Toppliste

Skrevet 1 minutt siden Litt usikker hva dette egentlig er. Skrivet er fra Ministerie van Koloniën (Kolonidepartementet) så det betyr vel at Ole var tilknyttet koloniene på en eller annen måte. Enten som sjømann i Hollandsk tjeneste - soldat i VOC - en nordmann som skulle reise dit - arvesak om han døde der - el. Virker som dette er en form for attest som krevde bekreftelse fra prest/embetsmann i Norge og fra den Hollandske konsulen. Sikkert andre som kan forklare og tyde dette bedre

"forstoppelse"

No, I wasn't aware of such an organized flight from Norway, so thanks for responding and the information.

foreldre les eg om lag sånn: "Barnemoderen Aslou Olsdr Særs. som Barnefader opgivet, den bekjendte Harald Ambrossen Lofthuus" merknaden rakk Even før meg... "Fuldgaaet", ja. "... Barnemoderen som Pige havde ikke før ..."

Kan dette være av interesse? Transcription of National Archives / Archives South Holland, archive access 2.10.02, inventory number 1711, page 689 » Open Archives

Hei Komplett søkbare lister er ikke publisert. Står på to do listen, men vi vet ikke når den vil komme ut komplett enda. Pr nå legger vi ut oppdaterte 1885-folketellinger som har vært å fått lagt kobling mellom registrering og skanning.

Tinget på Biri 4. november 1692: Fremkom for Retten Hans Eliassen Kongspart boendis udj Wage Sogn i Gulbrandzdalen, og effter schrifftlig fuldmagt fra Sifuer Aasen boendis sammestedz, fordret udj Retten Jens Jensøn boendis her udj Sognet, for 26 dlr som hand hannem er schyldig. .......... Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-028/G/Gb/L0031: Tingbok, 1692, s. 70b-71a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525660161

Her er vielsen til Kristian Martinius Hansen i Trefoldighetskirken. Øverst Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1881-1891, s. 120 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901010479 Fars navn, Hans Christian Mathisen er bekreftet

