Toppliste

Dette var vel i ei tid der ein ikkje visste så mykje om lese- og skrivevanskar. Elles låg landkommunen Kinn, som omkransa bykommunen Florø i Sunnfjord. Ved kommunereforma i 1964 vart Kinn, Eikefjord, Florø og deler av Bru slått saman til Flora kommune. Ved kommunereforma i 2020 vart Flora slått saman med det meste av nordfjordkommunen Vågsøy til "nye" Kinn kommune, som dermed omfattar område i både Sunnfjord og Nordfjord. Dei to delene av dagens Kinn kommune heng ikkje saman, og har Bremanger kommune i midten.

Samme sak i Firdaposten https://www.nb.no/items/46388a9281fd149a9ca7946612e7e128?page=0&searchText=«Bjarne Pedersen kinn»

Dette er det førekomstane eg har funne på denne mannen. HBR - Personside Grunnen til interessa mi er eit Y-dna treff med ein amerikanar som fører mannslinja si hit - og eg skulle gjerne vore lenger. Redigert: Eg ser han er omtala her, frå Danmark; er det nokon som veit meir om han vil eg gjerne vite det - Verdalsboka : Heimer og folk Stiklestad 1800-1940 - kva er dokumentasjonen på at dette er same mann?

https://www.nb.no/items/7c42d56f17adf6f5cb3097b71043e417?page=0&searchText=«Carl Fredrik Bentsen»

1871 Arelhuus som vel gikk på grunn ved Brønnøysund like før: https://www.nb.no/items/b922dc61472a1657f5b3d545b786ad69?page=1&searchText=arelhuus

Sten død 1901: https://www.myheritage.no/research/collection-20808/new-york-city-dodsfall-1866-1948?itemId=2943622-&action=showRecord&recordTitle=Sten+G.+Blix

Jeg takker for tilliten, men svenske språklige spesialiteter er så avgjort ikke mine spesialiteter – i den grad jeg skulle besitte noen . . . 😉 I klartekst: Dette klarer jeg ikke. Men er tilstrekkelig imponert over Richard Johans forslag til allikevel å våge en støtteerklæring til samme. 🙂 Mvh

Henriette død 1885: https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=8169998-&action=showRecord&recordTitle=Henriette+Blix

God plass i Hjelpefengselet i Vik. Ikkje mykje å gjera den 1 desember 1920 …. https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01074042000990

Hovenhet/svulnad kan jo være ødem, og da oftest pga. hjertesvikt, men det er jo ikke ovanlig. Så man er i grunnen ikke kommet noe lenger. Vi får avvente innspill fra Ivar eller Even!

Theoline død i 1880, nr 64: https://media.digitalarkivet.no/view/6320/29 Steen gift på ny i New York: 'https://www.myheritage.no/research/collection-20807/new-york-city-ekteskap-1866-1949?itemId=3111915-&action=showRecord&recordTitle=Steen+Gustave+Blix+%26+Henrietta+Anderson+(født+Storm)

Det andre ordet må vera svulnad, det første er eg usikker på, men kanskje ovanlig? Ovanlig svullnad.

I rullen: Oppholdssted «Bor i Pillau siden 1861» 1876 ved bobehandling, Pillau: https://www.nb.no/items/9da87eb8bdc31ba8dddde3186541be2d?page=1&searchText=%22claus%20halvorsen%22

Dette er jo svært spesielt da. Var på ferietur i området der i fjor sommer. Det kan anbefales på det sterkeste. Nydelig natur og kjekke innbyggere

En av mine aner på Hadeland kom opprinnelig fra Lesja. Han er blant mange andre kilder nevnt i et skifte fra 1749: Enchemanden Torgier Johansen grinager derefter Sagde at han til Moder Marit Larsdaater af Læssøe Præstegield i gulbrandsdahlen er skyldig for Reede laantte penge. Så ja, Læsssøe er en gammel skrivemåte for Lesja.

