Toppliste

Her kom forrige vielse med ved en glipp https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000556041

Siste luke i kalender ble også en av de mest innholdsrike. 1706 må sies å ha vært et bra år i dette perspektivet. Minner om at det fortsatt vil være mulig å legge inn tilleggsopplysninger i kalenderen. Godt nytt år! Lister 31 (1705-1706): Fol 76b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650438 Under vårtinget i Vass 1706 tinglyses det et skjøte fra 24.6 1634: I følge den korte notisen i tingboka var det Svenke og Rolluf Sjurdsson Ubostads [i Grindheim] skjøte av Salve og Hellik Bjørnssønner østre og vestre Rom, pålydende 1 1/2 hud [og kjøpt] for 350 rdr. * * * * * Fol. 84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650446 I en sak fra 24. mars 1706 på Foss tingsted mellom Torckild Torckilsen Stocke og hans søstre og svogre, legger han fram en lagtingsdom fra 20. sep. 1615 som sier at ødegården Lindal fremdeles skal høre inn under hovedgården Stokke. Det legges også fra en 6-manns forretning fra 4. sep. 1615. Dommen nevnes igjen ved domsavsigelsen på sommertinget 16. juli, fol. 143a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30621/144/. Her sies det at den er avsagt av lagmann Bendix Olufsen. (Fol 56b-57b): Forut for dette er saken er oppe på høsttinget i 1705, hvor Anbjørn Rasmusson Presthus stevnes av Tore Torkjellsdotter, søster til Torkjell Torkjellsson Stokke. Anbjørn viser til sin kones arvegods i Stokke og Lindalen etter hans svigerfar Torkjell Nilsson. * * * * * Fol. 89b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650451 På Fedde 7. april 1706: Gundele Hellestøl har stevnet Ingebor Skickeland for 2 engelsk gods hun mener tilhører henne etter sin avdøde farbror. Omund Skickeland stevnes for det samme. Ingeborg og Ommund legger fram tre gamle dokumenter: et fra 9. juni 1624 utgitt av Madz Olsen et pergamentbrev fra 2.2 1604 [utstedt] av Bjørn Matsson og Gunnvor Torjusdotter (Biørn Madzen og Gundwor Torgiusdr Egen) [Eiken?] som forteller at 2 engelsk i Skjekkeland er solgt til Tosten Rafos et brev fra 25.5 1590, hvor Ola Reidarsson (Oluf Rejersen) innrømmer at han er kjent med at Skjekkeland er Rafoss-folkets odel. * * * * * Fol 93a-96b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650454 I anledning en ekstrarett avholdt i Karl Kvellands hus på Kvelland i Å sokn omtales flere brev fra 1650-årene. Ekstraretten tar da stilling i en odelssak fremmet av Øyu Helliksson Foss og hans sønner Hellik og Tolli Øyussønner. På Øyus vegne opptrer sønnen Sjurd Øyusson Skreli. De innstevnede er Sveinund Stokke og Øyu Augland på egne og broren Bjørn Jonssons vegne, Per Karstensson Gare på egne og barns vegne, Per Lene på sin kones vegne, Anders Rødland på sin kones vegne, Tore Hommeland som formynder for Salve Ommundssons barn Reidar Dalland, Salve Fleselandsheia, Nils Rødland på deres kvinners vegne, Tone Torkjellsdotter med sin lagverge Torgi Opsal, så også hennes barns verge, Knut og Ommund Ommundssønner på egne vegne, Nils i Hom(re) og Eiliv Grubelia, salig Odd Fleselands barns verge, Sveinund i Ramsjord. Om brevet fra 8.11 1655 oppgis det (fol 94a) at det var et skifte mellom Jon Sveinungsson Augland og Helge/Hellik (Hellie) Øyusson samt deres medarvinger etter avdøde Bjørn og Oddlaug (Aadtlef) Kvelland samt Ansten Øyusson. Jon Augland fikk da på sin kones vegne 2 huder i hovedbølet Kvelland «etter eldste brors rett», med unntak av parten som kirken bøksler [og følgende andre skyldparter:] Ansten Eiesland 3 engelsk og Øyu Helgesson 6 engelsk, Karl Kvellands barn 1 1/2 engelsk, Sigmund Kvåsen 1 1/2 engelsk, Anbjørn Øysteinsland 1 1/2 engelsk, Lars Hesteland 1 1/2 engelsk, Torkjell Birkeland 1 1/2 engelsk og Ansten Bjørnsson Opsal 1 1/2 engelsk. Jon Augland skal etter