Toppliste

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Ja det er kjempeviktig! Og hvorfor står det ikke opplysning om hvilket fylke, kommune og sogn lenger? Eller er det bare jeg som ikke finner det? Savner den "gamle" informasjons-knappen. Da var det ett trykk - og vipps så var all informasjonen der.

Her er det typisk en transkriberingsfeil, og navnene bør korrigeres. En må være ytterst forsiktig med å finne løsninger for å korrigere dette i prgrammet. Da må må en være sikker på at kirkeboken ikke blir rettet på et senere tidspunkt. Det beste ville vært om noen "superbrukere" fikk tilgang til å korrigere transkripsjonen.

Brokade betød opprinnelig vevnad med brosjert mønster (https://snl.no/brokade), og "brosjert" på fransk er broché. Jeg antar at "braasie" er en slags forvanskning av dette.

Når man har dette bildet oppe, Hvorfor kan ikke klikke i vinduet i bruke tastene på tastaturet til å bevege bildet opp og ned og sidelent. Her må man bruke musepekeren. For mange er tasturknappen e mye bedre. Det har noe med motorikken

Alle dødsdommer måtte etter 1734 forelegges Kongen. Det betyr at det finnes en kongelig i resolusjon i Danske kanselli, i serien Norske tegnelser. Dødsdommene over Kari Johannesdatter og broren Ingebrigt Johannesen ble forandres av Kongen ved kongelig resolusjon 18.4. 1755 til straffarbeid på livstid på henholdsvis Tukthuset og nærmeste festning. Dommen over søskenbarnet Ole Paulsen (dobbelte leiermålsbøter og tre års straffearbeid ved fiskeleiene på Sunnmøre) bekreftes. Danske Kanselli 1572-1799, AV/RA-EA-3023/F/Fc/Fca/Fcab/L0035: Norske tegnelser, 1755-1756, s. 115b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20120925650231 Se også saksdokumentene (innlegget): Danske Kanselli 1572-1799, AV/RA-EA-3023/F/Fc/Fcc/Fcca/L0169: Norske innlegg 1572-1799, 1755, s. 132 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110517070712

Det kan vel bare være Ræne. Ser det finnes en går som heter Reinane i Nordfjordeid. ser Even kom til samme konklusjon

Skonnertskip, 220 Cl bygd Sandviken https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=559&searchText=%22%20dronning%20sophie%22 7/6-1876 (292) påmønstret skipper Lindtner, drektighet 206 23/4-1884 (169) - påmønstret skipper Ladsten, drektighet 433 1873 Bergen->Stav, 279 nton https://sjohistorie.no/no/skip/7549/ https://www.nb.no/items/49d19c7d16b63dbb5f417707b47de914?page=247&searchText=dronning 28/8-1891 (316) - påmønstret skipper Sørbø, drektighet 348,88 https://www.nb.no/items/181add01ba8c9cbbfdb44547056ecf6e?page=263&searchText=%22%20dronning%20sophie,%20s%C3%B8rb%C3%B8e%22~2 22/6-1899 (223) - påmønstret skipper Berg, drektighet 279,48 1878 DS, Motala-> Stav, 248 nton https://sjohistorie.no/no/skip/1093293/ Nicolai Fredrik Lindtner: https://media.digitalarkivet.no/view/39409/5 https://www.nb.no/search?q=%22dronning%20n.f.%20lindtner%20%22~2&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18900101&toDate=18991231 11/12-1878 (410) - avmønstret skipper Lindtner, drektighet 136 21/4-1890 (133) - påmønstret skipper A. F. Lindtner, drektighet 270,5 21/4-1890 (133) - påmønstret skipper A. F. Lindtner, drektighet 270,5 10/1-1903 (7) - påmønstret skipper Willumsen, drektighet 248 5/11-1908 (277) - påmønstret skipper Willumsen, drektighet 248 29/12-1908 (277) - avmønstret skipper Willumsen, drektighet 248, hjemmehørende Stavanger

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004813175 Nr 12 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070104340446 dødsfallsprotokoll Stavanger skifteforvalter, AV/SAST-A-101412/001/5/52/52B/L0002: Dødsfallsprotokoll, 1894-1902, s. 25 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150028

Skulle gjerne sett at det første innlegg i dette tema også var tilgjengelig i Engelsk Kanskje det er håp om at det kommer

Takk for forslag, uansett.

