Toppliste

Kjell J. Bråstad skriver på s 76 i bind 1 av Søgneboka, Gårds- og slektshistorie for Søgne (utg. 1987) at den Nils Guttormsson som i 1670-årene overtok Odd Stianssons bruk i Kilen (gnr. 12) «… var trolig sønn av Guttorm Justnes og dattersønn av Syvert Jonsson Vige.» Så langt Bråstad som, avgrenset av bygdebokas trange rammer naturlig nok ikke opplyser om hvilke kilder som ligger til grunn for hypotesen. Jeg har med dette innlegget tenkt at det må være mulig å dykke ned i slektskretsen rundt Sjurd Jonsson på Vige, i håp om å finne ut av Nils Guttormssons opphav. Dette er på langt nær ferdigtygd materiale, så jeg håper på hjelp og tips som kan føre nærmere en oppklaring. Og kanskje finner vi i fellesskap nye og uventede ting på veien. I gårds- og slektshistorien for Vige (Søgneboka, bd 2, s 46-47), utgitt to år senere, oppgir Bråstad at Sjurd Jonsson på Vige var sønn av Jon Ormestad i Søgne. Videre at da det i 1615 ble skiftet etter Jon og Gunnhild fikk sønnen Sjurd 1 hud i Skarpeid, 1/2 hud i Ormestad samt Vige, som da skyldte 1/2 hud. Samme Bråstad hevder også at Sjurd og hans første kone, Tone Persdotter fra østre Vatne i Holum, hadde sønnen Anders og en datter som ble gift med en Guttorm. Deretter ble Sjurd Vige gift med Signe Torsteinsdotter fra Eigeland i Vennesla. De fikk datteren Tone Sjurdsdotter, gift med Nils Tollevsson på Skarpeid i Søgne. Som man ser, nevner Bråstad i den siste bygdeboka ikke Nils Guttormsson, kun en ellers ukjent svigersønn ved navn Guttorm. Sammenstilles opplysningene fra begge bindene blir det likevel klart at Bråstad trolig ikke forlot standpunktet om at disse trolig var Nils’ foreldre. * * * * * Til tross for at Bråstad etter alt å dømme har hatt tilgang på kilden, nevner han ikke et dokument som forteller at det 19.9 1659 ble skiftet odelsgods etter avdøde Sjurd Jonsson og Tone Persdotter Vige. Arvingene var deres etterlatte barn, Anders Sjurdsson Vige, Adelus Guttormsdotter og Tone Sjurdsdotter «Som ehr halffSøster». Odelsgodset ble fordelt slik at Anders fikk 1 hud i Skarpeid og Vige, Adelus 1/2 hud i Ormestad og Tone 1/2 hud i samme gods som sin (halv)bror. (NRA, Avskriftssamlingen, Hendrik J. Ormestad, Søgne. 4, orig. folioark). Landkommisjonens jordebok fra 1661 reflekterer til en viss grad skiftefordelingen, samtidig som den introduserer en ny person, det som åpenbart er en enke. Anders Sjurdsson eier og bruker da 4 kalvskinn i Vige mens Signe Tostensdotter eier og bruker 2 kalvskinn «i sin vurning» [dvs som enke]. De samme eier- og bruksforholdene gjengis under Skarpeid, da med h.h.vis 8 og 4 kalvskinn hver. Under Ormestad står det at begge oppsittere leier 1/2 hud av Adelus Guttormsdotter. Som disponent av vurningsgods må Signe Tostensdotter ha vært enke, noe som også bekreftes av flere avskrifter av utrykte diplomer fra Eigeland i Vennesla. Det er altså ingen grunn til å tvilsette Bråstads påstand om at hun var enke etter Sjurd Jonsson Vige. Samme med Anders Sjurdsson og hans [fedrene] halvsøster Tone Sjurdsdotter. * * * * * Spørsmålet jeg søker svar på, er todelt. Hvem var Adelus Guttormsdotter, hvor bodde hun og hvorfor er ikke Nils Guttormsson nevnt i 1659-skiftet? Skiftet fra 1659 levner ingen tvil om at Adelus Guttormsdotter var livsarving etter Sjurd Jonsson og Tone Persdotter på Vige. Samtidig viser det at hun arvet halvparten av det Anders Sjurdsson fikk. Ergo må hun ha fått hånd om en søsterpart. Da er det grunn til å gi Bråstad rett i påstanden om at Anders hadde en helsøster gift med en Guttorm. Det nye i forhold til Bråstad er at han ikke nevnes Adelus, så her er vi kommet et lite skritt videre. Siden Bråstads påstand om Nils Guttormssons bakgrunn er det eneste sporet vi har, bør spørsmålet undersøkes ut fra antagelsen om at bygdebokforfatteren hadde flere kilder å basere seg på, og at han faktisk kan ha hatt rett. Nils Guttormsson kan i så fall ha vært bror til Adelus Guttormsdotter, som av en eller annen grunn opptrer på egenhånd. En mulighet er at Adelus var en del år eldre, og at hun som gift eller enke ikke bare representerte seg selv, men også en mindreårig bror. Eventuelt tjenestegjorde broren som mange andre unge menn i hær eller marine og var av den grunn forhindret fra å delta.