Arvebalkens 7 kap. gjøre dem alle tilfreds. Så ble Karl Kvellands barn tilbyttet 1 hud i Kvelland, dog med forbehold fra [deres verge] Anbjørn Øysteinsland om at de samtykker når de kommer til lagalder. Deretter (fol 94b) refereres det fra en seksmannsdom fra 17.3 1657, falt mellom Øyu Fosses stefar Notto Tjølsson med moren [Øyus mor?] Astrid Reidarsdotter og Jon Augland på hans tiltale til dem om 1/2 hud kannikgods i Kvelland som Notto med sin kvinne bøkslet. I dommen fastslås det at Jon er rette åsetesmann. Inntatt i den samme dommen var det en kjøpekontrakt datert Sande 10.11 1655, inngått mellom Øyu Helgesson på egne og søsters vegne, Astrid Reidarsdotter og Oddlaug Helgesdotter, angående 6 engelsk bondeeie i Kvelland med åsete til Jon Sveinungsson Augland mot at Jon på sin side unner Astrid å bruke 1/2 hud kannikgods i Kvelland. Videre et rettsoppgjør på ytre Berge 17.3 1656 (fol 95a). På fol 96a gjengis bøkselssedler på kannikparten, som f.eks Karl Kvellands seddel fra 1675 på bruket som hans stefar har brukt, Bjørn Nilsson seddel fra 1680 bruket som hans far har brukt og Nils Tollevssons seddel fra 1685 på bruket hans far har brukt. [Se også fol 108b-110a, hvor kjøpet av 6 engelsk i Kvelland som Øyu Helliksson Foss sin far og [dennes] søster og mor gjorde med avdøde Jon Augland 10.11 1655 er nevnt. Også brevene fra 8.10 1655 og 12.3 1657 nevnes [fol 109a], og det oppgis at Astrid Reidarsdotter er mor til saksøkeren [Øyu Foss]. Mer slektsinfo. På fol 109b tas det stilling til om odelsretten er foreldet etter 50 år uten tiltale etter at Jon Augland, hans arvinger og Kvellands oppsittere fikk skyldparten fra Øyu Foss og hans gren. Retten viser til lovens 5. bok, 5. kap. og 1. art. og konkluderer med at siden jord kalles odelsjord om den i 20 vintre eller lenger har ligget under en ættlegg, så skal Jon Auglands arvinger slippe å besvare søksmålet. Retten bemerker også at Nils og Bjørn ikke er odelsarvinger som Karl. * * * * * Fol 96b-98: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650458 Under vårtinget i Farsund 1706 er det en sak om Knudstad på Lista, innstevnet av Lars Hansson Ulgjell. Vrål Knudstad er motpart og hans sønn Kristoffer fremlegger følgende brev: Et makeskiftebrev av 4.7 1649 (tgl 12.12) hvor Einar Andersson Duvoll og Alv Rønnesdal makeskifter deres odelsgdos slik at Einar fikk ødegården Knudstad som skylder 1 hud og Alv ødegården Skogen på 11 1/2 engelsk i Kvås sokn. Vrål Einarsson Knudstads «tilstand», datert Biland 28.2 1653 (tgl 19.12 1653) for 20 rdr som han har betalt sin far Einar Duvoll for jevning av Skogen og Knudstads makeskifte Motparten fremlegger på sin side brev av 5.4 1654, 13.4 1671 og 26.2 1657. Fortsettelse i saken på fol 125b, da med notiser om brevene fra 26.2 1657 og 5.4 1654. Einar Duvolls barn navngis. * * * * * Fol. 106b–108a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650468 I forbindelse med et målestevne og markegang mellom Feland og Bjerga i Spangereid 14.5 1706 legges det fram to dokumenter (fol 107a), begge datert Valle 29.9 1583. Det ene brevet gjelder seks lagrettemenns forretning og forefindelse effter tilbedelse af Thore Pedersen Fos (Foss i Sør-Audnedal) og Aanund (Aamund) Remma (Ommund eller Ånon Rema i Spangereid) ved en markegang mellom Bierge og Feland. Lagrettemennene har utredet grenser og endestaver etter Oukild Lohnes (Øykjell Lone i Sør-Audnedal) provsbrev utstedt samme dag. I tillegg til dokumentene fra 1583 fremlegges en sorenskriver Laurits Kjeldssøns og seks lagrettemenns «forretning» av 12.6 1648, uten at det fremgår hvem som den gang var parter. Det var Lars Feland som tok initiativ til målestevnet i 1706, ved å stevne Lars, Per, Håkon og Tosten Bjerga, Gjest Møgedal, Per Anbjørnsson Åvik, Nils Hansson Syrdal, Tore Tjorteland, Gjest