og blir hyppig brukt. NÅ ser en jo navnet på kirkeboka igjen..? Hulter til bulter, riktignok.. Kanskje vi kan be chat-bot’en om å få geografisk liste over mulige bøker å gå gjennom? Kan den kanskje også komme med opplysningene som står i ‘Prestegjeld og sokn’ (eller en oppdatert versjon?) : Om hvilke kirkebøker som har brent opp, om hva som er hoved- eller annexsogn, om den innfløkte utviklingen av Aker sogn o. likn.? Jeg håper å få svar på hvor en kan finne info om omleggingen på Nasjonalarkivets egne sider. (når jeg finner dem igjen…) Det kan da ikke være alvorlig ment å presentere seg med bare et åpent felt til en chat-bot…? https://www.arkivverket.no Min erfaring med Digitalarkivet, (fra rundt 2008) er at innspill fra oss brukere alltid (iallfall n e s t e n alltid) har blitt ønsket velkommen. La oss gå ut fra at våre synspunkter fremdeles blir tillagt vekt. ☘️

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

Hei, Eili Eg er ein av dei mange etterkommarane av dette ekteparet. Eg hadde ein artikkel om saka i Firdaposten i sommar: https://www.firdaposten.no/drapet-pa-lars-palsson-skorpa/f/5-16-920261 Den ligg bak ein liten betalingsmur. Eg har ikkje hatt kontroll med illustrasjonane, og der er det litt tullball. Eg legg ved min versjon her. Drapshistorie.pdf

…… når det gjelder din ane nr 18040 så het han Bjørn Sevaldsøn Lunner f. 1475-1485 og død "etter 1528 men lenge før 1599 …… Har du lest mine slektsnotater (pdf) med avskrift av de kilder jeg har funnet og min argumentasjon og vurderinger der? Primærkilder har jeg skrevet av jeg i fullstendig og ordrett gjengivelse, og jeg har alltid med kildehenvisninger. Jeg kjenner til litteraturen som du nevner og annet som er skrevet om denne slekten. Men jeg baserer aldri mine slektsnotater utelukkende på litteratur. Jeg finner alltid fram til primærkilder, skriver av disse ordrett og vurderer nøye opplysningene som finnes der. Litteratur er ikke primærkilder. Utfordringen er at det finnes to kilder om slekten på Lunner som delvis står i motsetning til hverandre: · Dom i herredagen 22.8.1599. Der framgår det at Dag Erlandsen Lunner og hans medarvinger var ”sønnesønns sønner” og ”tredje mann fra” Bjørn Lunner, videre at Claus Varlo var gift med Karen Bjørnsdtr. som var deres farfars søster. Dag Erlandsen Lunner var sønn av Erland Bjørnsen Lunner. I følge opplysningene i dommen må Erland Bjørnsen Lunner ha vært sønn av en Bjørn Bjørnsen Lunner og sønnesønn av Bjørn Lunner (den eldre). Videre må Karen Bjørnsdtr. Varlo ha vært søster av Bjørn Bjørnsen Lunner og datter av Bjørn Lunner (den eldre). · Slektstavle fra omkring 1640-tallet. Der oppgis det at Torsten var sønn av Dag, Dag var sønn av Erland, Erland var sønn av Bjørn og Bjørn var sønn av Sevald Lunner og bror av Dyre lagmann. I dette oppsettet er det en generasjon mindre. Hvilken av de to kildene er mest troverdig? Jeg vil anta at opplysningene i herredagsdommen er mest troverdig. Den er omkring 50 år eldre enn slektstavlen. Dag Erlandsen Lunner en av partene i saken for herredagen, og det var han som oppga slektsforholdet til Bjørn Lunner (den eldre). Det blir uttrykt på tre forskjellige måter: at Dag var sønnesønns sønn, at han var tredje mann etter Bjørn, og at Karen Bjørnsdtr. var søster av farfaren og datter av Bjørn Lunner (den eldre). Med uttrykket ”medarvinger” kan det ikke menes noe annet enn Dags søsken. Hans tre kjente søsken Bjørn Erlandsen Daler, Guri Erlandsdtr. Oren og Sevald Erlandsen Lunner var alle voksne og i live i 1599. Det kan neppe siktes til Dag Erlandsens barn, siden det var Dag selv som hadde rettighet til godset som saken dreide seg om. Jeg har derfor i mine notater valgt å føre opp Bjørn (Bjørnsen) Lunner som et ledd mellom Erland Bjørnsen og Bjørn Sevaldsen. Riktignok under tvil, slik jeg argumenterer for i mitt notat. …… han hadde en bror Dyre død før 1549 på Hanestad på Toten …… Jeg er også etterkommet etter lagmann Dyre Sevaldsen og har mye om ham og hans slekt i et eget slektsnotat. Du finner lenke til notatet i oversikten på min nettside. …… Og hans far het Sevald Dyresøn Lunner (og hans kone antagelig Kari) iflg Finne-Grønn i NST IX s284 (og hadde brødrene Erland (nevnt 1490-1514)og Gunnar (nevnt 1511-1529)) Sevald Lunner er ikke nevnt med farsnavn i noen kilder, men det er rimelig sikker at han var en sønn av Dyre Erlendsson på Sørum i Hole på Ringerike. Se argumentasjon i mitt notat. Der har jeg også med Sevald Dyressons brødre Erlend og Gunnar. At kona til Sevald Dyresson kone het Kari er en ren gjetning uten noe kjent grunnlag i primærkilder. Hans kone er helt ukjent, derfor har jeg ikke tatt med noe om henne. Hvis noen klarer å finne primærkilder med opplysninger utover det jeg har med i mine notater, vil jeg sette stor pris på å bli orientert med nøyaktig kildehenvisning.