Vielsen i 1840 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009385462 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070626610062

Semramis Finner ingen dåp i 1807, men en i 1808 kan kanskje passe? Aslach, sønn av Torgrim Aslachsen og Martha Eriksdatter, født 27.1.1808, døpt 14.2. Hå sokneprestkontor, AV/SAST-A-101801/001/30BA/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1787-1812, s. 61 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070620610550 Jeg tror det må være han som kalles Aslak Torgersen i folketellingene 1865, født 1809 i Egersund https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002797 1875, født 1808 i Ogne https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234002879 1885, født 1818 i Ogne (her Torgrimsen) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290006125 1891, født 1808 i Thime (Jæderen) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915005213

Jeg har hatt et uheldig første møte med den nye løsningen. Jeg slet med en teknisk feil i en uferdig løsning. Og det passer her å minne om at det fortsatt ikke er mulig å velge kommunen Våler i Innlandet i den nye søkefunksjonen for kirkebøker. Jeg legger derfor ut en etterlysning etter Våler kommune med kommunenummer 3419. Kommunen ble opprettet i 1854 og eksisterer fortsatt. Våler prestegjeld klarte jeg å søke fram og på resultatet av søket er denne plassert i Hedmark. Jeg har lest gjennom hva som er publisert hittil. Og jeg ser at en del er endret. Jeg har lært masse. Men det er masse jeg ikke forstår. Jeg vet for eksempel ennå ikke sikkert hvordan jeg kan vite om det er en Ministerialbok jeg har foran meg. Jeg har lett etter en bruksrettledning/veiledning som kan forklare forskjellen mellom nye og gammel løsning på en bruksnyttig måte for en vanlig bruker av Digitalarkivet. Men jeg har ikke funnet noe slikt.

Under siste faste av den store nordiske krigen, 1717-1720, ble det sendt opp fem danske regimenter for å styrke forsvaret av Østlandet. Disse bestod av vervede soldater, rekruttert i Danmark og på det internasjonale leiesoldatmarkedet i Tyskland. Flertallet var altså tyskere. Dermed de mange fremmede og tysk-klingende fedre og faddere i kirkebøkene på Østlandet i disse årene (og ganske mange tyske soldater utlagt som fedre til uekte barn, enten reelle eller fiktive). Hvis man søker på nettet, så er både Aschemeier og Cashemeier tyske etternavn.

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Her parents Jens Torbjørnsen and Torbjør Mikkelsdatter are (almost) correctly identified in the marriage record from Illinois, and the age of 25 years old points correctly to 1865. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KFVT-P8M?lang=en Name Rena James Sex Female Age 25 years Birth Year (Estimated) 1865 Birthplace Norway Marital Status Single Race white Event Type Marriage Event Date 1890 Event Place Grundy, Illinois, United States Source Details It2,R1,p158,rn6493 Additional Relatives X Rena James's Parents and Siblings OPEN ALL Jens Torbjarnsen Father M Tarbjan Mikkelsen Mother F

The U.S. census 1900 incorrectly lists her birthdate as November 1867 (and age 32 in the original record) https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M9KP-FKQ?lang=en Name Ranveg Peterson Sex Female Age 33 years Birth Date November 1867 Birthplace Norway Marital Status Married Race White Number of Living Children 4 Years Married 9 Number of Children 4 Relationship to Head of Household Wife Father's Birthplace Norway Mother's Birthplace Norway Event Type Census Event Date 1900 Event Place Blairsburg, Hamilton, Iowa, United States Event Place (Original) Blairsburg & Liberty Townships, ED 98, Hamilton, Iowa, United States Household Identifier 104 Line Number 33 Sheet Letter A Sheet Number 6 Affiliate Publication Number T623 Affiliate Name The U.S. National Archives and Records Administration (NARA)

Her er far og mor byttet om i kilden eller transkriberingen i en dåp. Foreløpig kan vi ikke overprøve familieroller fra kirkebøker. Det beste er i slike tilfeller å lenke sammen riktige roller, dvs far i denne dåpen lenkes med far ellers i familien selv om navnet er feil. Så må det kommenteres i teksten. Hvis dette er en transkriberingsfeil, kan det være at dette rettes opp senere. Vi har planer om å kunne overprøve slik familieforhold senere, dvs. barnet kan fortsatt lenkes.

