Toppliste

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

Takk for transkripsjonen Jan Helge, bra jobbet! Enig i at det står Heckne, noe du mesterlig underbygger med dine resonnement. Det er ingen tvil om at i alle fall Tore Guttormsson på denne tiden bor i Helvig tingsted, hvor en Nils Gautsson to år senere omtales som gammel. Siden vitnet Nils i 1599 forteller om begivenheter hans avdøde svigerfar opplevde ca 1530, så må også han nødvendigvis ha vært en eldre mann. To gamle menn med navnet Nils Gautsson på samme tid i Vest-Agder er veldig usannsynlig gitt at navnekombinasjonen var så sjelden (forekommer ikke hos andre i perioden 1560-1611). Er vi enige om at 1599-brevet ble utstedt fra Hekne kirkegård i Spind, så er det også nærliggende å anta at lagrettemannen Ulv Ulvsson er identisk med Ulv Rødland i Spind, kjent fra 1594 og som lagrettemann fra 1610. Hans bumerkesegl skal visstnok vise initialene VM (etterfulgt av et spørsmålstegn), men det kan også være at den siste bokstaven er en omvendt W som da står for Ulvsson. En annen kandidat er Ulv Spindanger i Spind, lagrettemann i 1591. Mulig det dreier seg om samme mann som har flyttet mellom 1591 og 1594.

Når det gjelder "Lade Gunnar" så må jeg si meg enig i den tolkningen som dere allerede har gjort. Jeg leser brevet som følger (i en noe forenklet form): Bekienndis vy eptherschriffue Edsuorne LaurettisMennd y Leste lenn och Helluig tingstad ved Naffnn Tore Gutormsen och Vlff Vlffsenn, Att vy vaare paa Hickne kierckygaard paa fastelaffuens sønndag Anno dom: 1599 - da hørde vy att Tolleff Torckelsenn attspuerde Niels Giødsenn om hannem icke vaar viterligt, huorledis Hogenn y Hilleøen fick End gaard ved Naffnn Leriistued, legenndis y Nennis Lenn och y Yusta kiercky sogenn, daa suarit for:ne Niels Giødsenn och proffuede sin verfaders ordt, Tolff Benntsenn[?], saa liuste minn verfader for mig, att hannem vaar viterligtt och personnligenn huos vaar, och vaar Enn drenng om XX aar gammell, och vaar mt: Hogenn denn tiidt hannd kiøfftte for:ne Leriistued vdaff lade [ladr?] Guners fadefader, och vaar for:ne Lade Guners Rette odell, och gaff for:ne Hogenn 4 Marck guld for for:ne Leristued, aarsagenn att for:ne lade [ladr?] Guners fadefader selde for:ne Leristued, vaar att dett bleff till- sagtt att dit skulle legis till skipper Klemens kost till hanns [...] folck, och y dit samme kom for:ne Hogenn Ridendes paa Enn hest och kiøfftte for:ne Leristued, for hans fry och frelsepening, dette forskreffne vell ieg for:ne Niels Giødsenn suerre om viidere behoff giøris, lige sammeledis proffuede och Jacop skreder som och saa personnligenn till- stede vaar, der for:ne Hogenn kiøfftte Leristued, vdaff for:ne lade Guners faderfader, och gaff for:ne lade Guners fadefader 4 Marcker guld for for:ne Leristued, dette ville vy forschriffne mend suerie full bogerEd om behoff giøris, att saa vdy sannhiid er som forschreffuit stor Daa tillbeder vy disse forschreffne Mend att trøcke Deris sigenitt Nedennpaa dette vortth Obne brøff huos vort Mercke som giortt var aar och dag som forseig:

FT1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284014387

FT1891 sindsyg, fremtrådt senere (enn da han var barn). Fattigvesenet nr. 349: https://media.digitalarkivet.no/view/255248/190 Utplassert Nærbø 1888, og Time i 1894. Merknad om at han har hatt tilhold Eg sindsygeasyl i 5 år før det

FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196004199

Har du dette ? https://www.nb.no/items/118cd4852636d0d5c878a7f457aef8c7?page=0&searchText=«Regitze svendsen»

1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037267001627 1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036632001542

Familien i 1885, men uten Abraham https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290007836

