Toppliste

Jeg takker for de bidragene du har kommet med. Vi skal innføre så raskt vi kan at hvis sted for dødsfall er fylt ut, så skal det ikke lenkes maskinelt. Det vil låse personsider for maskinell lenking og delenking som jeg tror i stor grad vil tilfredsstille det du og flere andre har bedt om. Allerede nå kan man begynne å fylle ut dette feltet. Jeg skal varsle når det er implementert. Foreløpig regner jeg med at det blir før påske.

Jeg skulle ønske det også var fyllt ut fullstendig fødselsdato når men vil lenke sammen barn i en familie. Da slipper man å åpne for å sjekke.

Nå er denne bugen rettet opp. Vi har også rettet opp de fleste feil med advarsler på personsider som er funnet.

Ja, fint å bruke "ukjent" når vi skal fylle ut sted for dødsfall for å unngå videre lenking og delenking. Jeg antar testen vil gå på tomt eller ikke tomt felt, men fint med felles terminologi. Siden dette også vil hindre videre maskinell lenking, er det viktig at den som har fylt ut manuelt har gjort en god jobb med å finne alle forekomster.

Vi venter også med flere maskinelle delenkinger til dette er installert. Jeg vil tro at det er dette som skaper størst irritasjon.

Navnet Gram gir 1258 treff på Digitalarkivet, men dette inkluderer nok en del etternavn også. &firstname=Gram Det kan nok ha ulik opprinnelse, men det er kjent fra norrøn tid som navnet på Sigurd Fåvnesbanes sverd (drakedreperen). Også brukt som personnavn står det på Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Gram_(sverd)

Tusen takk, begge to. Då har eg nok funne ho i kyrkjeboka frå 1800: https://media.digitalarkivet.no/view/11405/47346/12 Alt tilseier at det er Anna Maria Nilsdatter Movik, dotter til Nils og Sara. Som yngst i ein liten syskenflokk frå husmannsplassen Movik var det nok hennar lut å ta teneste rundt om i nærmiljøet. Gardane Via, og seinare Halbrend, er relativt kort gangavstand i frå Movika. Plassen Movik i Førde er i dag Sunnfjord Museum, og huset Anna Maria var født i står nok der den dag i dag. Takk igjen, for hjelpa til å "snevre inn" kven dette måtte være.

Ja, her står det vel at de skal ha frukten fra fire epletrær, men nedfallsfrukt og slått fra hele eplehagen, dvs gress som vokser mellom trærne. Denne slåtten er jo en ressurs som dyrefor.

Kåre Christensen

Dansk har/hadde iallfall ein stum b til slutt etter m (Semb, Aamb, Remb, Solemb, Flemb, m.fl.) - men det visste du sikkert.

delvis iallfall: "Medelelse fra Justisdep av 5/3(8?) 1943 om tilldelse til å anta som familienavn Christiansen og sløyfe fornavn Årkvisla. Sl?? ?? ?? Kåre Christiansen"

Det ville vært flott å ha med full fødselsdato og i personprofilen, dvs full fødselsdato på foreldre, søsken, parnere og barn. En ting til som kunne være av interesse... Etter navnet kunne det være en parentes med et tall, og da kunne tallet være antall kilder for denne personen. Hvis det er 2 stk Ole, og den ene har 10 kilder og den andre kun 1 kilde, så er det gjerne samme person. Har begge 10 kilder, så er det gjerne 2 forskjellige personer.

Takk for god ide.

Da ville det vært fint om dødssted også ble vist i lista over søketreff, slik at det blir lettere å finne slike profiler.

Jeg antok at dette var transkriberingsfeil. Men vi er avhengig av å basere oss på de transkriberte kildene.

Jeg har også sett mange tilfeller av forskjellige foreldre i klokkerbok og ministerialbok, men det er i alle disse tilfellene feil transkribering i den ene.

Skal vi bli enige om hva vi legger inn hvis stedet er ukjent? Vil "Ukjent" være brukbart?