Stiland og Erik Høyland for at de i lang tid hadde tatt til seg skog og mark innenfor Felands endestaver og brukt som om det var deres egen odel og eiendom. Også Tosten Taraldsson Bjerga nevnes som part i saken. * * * * * Fol. 113a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650474 10. juni 1706 er det markegang mellom Foss og Kvelland. Det legges fram et pergamentsbrev fra 8.6 1607 om fisket mellom Bringsjord og Kvelland. Brevet nevner også en grensesten mellom Kvelland og Bringsjord og mellom Kvelland og Foss. [Se også ekstrarett på fol 93a-96b, med ref. av flere 1600-talls dokumenter.] * * * * * Fol 116a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650477 Under sommertinget på øvre Feda tinglyses det i 1706 to eldre brev. Begge brev er datert Sande [i Feda eller Herad] 12.7 1637. Det første oppgis å være Knut Brynildssons samtykke og stedfestelse til Knut og Torjus Stålessønner på kjøpet hans avdøde far Brynild Fedjesdal [i Gyland] gjorde med Ståle Røseland [feil for Røyseland?] om 5 engelsk i Fedjesdal. Kjøpesummen var 32 rdr. Det neste brevet er Torjus Stålessons avståelse av 2 engelsk 2 bismerker til «Gunu» [Gunnulv] Brynildsson. * * * * * Fol 129a-130a og 132b-133a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650490 Sak mellom Steinu Steinusson Austad og Torborg Sådland, enke etter Grim Sådland, om retten til 12 1/2 engelsk i Austad. Nevnt en «indkaldelse» av Tolli Knutsson Ås på hans kvinnes vegne og Grim Sådland på sitt barns vegne kontra deres værbrødre Bjørn og Steinar Oddssønner 26.-27.3 1663, angående skiftet av fastegods etter deres avdøde [foreldre]. Vist til forlik om at Tolli på sin kone og Grim på sin sønn Knuts vegne fikk tredjeparten og den siste lodd som var 1 hud 4 engelsk i Austad. Saksøkerne fremlegger også en seksmannsdom fra 12.4 1659 mellom Bjørn Olsson Austad kontra sin bror Steinar Olsson, hvor Steinar trakk frem et skiftebrev mellom søsken av 2.4 1655. * * * * * Fol 133a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650494 Sommerting i Vass 1706: Tinglyst Sterkold Sørensson Bjærums pantebrev av Huje Haraldsson Gyberg på 1/2 hud i Gyberg, pantsatt 28.1 1656 for 120 rdr. Samme side: Anders og Ommund Anbjørnssønners brev datert Tingvatn 13.3 1632. [Pante]brevet utstedt til deres brorsønn Ola Olsson, på[lydende] halvparten i ødegården ved Fåland som heter «hedtland». * * * * * Fol. 138a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650499 Vass tingsted: Torkild Hegbostad stevner Tron Olsen Gyberg for halvparten av gården Øvre Snartemo. Her legges det fram et makeskiftebrev fra 16.10 1623 mellom Oluf (Ole) Ericksen Snartemo og hans stebarn, Torckild, Aanon og Christen Tostensønner. Videre et brev på 2 engelsk som brødrene Torkjell og Ånon Tostenssønner 20.11 1652 skjøtet til Nils Olsson som var Ola Erikssons sønn. * * * * * Fol 140b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650502 I sak om åsetet til 1/3 hud i Gitlestein i Austad fremlegges en semje opprettet 12.(9.?) 1642 mellom Børu og Orm Osusønner [Åsulvssønner]. Også nevnt Nils Osusson. Videre en dom av 4.10 1652. Slektsopplysninger.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Døypt (ikkje død) 16. jan... Han kom nok "litt tidleg", ja. Eg finn ikkje mora innleidd (berre "egtekoner" vart det). Denne Johannes er døypt 8. mars året etter; altså nær 14 månader seinare. Det er nok ein bror av førstemann. Det ser ikkje ut til at presten har ført inn gravferder, anna enn når han har halde likpreike (det kom i tillegg til den vanlege jordfestinga). At dei brukar omatt namnet, kan tyde på at den første Johannes er død. - men eit sikkert teikn er det ikkje. Ein del familier hadde to, av og til tre, born (i live) med same namnet. (Eg kjenner til ein syskenflokk med 3 Anner i live om lag på denne tida).

