Toppliste

Og så er endelig luke 24 klar. Det gikk fort å formidle disse referatene, atskillig kjappere enn jobben som ligger bak. Hva mer kan man si, annet enn å ønske dere som leser dette en riktig God jul! Lister 24 (1698-1699): Fol. 37b og 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610329 Fol 44a-45a: I en sak mellom Biørn Fidian og Siver Fidland om ulovlig skogshogst, legges det fram et dokument fra 3. påskedag 1593 der to ikke navngitte menn forklarer et skifte mellom Birkeland, Liland (eller Lindland, fol. 44a), Fidland og Kalland. Ny henvisning til brevet fra 1593 på fol 44b. Vitnet Tjødge Løvdal oppgis å være beslektet til Knut Vettesdal. Han gjengir da hva hans stegodfader Per og hans godmoder Gunnhild for 12 år siden fortalte ham på Birkeland. Et annet vitne, Gunnuf Fidje, som har vært gift med Jon Møldals kvinnes søster som nå er død, er i 2. og 3. ledd beslektet til Knut Vettesdal. Flere andre slektsforhold omtales, likeledes Knut Vettesdals leilendinger. * * * * * Fol 50a: I en sak om Rom i Å sokn, Lyngdal fremlegges et makeskifte av 17.3 1656 mellom Per Rasmusson og Øystein (Heliesen), videre en dom av 6.7 1633, «… kjent på skiftet mellom hovedgården Rom og ødegården. * * * * * Fol 51b-52a: Da høsttinget 1.10 1698 går av stabelen på Vigeland i Foss tingsted, gjenopptas en sak mellom Per Olsson Rema og konsorter på den ene siden og Hallkjell og Tosten Grønsfjord. Med kallseddel fra 17.8 har Hallkjell (som opptrer på sin mors vegne) innstevnet [sine medarvinger] Torkjell Kjepsøy, Ånon Austads arvinger, Guri Fjellskårs arvinger og Tosten Grønsfjord til å møte for retten med sine skifter og brev. For Torkjell Kjepsøy møter sønnen Ådne Lene og fremlegger skiftebrevet etter sal. Ådne Grønsfjord, dat. 22.10 [16]72. Tosten Grønsfjord har på sin side med seg Ola Mikkelsson Molands pantebrev til Ådne Grønsfjord på[lydende] 4 engelsk, hans kvinnes gods i samme Grønsjord, utgitt for 20 rdr 2.6 [16]31, samt hans stesønn Aslak Remas stedfestelse på samme pant 12.9 [16]36. Ingen av Ådne Austads arvinger møter. Hallkjell Grønsfjord svarer på vegne av Guri Fjellskårs arvinger at de nøyer seg med det som de andre brødre godtar. Saksøkeren Per Olsson hevder at [jorde]godset er bedre enn pengene som er gitt og krever at panthaverne enten må betale etter [takst]menns kjennelse eller få godset til bruk igjen om de har penger til det. Det inngås forlik om at Torkjell Kjepshøy som åsetesmann skal betale saksøkerne tilsvarende hva hver bror- og søsterlott har arvet av (til omtvistede) jorda. * * * * * Fol 52a-b: Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel tilspurde Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet. [NB Kilden fra 1581 er ikke inntatt i Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.] * * * * * Fol. 83a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/85/ På vårtinget på Foss tingsted 18. mars 1699 blir Mikkel Omland stevnet av Søren Stålesson Omland. Søren er umyndig og representeres av Peder Reiersson Reime. Han framlegger først en dom fra 28. nov. 1614 som forklarer at åsetet på Omland er tildømt Joen Sivers. og hans quinde. Deretter framlegger han et kjøpebrev fra 8. juni 1616 som viser at Jon Siversson har betalt Sobmund Gunders. arvinger 4 ½ rd. for åsetet på Omland. Det legges også fram en kontrakt fra 1662 mellom Siver og Nils Omland på den ene side, og deres stemor på den andre. (Merknad PRC: Trolig Åmland i Spangereid, som i 1617 (1 1/2 hud) var eid av prestebolet i Audnedal. I fol. 83b nemlig nevnt at 7 1/2 eng. i gården var benefisert gods) * * * * * Fol. 90b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/93/ 20. april 1699 på Foss tingsted stevner Rejer Christophersen Saanumb [i Halse] Jens Pedersen på nedre Hadeland [Haddeland i S-A, senere i Halse] og sønnen Joen Jenßen ang. bruk av ei kvernstø. Det legges fram et gammelt pergamentbrev som sier at i 1485 Domminica Lectori (trolig menes det her Dominica Laetare, noe som gir datoen 13.3 1485) hadde Niels Einersen solgt et kvernsted i Hadelandseie til Siver Rejersen. Jens og Jon hevder på sin side at Nils Einarsson ikke kunne selge noe hans far allerede hadde gitt bort, noe som framgår av et brev fra 12. jan. 1602. Etter forespørsel antyder oppsitterne at deres formenn på Haddeland har hatt kvernhus et annet sted, hvor (st)enderne råtnet ned. Saken ender med at Reier Kristoffersson Sånum for 12 rdr. avstår den rett og adgang han og hans medarvinger kan ha til kvernstøet, til Jens og Jon på Haddeland nedre, til odel og eie for dem og deres arvinger.

Alle kirkebøker som vi hadde liggende ferdig skannet og som ikke var publisert, er nå publisert både i gammel og ny løsning.

Det er nok mest truleg du har rett i det då ja! Ikkje alltid Wikipedia har korrekte opplysningar heller.