Toppliste

I tillegg til svoger i vår meining av ordet og "svigerson", finst det absolutt eksempel frå tidleg nytid på vidare bruk. I ein Dedicatio til Eilert Casparssøn Schøller på Kjørse i Hemne (i den trykte likpreika (1681) over andre kona til Eilert, Susanne Christophersdatter Tønder) underskriv forfattaren og Hemne-presten Gjert Gjertssøn Mumme ("Gert G. Mum", d. 1691) med Eders Tienstvilligste Ven oc Svoger. Første kona til Eilert var Gunnhild Melchiorsdatter som hadde vakse opp i prestegarden på Kjørse. Gunnhilds mor, hustru Mille Audunsdotter på Kjørse, og Gjert Mummes (sannsynlege) mormor, Synnøve Audunsdotter i Lyngværet, var systrer. Med andre ord var det, uansett motiv i dette tilfellet, "innanfor" å omtale mormoras systerdotters mann som sin svoger. På dette tidspunktet hadde Gunnhild vore død i nesten 20 år og Eilert hadde til og med blitt enkjemann igjen, etter ei ny kone. I dette miljøet (som også famna om Gabriel Olsson på Nes i Hemne og etterkomarar som gjerne kalla seg Røg) er det også fleire andre eksempel på "svogerskap" som er vanskeleg å plassere, men som definitivt er fjernare enn svigerson eller svoger i vår meining.

Han er vel for ung til å ha tenestegjort i 1862 vil eg tru

Mens jeg først er i gang vil jeg legge til litt om drapsmannen Håkon på Hille. Håkon var 6. juli 1539 vert for et dobbeltbryllup på Hille i Halse, hvor han giftet bort to av sine barn. En datter og en sønn ble da smidd i hymens lenker, som det heter. De nygifte navngis dessverre ikke, det eneste som opplyses om dem er at datteren giftet seg med Bjermods sønn. Bjermod skal identifiseres med Bjermod Torsteinsson på ytre Foss i Å sokn, kjent som bror til Sigmund Tostensson på Rafoss i Kvinesdal og sønn av Torstein Tjodulvsson og Åse Toresdotter på østre Gare i Spangereid. At vi i det hele tatt har kunnskap om dette i dag, skyldes en tragisk hendelse som utspant seg under bryllupet. De hele startet med at Håkon ble full og kranglevoren. Etter å ha provosert flere av gjestene i så stor grad at de ville gå, utviklet det seg til en slåsskamp mellom ham og Bjermod. Da Bjermods søster Gro Torsteinsdatter prøvde å skille dem ble hun ved et ulykkestilfelle stukket ned og drept av Håkon. Dagen etter ble det tatt opp vitneprov om drapet (DN 21 nr. 843, Spangereid). Så fremt Bjermod og Gro hadde felles far skal Bjermod identifiseres med Bjermod Torsteinsson. Utover det forteller dokumentet også at Bjermod kalte en av bryllupsgjestene, Gudlaug («Gullef»), for sin frende. Hvem denne Gudlaug var er usikkert, men en hypotese er at han kan være identisk med enten Gudlaug Ånonsson nevnt 1510-1550, Gudlaug Ellingsson nevnt 1549-1554 eller Gudlaug Ramsland nevnt 1557, alle bosatt i Bjermod Torsteinssons nærhet. For kildeinformasjon, se Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. For Gudlaug Ellingssons del peker navnekombinasjonen mot at ha kan ha vært identisk med Gullaug Vigeland i Sør-Audnedal, siden denne trolig var far til "Ellen" [Elling eller Erlend] Gudlaugsson på Vigeland. Til tross for at vi har kandidater, er opplysningene om dem altfor sparsommelige til at det er mulig å antyde hvem Bjermods frende "Gullef" var.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Her er sønnen Carl Ragnvald satt bort til guttehjem i 1899 nr 1424 Oslo fylke, Fattigmanntall nr. 7 (1897-1910), Protokollside, Side 456 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/od19011200000456 datteren Anna Sofie satt bort 1898 nr 1432 Oslo fylke, Fattigmanntall nr. 7 (1897-1910), Protokollside, Side 464 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/od19011200000464 Moren Anne Christine Olsen er innlagt på sinnssykehus. Moderen død 28.10.02

Det er vel de som døper en sønn her i 1894 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011345977

Og her i 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701078241

Tusen takk for god hjelp:)

Det står på min fars certificate of birth. Her står det Albert H Brady Residens 26 N 15th St. han var da 32 år birthplace St. Louis, mo han var ry. Conductor far var f. Den 5 aug. 1913

Arkivkatalogen har ingen nærmere forklaring. Men det er visse ting som tyder på at gårdene i Maridalen "alltid" har manglet og at de kanskje til og med ikke ble talt i det hele tatt. 24. april 1801 ble tellinga for Aker prestegjeld signert, og man rettet samtidig folketallet fra 6900 til 6898, fordi man hadde funnet tellefeil på s. 96 og s. 146: https://www.digitalarkivet.no/ft20090804650324 Og siden tellinga faktisk inneholder 6898 personer (https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801/58216?fornavn), kan ikke gårdene i Maridalen ha forsvunnet etter 24. april 1801. Verken de originale sidetallene (1-221) eller de transporterte summene fra side til side tyder på at sider har forsvunnet, etter at sidetallene ble påført og folketallet ble summert. Det ser ut til at det enten har skjedd en feil i forbindelse med registrering og ferdigstilling vinteren/våren 1801, eller at man rett og slett har glemt å ta med gårdene i Maridalen.

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at FT1885 for Bergen er transkribert og søkbar: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295000891

Det kan jeg være enig i 🙂

Thomas (og Johs), selvsagt, jeg aviser ikke at sammenhengen kan være en helt annen, og at det her fordeles arv som (burde) har vært gjort en generasjon før. Har allerede antydet muligheten for andre løsninger på dette. Imidlertid, så er sammenhengen slik jeg har tolket den, umiddelbart den mest åpenbare. Men selvsagt, spill inn alternative løsninger, for all del. Her er det ingen prestisje. Ser nå ellers at jeg har denne opplysningen om skiftet etter Sigurd Pedersson ble holdt den 4 mai 1652 i en annen (og eldre fil) jeg har om Marit Mikkelsdatter. Beklager at dette ikke kom med. Hans dødsdato må selvsagt endres i forhold til til hva jeg har skrevet ovenfor. Jfr. her også Henry Berg (1951), s. 132 (Berg, Henry Trondheim før Cicignon (1951). Ellers, kreditt for opplysningen om ”svogeren” herr Peder Erikssøn Nidaros. Leste ikke hele diplomet denne gangen ned til slutten, og kan ikke huske å ha notert meg denne opplysningen den gangen jeg holdt på med denne kretsen for 8- 10 år siden. Han bør / kan være lik presten herr Peder Erikssøn til Verdal, se S.T,Dahl (2000), s. 92 f. Når det gjelder seglene i 1655-diplomet: Enig, det er vanskelig å se om de er i behold eller ikke. Bildet levner ingen hjelp her. Jeg skal forespørre en kontakt jeg har ved Gunnerus biblioteket i Trondheim om dette. Kommer tilbake.