Ranveig Jensdatter Gjerde born 1865 emigrated to the U.S. in 1884 https://www.digitalarkivet.no/en/view/557/pe00000000672252 No. 506 Bergen politikammer / politidistrikt, AV/SAB-A-60401/J.a/J.ab/L0001: Emigranter til Amerika, 1874-1885 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110223700307

Vil tro det er en variant av Casimir, se for eksempel https://sv.wikipedia.org/wiki/Johan_II_Kasimir

Født 23.09.1830 Døpt 22.10.1830 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670326

Dette illustreres godt ved foreldrenes vielse i 1821, øverst, der brudgommen kalles Thore Helgesen og brudgommens far Ole Heljesen https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670375

Helge, Helje og Hellie er varianter av samme navn, så det ene er ikke mer riktig enn det andre. Ved dåpen kalles faren Thore Helliesen i ministerialboka https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040478693 nr 206 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670326

Forslag: Elisabeth "Christelsk" eventuelt "Christelske". Johan Christopher "Vimesk" eventuelt "Vinersk"

There is another Ranveg Jensdatter born 16 October 1868 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070503650658 She is listed as born 1868 in the 1875 census https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052264000150

The primary record is the birth and baptism record, which shows she was born on November 19, 1865 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070503650648 In the census of December 31, 1865, she would be about 6 weeks old, and the age 1 should be interpreted as «in her first year». This is correctly calculated as 1865 in the transcribed census record https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01038223000495 The census of 1875 lists her as born 1865, which is correct https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01052264002877

Tusen takk for raskt svar! Du har tydet mange ord jeg ikke forstod. Lurer på om ordet etter Schweigaard er "Dbt" som i "debet". Det var spesielt ordet du har tolket som "braasie" jeg har prøvd å finne ut av. Jeg har lett igjennom navn på gamle tekstiler og det eneste jeg fant som kunne ligne var "brocard" men det stemmer ikke med antall bokstaver. Takk igjen 🙂

Som det allereie er sagt: Zoom-funksjonen må gå i langt mindre steg enn no. Om ein har touchpad kan ein bruke fingerbevegelsar tilsvarande smarttelefon til å forstørre eller forminske, men det fungerte ikkje så godt på min PC. På mobilen fungerte derimot zooming med fingrane glatt og fint. Eg legg spesielt merke til at dersom ein zoomar over kjeldeinformasjonslinja i toppen følgjer heile sida (og ikkje berre biletet) med. Om ein brukar mobilen kan ein ved å zoome litt inn her få det meste av knappar o.l. ut av skjermen slik som i den gamle løysinga, men dette er frykteleg tungvint i forhold til den gamle løysinga der ein kunne zoome inn og ut kvar som helst på sida, og så følgde knappar og alt anna med:

Listen består av "blokker" av familier der alle barna har samme forhold til foreldrene over: Far A Mor B < barna til A og B som alle benevnes som søsken> Far A Mor C <barna til A og C> Far A <barna til A og som ikke er med B og C> Barneflokken kan inkludere "denne personen" hvis det stemmer med foreldrene over. "Denne personen" skal bare være i en av barneflokkene hvis vi ser bort fra ste-/foster- etc. Bruk av halvsøsken og andre familierelasjoner vil bare forvirre.

Eg har vel nemnt det før, men eg føretrekkjer at kjeldeinformasjonen er på ei innhaldsside slik som tidlegare, i staden for at dette skal ta opp plass når ein blar i kyrkjeboka. Alle lenker, innstillingar osv. fekk plass i ein meny som ein lett kunne aktivere/deaktivere med innstillingsknappen (den med tre prikkar) heilt til høgre. Dette var ei god løysing, og ein greidde seg då med ei knapperad over biletet. Litt av problemet er vel at ein startar med eit visst design (jf. framsida til Digitalarkivet) som ein så ynskjer å gjennomføre over alt, og så må ein tilpasse tenestene (f.eks. skanna kyrkjebøker) til designet. Dette er å byrje i feil ende. Ein burde heller ta utgangspunkt i behovet tenesta skal dekke, og så får ein lage designet ut frå det. Så får det heller våge seg om designet for dei skanna kyrkjebøkene blir ulikt designet for Digitalarkivet som heilheit.

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Hva er dette Dety går ikke frem av opplysninger om dette er en klokkerbok eller min istralbok For oss som driver med dette er det viktig å vite* Digitalarkivet - e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 -

Du blander ståsted her. Hovedparet må være de biologiske foreldrene til personen som er i fokus. Og denne personen har 12 halvsøsken med samme far. Riktignok har 11 av dem samme mor, men det blir helt umulig å lage en definisjon av "hovedfamilie". La oss si barnefaren var gift 3 ganger og hadde 4 barn med hver kone. Hva skulle bli hovedfamilie"? I dette tilfellet kunne en tenke seg at mora til halvsøsknene ble tatt med slik at det ble 2 bolker med halvsøsken, en familie med 11 barn og en familie med ett barn. Da ville det bli litt vanskelig å vite hvem som var mor til hovedpersonen, for alle 3 ville være oppført som mor.