Du har stilt spørsmålet tidligere og fått en del ledetråder der: https://forum.arkivverket.no/topic/122251-36736-sogneprest-hans-sørensen-kjerteminde-til-landvik/ Åse Torjesdatter fra Nærebø finner du omtalt i Per Reidar Christiansens "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611", (del 4, person nr. 3863): https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/folk-i-nedenes-mandals-og-lista-len-1560-1611/

Lykkens Forsøg til Fredrikstad i 1891: https://www.nb.no/items/b62ed1c56907278790df3ca540ed0baa?page=209&searchText="lykkens forsøg"

Ja, jeg blandet sammen med Lykkens Prøve, det er den som Reiersen pantsetter, så glem siste innlegget.

Står forresten i 1887 at Lars og Mads L. Reiersen pantsetter til Rasmus ? Reiersen?: https://media.digitalarkivet.no/view/23592/168 nederst venstre samt ytterliger pant øverst høyre side. Så da solgte han Lykkens Forsøg noen år før han døde, og pantet ble avlyst.

Seiline Josephine pantsatte han i 1869, tingl. 1871: https://media.digitalarkivet.no/view/23592/245 og ble trolig ikke solgt på auksjonen du har på skipets side, men i 1876 til Kragerø: https://media.digitalarkivet.no/view/23592/248 Lykkens Forsøg pantsetter han i 1883 og blir avlyst etter hans død, dvs. 1892: https://media.digitalarkivet.no/view/23592/167 Trolig derfor det utstedes proklama når konen dør i 1900 om han hadde mer gjeld.

Død av kreft (Kræft)står det i kirkeboka, nr 28 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 31 (1896-1917), Døde og begravede 1902, Side 67 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060518050326

- feilpost, trenger mer dokumentasjon

Takk! Kan det muligens stå "Skoven"?

Dei budde på Skauen i følge bygdeboka Gjerdrum bygdebok. 1 : Gardshistorie I

den døde les eg som "Olouv Thorsdatter". Bustaden er litt vanskelegare... "Hoven"?, "Hoen"? (eg les det som H, men det også kan vere feil) dette "paa ??, kaldet," tyder vel på at det ikkje er eit innarbeidd gardsnamn (i matrikkelen), men eit litt laust namn på ein plass eller eit bruk. (faste kommareglar er eit nymotens påfunn, så dei kan forvirre meir enn hjelpe) Kanskje namnet dukkar opp seinare? (Ole sjølv gravlagd?)

Du har feil link til 2580, riktig: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/94 (Dublett: https://media.digitalarkivet.no/view/39422/93 er tydeligere. ) 30/10-1869 Uller i Hayle (Cornwall) til St. Ubes - av 24/12-1869 i Stavanger (skipper) Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537571 Finner ikke død, men Ane Jorine, f. 30/4-38 ved vielsen, er nok enke eller forlatt i 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290018059 selv om stand ikke er oppført. Enke i 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915022736 Ane Jorine: https://pedersgaten.org/pedersgata-nr-46/

Steengrimsd.

Kan være at nogle i Arkivverkets forum er interesseret i dette indlæg. Flere kilder hævder, at Malene Falch var datter af Christian Falch og hustru Anne Kirstine Hansdtr Kyse, og født i Helsingør i 1686, cf Qvislin-slekten i Telemarken. Ved S. H. Finne-Grønn: https://slaegtsbibliotek.dk/905166.pdf Christian Falch fik ganske vist en datter Magadalene Margrethe døbt 4. febr 1686, i Skt Mariæ Sogn: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151150#151150,25095705 I det følgende vil jeg forsøge at dokumentere, at Malene Falch var datter af Peder Andersen Falch bager og Anne Jensdtr i Helsingør. Peder Andersen* bager i Helsingør blev gift med Anne Jensdtr (formentlig datter af Jens Rasmussen Regel brygger og hustru Malene) i 1675, se Bevill til vielse af 6. marts, Sjæll Registre: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=19981252#272312,51921005 eller https://www.genealogi.dk/images/pht/1914/1914_6-5-2.pdf p 137 * Lidt tilfældigt hvornår han kaldes Falch. De fik følgende børn, alle døbt i Skt Olai (Domkirken): 1676: Kirstine Marie, døbt 30. jan https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151190#151190,25105630 1676: Malene døbt 26. dec https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151190#151190,25105643 1677: Anders døbt 23. dec https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151190#151190,25105653 1678: Kirsten døbt 15. dec https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151190#151190,25105671 1679: Anne døbt 28. nov https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151190#151190,25105687 1681: Ingeborg døbt 18. febr https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151191#151191,25105742 Peder Andersens hustru Anne Jensdtr blev begravet i Skt Olai 10. marts 1682: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=151199#151199,25108552 Ifølge skiftet efter hende af 23. maj 1683 (Helsingør byfoged) var det kun døtrene Malene, Kirsten og Ingeborg, der overlevede moderen. https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=133538#133538,33452946 Herefter flyttede Peder Andersen Falch til København, med bopæl på Nørregade. Han blev gift med 2) Margrethe Nielsdtr, vielse bevilling 13. sept 1683. (Hun var sandsynligvis datter af Niels Arvidsen skibsløjtnant og hustru Anne) https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19981252#272321,51924174 Parret fik børnene Anne Cathrine** (døbt 12. april 1684) og Andreas Nicolaj (døbt 17. maj 1686) begge døbt i Vor Frue. **Ved denne dåb anføres 'Falch' Han blev gift med 3) Maren Jacobsdtr formentlig enke efter Søren Jensen urtekræmmer og bager. Har ikke fundet vielsen, men de fik første barn 1693 1693 Vor Frue: Anne Margrethe døbt 22.juni https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158931#158931,26708519 1695 Vor Frue: Søren døbt 4. maj https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158931#158931,26708532 1696 Vor Frue: Bodil Lene, døbt 1, okt https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158931#158931,26708544 1699 Vor Frue: Søren og Anne Margrethe døbt 17. juni (Peder Bloch studiosus og hans broder Oluf Bloch studiosus er blandt fadderne) https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158931#158931,26708569 De fleste børn døde som små. 1705 Vor Frue Peder Bloch studiosus og Malene Falch blev viet 29 juni, i huset: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158932#158932,26708684 1718 Vor Frue Se fadderne ved sidste dåb, højre side. https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158933#158933,26709188 Mad Malene hr Peder Blochs fra Norge hos sin (sted)mor sl Peder Andersen bagers enke på Nørregade, Mlle Anne Margrethe Bloch. Heraf fremgår, mener jeg, at Malene Falch var datter af Peder Andersen (Falch). Anne Margrethe var søster til Peder Bloch, og født 1686 i Fyresdal, se "Personalhistoriske Oplysninger om Familierne Borch og Bloch.Ved Chr. Behrend. PHT 1927, 6. bind". Her findes Thomas Blochs personlige oplysninger om familien. https://slaegtsbibliotek.dk/900956.pdf Anne Margrethe Bloch blev gift med Jacob Sørensen Berg bager på Nørregade (senere Oldermand i bagerlauget) 25. sept 1719 i huset, Vor Frue: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=158933#158933,26709046 Han var søn af Maren Jacobsdtr (Peder Andersen Falchs 3. kone) og Søren Jensen urtekræmmer og bager. Frem til 1730 fik parret flere børn døbt i Vor Frue, heribland en Thomas og en Karen (cf Anne Margrethes forældre Thomas Bloch og Karen Falch). Er der nogen, der kender til Malene Falchs videre livsforløb, hendes børn udover Anne Jørgine– og hvor og hvornår hun døde? Mvh Janne Tylvad

5. Gift med Doctor Magelssen i Amerika 7. Søn af Doctor Magelssen

Det skal ikke være gjort noen endringer. Kan det være at du har aktivert fullskjermvisninga?