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535570 Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 11 (1832-1856), Fødte og døpte 1837 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670555 Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006035069 Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Domkirken, Ministerialbok nr. A 18 (1857-1877), Viede 1867, Side 87 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050923030525

https://www.dignitymemorial.com/funeral-homes/florida/davie/fred-hunters-funeral-home/3677

https://www.newspapers.com/article/south-florida-sun-sentinel/188386671/

Kommunal folketelling 1.2.1909 for Kristiania kjøpstad - Hanna Mathilde oppført som enke - OBA, Kommunal folketelling 1.2.1909 for Kristiania kjøpstad, 1909, s. 23306, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef60030675023306 Kommunal folketelling 1.2.1908 for Kristiania kjøpstad - Hanna Mathilde oppført som gift og innflyttet fra Tønsberg 9/10-1907 - OBA, Kommunal folketelling 1.2.1908 for Kristiania kjøpstad, 1908, s. 67452, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef50003067419503

i Constantinopel overgaaet til Skib "Elieser" Capt. Evertsen. Hjemkommen som Passager fra Xania 12/9-1861 og afmønstret i Stavgr. den 18/9-1861 fra Skib Eliezer

Vedrørende denne Sigurd Borch, borger i Trondheim –1627-1663, og som også var i Kvæfjord, så var han ikke en Pederssøn, men en Olssønn. Se Henry Berg (1951), s. 131. Han hører mao ikke hjemme som en sønn av herr Peder Ivarssøn Borch og ektefelle nummer to, Mette Jabobsdatter. Sogneprest til Inderøya, herr Amund Hanssøn (død ca. 1596) var ikke en ”Holck”. Han var sønn av kanniken og sogneprest til Inderøya, herr Hans Sigurdssøn (død 1593) i dennes ekteskap med en ukjent datter av kanniken herr Henrik Nilsson (Gyldenløve), en uekte sønn av herr Nils Henriksson Gyldenløve til Austråt.

Her kom det jo fram mange interessante opplysninger om Sivert Pedersens nærmeste. Og drøftinger og eksempler på bruk av ordet svoger var også nyttig å lese. Jeg deler en sammenfatning som jeg primært har skrevet for min egen del: Hadde Arnfinn en helt annen far enn hva vi hittil har trodd? Det er vist til en kilde som utvilsomt viser familierelasjoner for hr. Arnfinn Sigurdsen, kapellan i Kvæfjord. Det gjelder et salg av en gårdstomt i Trondheim foretatt i 1655 av Marit Mikkelsdatter og det som ble kalt "mine medarvinger". Av dokumentet framgår at hun hadde vært gift med Sivert (Siffuerd) Pedersen og at hun eide en halvpart. To stedøtre, gift med henholdsvis Johan Gram og Roland Jonsen i Bergen, må utvilsomt ha vært arvinger etter Sivert. De ble ved salget representert ved overformynder Morten Lauritsen og skulle hver ha en søsterpart. Så er også hr. Arnfinn "Siuersenn", prest i Kvæfjord nevnt. Han ble ved salget representert ved sin svigerfar, Nils Sørensen. Av dokumentet framgår at han skulle ha en brorpart. Siden Arnfinn av S H Finne-Grønn i et innlegg i NST II, s. 213, er fastslått å være sønn av kapellanen i Skogn, Sigurd Kristoffersen Holck, og kalt ved det slektsnavn, kan vi jo spørre om kjennskap til salgsdokumentet gjør at vi må forkaste Finne-Grønns konklusjon? Den mest nærliggende tolkning av innholdet i dokumentet er at Marit og Sivert eide den delvis nedbrente gård og tomt sammen, at Marit skulle ha halve beløpet og at de tre andre nevnte parter skulle ha det som tilkom Siverts arvinger på hans part. Dette har da også Johan Marius Setsaas kommet fram til er den riktige konklusjon. Da er det i så fall ikke forenlig med konklusjonen til Finne-Grønn om at Arnfinn var sønn av Sigurd Kristoffersen Holck. I et forsøk på å forene kunnskapen fra dokumentet med Finne-Grønns konklusjon, kunne man sette opp den hypotese at brorpart og søsterpart skulle regnes av hele salgsbeløpet. I så fall kunne Arnfinn være "medarving" på Marits side. Nå var det ikke uvanlig at et tilgodehavende kunne være plassert i en annens eiendom (gård). Men dette var typisk et konstant beløp (eks 50 rd), ikke en andel av verdien. Den kunne komme i stand etter arv, men i dokumentet sies at Marit eide en halvdel, så det får vi legge til grunn. Da blir eneste mulighet, slik jeg klarer å tolke det, at Marit ga sin part til Arnfinn i forbindelse med salget, ved at han var hennes arving. Var han hennes arving var det vel gunstig, ikke nødvendig, å ha hans samtykke til salget. Han kalles i dokumentet ikke hennes stesønn, slik stedøtrene ble kalt. Og salget var ikke et tidspunkt for arvefall etter Marit, hun levde nok i beste velgående. Termen "mine medarvinger" har jeg vanskelig for å forstå kan være presist benyttet. Eneste kandidat til å være hennes medarving var Arnfinn, men da i noe overført betydning. Marit var iht gården ikke arving, men eier og hadde ikke medarvinger. Disse var i så fall Sivert sine, ikke hennes. Vi kan ikke ta bruken av denne termen som belegg for at Arnfinn ikke var Siverts sønn, for den kan jo ha blitt benyttet noe upresist. Bruk av ordene "mine medarvinger" og fravær av benevning "stesønn" er kanskje en tynn begrunnelse for ikke å støtte Johan Marius konklusjon. Man kan jo da spørre om Finne-Grønn kan ha hatt "rett" i å knytte Arnfinn til slekta Holch, men ikke rett i å knytte den til Sigurd Kristoffersen? Det blir jo bare spekulasjon. Men om det er rett at Amund Hansen var av slekta Holch, og var Siverts stefar, så har man jo sett før at slektsnavn er hentet fra ste-foreldre. F.eks. tok Riborg Danielsdatters døtre med Nils Mortensen slektsnavnet Hveding. Det har jeg tolket å være etter hennes første ektemann, Jens Christensen Hveding. Men her kjenner vi jo til denne bruken av slektsnavnet, noe vi savner i Arnfinn Sigurdsens tilfelle.