Siden ingen har benyttet seg av invitasjonen til å kartlegge de andre selgerne, gjør jeg det selv. Ut fra påvisningen av slektskap mellom tre av selgerne har jeg tro på at 1575-diplomet har et større potensiale som genealogisk kilde. Skal prøve å utdype dette nærmere. For det første er Erik Håkonssons brorsønn etter alt å dømme sønn av en ikke kildebelagt Jon Håkonsson. Eriks far, Håkon i Hille skal da være deres felles opphav. Deretter nevnes tre menn før Tollev Torkjellsson, som tilfeldigvis heter det samme som Håkons påviselige dattersønn. Utover det nevner dokumentet fem andre menn som medeiere, i sum uvanlig mange selgere. To av disse – Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson – har sågar en kjent fellesnevner i det de var gift med hver sin reidarsdatter. Svogerskapet fremgår av brev fra 1577 og 1580: Kristen Øresland (i Høvåg) og Eiliv Gunnsteinsson på Bøen er 10.3 1577 på Barbu, hvor de med samtykke av sine koner, søstrene Inger og Gunnvor Reidarsdøtre, selger ødegårdsjorden Horvenes i Froland sokn i Strengereid skipreide til Gunnar Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnar skal fritt kunne selge jorden videre til velbyrdig mann Erik Munk (NRA-diplom perg, EM 2–5). Eiliv Gunnsteinsson på Bøen og Kristen Jensson på Øresland (i Høvåg) er i 1580 på Birkeland, hvor de på vegne av sine hustruer selger 1 hud i gården Horvenes i Froland til Gunnulv Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnulv skal fortsatt være fri til å selge jorda videre til Erik Munk (NRA, Diplomsamlingen. Fra DRA 1996: Privatarkiv før 1660, perg., EM 6–10). Det er ødegården Horvenes som selges i 1577 og 1580, mens salget i 1575 gjaldt 2 huder i Horvedal. Horvedal er gnr 1 i Froland og Horvenes gnr 4. Gårdene er nokså åpenbart utskilt fra Horv, gnr 2 i Froland. De tre diplomene viser at Inger og Gunnvor Reidarsdøtre må ha arvet jord både i Horvedal og Horvenes, noe som implisitt tyder på at de også ættet fra Horv. Siden slektskap virker å være en fellesnevner for minst fem av selgerne i 1575, så har jeg liten tro at det er en gruppe uavhengige, enkeltstående eiere av landskyldparter som inngår avtalen om salg til lensherren Erik Munk. Erfaringen med slike salg er at selgerne vanligvis tilhørte en familie eller ættekrets, i dette tilfellet med eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal. Resonnementet leder igjen til en antakelse om at en av Inger og Gunnvors ukjente foreldre kan ha vært barn av Håkon i Hille. Om det var deres mor eller far som kom fra Hille, er uvisst. Etter Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson nevnes så Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson. Gunnar og Anders er dessverre ikke mulig å identifisere nærmere, men Tollev Torkjellsson skal som nevnt kunne identifiseres med Håkon Hilles dattersønn med samme navn. Det gjenstår det å se nærmere på Ola Hallkjellsson. I det omfattende, men likefullt ukomplette kildematerialet fra Agder er det faktisk mulig å oppdrive en samtidig navnebror. Sikter til Ola Hallkjellsson på Eigeland i Sør-Audnedal, sønn av Hallkjell Håreksson nevnt 1554 og sønnesønn til Hårek Hugesson og Gunnlaug Bjørnsdotter på ytre Eigeland. Ola på Eigeland opptrer i 1591 som lagrettemann. I 1594 og 1600 skatter han av en fullgård. Senest 1611 er han død, da enken Bergljot dette året skatter som leilending og som odelsbonde av 1/2 hud. Identifiseringen kan virke overraskende, all den tid Ola Hallkjellsson bor så langt unna frolandstraktene. Ser vi på avstanden til Hille så er det likevel svært tett på Eigeland, i det Hille grenser til Sør-Audnedal og er en av de nærmeste øyene til Snigsfjorden inn mot Eigeland. Olas rangering blant selger indikerer en liknende tilknytning til Hille som det Tollev Torkjellsson må ha hatt. Kan det være tilfelle at ikke bare Torkjell Bjermodsson, men også Hallkjell Håreksson var gift med en datter av Håkon i Hille? Til slutt må jeg presisere at dette bare er hypoteser som er ment å skulle forklare det kilden indikerer, men som jeg ikke er i stand til å bevise. Det skulle imidlertid være klart at Håkon i Hille ikke bare hadde jord i Hille i Halse og Lerestveit og Rød i Øyestad, han har trolig også hatt eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal i Froland. Dersom etterkommerne var så tallrike som jeg tror så har man også langt på vei en forklaring på hvorfor godsrikdommen tidlig forvitrer.

Utmerket, takk skal du ha, Per Reidar. Jeg legger til "I mellom 1591 og 1617 forgikk en del jordbytte og innløsninger av jord i Eiken sogn av Torkjell-barna. I 1591 var Tjodgeir Rugland og Ola Syrdal lagrettemenn tilstede på Gare. De vitnet om at de hadde vært på Rugland, Halse dengang da brødrene Arne Gare og Tollev Sande innløste ½ hud i Bryggesåk i Eiken av brødrene Lars Ånonsson Rugland og Steinar for 12 gamle daler. Arne og Tollev betalte samtidig 10 daler til Ola Bryggesåk mens det ble opplyst at Ola ikke var skyldfolk til dem som avtalte handelen. I 1596 skiftet de fire barna til Torkjell seg imellom. De to sønnene fikk 4 huder i østre Gare med ødegården Grønsfjord mens de to søstrene ble tildelt 1 hud i øvre Bryggesåk, 1 hud i øvre Eiken hvorav begge i Eiken sogn, og dessuten 12 eng i Skårdal, Lyngdal. Det er vanskelig å slutte noe sikkert angående godset i Eiken sogn. Det kan virke rimelig at godset kom fra Torkjells kone siden gods i Eiken ikke var med i skiftet mellom Torkjell og søsteren Elin i 1580."