Toppliste

Tusen takk, det var godt gjort!

Hjertelig takk! Enestående! Da noterer jeg denne Kirsten Nilsdatter som en sannsynlig kandidat til min ane, så må jeg hive meg rundt og leite etter eventuelle skifter. Jeg tenker at det kanskje ikke var uvanlig at jenter fra øyene reiste inn til fastlandet for å gå i tjeneste.

Du har helt rett, dette er en annen mann. Han døde 18. april og som du ser med helt andre foreldre - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Z7T2-V62M?lang=en

Hei, Egil! Du har nok funnet riktig mann. Kanonbra! FAG har en kandidat, men neppe riktig mann. Stemmer ikke med "County" og eldrehjem. https://www.findagrave.com/memorial/273272858/peter-j-olson

Niels Jensen sin død? - https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000537822 #2 under 1824 - Nordland fylke, Vega i Vega, Ministerialbok nr. 816A05 (1820-1845), Døde og begravede 1824-1825, Side 190-191, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004610504

Høyre side under 21. Søndag efter Trinit. (21. søndag etter Treenighetssøndag) (Dominica Trinitatis) - 28. oktober 1787: Døbt: Niels Jensens og hustruen Karen Hansdatter Hysværs Pigebarn: Kirsten. Nordland fylke, Vega i Vega, Brønnøy, Ministerialbok nr. 816A04 (1776-1819), Kronologisk liste 1787, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004610281

? O. Brun https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=O._Brun&mobileaction=toggle_view_desktop

Fantastisk Even, du har gjort en god jobb. Tusen takk. Mvh Arne

Kanskje finner du noe her også? https://www.statueofliberty.org/discover/passenger-ship-search/ DTH

Kan det stå exererer i Sjelland ? At han «er i eksisen» altså under eksersis? https://snl.no/eksersis Mvh

Med alle mulige forbehold, og håp om korrektur – brudgommen ser ut til å være Mølleforpagter. Med bosted Moss og muligens fra Walbye under Fredrichsbergs Verft (eller Verk?) - Sjelland. I København?. Som er det nærmeste jeg har kommet ved kombinasjon av de tre stedsnavnene jeg mener å kunne se. Valby og Fredriksberg er i hvert fall ikke altfor langt fra hverandre. I København. På Sjælland. 🙂 Bruden er heldigvis og tydeligvis fra Andersrød. Fedrene er (tror jeg) hhv. Korporal Mads Nielsen [og et ord jeg ikke får tak i] Sjelland og Gaardmd [gårdmann] Jens Monsen Andersrød Mvh

En måte å finne svenske emigranter på er å finne ut når de forlot Sverige ved å bruke de svenske kildene på Ancestry.com, og deretter bruke enten Ancestry.com eller Family Search for å finne oppføringen til enten Canada eller Amerika.

Family Search har mange nettsteder for immigrasjon til Canada og USA. Family Search er gratis, men krever registrering. Canada, Passenger Lists, 1881-1922 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1823240 New York, Passenger Arrival Lists (Ellis Island), 1892-1925 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1368704 Ancestry.com also has these same sources. Canada har også en gratis liste, men jeg har syntes den er litt vanskelig å bruke. https://www.canada.ca/en/library-archives/collection/research-help/genealogy-family-history/immigration.html

Ancestry.com har mange gode registre over emigranter som forlater Sverige. Ancestry.com er en abonnementstjeneste. Swedish Emigration Records, 1783-1951 (in Swedish)1,764,425 Sweden, Emigration Registers, 1869-1948 (in Swedish)1,443,715 Sweden, Emigrants Registered in Church Books, 1783-1991 (in Swedish)1,435,313 Gothenburg, Sweden, Passenger Lists, 1869-1951 (in Swedish)1,238,093

Ja, det rimer. Takk for hjelpen, Elin!

