Toppliste

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

«Kort innpå»: Tallene i parantes er ikke ny takst, men tillegget for hvert objekt som til sammen utgjør 20.000.- pr 1/3-21 og forklarer hvorfor verdien i protokollen 1934-38 er økt fra 14.000 i 1906 til 34.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/88264/68 12 Ser ut som indmuret gryde i taksten fra 1894. Linje 7 venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/88221/127

En fjerde kandidat er kanskje den Anders Bentzen Franch det holdes skifte etter 21. mars 1738 i Trondheim. Skifte Forretninger after af af⸗ ⸗gangne Anders Bentzen. — Anno 1738 dend 21 Martÿ Indfandt skifte Retten sig udi afgl: Anders Bensen Franches efterladte gaard her i Staden. At forrette skifte efter ham til Rigtighed for Creditorerne, og hvad [***] over⸗ ⸗skÿde fra eyendele at dele Imellem hans efterladte Enke Berette Hans Datter paa dend Ene og felles børn som ere 2ᵈᵉ Sønner nafnlig Hans gamel 18 aar og Anders 15 aar, til mænd vare udnefnte og tilstæde de 2de borgere Hans To[⸗] strup og Anders Boÿsen […] […]Anno 1738 d 13 Martÿ registreret efter Anders Bensen Franch som døde omtrent for 3ᵈᵉ aar siden i Dubling[sic][…] Skifte etter Anders Bentzen Franch, 21. mars 1738 i Trondheim (avskrevet/søkbar) Denne Anders Bentzen Franch har altså dødd omlag 1735 i Dublin. Det nevnes ikke noet yrke, men siden han har vært i Irland kan han kanskje vært sjømann/skipper, eller kjøpmann? Sønnen Hans skal være født ca. 1720 og sønnen Anders ca. 1723, men jeg har ikke funnet dåpen deres i Trondheim eller Oslo. Finner heller ingen med patronymet Bentzen (Bentsen) i samlingene til Delgobe, Horneman, og Lassen om slekten(e) Franch/Franck/Francke/Frank. Enda sikrere er nok at stedsfortrederen til lagmann Andreas Lachmand på tinget på Land i 1715 er identisk med den monsieur Anders Franch som opptrer som fadder i Domkirken i Oslo på 1710– og 1720–tallet. På samme tid blir lagmann Lachmand gift og opptrer som fadder i Domkirken i Oslo: • 2. april 1718 er Monsr. Franch fadder på Anne Dorthea (avskrevet/søkbar innførsel), foreldre er Wensel Freimand og Karen Bartolomeusdatter. På samme side døper lagmann Lachmand og Christine Monche (Munch) sønnen Hendrich 24. mars. • 5. september 1718 er monsieur Franch fadder på Carel (avskrevet/søkbar innførsel), sønn av skomaker Gunnar Andersen og Engel Mortensdatter. Også blant fadderne er Hr. Christen Qvisling “fra Slire jeld i Valders”. • 24. januar 1722 er Anders Franck fadder på tvillingsøstrene Elisabet & Ellen (avskrevet/Søkbar innførsel for Elisabet & for Ellen). Siden han er oppført som tredje navn blant fadderne er han nok fadder på Elisabet. Foreldrene er Anders Gørtler og Anne Katrine Gotfredsdatter. • 17. april 1728 er monsieur Anders Franch fadder på Anne Rebecha (avskrevet/søkbar innførsel), datter av baker Jens Olsen og Maren Iversdatter. ❧ 25. september 1724 er det skifte i Trondheim ietter Alletha Franch på Ila (avskrevet/søkbar), gift med løytnant Jacob Abel og hennes datter Cornelia [****] som er 17 år gammel. Aletta Franch & Jacob Hansen Abel ble trolovet 30. juli 1721 i Domkirken i Trondheim. Ifølge Horneman hadde Aletta vært gift to ganger tidligere; første gang med Kornelius Allervelt[????], og andre gang med Hans Jespersen. Se også notisen på bunnen av siden for opplysninger om skiftet etter hennes andre ektemann. I 1735 døper Johan Andreas Franch, korporal i kaptein Schultzs kompani og Else Andersdatter datteren Susanne i Akershus slottsmenighet (avskrevet/søkbar innførsel). Jonas Engelsen [Franck] og Ane Sachariasd. døper datteren Lisbet Soffia 27.(?) mars 1724 i Domkirken i Trondheim. Ved skifte etter moren i 1745, nevnt på side 7 i denne tråden, var ingen alder oppgitt på Lisbeth Sophia som var gift med baker Just Diedrich Gross. Jørgen Franck, født på Innset Verk, 40 år gammel i 1711 er oppført på Kongsberg Sølvverk (avskrevet/søkbar innførsel).

Med begrenset tid til å finne svar selv spør jeg om hjelp til å finne ut mer om aktørene i Skisland-prosessen. Siden Salve Mannflå, Guro Mannflå og Ola Gautsson nevnes i prosessen så mener jeg det er grunnlag for å identifisere ollaff stor wattne med Ola Gislesson på store Vatne. Med Aslak Osestad i Sør-Audnedal, Henrik Aslaksson og Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad utvides kretsen av mennesker som på et eller annet vis hørte til gislesønnenes ætt. Kanskje var ætten likevel ikke så ubetydelig? Foreløpig har jeg følgende fakta om de mest aktuelle aktørene: Aslak; ; Osestad; Sør-Audnedal (gnr. 109);. Aslach oßestad i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad: Torbiørn Hebostad er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Valle, V-A (1591-hyll.). Thorbiørn heggebostadt er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han som nr 8 av 9 lagrettemenn i Lista len dømmer sammen med lagmannen i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1594 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1600 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiern Hegboestad i Foss tingsted skatter i 1611 som leilending og som odelsbonde av 1 1/2 hud (krigssk.). Torbiørnn Hegbostadt er 22.6 1612 på arvetuften ytre Ågedal i Bjelland, hvor han som nr 7 av 12 lagrettemenn i Lista len avsier dom i en eiendomstvist (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Ola; Gislesson; Vatne store; Vegusdal;. Slekt: Nevnt 1582–1624 som sønn av Gisle Toresson og bror til Gaut Gislesson. Åpenbart også bror til Eivind Gislesson. Gift med Taran Eriksdotter og trolig far til Gaut Olsson på Kjælevatn og dennes søsken Helge Haukom (halvbror?), Gisle Store Vatne og (Anne) Olsdotter. Kilder: Brødrene goed gislesenn, och Olluff gisleffsenn er 17.7 1582 på Oddernes lagting, hvor lagmannen dømmer at de (som odelsmenn) får innløse Vatne (store) med de to ødegårdene (Kjælevatn og Haukum i Vegusdal) fra Tollev Lausland i Finsland, som har kjøpt dem fra Reidar Bjørnsson. Jon Simonssons lagmannsdom (14.8 1554) blir dermed stående. Reidar Bjørnssons arvinger dømmes til å betale brødrene landskylden de har mistet etter at en kvittering ble utstedt (ekstrakt i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). gisleffs sønn, Olluff Stouruatten legger 17.4 1623 frem et brev utstedt 20.6 (eller 29.6) 1578, om at Pål Foss og Steinar Mollestad (begge bosatt i Birkenes) vitner om at de var med Gisle Toresson til Bakke lagting i Råbyggelaget, da han vant Vatne under seg og sine arvinger. Oluff gislessenn boendis paa Stour Vattenn er 17.4 1623 på Vatne store i Vegusdal, hvor han møter brorsønnen Svein Gautsson i en rettssak om ødegården Kjælevatn. Ola hevder at Kjælevatn har tilhørt Vatne store siden "Arilds tid" og at gårdene er deres odel, men at Svein har solgt den til Henrik Aslaksson i Valle sokn i Lista len og Tarald Støle i Oddernes, uten at den er lovbudt ham. Flere eldre brev legges frem for retten. Ola Gislesson vinner saken og tildømmes erstatning for tapt landskyld (halvparten av landskylden) i de 41 år 2 huder i de tre gårdene var pantsatt til Dolholt-folket (ekstrakt av papirbrev i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). I et annet brev utstedt samme dato (17.4 1623), pantsetter Svein Gautsson i Høvåg sin odel og eiendom i Vatne store og ødegårdene Kjælevatn og Haukum til sin farbror Oluff gislessenn og dennes kone, Taran Eriksdotter. Sveins far kalles da for Gaut "Toresson", noe som åpenbart er feil for Gaut Gislesson (RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne II). Olluff store Watten eier i 1624 1 hud i Vatne store, 1 hud i Haukum vestre og 1 hud i Kjælevatn i Vegusdal. Ingen medeiere nevnt (Odelsmt. 1624, nr 886). Ola Gislesson er trolig far til Gaute Olsson på Kjælevatn, som 26.6 1630 tilpanter seg Sigrid Olsdotters arvelott i Kjælevatn for 14 daler. Ved pantsettelsen, som foregår på Østenhus lagting, blir Sigrid representert av sin ektemann, Per Klemetsson på Natveid i Birkenes (NRA-diplom papir). I en rettssak fra 13.10 1638 nevnes halvbrødrene Helge Haukom, Gisle Store Vatne og Gaute Olsson Kjælevatn. I saken nevnt en søsterpart som Gisle Vatne har tilpantet seg fra sin søstermann, Ola Ingvarsson på Årikstad [i Vegusdal]. Søsteren er trolig identisk med den Anna Olsdotter som Helge Haukom må stå til rette for (innført i NHKI-avskrift av defekt domsakt datert 21.9 1716 – 7.10 1717, orig. i SAK, dep 466. Paul Setane, Oggevatn, 1).