Skogsfjord-gårdene var krongods, noe som betyr at gårdens brukere betalte ulike bøkselsavgifter til fogden. Oppgaver over disse inntektene er å finne i flere lensregnskaper, og enkelte ganger får vi også vite fullt navn på den som betaler, kanskje også hvem han overtar for (som i tilfellet der Gunnbjørn Sjurdsson avstår bruket sitt til sønnen). Bentsen nevner for øvrig på s 25 i sin artikkel at Lars Hansson og Ånon Larsson i 1623 leier 2 huder [hver] i vestre Skogsfjord. I følge den trykte Skattematrikkelen fra 1647 (bd 9, s 22) skyldte begge gårdene 4 huder. Ved en feil kalles de begge for Vestre Skogsfjord, men det er trolig østre Skogsfjord som Ola [Tostensson?] brukte. I vestre Skogsfjord brukte Ånon Larsson 2 huder, Gunnbjørn 1 hud og Ånon Evertsson 1 hud. Bentsen nevner også et dokument datert Lindland 2.3 1646, hvor Aslak Askjellsson på Hovde i Spangereid, Bjørn Askjellsson på Li i Kvinesdal og Lars Knutsson på Hennestad i Vigmostad frasier seg alle fremtidige krav på Skogsfjord. Mens de to første var sønner av Askjell Gautsson, er Lars Knutssons relasjon til ætten fra Skogsfjord ikke utredet til tross for at Bentsen (s 20 og 27) foreslår at han kan være en svigersønn. Noen forslag? Kan Lars f.eks ha vært en brorsønn?

Bra. Dine eksempler understreker tydelig at vi er avhengige av å vite hva fengslene het, hvilke stavemåter som ble benyttet i 1920, og gjerne også hva deres adresser var. For en del er det mulig å søke på bostedsnavn, dersom man vet hva et fengsel het, men i mange tilfeller er det bare en adresse som er registrert i Digitalarkivets transkripsjoner. Søk på ordet "fange" i søkeskjemaets felt for familiestilling kan fange(!) opp mange, men igjen er man avhengig av hvilke ord og stavemåter som ble brukt i 1920, og at transkripsjonene er utført på en forutsigbar måte. Ved siden av ordet "fange" er i alle fall ord som "straffange" og "arrestant" relevante å søke på. Som jeg skrev i mitt første innlegg, så burde fengselsfanger i prinsippet være med i tellinga, og vi ser jo nå at de er det. Men vi skal ikke lenger enn til folketellinga 1910 for å finne eksempel på at en del lister for særskilte typer institusjoner har kommet på avveie. Etter at folketellingene var gjennomførte, brukte Statistisk sentralbyrå flere år på å systematisere de innsamlede opplysningene, i arbeidet med å lage forskningsrapporter, og da har skjemaer og lister blitt sortert etter forskjellige kriterier, gjentatte ganger. For folketellinga 1910 mangler i dag alle listene fra mentalsykehus og asyl, sannsynligvis fordi de i sin tid ble sortert ut for et eller annet statistisk formål, og så ble de aldri sortert tilbake på "riktig" plass. Systematiseringa og bearbeidinga i Statistisk sentralbyrå må også være årsaken til at en stor andel av personsedlene i folketellinga 1920 ikke var sortert etter tellingskrets og bosted da arbeidet med digitalisering av folketellinga 1920 skulle starte.

[839] 37 [...] Skjøde Undertegnede Ole Larsens arvinger skjøder og 38 overdrager herved til Hr. Kirkesanger Bjørn Søvik det Karl[?] Balds forhen tilhø- 39 rende vaaningshus M Nr. 36 i Kopervik med underliggende og tilliggende Grund 40 paa nordsiden af Hovedgaden i kvartal nr. 44. Grunden begrenses mod syd 41 af Hovedgaden og mod nord af den gamle veis søndre side. Dens længde fra 42 et X hugget i berg 3.05 m, øst fra Bjørn Eides hus østover langs gaden ca 15,50 43 m. , derfra i nordlig retning til den gamle vei 9.80 m. derfra langs veien 44 vestover til man kommer i retning mod udgangspunktet saaledes at grunden 45 har samme afstand fra Bjørn Eides hus saavel oppe ved Hovedgaden, som nede 46 ved veien, herfra sydlig retning til udgangspunktet 10 m. Grundens indmaal 47 er udført efter som terrainet nu er. Kjøbesummen er kr. 959. 00 – ni hundrede 48 ni og femti kroner, der er ordnet ved betaling til selgerne af kr 400.00 og til L. 49 A. Olsen med kr. 559.00. [??] skal den solgte eiendom tilhøre kjøberen og blir vi hans [840] 01 hjemmelsmand efter loven. Kopervik den 24 juli 1903. Jacob E. 02 Olsen. L. S.[?] Olsen. Ingeborg Knudsen,. Udstederne af skjøtet er eneste 03 og myndige arvinger efter Ole Larsen. Gratis[?]. Avaldsnæs lensmand- 04 ktr. 24 juli 1903. B. Andreasen. Mvh

Noen betraktninger etter en del empiri. Jordegodsoppgavene under viser at Torgeir Olsson Tryland og Torjus Olsson på Vigmostad må ha vært brødre. Sammen med deres søsken eier de 1 hud i Tryland, like mye som landskyldpartene til Sjurd [Torkjellsson] Skogsfjord og Lars [Ånonsson] Skogsfjord. Sett i sammenheng med det øvrige kildematerialet jeg har fremlagt i denne tråden, mener jeg det er rom for å slutte at Torgeir, Torjus og deres søsken og barn var barn av den Ola Torkjellsson som sammen med Sjurd Torkjellsson og Lars Ånonsson kåret seg øvre Tryland som åsete i 1602. Om med det har jeg også funnet herkomsten til en av de sentrale personene i artikkelen Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom Egder med odel i Åmot i Sokndal, publisert i Genealogen nr 1/2023, s 21-39. Torjus Olsson på nedre Vigmostad, som var svigersønn til Gunnlaug Persdotter [Foss-ætten i Sør-Audnedal], skal etter dette være sønn av Ola Torkjellsson på Tryland. De empiriske studiene har også gjort meg i stand til å se klarere i møtet med slektslitteraturen, slik at jeg kan sammenlikne de to artiklene som omhandler Skogsfjord i eldre tid, nemlig - Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halse, AHÅ bd 44 (1966), s 16-28 - P.[etrus] Valand: Vestre og østre Skogsfjord i Halse. Var Gasse Torkellson (Bagge) av Skogsfjordætt?, AHÅ bd 45 (1967), s 87-97 Det overraskende er at konklusjonene i Bentsens artikkel står seg langt bedre enn det som kommer frem i Valands artikkel. Til tross for at Bentsen omtaler seg selv som "... en amatør og nybegynner i bygde og slektshistoriens uhyre interessante men vanskelige kunst ..." mener jeg han har landet på fornuftige konklusjoner. Han takker da også flere erfarne granskere og personalet ved Statsarkivet i Kristiansand for hjelp underveis. Valands artikkel er på sin side preget av luftige hypoteser fra en tid han i særlig grad var opptatt av Rauberg-ætten og fornavnet Gunnbjørn som ættemarkør. Med fokus på tenkelige forbindelser til Rauberg går det raskt galt, og han havner i en hengemyr han aldri kommer seg ut av. Vedlagt bilde av slektstavlen Bentsen brukte til å oppsummere sine funn. Til tross for arkaiske navneformer skal det være mulig å gjenfinne aktørene fra foregående innlegg i denne tråden.

I prinsippet burde fengselsfanger være med i tellinga på institusjonen, men ved søk på bosted som inneholder ulike varianter av "fengsel", er det ganske få treff å oppnå. De fleste treffene synes å gjelde ansatte og deres familier: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?bosted=kretsf*|hjelpef*|fengs*|hjælpef*

Personsøk avgrenset til kommunale folketellinger fra 1923: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=1923&to=1923&jt[]=15 Ved å ekspandere geografimenyen kan man se at det er 37 435 treff i Oslo. Det er 11,4 % av 327 797, så da er kildeinformasjonen ("Pr siste oppdatering i 2011 er 11,6 % av befolkningen med i det transkriberte utvalget.") omtrent riktig. Prosentandelen har kanskje sunket en smule, fordi det totale antallet personer har økt. Fildatoen 19.10.2024 skyldes kanskje at det er gjort korrekturendringer i forkant av denne datoen, men det ser altså ikke ut til at det har kommet til nye personposter i Digitalarkivet siden 2011. Søkbare data er ikke mitt arbeidsfelt, og jeg har ikke oversikt over hva som pågår og hva som er prioritert til enhver tid, men jeg vet at det er mye som har blitt nedprioritert til fordel for ferdigstilling av FT1920 og (senere) komplettering og kvalitetsheving av søkbare emigrantdata.

Det har du rett i, Jan Helge. Tilgjengelighet er viktig. Derfor har jeg nettopp sendt en purring til webredaktør og nettansvarlig i NSF, med håp om å få avskriftene tilgjengeliggjort på ny. For interesserte er det likevel tilgang på en del relevante diplomavskrifter her: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37809