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Det er ikkje sikkert det er nemnt i tingboka. Det kan vere større von om å finne dei i futerekneskapen (nei... ikkje skanna på DA).

Akershus fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 7 (1923-1937), Dødsfallsprotokollside, Side 136 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090602310682

Gudrun Otilie, 1876 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000032977028 Hedmark fylke, Vinger, Austmarka i Vinger, Ministerialbok nr. 12 (1871-1880), Fødte og døpte 1876, Side 106 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070111640806

FT 1900 - Kristiania: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045138596 FT 1885 - Tønsberg: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053270004837

Bernt Jørgensen giftet seg i Hurum i 1873: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000451672 Brudens far het Ole Fredriksen. Dåpen til Karen Johanne: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000348556

Da Gunhild Maria giftet seg i 1845, står det at brudens far het Anders Olsen. Her er dåpen til Gunhild Maria: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005814652 Buskerud, Vestfold fylke, Hurum, Strømm, Svelvik i Hurum, Ministerialbok nr. 10 (1827-1846), Fødte og døpte 1827, Side 12 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214640012

Evine Alette, 1847 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000347174 Gunder, 1849 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000349650 Nr. 42 Buskerud, Vestfold fylke, Hurum, Strømm, Svelvik i Hurum, Ministerialbok nr. 11 (1847-1860), Døde og begravede 1849, Side 313 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020300

Faren giftet seg første gang i 1845: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000069719 Faren giftet seg for andre gang i 1850: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000069719

Folketellingen (FT) 1865 - Hurum: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038094002071 https://rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0628&kenr=003&bnr=0033&lnr=000 Tellingsår: 1865 Kommune: Hurum Kommunenummer: 0628 Navn på bosted: Huseby Antall personer registrert på bostedet: 7. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Jørgen Enersen Husf g Gaardbruger og Selveier 1824 Hurum Prgj. Inger Syversdatter hans Kone g 1824 Hurum Prgj. Alethe Jørgensdatter deres Datter ug hjelper Moderen med Husholdningen 1848 Hurum Prgj. Dora Jørgensdatter deres Datter ug 1853 Hurum Prgj. Bernt Jørgensen deres Søn ug hjælper Faderen med Gaarden 1846 Hurum Prgj. Gunder Jørgensen deres Søn ug hjælper Faderen med Gaarden 1849 Hurum Prgj. Hans Christiansen taget til Opfostring ug 1863 Hurum Prgj.

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005831753 Nr. 27 Buskerud, Vestfold fylke, Hurum, Strømm, Svelvik i Hurum, Ministerialbok nr. 10 (1827-1846), Fødte og døpte 1846, Side 189 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214640193

