Toppliste

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Tidfesting Det påstås i 1599 at Lerestveit var «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klements kost til dennes krigsfolk. Opplysningen gjør at vi kan trekke en linje tilbake til kong Christian II’s eksiltid og årene 1531-1532, da skipper Klement drev kapervirksomhet langs agderkysten. Det må altså ha vært på denne tiden at Håkon i Hille kom ridende sammen med Tollev Beinteinsson og kjøpte Lerestveit. Hvem var «lade» Gunnar? Tekst og kontekst i 1599-brevet kan tolkes som at «lade» Gunnar da er i live, og at han forsøker å bruke sin odelsrett til å gjenvinne gården farfaren solgte. I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 antyder jeg muligheten for at «lade» kan være skrivefeil for Lage/Lauge og at «Gunners» er kortform at patronymet Gunnarsson. Navnetolkningene er svært usikre selv om de er basert på en nokså konsekvent gjennomført tekst som gjentas fem ganger i kilden. Gitt at tolkningen er riktig opptrer Tollev som Håkons retteforfølger. Kilden forteller ikke hvorfor, men en plausibel hypotese er at Tollev arvet hele eller deler av Lerestveit. Hvor «lade» Gunnar bor er uklart, like så hva gjelder hans ukjente farfar. Siden vitnemålene ble tatt opp på Eiken kirkegård er det rimelig å tro at vitnene bodde der. Da kan også motparten ha bodd i Eiken. Og det finnes da også en samtidig Lage på Vatne i Eiken. Laugh Wattne er 16.4 1610 nr 10 av 24 lagrettemenn som undertegner hyllingsbrevet for allmuen i Vass tingsted og Bjelland prestegjeld (1610-hyll.). Lauge Wattne i Vass tingsted skatter i 1611 som leilending (krigssk.).

Det skal vi få gjort

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535897 nr 277 Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Fødte og døpte 1838 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670561

Hei Da har du fått en epost fra meg om dette

Utmerket, takk skal du ha, Per Reidar. Jeg legger til "I mellom 1591 og 1617 forgikk en del jordbytte og innløsninger av jord i Eiken sogn av Torkjell-barna. I 1591 var Tjodgeir Rugland og Ola Syrdal lagrettemenn tilstede på Gare. De vitnet om at de hadde vært på Rugland, Halse dengang da brødrene Arne Gare og Tollev Sande innløste ½ hud i Bryggesåk i Eiken av brødrene Lars Ånonsson Rugland og Steinar for 12 gamle daler. Arne og Tollev betalte samtidig 10 daler til Ola Bryggesåk mens det ble opplyst at Ola ikke var skyldfolk til dem som avtalte handelen. I 1596 skiftet de fire barna til Torkjell seg imellom. De to sønnene fikk 4 huder i østre Gare med ødegården Grønsfjord mens de to søstrene ble tildelt 1 hud i øvre Bryggesåk, 1 hud i øvre Eiken hvorav begge i Eiken sogn, og dessuten 12 eng i Skårdal, Lyngdal. Det er vanskelig å slutte noe sikkert angående godset i Eiken sogn. Det kan virke rimelig at godset kom fra Torkjells kone siden gods i Eiken ikke var med i skiftet mellom Torkjell og søsteren Elin i 1580."

Hvis vi tar med konfirmasjoner i både ministerialbok og klokkerbok er det totalte målet ca 120 mill. Da regner jeg med 4 PFer per dåp og vielse, 3 PFer per konfirmasjon og en PF ved bisettelser.

Det som står som «antall lenker» er antall lenkede personforekomster (PF) i histreg. Nå har vi nådd 26 mill. En økning på 4,2 mill. i løpet av 2025. Det totale antallet er ca 100 mill. I perioden 1800-1920 er det 57 mill. personforekomster i de store folketellingene og kirkebøkene. Hvis vi regner med at kirkebøker fins både som ministerialbok og klokkerbok, er det 83 mill. PFer. Det tilsvarende tallet for perioden 1921-1963 er 47 mill, men her er de fleste kildene ikke åpne og dermed ikke lenket i histreg. Når jeg skriver 100 mill. er det et anslag for perioden 1800-1920 pluss PF fra åpne kilder etter 1921, bla. 3 mill. dødsfall, og andre folketellinger. For de store folketellingene til og med 1920 er det lenket 9,7 mill. PFer av 13,4 PF. For disse kildene er lenkingsandelen mye høyere. Det levde 6,6 mill. personer i perioden 1800-1920. Det kan sammenlignes med 6,2 mill. personer på statistikksiden. Her er det imidlertid dubletter, dvs. PFer for samme person kan være lenket i flere grupper slik at personen teller dobbelt. I desember leste jeg inn et stort antall lenker av kirkebøker laget ved UiT. Da økte antall personer med ca 200.000 fordi det ble lenket mellom hendelser i kirkebøker, men uten å knytte det opp til samme personens PFer i folketellinger. I perioder med manuell lenking, avtar antall personer noe fordi dubletter blir slått sammen oftere enn at man lenker nye personer. Antall koblinger er familierelasjoner fra folketellinger og registrert manuelt. I tillegg kommer familierelasjon fra kirkebøker. Dette tallet pleier å legge veldig stabilt og øker bare når det leses inn nye folketellinger.

Matthias Kolberg skrev i innlegg over samme dato: "Interessant nok finner jeg en Marthe Molette Petersdatter, datter av omreisende Peter og Pernille, som begraves i Vegårdshei 8 uker gammel i 1801. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002296336 Dette kunne jo meget vel være en søster av Maren Molette." Foreldrene har samme navn. Barnet som begraves i 1899 heter Marthe Molette og barnet som døpes i 1802 heter Maren (Molette?). De oppholder seg i samme geografiske område. Hvor stor er sannsynligheten for at dette ikke er samme paret som Matthias Kolberg skrev om.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Hei Wiggo Marelius. Jeg ser fra mitt søk på Lindberg, at du har vært inne på slekten(e) tidligere, og det er jo tydeligvis et vanskelig emne å få taket på. Jeg håper du legger ut informasjon her i forumet, om du finner noe med hold i. Jeg har både Lindberg og Palm i slektsledd i på Nord-Møre, og som du sier, så bruker de tydeligvis navnene tilpasset omstendighetene. Det som er litt interessant, er jo at de i mange tilfeller finnes oftere omtalt enn 'vanlige' folk. Selv om det kan være både tragiske og fornøyelige historier, er det jo dessverre som regel tingbøkene som er kildene! 😅

Hei Wiggo Marelius Dette er ikke min slekt, så jeg kan ikke si noe om dem for sikkert, men jeg tror ikke jeg risikerer å få meg et tungt fordøyelig måltid dersom jeg sier at jeg skal spise hatten min om disse ikke er reisende. Her er en lenke til Lindberg inne på anbytarforum: https://forum.rotter.se/index.php?board=12063.0 mvh Morten Aasberg