Tror at alle vi som driver på her også misjonerer for histreg. Er det konkrete planer for å bli kvitt CAPTCHA-ene? Ihvertfall såpass at ikke-påloggede brukere slipper å bekrefte for hver eneste side de skal vise? Kanskje bare en gang i timen, eller noe sånt?

Nå har jeg utvidet statistikken med utviklingen av histreg. Her kan man se at databasen har blitt mye større de siste to årene.

Fint at denne statistikken blir verdsatt. Det er en del arbeid og det bruker en del CPU tid med å lage statistikk for hver av kommunene. Derfor lager jeg ikke det så ofte. Men jeg kan oppdatere denne statistikken om ikke så lenge. Da kan jeg også inkludere noe tidsutvikling av de viktigste variablene. Jeg har alle filene med disse statistikkene slik at jeg kan sende noen utvalgte av disse til de som er spesielt interessert.

Jeg har brukt Digitalarkivet og alle de gode løsningene som var der så langt tilbake jeg kan huske, ca 90-tallet. Jeg har vært veldig fornøyd, men etter den siste transkriberingen, hvor det var uhyggelig mye feil, er det en nødvendighet og få opp original kirkebok for å få med seg riktig og nødvendig informasjon, som rette navn, rett fødsel/dåp, rette foreldre og bosted, samt faddere. Dette var enkelt, men har nå blitt en arbeidskrevende og unødvendig vanskelig prosedyre. Må bare si at disse nye løsningene fungerer dårlig og gjør at jeg er svært misfornøyd ! Sånn kan det ikke være. Det ødelegger gleden ved en kjær hobby. mvh Gerd Wera Karlsen