Hvem var Svein Lunde og broren? Rettssakene fra 1660-årene gir et vell av opplysninger. Kort fortalt ser årsaken til konflikten ut til å ha vært at folk på Sveinall i Laudal et par tiår tidligere pantsatte skyldparter i øvre Vigeland til «fremmede», altså folk [Knut Ånonsson] som ikke hadde odelsrett. Senere ble folk fra Hille, som faktisk hadde odelsrett til gården, nektet å innløse pantegodset. De måtte da føre bevis for deres rett ved å fremlegge eldre dokumentasjon og ta opp vitneprov. Jeg er interessert i vitneprovene som omhandler hillefolkets tilknytning til øvre Vigeland og to brødre, Hallkjell Stiansson og Svein Lunde, og gjengir derfor de mest aktuelle vitneutsagnene fra 1663: Sjurd Hårikstad beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Sommund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Sentralt i flere av vitnemålene var opplysningene om at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til det omtvistede jordegodset i Vigeland, Stiland og Rødland. På et tidspunkt var Bjørn Tjødvaldsson eier av godset, men han må ha dødd barnløs siden det var faren, Tjødvald Jåddan som arvet ham. Etter Tjødvalds død ville så godset falle tilbake til hilløyfolket, som hadde en brorlott i Vigeland etter Svein Lunde. Det oppgis ikke hvor Svein Lunde bor, men siden Hille-folkets forfar Erik Håkonsson bodde på Lunde i Fjære, er det nærliggende å tro at også Svein bodde der. Og det kan faktisk kildebelegges en Svein på Lunde i Fjære. Han skatter i 1610 som leilending, og i bygdeboka for Fjære (s 382) hevdes det at Svein var leilending på gården frem til 1624 og at han etter det ble avløst av en Hans Ådnesson. Saken er likevel ikke så opplagt. For samtidig lever det en Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne, kjent fra følgende to kilder: I et brev fra 21.5 1588 kunngjør Osmund Steinarsson på Rosfjord i Lyngdal at han har mottatt 21 daler fra Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne for dennes innløsning av 2 huder i vestre Lunde, som Osmund har hatt i pant. Svein har også gitt ham penger for (x antall års) leie av den samme landskyldparten. Videre oppgis det at «han» (dvs Svein) har innløst sin kones odel på vegne av hennes mor, som hevdes å være eneste odelsmann. Betalingen skal være gitt under lagtinget på «Lister» 8.9 1587 (NRA-regestseddel av innlånt diplom perg. Peter Lunde, Kr.sand, 1915). I 1610 skatter Suend Lunde fra Lunde manntall i Søgne, som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.). Det er da gått hele 22 siden 1588. Det betyr at vi ikke kan ta det for gitt at han er identisk med Svein Kristensson på vestre Lunde. Like fullt vil han fortsatt kunne være Hallkjell Stianssons bror. Når det ikke kan bevises hvem av kandidatene som var Hallkjell Stianssons bror, så kan i det minste innfallsvinkelen endres. Er det f.eks mulig å eliminere en av kandidatene? Til den jobben må vi trekke inn nok en kilde, en lagmannsdom fra 2.10 1640 som kjennes gjennom et referat gitt i en herredagsdom fra 1661 (NHD 4. rekke, bd II (Oslo, 1945), s 150 og 158-159). I dommen gis det flere slektsopplysningene, hvorav de mest relevante er følgende utsagn: I 1640 vitnet Nils Hauge om at han for 18 år siden hørte Svein Lunde fortelle hva hans [Sveins] far Jakob Kvikshaug hadde sagt om en merkestein mellom Tingstveit og Kvikshaug (s 150). Ellen Jakobsdotter vitnet samme år hva hennes bror Svein Jakobsson tidligere hadde bevitnet (s 158). Ellen innga samtidig et skriftlig vitnemål om at den gang salig Erik Munk gikk markegang fra Urdalen til Hestholmens stein, da hevdet hennes mor at også hennes far anså steinen for å være rett byttestein. På spørsmål om hva hennes far het, hadde Elines mor den gang svart at han het Jon Eriksson (s 150). Jon Eriksson er tilfeldigvis navnet på en av Erik Håkonssons sønner. Følgelig skulle man tro at vi her har funnet linken mellom Svein Lunde og ætten på Hille, men dengang ei. Opplysningen bidrar tvertimot til at vi kan konstatere at Eline og Sveins morfar Jon Eriksson ikke kan ha vært identisk med Jon Eriksson på Hille. Sistnevnte kan nemlig kildebelegges i tiden 1591-1617 mens Elines morfar allerede i Erik Munks tid som lensherre i Nedenes len [1570-1585] omtales i fortid. Jakobsbarnas morfar må derfor ha vært