Ja, jeg har sjekka alle lens- / fogderegnskapene fra Senja fogderi for aktuell periode. Første gang Hr. Anfind nevnes der er i leilendingsskatten for 1647-48: https://media.digitalarkivet.no/view/77137/167 Gården Vebostad: «Her Anphind bruger 1 pd». Han bodde ikke der - men Vebostad var eid av to personer som begge på ulike måter kan ha hatt tilknytning til presten: Niels Søffrensen, som var far til Hr. Anfinds (andre) kone Kirsten Nielsdatter Rasch; og Anne Povelsdatter på Nergård på Bjarkøy, som i sitt første ekteskap hadde vært gift med daværende prest til Kvæfjord Hr. Hans Christensøn, som må ha vært Anfinds forgjenger. Anne var enke etter Hr. Hans allerede i 1623 og eide en del av Vebostad allerede 1624 iflg odelsskatten; senere verdsatt til 2 pd 6 mark fisks leie mens Niels Søffrensens andel var verdsatt til 1 våg 18 marks leie. Hr. Anfind har altså brukt en mindre del av gården som tilhørte enten enka etter gammelpresten (som i mellomtida var blitt gift og enke igjen på Bjarkøy) eller som tilhørte svigerfaren, som på den tid oppholdt seg i Trondheim. Så omtales Anfind i fogderegnskapene fra 1648 til 1652/53; en gang (1648) som "Her Anphind Søffrensen", de neste årene bare som "Her Anphind" og til slutt 1652/53 som "Her Anphind Siuersenn". Han brukte 3 1/2 våg jord skattefritt på gården Husby og 3 våger på nabogården Rå. De to første av disse årene oppgis det at Husby var "prestens residens", deretter Rå. Så er det en lakune i fogde/lensregnskapene fra 1653 til 1661 og da har Herr Michel Oudensen overtatt, Hr. Anfind må altså ha avgått ved døden i løpet av de årene. Som du nevner, Johan, er Hr. Anphind (med etternavn-varianten "Sigvars.") også i "koppskatten" for 1645. Dette er vel den egne skatten for prester og klokkere, som ikke finnes i Digitalarkivet men som Erlend Mæhlum har lagt ut scan av her: Koppskatt 1645 geistlige Trondheim stift - Google Foto Jeg har merket meg at han betalte skatt "for sig, sin hustro och sex drenger och piger". For andre i den samme skatten står det enten "Børn" eller "Tieniste folch", eller en kombinasjon av begge - men for Hr. Anfind står det altså "drenger och piger". Hvordan skal vi tolke det? På norsk som tjenestefolk eller på dansk som gutter og jenter, som i så fall kan være både hans barn og evt unge tjenestefolk i huset? vh Thomas.

God ide 🙂

Hei både Ivar og Torbjørn. Takker for informasjonen fra dere begge. Ivar: Du bekrefter min mistanke om at den første "Johannes" er død kort tid etter fødsel. Tror også at den andre Johannes (født i 1774) også er død før de flytter til Ortun under Sælen gård i Fyllingsdalen rundt 1782. For i bind 4 av Fana bygdebok på side 143 står det at de hadde barna Anne Marie (1775), Peder (1778), Daniel (1781) før de flyttet til Fyllingsdalen. Etter 1782 kom det 5 barn til i perioden 1784 - 1794. Deriblant en Johannes født i august 1789. Torbjørn: Jeg for lete litt i tingbøkene, og i skifteprotokollene. Ønsker dere et godt nytt år. mvh Per

Kanskje lurt å legge kvar "porsjon" som nytt innlegg? Litt tilfeldig at eg oppdaga at du hadde lagt ut meir her, når eg trudde du hadde fått alle 😉

Tusen takk for kjempegod hjelp alle sammen. Jeg tror de dere har identifisert er riktig Godt nytt år Mvh Ivar

På denne tida måtte vel folk bøte både om dei fekk "uekte" born og om dei fekk born "for tidleg" etter at dei var gifte. Så då burde vel dette vere nemnt i tingboka?

Ivar ! Dersom nr 2 = Mikkel Pedersen Rinde fødd 1831, så vil du sjå han på side 240 i Feios Ættesoge, utg 2018 av Rune Lee. Men heilt sikker på om det står Rinde er eg ikkje.

Thomas: Da har jeg i det minste funnet et par sekundære kilder som omtaler denne Margrethe Olsdatter Røg som den første ektefellen til herr Arnfinn. Opplysningen kommer fra Hornemans samlinger og er gjengitt hos Harald Holck (1948). Tipper det er herfra Ellefsen har ”sakset” dette.. Holck, Harald: Holck'ske slægter - og problemer, Personalhistorisk Tidsskrift, 69. årg., rekke 12, bind II (1948) s. 79 – 116: I Artiklen Soop-Holk i N. S. T. 1928 nævnes, jfr. P. T. 1923 p.249, to Brødre af Hr. Zacharias til Veø, nemlig Hr. Sigurd Christopherssøn Holck, f. ca. 1578, immatrikuleret i Greifswald 1602, Kapellan til Skogn, og Hr.Anfinn Christopherssøn Holck.Hr. Sigurd havde Sønnen Anfinn, der blev immatrikuleret ved Københavns Universitet 4/10 1628 fra Trondhjem Skole („Amphion Sigvardi Nidrosiensis“) og derefter Præst til Kvæfjord, senere Vicepastor til Trondenes, jfr. N. S. T. II (1930) p. 213-14, hvor han og hans Familie nærmere omtales. Hans eneste Barn med Kirsten Nielsdatter var Margrethe, der i sit Ægteskab med Hr. Augustinus Gabrielssøn Røg havde mindst 6 Børn, deriblandt den berømte Medailleur Michel Røg. Arkivar E. Horneman har noteret, at Hr. Anfinn første Gang var gift med Margrethe Olsdatter Røg, og at hans 2. Hustrus Familienavn var Rask. - Colbanus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret fra Trondhjem 9/7 1624, Ivarus Sigvardi Nidrosiensis, immatrikuleret 20/7 1627, der 1652 var Præst til Skjerstad i Salten, og Isaacus Sivari Nidrosiensis, immatrikuleret, fra Trondhjem 9/7 1628, kunde mulig ogsaa være Hr. Sigurds Sønner.

nei, dei vart gifte 24. juni (jonsok) 1773; nesten øvst til venstre her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070509670654 til venstre står "Cop"[copulatio = vigsel] 5.s.e. trieining: "Spons." [sponsalia = truloving] 7.s.e. tr.: "Lyst 2 gg": Lyst (kunngjort) frå preikestolen for 2. gong (1. gong var nok 5.s.e.tr.) så skulle det vore lyst ein 3. gong, men det er ei innførsle eg ikkje kan finne.

Nummer 81: Johan Diederik Wensel Nummer 7: Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 12 Permanent bilde-ID: kb20070205630539 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070205630539 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070205630539.jpg

Nummer 70? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051088003629

Gårdene det dreier seg om er gnr. 78, Løland og gnr. 84, Nedre Haugland i Liknes/Kvinesdal. Det spørs vel om ikke "Houland" viser til (Nedre) Haugland i Kvinesdal.

Kan det stå Jevnakers? Johan Jørgen Olsen f. 1823 flyttet fra Jevnaker til Christiania i 1844. Han kom fra Moejet. https://www.digitalarkivet.no/en/view/291/pu00000000021170 Han stod som enkemann da han giftet seg i Garnisonsmenigheten i 1851 https://www.digitalarkivet.no/kb20061009060375 Jeg har ikke funnet ham senere.

Ark 3 Anders Christian Andersen fra Aremark blir kanskje ikke så grei å identifisere. Det var flere med samme navn som kunne være aktuelle. Men en Anders Christian Andersen f. 1835 ble registrert flyttet fra Aremark til Rotterdam i 1878, med flytteår 1858. https://www.digitalarkivet.no/en/view/291/pu00000000220873 Han ble konfirmert i 1851, nr. 3 https://www.digitalarkivet.no/kb20060604020132. Det ville ikke overraske om utflytningsåret var litt feil så lenge etterpå.

Peder Klemetson Kirkeide må vere stryning.

For å søke fram dåpen til Thor, @John-Erik Haugen, som jeg ser at du eller andre har funnet før. Så må du søke med kun fornavn og måned-dato, uten utfylt fødselsår. Og så er jo også den registret på det som tolkes som (1916). Legger for sikkerhets skyld med denne pd00000020598097.

Johanne Hansdatter Tande https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000687026 https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=60722&h=855264&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=ITW3959&_phstart=successSource Name: Johanne Tande Record Type: Burial Birth Place: Norge Death Date: 25 Mar 1910 Burial Date: 28 Mar 1910 Church Name: Garfield Lutheran Church Location: Bryant, South Dakota