I artikkelen hvor Valand (1965, s 79-80) lanserer hypoteser om hvem som var Jorann Eriksdotters slektninger, så resonnerer han seg også frem til at hennes far, Erik på Skogsfjord var bror til Karin Gautsdotter. Jeg mener at Valand ikke har fremlagt kilder som i tilstrekkelig grad underbygger resonnementet, og jeg tror som sagt at Erik heller var sønn av Gunnar Torkjellsson på Skogsfjord. Samtidig har Valand rett i at salg av odelsgods ofte fant sted frender i mellom, da disse også hadde forkjøpsrett. I tillegg har man også forekomstene av det i Agder uvanlige navnet Gaut eller Gaute. Karin Gautsdotter kan derfor muligens ha vært Gaut Erikssons morsøster, selv om de to indikasjonene på slektskap som nevnt ikke strekker til som bevismateriale. For ordens skyld vedlegger jeg referat av de seks kildene som omtaler Gaut Asgautsson på Skeime i Vanse [gnr. 25–26]: Gude Asgudzen erkjenner 12.3 1558 at han etter råd og samtykke fra sin mor Karin Gautsdotter har solgt "halvparten i todelen" [= 1/4-del] av Rosseland i Bjelland. Gaute ber sin sokneprest, Mikkel Skytt på Lista, om sigillere brevet (DN 9, nr. 779, Vanse på Lista). I en sak på arvetuften Ågedal i Bjelland 22.6 1612, fremlegger Hallkjell Skofteland og Ola "Siurdall" et kjøpebrev datert Skeime 28.8 1562, lydende at Guodt Asguodsønn og hans mor og alle hans søsken har solgt og avhendet tredjeparten i både Ågedal og "Røßeland" i Lista len. Saken i 1612 dreide seg om en skyldpart på 1 hud i ytre Ågedal, som gamle Jorunn Foss i sin tid ga sin sønn, avdøde Tore Foss. Saksøkerne, Sjurd Dønnestad (i Tveit) på sin kones vegne og Torjus Vigmostad på sin svigermors vegne, hevder at skyldparten i ytre Ågedal ikke var giverens arvegods, kun hennes giftegods. De bestrider dermed gavens gyldighet. Mot dette hevder motparten, Hallkjell, og Ola «Siurdall", at gårdparten ikke var Jorunns giftegods, men hennes kjøpegods. Da retten ikke finner det bevist at gaven var lovlig gitt, dømmes hudskylden inn under Sjurd og hans medeiere (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Halvsøsknene Goud Asgoudsøn, Pål Olsson og Astrid og Ingeborg Olsdøtre, de to siste representert av Ola Salvesson, inngår i februar 1573 en overenskomst med Tore Persson på Foss og hans søsken om Ågedal (ytre) og Rosseland i Bjelland. Gaut innrømmer at han i 1551 inngikk et forlik på Foss med salige Tollev og Per Toressønner om den ågang han hadde til "todelen" [dvs. halvparten] i Ågedal, som hans stefar og hans mor hadde solgt dem og deres bror Leidulv Toresson. Gaut vedkjenner seg også at han og hans mor hadde solgt halvparten av ødegården Rosseland, med den ågang han kunne ha dit, til Per og Tollev Toresssønner, men ingen del til Leidulv Toresson. Ettersom Gauts søsken, Pål Olsson og Astrid og Ingeborg Olsdøtre nå er myndige, krever også de betalt for deres rettigheter i de to gårdene. Tore Persson gir dem kompensasjonen de krever mot å beholde retten til dette jordegodset, som opprinnelig var kjøpt opp av hans far, Per på Foss (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937). Goud Askodsøn paa Skeime utsteder 5.6 1574 et brev fra Vanse hvor han bevitner at salige herr Mikkel Skytt, sokneprest på Lista, leide Naps fiske i Hidra av herr Mikkel i Sokndal. Om det var kirken eller herr Mikkel selv som eide fisket, det vet han ikke (referert i NRA, RK, Renteskriverkontorene, Sønnafjeldske kontor, kgl. resolusjoner 1725, nr 23). Goud Skeme er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vanse (1591-hyll.). Goud Skemme i Helvig tingsted skatter i 1594 av en fullgård (bygn.sk.). Siden Gaut Asgautsson er nevnt over en så lang periode som 36 år, så har han etter alt å dømme vært en ung mann i 1558. Det at han innhenter samtykke fra sin mor kan tolkes som at han ennå ikke er myndig. På den andre siden kan det ha vært nødvendig å få morens samtykke dersom det var hennes arv og odel han ville selge.

Hei! Arkivverket kan være behjelpelig med bedre skann av arkivmaterialet med bruk av nevnte lenken. Når det gjelder KI, jo mindre sagt jo bedre 😉