død senest 1585. Med Svein Jakobsson ute av bildet som en mulig halvbror til Hallkjell Stiansson, så sitter vi igjen med Svein Kristensson som den eneste kildebelagte beboer på en Lunde-gård. Han kan i så fall være en mødrene halvbror av Hallkjell, men det får vi verken verifisert eller falsifisert. Siste hjelpemiddel er kronologien, for når levde egentlig Hallkjell Stiansson? Her er vi så heldige at Statsarkivet i Kristiansand for noen år tilbake fant et dokument i sokneprestarkivet i Sør-Audnedal, hvor Hallkjell er den sentrale aktøren, i det han hadde kjennskap til ting 30-50 år tilbake i tid. Sakser fra FiNML1560-1611: Hallkjell; Steinsson; Vigeland; Sør-Audnedal;. Halkieldt Stenssøn paa Vigeland utsteder 24.5 1584 åpent brev hvor han vitner om eiendomsrettigheter. Først nevner han at avdøde herr Rasmus, sokneprest på Valle, i sin tid hadde en laksegård ved «Ruislen» ovenfor Bjørnedal. Videre forteller brevutstederen om en gårdsrydning og en markegang mellom Valle og Homme (S-A), som han og flere dannemenn foretok for (etter anmodning av) herr Klaus og Anbjørn Homme. Markegangen resulterte i at prestens mann (leilending?) beholdt kjøreveien nede i Bjørnedalen, og det ble stadfestet at Hommes mark ikke nådde så langt at «han» (Hommes eier?) kunne ha laksegård ovenfor Bjørnedalen. Det var ellers velkjent at presten skulle følge gårdsrydningen. Avslutningsvis ber Hallkjell herr Anders Sørenssøn og Bue (Bo) Jensson om å sigillere sammen med ham (Papirdiplom i SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). Diplomets herr Rasmus skal åpenbart identifiseres med Rasmus Olavsson, kjent som sokneprest i Valle 1532–1549. Når Hallkjell ble trukket frem for å vitne om sokneprestens laksegård er det rimelig å tenke seg at han hele eller mesteparten av livet hadde bodd på Vigeland, i sokneprestenes nærhet, og at han var et av soknebarna som allerede hadde nådd en viss alder i herr Rasmus’ funksjonstid. Et fornuftig estimat kan derfor være at han ble født en gang mellom 1510 og 1530, og at han derfor var et sted mellom 54 og 74 år gammel i 1584. Om Hallkjell ikke hadde vært myndig i sokneprestens funksjonstid ville man i 1584 trolig heller funnet frem til eldre vitner. All empiri viser nemlig at eldre vitner ble foretrukket til å fortelle om forhold langt tilbake i tid. Troverdigheten økte med alderen. Derfor forsøkte man også å finne frem til de eldste åndsfriske vitnene. Hypotesen om at han var en eldre mann i 1584 understøttes for øvrig av det faktum at det ti år senere ikke nevnes noen Hallkjell på Vigeland. Ut fra det kilden indikerer om Hallkjell Stianssons livsløp så kan vi med høy grad av sannsynlighet plassere Svein Lunde i noenlunde samme periode. Det gjør at vi langt på vei kan se bort i fra de to kandidatene kalt Svein Lunde, som begge hadde farsnavn som ikke samsvarte med Hallkjell Stianssons. Det er dermed mest sannsynlig at Svein Lunde het Svein Stiansson. Kronologien åpner dessuten opp for at Svein faktisk kan ha bodd på Lunde i Fjære lenge før Svein Jakobsson kom dit fra farsgården Kvikshaug. I påvente av at nye kildefunn en gang i fremtiden skal kunne bidra til avklaring deler jeg nå en ren og skjær spekulasjon fra min side: Som en hypotese postulerer jeg at Svein Lunde kan ha vært Erik Håkonssons forgjenger på Lunde i Fjære, at hillefolket var etterkommere etter ham og at det var derfor det under rettssakene om vigelandsgodset i 1660-årene var så viktig for dem å få konstatert at Svein Lunde var bror til Hallkjell Stiansson. For siden Hallkjell bodde på øvre Vigeland eide han etter alt å dømme også deler av denne gården. Jeg antar at Hallkjells odelsgods i øvre Vigeland gjennom giftermål noe før eller etter 1600 havnet hos Tjødvald Jåddan og hans sønn Bjørn. Da Bjørn senere døde barnløs ble han arvet av faren, som noe senere kan ha blitt delvis arvet av slektninger på Sveinall i Laudal (i 1663 ble Orm Sveinalls sønner Gunnar og Jon stevnet). Odelsretten gikk imidlertid ikke til utarvinger, den fulgte kun odlerens (den som opprinnelig etablerte odelsrett for seg og sine) etterkommere. Og det er det jeg tror var den egentlige årsaken til rettssaken, at hillefolket som etterkommere av Svein Lunde kunne slå i bordet med odelsrett og kreve å få pantene innløst.

Her i fattigprotokollen: https://media.digitalarkivet.no/view/161744/15 (Vie=Gnr 43, Via, men kan ikke se henne oppført i bygdeboka under Via https://www.nb.no/items/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76?page=563&searchText=via ), Ugift i FT.

Det vil være altfor omfattende å legge inn merknader om alle slike sprang som forekommer, særlig i eldre kirkebøker. Men hvis man har aktivert filteret for listetypen, vil man bla direkte fra s. 503-504 til s. 549-550. Dessuten har presten selv notert nederst på s. 503, at døpte fortsetter på s. 549. Side 556-559 er åpenbart forsvunnet, for ellers ville ikke s. 555 og s. 560 kunne utgjøre et oppslag. Jeg har nå skrevet en merknad om dette.

Ser hun er transkribert som Anne M. men . . . https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038267003248 Mvh

Men her var det allerede et livsløp. Fødsel og død er begge registrert fra kirkeboka. Hvis dere ikke er i stand til å lese denne informasjonen, mener jeg dere bør fikse det før dere kobler ytterligere. Nå er jeg vel i ferd med å brenne alle broer, så jeg kan like godt si hva jeg mener: Jeg forstår at det er nærmest umulig å overlate alt til manuell kobling, men jeg ville forvente at dere respekterer det arbeidet som legges ned. Jeg brukte rundt 5 minutter på å finne to andre eksempler: Profilen er splittet OG slått sammen med en annen person: https://histreg.no/index.php/person/pf01052721026245 og https://histreg.no/index.php/person/pf01036461000660. Ganske likt navn (linje 4): https://histreg.no/index.php/person/pf01036461000660 Jeg hadde egentlig håpet å kunne bruker HBR til å spre informasjon om min grandnieses aner og deres søsken, slik at alt arbeid jeg har gjort med slekt ikke går tapt med meg. Det kan jeg dessverre ikke gjøre så lenge det jeg produserer ofte blir ødelagt. Så for nå sier jeg takk for meg! Ellen Fakset