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

I 1663-saken om øvre Vigeland stevnes Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for retten. På det tidspunktet eide brødrene ikke jord i øvre Vigeland, men de må ha vært delvis hjemmelsmenn for pantene Knut Vigelands enke og barn satt med. Jeg skriver delvis, for i 1662 hevdes det at en velbeseglet tolvmannsdom beviser at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson [skrivefeil for Ånonsson] Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg. Enkas påstand var da at Knut var rett odelsmann, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant hadde samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland. Påstanden om Knuts herkomst fra sveinallsgrenen, som var «første utspring av en søsterlegg», kan tolkes som at odelsretten stammet fra hans ukjente mor. Hun var i så fall del av søsterleggen, og dermed beslektet med ormssønnene. Gitt denne tolkningen er spørsmålet om ikke Knut kan ha vært sønn av den Ånon på øvre Laudal som i 1624 (Odelsjordeboka nr 1148) skattet av giftningsgods i Vigeland i Valle sokn (2 eng), Rødland i samme sokn (1 eng), Mjåland (2 eng), Abisland (1 eng) og Kittelsdal i Åseral (4 eng). Klarer man å påvise den eksakte tilknytningen mellom Knut Vigeland og ormssønnene fra Sveinall, så vil man også ha de beste forutsetningene til å tolke hva som ligger i påstanden om «første utspring av en søsterlegg». Av rosstjenesten 1644 (Lensr.sk. Lista len, legg 15.6) fremkommer det at Knut øvre Vigeland skatter av 2 huder i øvre Vigeland, 1 1/4 engelsk i øvre Homme i Bjelland, 2 1/2 engelsk i Brastad i Konsmo og 1/2 hud 6 engelsk i Eskeland i Halse. Den siste landskyldparten peker mot at kona Olaug Stiansdotter muligens var datter av Stian Lande i Halse. Grundigere undersøkelser vil trolig kunne avdekke mer jordegods og slikt sett gjøre det lettere å finne hans nærmeste forfedre. Dette innlegget er ment som et utgangspunkt for eventuelle senere undersøkelser. Nøyer meg derfor med å påpeke enkelte kilder som spor på veien. Også Ulv T. på østre/nedre Laudal eide i Mjåland og Abisland. Han skatter i 1624 av 4 huder i østre Laudal, 10 engelsk i «Mieland» (og 5 eng. i pant), 15 engelsk i «Abisland» og 1 hud 4 engelsk i Manneråk (Odelsmt. 1624, nr 1144). Ulv er imidlertid dobbeltført, for det samme jordegodset finner vi også under nr 1138. Her oppgis det imidlertid at jorda i Manneråk var giftegods. Ormssønnene er nevnt. Det var trolig deres far Orm Sveinall som 14.4 1618 ervervet en tolvmannsdom hvor det var innført en ættlegg. Dessverre kjennes ikke innholdet i ættleggen. Orm Sveinall skatter i 1624 (nr 1139) av følgende odelsgods: 1 hud i Vigeland i Valle sokn, 5 eng i Rødland i samme sokn og 14 eng i Sveinall, samt et pant på 1/2 hud i Sveinall. Samtidig skatter Torgi Augland (nr 1128) av 9 engelsk odelsgods i Vigeland i Valle sokn og Knut Stokkeland (nr 1129) av 8 engelsk i samme gård, også det odelsgods, samt en part på 5 engelsk, uvisst hvilken kategori og 14 engelsk pant i Stokkeland. Som en hypotese kan vi sette opp muligheten for at denne Knut senere flytter til øvre Vigeland. Torgi og Knut beskattes for øvrig fra Øyslebø sokn, men gårdene de bodde på hørte i 1610 til Laudal, soknet hvor Sveinall-gårdene var sentrale. * * * * * Så skal vi se nærmere på hva en omfattende rettssak om åsetet på Sveinall kan fortelle om slektsforhold og eldre brev. I saken som 12.6 1655 ble avholdt på lagtinget i Christiansand lagstue og domhus får vi vite mye om svigerfamilien til Orm Gunnarsson på Sveinall. Referatet er hentet fra FiNML1560-1611: Gunnar Ormsson på Sveinall har saksøkt arvingene til sorenskriver Rasmus Lauritssøn og de seks lagrettemenn som 24.10 1629 avsa dom mellom hans mor Steinvor Sveinall og hennes verge på den ene siden og morsøsteren Allaug (Oddlaug) Torkjellsdotter med ektemann Torkjell Urestad på den andre siden. Også morsøsteren og hennes ektemann er stevnet. Utgangspunktet for saken den gang var skiftebrevet etter avdøde Stein Skuland og hans kone Torborg Olsdotter, utstedt på Skuland 11.10 1624. Steins arvinger var fem døtre, i skiftet representert av Orm Sveinall på vegne av kona Steinvor som eldste søster, Torkjell Urestad på vegne av kona Åse, Rolv Skuland på vegne av sine barn, Gunnar Skuland på vegne av sin kone Guro og Torstein Espeland på vegne av sin kone Ingeborg. I boet var det 1 hud 6 engelsk i Skuland, 1/2 hud i øvre Haraldstad, 1/2 hud i "Lindgiord" (Linjord i Åseral), 4 engelsk i Sjævesland (i Øyslebø), samt 9 engelsk pantegods i (nedre) Laudal. Steinvor Sveinall hadde i 1629 også henvist til et kjøpebrev fra 12.5 1615, som dokumenterte hennes ektemann Orm Suinagers kjøp av 1 hud i østre Sveinall og 4 engelsk i vestre Laudal av Jon Bjørnsson og dennes søster Siri Bjørnsdotter. I Torkjell Olsson Urestads tilsvar nekter han å ha gjort Steinvor urett ved å bygsle sin halvpart av østre Sveinall til hennes sønn Torjus. Han hevder at tilbudet først gikk til Steinvor, hennes mann Orm og deres sønn Gunnar. Torkjell forteller så hvordan