Toppliste

Kan dette være hans andre tur til Amerika? https://www.digitalarkivet.no/en/view/557/pe00000001077056 Engebret Prestangen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 NameEngebret PrestangenGenderMaleEthnicity/ NationalityScandinavianMarital StatusMarriedAge40Birth Dateabt 1866Last Known ResidenceU SDeparture PortKristiansand, NorwayArrival Date11 Feb 1906Arrival PortNew York, New York, USAResidence PlaceN FronFinal DestinationDetroit, MinnesotaMoney in Possession$6Person in USOle O. BergumPerson in US RelationshipFriendShip NameOscar II

Dei fleste i gruppa er yngre vaksne; kanskje 20-35 år + eit par tenåringar + 2-3 (i midten) som er noko eldre. Eg vil tru at kommunestyre, formannskap, fiskeristyre og domsmenn hadde høgare gjennomsnittsalder enn denne gjengen. Kan det vere eit båt-/skipsmannskap?

Sier avlyst? \\

Kandidat/? Engebright O Prestangen in the U.S., Border Crossings from Canada to U.S., 1895-1960 NameEngebright O Prestangen GenderMale RaceScandinavian Arrival Age45 Record TypeArrival Birth Dateabt 1870 Birth PlaceNorway Residence PlaceCanada Arrival Date24 Apr 1915 Port of ArrivalVancouver, British Columbia, Canada Line Number8 SpouseIngebora https://www.ancestry.com/search/collections/1075/records/697808?tid=20318754&pid=930085438&queryId=70650e62-3afd-454c-8293-3b54a703ff98&_phsrc=WIh9&_phstart=successSource

Et skudd i blinde, men kan det skyldes * i fødselsåret? Jeg vil ikke skape problemer, men jeg har lagt til fødested i den profilen som ikke hadde det utfylt og så lagret. Interessant om det fungerer bedre da.

Født/dåp 26/5-1837 i Egersund https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002373178 døpt M Vilhelm 1866 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007382145 Jørgine N 1833 Stav. 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234006392 Hamburg 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290010480 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915004258 Til Chicago for 2 år siden, sender penger hjem. Fant han ikke i 1865.

Forslag: L. Mittag på Lydiana Ferdinandsen på Union https://sjohistorie.no/no/skip/1093623/ Kamtsjatka [ja, men finner intet skip] Mimer, ikke Skimner https://sjohistorie.no/no/skip/1094461/ Krp [kronprinsesse] Victoria https://sjohistorie.no/no/skip/1087560/ Mvh

Tusen takk! Ole Chr. 😀

Vitnemål i 1663 viser at hillefolket etter Bjørn Tjødvaldssons død ble åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. De aktuelle halvpartene kan spores i de viktigste kildene til eiendomsopplysninger. I 1617 eier Lykke Vigeland og Tjødvald Jåddan 1/2 hud hver i Rødland. Samtidig står Tjødvald Jåddan oppført med 1 1/2 hud i øvre Vigeland mens Jon Hille og hans medeiere har 1/2 hud. Den andre halvparten av øvre Vigeland beskattes av Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland med 1 hud hver. I 1647 eier Knut Vigeland 2 hud med sine medeiere, mens Ommund (Lykkesson?) sitter med 8 1/2 eng og 1 hud og Arne Langeland i Mandal har 3 ½ eng [i sum 2 huder]. Sistnevnte var sønn av Ommund Eivindsson og Barbro Lykkesdotter på Langeland i Holum, noe som gjør at hun åpenbart skal regnes som datter til Lykke på øvre Vigeland. Hva gjelder Stiland så skylder gården 2 huder i 1617. Jon [Stiland] har alt i pant, bortsett fra 5 engelsk som Jon Hille i Mandal eier. I 1647 eier Helge 1 hud, Hillefolket 1/5 hud og Knut Vigeland 4/5 hud. Parten på 1/2 hud i øvre Vigeland, som Jon Hille og hans medeiere skatter av i 1617, er trolig identisk med den halve huden odelsgods som et pergamentbrev fra 1588 viste at hillefolkets forfedre var tilskiftet. Da hillefolket i 1663 hevdet åsetesrett viste de også til en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617, hvor de var tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland. For å oppnå åsetesrett måtte man eie den største gårdparten. Det gjør ikke Jon Hille i odelsjordeboka for 1617, men det er dommen han samme sommer får på Vigeland som gir ham åsetesrett. Det betyr sannsynligvis at dommen omhandlet arveoppgjøret etter Bjørn Tjødvaldsson på øvre Vigeland. Bjørn ble riktignok arvet av sin far, men da faren ikke kunne arve odels- og åsetesrett så kan det være disse rettighetene Jon Hille fikk dom på i 1617. Eiendomsoppgavene bekrefter mine antagelser om at Rødland, øvre Vigeland og Stiland tidlig på 1600-tallet, trolig også en god stund forut, var delt i to like store parter mellom to eierkonstellasjoner. Den ene var Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland, den andre Tjødvald Jåddan, Jon Hille og Knut Vigeland. Det var den siste grupperingen som fulgte jorda som en gang i 1580-årene og tidligere hadde tilhørte Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde. Likedelingen av gårdene kan bety at det opprinnelig var slektskap mellom stiansønnene og forfedre til Lykke og Osmund. Hvordan er det ikke mulig å si særlig mer om, utover at de i så fall må ha ættet fra enten to brødre eller to søstre. Om hillefolket hadde åsetesrett til hele øvre Vigeland må de i så fall ha ættet fra den eldste av søsknene. Så langt det store bildet. Prosessen i 1660-årene gir mange personopplysninger. Har lyst til å kommentere enkelte av dem: Det faktum at Rasmus Opshus vitnet om den gang han var hos gamle Jon Hille for å fri til hans datter, betyr etter alt å dømme at han også lyktes å ekte henne. Et mislykket frieri var nok ikke noe man i ettertid ville snakke høyt om. Rasmus må være identisk med den Rasmus Helliksson som nevnes i 1661 og 1666 og som åpenbart var sønn av Hellik (Helge) Opshus nevnt 1589-1611. Var Rasmus nært beslektet med Tjodge (Tjodgeir), det andre vitnet fra Opshus, så kan det være forklaringen på Kristoffer Bustads påstand om at loven ikke tillot ham å fremføre hans [Tjodges] mor Torborgs ord på tinget. Etter alt å dømme har Kristoffer ment at slektskap med hillefolket gjorde henne inhabil. Tjodge kunne ellers fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Rasmus Opshus sin formodete svigerfar skal trolig identifiseres med Jon Eriksson Hille, nevnt 1591-1617. Han var farfar til saksøkerne i 1663 [Jon og Tolli Erikssønner]. Minst to vitner til ble avvist pga slektskap. Både Per Eigeland og Marte Gjeiskedal var i tredje ledd besvogret til Hilløyfolket. Per er trolig identisk med Per Reidarsson på Eigeland i Sør-Audedal, gm Kari Hoskuldsdotter. Marte har jeg foreløpig ikke identifisert. Noen som vet mer om folket på Gjeiskedal?