Er klar over Valands artikkel fra 1970. Mitt referat stammer imidlertid fra originalbrevet i Riksarkivet. Brevet har jeg nok også fotografert, uten at jeg i øyeblikket er i stand til å finne tilbake til bildet. Er det transkripsjoner gjengitt i referatet eller andre ting du tenker på? Ser at Valand kaller Nils Gautsson for (Niels Giodsen) og hans svigerfar for "Tolff Persen". Jeg har derimot lest navnene som Niels giødsenn og tolff Bent(t.?)senn og gjengitt det i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Har mer å fare med når det gjelder etterslekten til Håkon på Hille, men det sparer jeg til en senere anledning. Poenget med denne tråden er å få frem det Valand overser når han i parentes bemerker "mon Garde?" etter først å ha nevnt Tollev Torkjellsson. Valand antok at Tollev var fra østre Gare, men drøftet ikke Tollevs personlige motiv for å innhente vitnemål om Lerestveit, akkurat som han heller ikke brakte til torgs opplysningen fra 1539 om at Håkons datter var gift med Bjermods sønn. Antageligvis så Valand seg blind på Hille-folkets odel i Rød i Øyestad, et eierskap som jo er interessant nok i seg selv. Var odelen gammel, slik det er grunn til å anta, så nærmer en seg også en forklaring på hvorfor Håkon red rundt i denne bygda.

Denne er nok for ung. Det er nok heller denne https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011319596 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003123978

En ny kandidat https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002101341

Jeg finner bare en Peder med far Simen i Christiania med riktig alder, døpt 1842 https://www.digitalarkivet.no/kb20050829050894 Rikshospitalets prestekontor, far musketer Simen Torgersen, mor pige Marthe Jensdatter[?], øverst t.v.

Hei Ivar Du gjør et fantastisk arbeid. Gjennom hele periode Nederlands Oost-Indië var en del av Koninkrijk der Nederlanden har norske sjømenn òg soldater vært en del av den europeïske befolkning. Vel så interessant å kartlegge deres opprinnelse, er å beregne hvor mye prosent norske gener er å finne i det som etterhvert ble befolkningsgruppen Indo-Europeëre. Har du noen ideër om dette? Mvh JanM

https://www.openarchieven.nl/transcripties/view/NL-HaNA_2.10.50_455_0093 Nummer 9 Peder Christian Schøyen fra Konsgvinger https://www.digitalarkivet.no/view/285/pi00000000106854 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003064412 Nummer 19 Svenning Thorvald Aslachsen fra Moss https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053330010561 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003717624 Nummer 20 Wilhelm Matheus Abel fra Christiania https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039247292

Nummer 31 Johan Jørgen Olsen fra Jevnakers? https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008847857 EDIT: Ser den ligger allerede inne som forslag fra Inger

Ad dokument 3, nr. 30, Tollef Knudsen født i Aurdal (tror jeg), har jeg dessverre ingen forslag. Elektronisk søk oppgir 3 aktuelle født mellom 1810 og 1846. Alle tre er ført i FK 1865: Tollef f. 14.04.1834 https://www.digitalarkivet.no/kb20070603960197 Han var født utenfor ekteskap med foreldre Knud Nielsen og Ingeborg Thoresdatter, begge boende på Øverlie. En Tollef Knudsen 34 år gammel, gift med Anne Nilsdatter, ble registrert i 1865-tellingen i Sør-Aurdal på Lid øvre https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038073006571 Han skulle dermed være født ca. 1831. Disse fikk barn i 1872 https://www.digitalarkivet.no/kb20060727080300 og i 1877 https://www.digitalarkivet.no/kb20060727080317 I 1875-tellingen forsørger samme Tollef Knudsen sin mor Ingeborg Toresdatter. Tollefs kone er den samme som da de fikk barn.https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052104006219 Tollef f. 21.06.1839 https://www.digitalarkivet.no/kb20070603960288 Han ble født i ekteskap med foreldre Knud Knutsen og Ragnhild Olsdatter av Nordre Kulhuusbraaten I 1865-telling finnes en 25 år gammel ugift dagarbeider og tømmerhogger Tollef Knudsen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038073005933 Han skulle være født ca. 1840. Han bodde hos en husmann Knud Olsen og konen Berte Olsdatter Tollef f. 1843: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603920294 Hans foreldre var Knud Olsen og Kari Tollevsdatter. I 1865- telling finnes en sønn Tollef Knudsen 23 år, med far Knud Olsen og mor Kari Tollevsdatter registrert på Bondelid i Sør-Aurdal. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038074000249 Han skulle dermed vær født ca. 1842. Tollef Knudsen Bondeli er notert som utflyttet til Amerika i 1866. https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000065485 UTELUKKET: Pga. tidlig død: Tollef f. 23.12.1835 https://www.digitalarkivet.no/kb20070603940197Han ble født i ekteskap med foreldre Knud Arnesen Ødeaards- li[?] og Berit Tollevsdatter I mars 1847 døde Tollef Knudsen alder 1 3/4 år gammel https://www.digitalarkivet.no/kb20070603920514 Pga. yrkeskarriere, dessuten fra Østre Slidre: Tollef gift i 1862 Tollef Knudsen giftet seg i Nord-Aurdal med en Kari Olsdatter. Han skulle være født i 1834 på Liekeren[?] Hans far er oppført som Knud Olsen, hennes som Ole Nielsen. https://www.digitalarkivet.no/kb20070207610315 En Tollef Knudsen Liekren i Slidre ble valgt inn i Fattigkommisjonen i 1863. https://www.nb.no/items/89dd6f90f25638990e69c5aa78967936?page=33&searchText=Liekren En Tollef K. Liekren var ordfører i Slidre i mange år. https://www.nb.no/items/89dd6f90f25638990e69c5aa78967936?page=41&searchText=Liekren https://www.nb.no/items/89dd6f90f25638990e69c5aa78967936?page=87&searchText=Liekren Tollef Knudsen Liekren døde i 1911, han hadde vært lærer i 59 år og startet i 1851. https://www.digitalarkivet.no/kb20051108020109 https://www.nb.no/items/89dd6f90f25638990e69c5aa78967936?page=109&searchText=Liekren