hans avdøde svigerfar Stein Skuland fordelte jordegodset mellom sine fem døtre mens han ennå levde. Stein tok da forbehold om 8 engelsk i nedre Laudal, som Per Laudal (nå) ønsker som vederlag for en brorlott han har krav på. Slik fordelingen nå har blitt, hevder Torkjell at hans kone har kommet dårligere ut av det enn sine søstre, bl.a. fordi hennes arvejord er ringere. Han viser så frem et kjøpebrev datert Berge 24.2 1612, pålydende en fjerdepart i østre Sveinall, som han for 60 riksdaler har kjøpt av Einar Rollevsson på Kvestad og Ragnhild Ansteinsdotter. I forbindelse med at det senere i rettsaken refereres til kjøpebrevet (Ola Torjusson Sveinall omtaler det som sin svigermor Allaug Torkjellsdotters atkomstbrev), opplyses det at gårdparten ble solgt med åsetet som tilhørte Einars svigerfar Anstein Bjørnsson, og at jorda var begge våre (selger og kjøpers?) kvinners odel. Om samme Anstein forteller Allaug Torkjellsdotter at han var sin fars eldste sønn og like god til å besitte den ene huden i Sveinall som Steinvor Sveinall var til å besitte den andre huden. Hennes hjemmel til denne halve huden skal altså være tilstrekkelig. Og siden hun i tillegg selv har arvet 1/2 hud, hevder hun eierskap til halve gården med tilhørende åsete. Gunnar [Ormsson] Sveinall fremlegger for sin del Bjørn Bjørnssons pantebrev under to trykte voks[segl], datert Sveinall anno 1596. For 60 rdr utbetalt i fe, hester og penger pantsatte Bjørn den gang fjerdeparten av østre Sveinall til Orm Gunerßønn. Gunnar lar også retten få se et kjøpebrev, datert Kvås kirke i august 1633 og bekreftet av fire menn, som Bjørn Bjørnssons sønn, Jon Bjørnsson, har utgitt på samme fjerdepart og halve hud i (østre) Sveinall. I en mer utdypende gjengivelse av brevet bekrefter Jon at han og hans søster Siri Bjørnsdotter for en stund siden har solgt Orm Sveinall samme fjerdepart, samt 4 engelsk i vestre Laudal. Det opplyses at Gunnar Ormsson på Sveinall har betalt 30 daler, inkludert 6 1/2 daler 1 mark som broren Jon la ut for ham. Etter dette skal Gunnar, Jon og alle Orm Sveinalls arvinger beholde jordegodset. Når lagmannen til slutt avsier dom i 1655, tilsidesettes seksmannsdommen fra 13.3 1629. Den nye dommen tilkjenner søskenbarna Gunnar Ormsson og Oddlaug Torkjellsdotter eierskap og besittelse av hver sin halvpart, lik 1 hudskyld, i østre Sveinall. Merknad (PRC): Mesteparten av rettssakens omfattende opplysninger om yngre slektsledd gjengis ikke her. Det henvises til avskriften publisert i V-A-brev 4, s 175–203 (ref. i NHKI-avskrift av papirdiplom 12.6 1655. Daniel Aukland, Laudal, 3). * * * * * Saken fra 1655 utelukker på det nærmeste at Orm Gunnarsson Sveinall søkte sin rett til øvre Vigeland gjennom sin kone. Vi har dermed god grunn til å regne med at Orms rett stammet fra en av hans foreldre som har vært utarvinger etter Bjørn Tjødvaldsson. Det kan ha vært flere slektsledd mellom arvelater og utarving(ene), noe som i 1618 nødvendiggjorde utarbeidelsen av en ættlegg. I starten av dette innlegget har vi kunnet lese argumentene fra Knut Vigelands enke og barn. Som motargument skal det i en velbeseglet og ukassert seksmannsdom ha vært skrevet at dj Hildøe folch [hillefolket] er av den gren [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. I seksmannsdommen ble Jon Hille og hans medeiere tilkjent åsetesretten. Så hvilket slektskapsforhold var det egentlig mellom Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde på den ene siden og Bjørn Tjødvaldsson Vigeland, hillefolket i Halse og ormssønnenes ætt fra Sveinall i Laudal? Vi skal se nærmere på flere påstander og tekstbrokker som omhandler den såkalte Suin Agels grenn, altså sveinallsgrenen. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hillefolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet av Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset bevitner at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det hillefolket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. I forliket som avslutter prosessen avtales det at ingen dokumenter i fremtiden skal komme partene til skade, at ættleggsdommen [fra 1618] skal bestå til fordel for Olaug og Åslaug og deres barn og arvinger. Disse får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hille avstår for sin del alle brev mot at han og Tolle Eriksson Hille får 1 hud i Stiland. Ættleggsdommen ble altså ikke vraket, og med det beholdt de to enkene og deres barn halvparten av øvre Vigeland. Hillefolket fikk på sin side bare 1 hud i Stiland. Det kan være flere grunner til at vigelandsfolkene endte opp med det dobbelte av hillefolket. Det vi kan merke oss er at ingen av partene sto igjen tomhendt. De må igjen bety at ingen av dem heller ble ekskludert dengang utarven falt etter Bjørn Tjødvaldsson. Når Knut Vigelands enke og barn stod igjen med åsetet kan det bety at de bare hadde en noe bedre rett, som f.eks eldste bror eller søsters rett å slå i bordet med. Tror det er så langt vi kommer i denne saken, i alle fall inntil vi vet mer om Knut Vigelands slektsbakgrunn.