Tusen takk enda en gang. Bente Borgen

Endelig fant jeg den ! Tusen takk!

Kona var husholderske for Johan Kristian Bergh på Oksøy fyr i 1865 og 1875. Andreas står ikkje der. I 1865 er Andreas og Kristiane si dotter ført som fosterdatter til Johan Kristian Bergh. 017 Christiane Samuelsen - 0011 Oxø - 001 Ydre Flekkerø - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1012P Oddernes prestegjeld - Digitalarkivet 002 Kristiane Samuelsen - 0103 Oksø - 001 Flekkerø - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1012P Oddernes prestegjeld - Digitalarkivet Johan Kristian Bergh bur sjå Andreas og Kristiane i Stavanger i 1885 og 1891 og var Kristiane sin stefar. I 1843 han gifta seg med Kristiane si mor: 1843-03-22 - Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken, Frue sokn 1842-1857 (1103Q) - Digitalarkivet (Transkribsjon av brura er feil. Skal være Enken Madame Anne Christine Abrahamsen)

Hei! Da er vaksinasjonsprotokollene og oppgjørsbok for Ullensaker avlevert til Nasjonalarkivet i Oslo. Tusen takk til Vidar Holum som har fått avlevert dem. Samtidig ønsker Nasjonalarkivet å få inn offentlig arkivmateriale som privatpersoner og lokale historielag er i besittelse av. Det kan eksempelvis være fattigprotokoller, jordmorprotokoller, kommunikantprotokoller, skoleprotokoller, vaksinasjonsprotokoller. På den måten blir arkivene bevart i sin helhelt.

01 [...] Skjøde! Undertegnede Erich Hauge vedgaaer og 02 herved vitterliggjør, at have solgt og afhændet, ligesom jeg herved 03 sælger, skjøder og aldeles afhænder fra mig og Familje, mit fra nye af opførte 04 og eiende Vaaningshuus No 497a paa øvre Kleven her i Byen beliggende, med 05 sammes muur- og nagelfaste Indretninger, med til og underliggende Eiendoms 06 Grund, med et Bindingsværks Halvtag til velagte Arbeidsmand Morten Mor- 07 tensen Fuglestad, for den omforenede Kjøbesumma 500 Sps, fem hundrede Spe- 08 ciedaler, der til mig rigtig er betalt. Thi skal bemeldte Vaaningshuus med 09 Bindingsværks Halvtag samt til og underliggende Eiendoms Grund, for Fremtiden 10 tilhøre Kjøberen Morten Mortensen Fuglestad og Arvinger som hans Eien- 11 dom, uden Anke eller Paatale af mig eller Arvinger, da jeg for Salget og hvad 12 deraf maatte dependere, er Kjøberens Hjemmelsmand. - Dette til Bekræf- 13 telse under min Haand og Segl i tvende Vitterligheds Vidners Overværelse. - 14 [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Hei ja skal lever de neste uke.

Litt plundrete dette, til tross for pen løkkeskrift. 01 Aar 1875 den 11te October er inden Bythinget for Stavanger 02 ifølge Justitsprotokollens udvisende følgende Dokumenter: 03[...] Skjøde. Undertegnede Kjøbmand Sivert Gunder- 04 sen, som ved Auktionsskjøde, udstedt 27 Septem- 05 ber og thinglæst 11 December 1865 er hjemlet et Jordestykke her i Kleven i 06 Stavanger med paastaaende Vaaningshus No 460 og Ladebygning erkjender 07 at have solgt ligesom jeg herved skjøder til Telegrafinspectør Wilhelm 08 Jacobsen en del av denne Eiendom, nemlig det nævnte Vaaningshus 09 No 460 med tilhørende Udbygning, Bygningernes mur- og nagelfaste Indret- 10 ninger og Grund med et Stykke Jord. Den her solgte Del begrændses 11 mot Nord af den gamle Klevevei eller Olafskleven, mot Syd af den ny 12 anlagte Klevevei, mot Øst af den Stavanger Kommune tilhørende tri- 13 angel[?] by[?] Udhusbygningen og mot Vest af M. G. Monsens Eiendom 14 hvor[?] et Torvgjærde danner Grændsen. Kjøbesummen 2000 – to Tu- 15 sinde Specidaler er afgjort, hvorfor Eiendommen herefter skal til- 16 høre Kjøberen, med de samme Rettigheder, med hvilke den har 17 været eiet af mig. [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh