Toppliste

Ja, dette er korrekturtegn som brukes fremdeles i dag. https://www.korrekturavdelingen.no/korrekturtegnene.htm

Takk til Even og Ivar for god hjelp. Til Even. Det jeg gjør er å registrere de gamle kirkebøkene o.l på regneark. Digitalarkivet bruker disse regnearkene til å gjøre kirkebøker o.l. søkbare. Derfor må jeg kanskje sløyfe en del tekst som det ikke er plass til på regnearkene. En fin hobby som hjelper til å holde hjernen i hevd. 😉

Nok en digresjon fra min side: Uredd er et spenstig navn. Jeg regner med at det er snakk om navnet som i Norsk Personnamnleksikon er oppført som Vrei. I brevet datert 15.9.1558 er navnet ifølge avskriften i D. N. "lydick wredszen paa getlefos". Jeg ser at du i din omtale i "Folk på Agder" varierer mellom skrivemåten Vrei og Uredd. Har du gjort deg noen tanker om dette navnet? Finnes det andre kilder som støtter Uredd som variant?

Jan har det nok her. Ellers vil jeg anbefale toll-listeprosjektets liste over varer importert til norske tollsteder, for å identifisere tekstiler og andre varer i skifter osv.: https://tidvis.no/historiske_databaser/varelister/

Etter litt mer leting fant jeg et tilsvarende symbol, lignende F på kirkebokens høyre side. Merknaden hører likevel ikke til dåpen på venstre side, og nå har jeg flyttet den til Anne Rasmusdaatter som fikk et barn utenfor ekteskap med en soldat under kaptein Tønders kompani. Takk til Even og Ola 😊

Enig i at "synes" er et mer dekkende ord enn "tør". Forskningsstatus vil til enhver tid defineres av hva som publiseres, og kan slikt sett raskt endre seg. Så sent som fredag nevnte jeg Valands slutning om at Jorann Eriksdotter var søster til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Grunnlaget for slutningen, som jeg hittil ikke har rukket å kommentere, er et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var. (etter NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1). Kvitteringen som omtales i forliket kan settes i forbindelse med et diplom datert Bjelland 15.9 1558, trykt i DN 21, nr 1075 og kommentert av Per Seland (AHÅ 1962/1963, s 35). Av diplomet fremgår det at Ola Bentsson på Kåland den gang erklærte at han på grunn av gjeld ville selge ødegården Eigeland i Konsmo til høystbydende etter forgjeves å ha tilbudt den til Lydik Ureddsson på Geislafoss i Konsmo. Påskriften per paa fos på baksiden av diplomet bekrefter opplysningene fra 1598 om at gården noe senere ble solgt, men at det var Per Toresson som sikret seg atkomstdokumenter [med kvittering]. Hva har så disse opplysningene, som forteller at det rundt 1558 var tre likeverdige kjøpere til Eigeland, å si for Valands hypotese? Siden to av kjøperne var brødre skulle det normalt tilsi at også den siste tredjeparten i ødegården ble kjøpt av en bror. Blant Per Toressons vel dokumenterte forfedre er ikke navnet Erik å oppdrive. Når kona heter Jorann Eriksdotter er forklaringen trolig at hun var søster til Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland og at hun og hennes kapitalsterke ektemann Per Toresson kjøpte gårdparten på samme vilkår som hennes brødre. Konklusjonen er at analysene fremsatt i denne tråden har bidratt til å styrke denne delen av Valands todelte hypotese, samtidig som hans påstand om at også Jon Eriksson Mjåland var en bror må anses for å være svekket. Om ingen innvendinger fremsettes vil ætten på Skogsfjord og Tryland bli tema for del 8 i føljetongen Folk og ætt på Agder.

Det står litt om han her: https://www.nb.no/items/b6d3e4b835ccc0eb2332da720d49e6b4?page=83&searchText="ludvig oluf" Han skal ha dødd i Australia

Løsøret spesifiseres også ved delingen. Detaljene rundt snørelivet kommer bedre frem der: Jeg leser det som "1 grønt Burenkafs snøreliv med Røde Ermer". I boka "Clothes, Culture and Crafts" av Anne-Kristine Sindvald Larsen har jeg googlet meg frem til følgende betydning av ordet Burenkaf: "– a woollen plush fabric or mock velvet, likely made of linen, hemp and wool."

Hei Aud, Tøyene: hhv. kirsey https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Kirsey. Det andre, er det "børns" med en litt avkuttet ø?

Jeg leser [tegn for innskutt setning] og så "Vnder ..." At barnefaren er soldat er relevant informasjon, som ville blitt nedtegnet, siden soldater slapp straff for første leiermål.