Townsends har tips om hvordan lage sin egen fjærpenn av gåse- eller svanefjær. https://www.youtube.com/watch?v=o7ds6uXNID4 En fersk fjær kan ikke brukes, den vil splintres. De må lagres i det som i dag er innendørstemperatur eller høyere i flere måneder før de kan skjæres til. I følge informasjonen i videoen kan man se forandringene, fordi den tidligere hvite fjærstammen blir gul og plast-aktig. Presumptivt er fjær som selges til fjærpenner allerede oppbevart slik. Hvis man starter med en fersk fjær. En fjær for en høyrehendt person tas fra venstre vinge, og motsatt for en venstrehendt person. (Eventuelt må fjæren forkortes, da spiller det ikke så stor rolle hvilken side den er tatt fra. Poenget er at den skal bøye seg vekk, så man ser hva man skriver. Fjæren må være de lange og store vingefjærene. Etter et års tid i vinduskarmen er neste trinn å fjerne membranen på utsiden av spissen. Normalt er det nokså lett å skrape den av med baksiden av en kniv. Inne i fjæren er det også en membran. Den kan løsnes med en liten stang, og så må man fiske ut membranen med en liten krok. Det kreves en skarp kniv for å skjære til spissen - og i følge eksperten i videoen tok det ham omtrent hundre forsøk å lage en ordentlig pennespiss... Hvis man ikke har noe annet ville jeg tro at en spiss skalpell kan brukes. Det anbefales å bruke briller, siden det kan fly skarpe og spisse biter av fjærspissen av undervegs. Det skal fem typer snitt til for å få en brukbar penn. 1) Et skråkutt på oversiden av fjæren. 2) Et snitt for å splittet fjæren ca. 1 cm inn, på oversiden av fjæren der man nettopp har laget skråkuttet. (Videoe viser hvordan det gjøres. OBS! fare for å skjære seg.) 3) Et skjeformet kutt på undersiden av fjæren. Det skal gå ca. 1 cm inn fra spissen på oversiden. Det skal fjerne omtrent halvparten av tykkelsen av fjæren. 4) Bøyde kutt på hver side av spissen, så den blir spiss. Dette gjøres gjerne i flere omganger for å unngå å ta for mye av gangen. 5) Skråspiss-kuttet: stikk en trepinne inn i fjæren. Skjær det ytterste av spissen av skrått, slik at den delen som ligger nærmest midtlinjen din når du skriver, blir lengre enn den siden som ligger inn mot langfingeren. Hvis spissen er ujevn kan den slipes mot haiskinn (historisk), eller meget fint sandpapir (smergelpapir). Til avslutning, bruk kniven til å redusere fjærspilene langs pennen,så du har bedre plass til hånden. F.o.m. ca. 1830 begynte folk å legge fjærne i varm sand for å få lagringsprosessen til å gå raskere. Fjæren legges da først i vann over natten for å trekke til seg fuktighet. Så fyller man f.eks. en blikkboks med sand og varmer det i ovnen. Videoen forteller ikke hvor mye det skal varmes. Så stikker man fjæren nedi og lar den stå til sanden har nådd romtemperatur.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Meer om Carl Johan Sunde. Kilde National Archives, Stamboeken Bronbeek, folio 11472 Vader: Sivert Olsen Moeder: Gjertruil Olsdatter Sted: Bergen/Noorwegen, 18 Augustus 1834 Overleden te Weltevreden (Java) den 18 September 1862 Fulgt en nøyaktig beskrivelse av ansiktet (pga mangel på foto) aangezicht: Ovaal voorhoofd: Hoog oogen: Blauw neus: Gewoon mond: Idem kin: Rond haar: Bruin wenkbrauwen: Idem merkbare teekenen: Geen Bij het Koloniaal Wefdepôt, den 14de April 1862 vrijwillig geengageerd als Soldaat voor Twaalf Jaren om te dienen in of buiten Europa, met bepaling dat de tijd welke hij in Indië zal dienen, te rekenen van en met den dag van inscheeping tot en met den dag zijner terugkomst in Nederland dubbel gerekend zal worden met Fl 120 handgeld. PS Vil du at jeg søker videre om Carl Johan Sunde hadde etterkommere da han i 1862 døde i Weltevreden (litt utenfor Batavia/Djarkarta)? Jan

Bråstad hevder at Nils Guttormsson i Kilen trolig var sønn av Guttorm Gjusnes. Sistnevnte er trolig identisk med den Guttorm Jonsson i Gjusvik som 11.3 1633 ber sin venn Ola Eigeland om et lån på 8 daler (NRA-regest utrykt diplom). Guttorm var igjen sønn av Jon Guttormsson (sk 1638) på Gjusvik/Gjusnes og Gunnild Nilsdotter. Jon og Gunnild hadde en datter gift med Bent Gullaugsson på Møll/Hogganvik, så Guttorm Jonsson var altså Bent Gullaugssons svoger, slik Kåre Rudjord forteller i bygdeboka for Oddernes (s 586). Rudjord nevner imidlertid ingen andre barn til Guttorm enn sønnen Jon Guttormsson, som var gm Barbro Steffensdotter og døde ca 1664. Guttorm Jonsson kan likevel ha hatt flere barn, for det som i følge Rudjord skjedde med ham var at boet etter ham var fallitt da han døde i 1649. Det faktum at det ikke var noe å arve etter ham kan dermed gjøre det vanskelig å finne hele etterslekten. Siden Guttorms morfar het Nils, er det en viss mulighet for at han også kan ha hatt en sønn Nils. Men det gjenstår å finne kilder som kan bekrefte eller avkrefte om denne er identisk med Nils Guttormsson i Kilen i Søgne. Noen som har informasjon å dele?