Einer Nielsen Moss Det døpes en Ener i Moss i 1842 - sønn av Nils Enersen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038431992 Østfold fylke, Moss, Moss i Moss, Klokkerbok nr. I 1 (1835-1851), Fødte og døpte 1842, Side 69 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061023060404 Østfold fylke, Moss, Moss i Moss, Ministerialbok nr. I 6 (1829-1844), Fødte og døpte 1842, Side 247 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025010066 ???? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007270862 Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. A 17 (1895-1897), Dødsfallsprotokollside, Side 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090513380511 Ingen garanti for at dette er rett mann...

Carl Johan Sunde, Bergen ??? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007544329 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 13 (1830-1837), Fødte og døpte 1834, Side 16 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070307610191 Finner også denne – men alder her gir fødselsåret (beregnet) 1837: https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000207507

Jens Fredrik Lausen/Lowzow: ??? Nr. 53 Akershus, Oslo fylke, Aker i Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Fødte og døpte 1844, Side 45 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060301050055

Carel Auxelius /Aurelius Fossum - Christiania. Kan det være denne Carl Aurelius?? - far: Ole Andersen Fossum: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 12 (1837-1845), Fødte og døpte 1844, Side 493-494 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060217020776

50732: Østen Andersen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007253706

Nummer 27 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052681004247

Søren Nilsen Bærum. Dette er ikke en uvanlig navnekombinasjon... Jeg finner en Søren, døpt 1859: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002124158 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021438880 Akershus fylke, Østre Bærum i Asker, Klokkerbok nr. III 1 (1854-1873), Fødte og døpte 1860 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060606020049 Men denne Søren er nok født for sent... Jeg tror vi kan sjekke ham ut.

??? Johan Christian Nielsen Hønefoss: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036849302 Buskerud fylke, Norderhov, Haug, Viker (Ådal), Lunder, Hønefoss i Norderhov, Ministerialbok nr. 10 (1837-1847), Fødte og døpte 1842, Side 95 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051111050099 Står det noe om Hønefoss på faren?

Et langskudd: Morten Oluf Jensen?? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039246089 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 12 (1837-1845), Fødte og døpte 1841, Side 265-266 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060217020662 Faren heter Ole Jensen.