Fet kommune 28/10-1902, altså! Takk for iherdig innsats! Inge

Flott. Det er en god dokumentasjon på bugen.

Jeg endret fødselsår på det eksemplet jeg la inn ovenfor, og da vistes broren (tvillingen) med en gang. Så endret jeg fødselsår tilbake, og da forsvant han igjen. Så det er dermed mye som tyder på at samme fødselsår er det som er avgjørende.

Jeg la ut en melding om dette problemet på Gemini, Googles AI site. Dette er svaret. Begravelsesbyrået bør oppføres i nekrologen. To trace the record of Anton Anderson's body transfer from Broward County, Florida, to Oslo, Norway, in 1995, you will need to look into several specific administrative and genealogical sources. Because international transport of remains involves both legal permits and airline/shipping logistics, several "paper trails" are typically created. 1. The Death Certificate and Burial Transit Permit Since the death occurred in Broward County, the primary legal record is held by the Florida Department of Health. Death Certificate: The Florida death certificate will name the funeral home that handled the initial arrangements. This funeral home is the entity that would have coordinated the "repatriation" of remains to Norway. Burial-Transit Permit: In 1995, Florida law required a permit to move a body across state or national lines. This permit is often filed with the local registrar in the county of death. You can contact the Broward County Vital Statistics Office to ask if they have the specific burial-transit permit or "Disposition of Human Remains" form on file for that year. 2. Consular and State Department Records Because the remains were sent to a foreign country, the Norwegian Consulate and the U.S. Department of State would likely have been involved. Consular Involvement: To enter Norway, the body would have required a "Consular Mortuary Certificate" or a "Laissez-passer for a Corpse," issued by the Norwegian Consulate (likely the one serving Florida at the time, such as Miami or New York). These documents certify that the body was prepared according to international health regulations. U.S. Passport Records: If Anton was a U.S. citizen, the Department of State may have a record of the death reported to them, even if the death happened domestically, if it involved international transfer. However, if he was a Norwegian citizen, the Norwegian Ministry of Foreign Affairs would be the more likely record-holder. 3. Norwegian Burial and Church Records In Norway, burial records are exceptionally well-maintained. Oslo Gravplassetaten (Cemetery Authority): You can contact the Oslo agency in charge of cemeteries (Gravplassetaten i Oslo) to find the exact grave location. Their records often note where the body was received from (e.g., "Ankommet fra USA" or the name of the shipping agent). Digitalarkivet (The Digital Archive): Norway's national archive system may eventually list 1995 records, though more recent records may be restricted due to privacy laws. You can search for his name in the Digitalarkivet to see if a "Death and Burial" entry exists in the local parish register (Kirkebok) for the area of Oslo where he is buried. 4. Funeral Home Records The most detailed information—including the flight number, the date of transit, and the receiving funeral home in Oslo—will be in the private files of the funeral director in Broward County. If you can identify the funeral home from the death certificate or a local obituary, you can request a copy of their "ship-out" records. Many funeral homes retain these files for decades.

Kanskje noen fra denne nettsiden kan legge ut denne nekrologen. Anton N. Andersen in the U.S., Newspapers.com™ Obituary Index, 1800s-current Name Anton N. Andersen Death Age 80 Birth Date abt 1915 Residence Place Pembroke Pines, Broward, Florida, USA Death Date 23 Apr 1995 Obituary Date 24 Apr 1995 Obituary Place Fort Lauderdale, Florida, USA Newspaper Title South Florida Sun Sentinel https://www.ancestry.com/search/collections/61843/records/607161130

Til ordens skyld. Anton N Andersen in the Florida, U.S., Death Index, 1877-1998 NameAnton N Andersen RaceWhite Age at Death80 Birth Date2 Nov 1914 Death Date23 Apr 1995 Death PlaceBroward, Florida, United States https://www.ancestry.com/search/collections/7338/records/4163812?tid=&pid=&queryId=b3a6e7e4-fa01-4683-8272-7e3c013a32fd&_phsrc=QoP1&_phstart=successSource

Dødsfallsprotokollen Akershus fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1842-1911), Dødsfallsprotokollside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090527390551

Her står det om Christine Andersen, sinnsyk utsatt til Hans Skinnerud i Fet død 28.10.1902 står her også Oslo fylke, Fattigmanntall nr. 4 (1888-1901), Protokollside, Side 331a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ed60198722000287 Hun er ikke hos Hans Skinnerud i 1900, men flere er til forpleining fra Kristiania https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037034002808 død av mavekatarr på Skinnerud, nr 16 Akershus fylke, Fet i Fet, Ministerialbok nr. I 15 (1892-1904), Døde og begravede 1903, Side 164 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060911020285

Nummer 64 Berend Rudolph Rindahl https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042179567

Nummer 62 Ole Narvesen Berg Nummer 83 Ole Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 3-4 Permanent bilde-ID: kb20051109010627 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010627 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051109010627.jpg Ser forresten ut som denne herremannen var litt av en røver: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=ole&lastname=narvesen+berg&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

Nummer 58 Otto ferdinand Svendsen https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000003045550

Nummer 60 Christian Mikkelsen Mjørlund https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008446359

Nummer 61 Peder Hansen Stubberud Peder, nummer 7 Sande Kirkebøker, AV/SAKO-A-53/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1814-1847, s. 98-99 Permanent bilde-ID: kb20051018030463 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018030463 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018030463.jpg

Fant bildet, men ble dessverre tvunget til å gå for lavere oppløsning.

Vedrørende svogeren, visepastor til Verdal, herr Peder Erikssøn, så fremgår det at han var gift med ei Sofie Pedersdatter. Hun var første gang gift med herr Nils Pederssøn Helsingør, visepastor til Verdal (død ca. 1636). Det fremkommer videre at hun var en datter av herr Peder Ivarssøn Borch, kannik og lektor ved Katedralskolen. Sofie hadde en søster, Escha (ikke Elsa) Pedersdatter, gift med en Peder Pederssøn. Han skal ha blitt arrestert for noen ”enormiteter”, men løslatt på folks forbønn. Albert Hatting (1775), s. 49 omtaler hor, vold og mord som ”enormiteter”. Med bakgrunn i dette, så kan en kanskje rette søkelyset mot den den borgeren Peder Pederssøn i Trondheim som i 1623/24 måtte bøte 20 dlr for hor med Synnøve Andersdatter (Hasselberg 2002, s. 14). Han kan være lik den borgeren av Trondheim, Peder Pederssøn, som i 1626 fikk kongebrev på å være kvitt og fri for den forpliktelse han skal ha utgitt, og (for-) bli hos sin hustru og barn (NRR 5, s. 566 f). Når jeg skriver ”kanskje” og ”kan” her så er det selvsagt fordi navnekombinasjonen er alt for vanlig. Denne P.P. kan likfullt være verdt å ha i mente. Ellers byr jo ”svoger begrepet” på noen utfordringer. At de ovenfor nevnte herr Peder Erikssøn og ”enormiteter`n” Peder Pederssøn var svogre er jo åpenbart. Men hvor langt strakk dette begrepet seg egentlig i tidlig nytid ? Fikk elles email i dag fra min kontaktpersonen ved Gunnerus biblioeket, om at vedkommede har ferie frem til 21. januar, så dette med seglene får utstå litt.

Jeg mener at Peder Paulsen var sønn av Paul Torgersen Hoen/Knive: http://slektsforskning.com/login/person/anetre2/tekst2/Paul Torgersen Knive.asp

Det kan jeg være enig i 🙂

Jeg blir aldri helt ferdig med noen! Men jeg benytter anledningen, når jeg søker og viser familiemedlemmer, til å lenke sammen andre personer. Det er en grei måte å eliminere disse fra den jeg egentlig søker på. Og da kan det hende at jeg begynner å sjekke disse eliminerte også. De er meg helt uvedkommende, men jeg gjør vel en god gjerning, likevel.