Dette virker å være en fornuftig tilnærming. Et av de viktigste ankepunktene til Valands artikler er jo nettopp at han ofte leser mer ut av kildematerialet enn det han har belegg for. En kommentar til din fremstilling av Jon Eriksen og hans rett til gårdene i Bjelland: "Totte" er en preteritum-form av verbet "å tykkje" (synes). Når Jon Eriksen "tottis" ha rett til disse gårdene virker det som om han selv må ha vært av den oppfatning. Jeg mener det er bedre å bruke "synes" enn "tør" i denne setningen.

Search and browse transcripts of scans of historical documents » Open Archives

FT 1920 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074074013207

1937: https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004085489

Kilder? I hvilke danske kirkebøker har du funnet Ramsli som ektemann tl Aagot? Du har ikke lenke til dåpen, så her kommer den - bilde 166 - ingen Ramsli oppgitt: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17124368#165258,27759708 Du har ikke lenke til vielsen i 1934, så her kommer den - bilde 140 - ingen Ramsli oppgitt: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17122456#161503,27132875 ********************************* Adopsjonen av april 1916 har journalnummer 2289 - bilde 288: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17018319#444042,80200069 Nå som du har det viktige journalnummer, så kan du bestille kopi av journalen fra Rigsarkivet: https://www.rigsarkivet.dk/vejledning/faderskab-og-adoption/adoptionssager-kom-godt-i-gang/ https://blanket.virk.dk/blanketafvikler/orbeon/fr/public_v/57_08407c68c7c63f63be4345ae9c6a11c393802827/new?blanket-type=arkivundersoegelse Er du heldig så vil journalnummeret gi ledetråd tilbake til evt jordmorsprotokoller og farskapssaker. Ivar har kommet med gode tips til deg allerede - noe som Inger også nevner i sitt innlegg. Vedr farskapssaker kan jeg bidra med med nok et godt tips her: https://slaegt.dk/media/zy4lzh31/20241008-alimentation.pdf Ps: Jeg har ingen erfaring med adopsjoner, så det var gøy å lære noe nytt - tok meg 1.5 time...

Jeg skal være forsiktig med selve oversettelsen, og nedenstående forsøk på transkripsjon er neppe feilfri. Men jeg tolker dette som et tingsvitne av seks lagrettemenn i Askvoll skipreite om et skibbrudd ved Korsund, der reisen beskrives, samt andelene til (noen av?) medeierne til lasten. Skipperen vat Claas Hansen og skipet "d'Emanuel" ser ut til å ha vært lastet med sild ("Haringt"). Avslutningsvis nevnes slik jeg tolker det losen Lasse Simonsen "Daarhelder", bosatt i Sunnfjord, muligens i forbindelse med at han og skipperen hadde vitnet for lagrettemennene. Det vises også til ordonnansen av 21 mar 1705, uten at jeg har sjekket denne nærmere. Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder Ole aben: Joan en Andfind Wage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. doen tewetin(?) dat in den Jare 1722 den 3. October wij vergudett waren tot Korsund in Aschwold Schibbrede en Sondtfiord Voogderije in ‘t Stift bergen ten versoiten(?) van Schipper Claas Hanse voerend een Crager van van[sic] Bergen gevaaret d’Emanuel, wuarvan de Ruders en Eygenaars waam(?) ditt(?) Cassier Wyby fo(?) voor 1/9 part, d’Jt Ole Smit voor 1/9 part endewed: Jacob Jense tot Christiania voor 1/9 part, en Waarende tiy voornemens was omme van kiertegaan na Bergen en vervolgens van daar sijn reijse voorttsetten na Christiania Side 2 en was het Schip geladen met Haringt ‘t geene hier tot Sundfiord was getogt en ingenomen: maar op desselfs reijse na Bergen nu dat hy den 25. September gegaan was van de Stadt Olsmidt, daar hy syn ladinge ingenomen hadt en geadvanceert was door Korsundt hier in Sundfiordt op den 26 dito, sou is hy kort daar na opdenselue dags bezugde Korsynd verongelukt, en hoedanigt het selue verongelucken is geschict, daar van versogt hij een wettige Attestatie en verklaring van het Schiepsvolk die met hem gevaaren hebben, ‘t geene wy hem niet hebben kommen weijgeren, maar hebben hem hetzelue toe gestaan in gevolge syn Majesteijts allergenadigste nytgegene ordonnantie van den 21. Maart 1705 en was tegenwoordigt bij het ondervragen(?) den voorengem: Schipper Claas Hanssen als meede den Louts Lasse Simonse Daarhelder /: hier tot Sundfiord woonagtigt 😕

Jeg leser innledningen slik: Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder, Ole aben: Joan en Andfind Mage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. (De neste ordene tolker jeg ikke som navn, men noe som kansje skal bety noe sånt som "gjør vitterlig" eller lignende. Det henvises tross alt bare til "6 iedigte geregtsmannen" - altså 6 edsvorne [lag]rettemenn.) Sammenholdt med matrikkelen henvist til over, skulle det kunne være: Mads og Ole Furesetter Joen og Anfind Waage Knud Holstad Hans Grytøre