Jeg har sett så mange rare varianter av fornavn, etternavn og stedsnavn opp igjennom årene, ikke minst som resultat av de siste amerikanske transkripsjonene, at jeg alltid søker flere ganger på navn; nils nilsen blir som regel etterfulgt av ni* ni*. Jeg har lært meg å ikke stole på resultatet av første forsøk!

Asmar: https://www.nb.no/items/8de115bedde4dc1af4a0fdf7aa4f7605?page=349&searchText=%22asmar%20 Ingeborg: https://www.nb.no/items/8de115bedde4dc1af4a0fdf7aa4f7605?page=483&searchText=%22asmar%20resell%22~1 Familien: https://www.nb.no/items/8de115bedde4dc1af4a0fdf7aa4f7605?page=351&searchText=%22asmar%20%22 Død 1757: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007242255

Huset i a) er det samme. Det nye er det siste i taksten under f), et mindre hus, kanskje en kårstue? som ligger 60 meter fra de andre byggene.

Tusen takk igjen. Ja, jeg klarte også lese mye av dette, men enkelte ord var umulig for meg å tyde. Så Tusen takk 🙂 vh Bente

Slurvete skrift, med senere tilføyelser - som er såpass tydelige at jeg ikke tar de med her. 01 710 Egenes 7 i landafdelingen 02 Eier: Z. Haraldseide 03 Disse bygninger taxeredes sidst den 16 oktbr 1894 for 04 tilsammen Kr 12300, deraf for litr a 5570, b 6400, c Kr 60 05 d 120 og e Kr 150. De eides da af J.F. Steinkophs enke 06 Den forrige forretning oplæstes. Bygningene er ikke væsentlig 07 forandret af af alm. udstyr og almi[?] vedligeholdne[?]. Et nyt 08 opført vaaningshus begjæredes taxeret. 09 Litr a. Vaaningsbygning 13,4 m lang, 9,1 m bred og 3,1 m 10 høi taxeredes efter en pris af kr 14,40 pr m2 for - - - Kr 5570 11 deraf for grundmuren Kr 200, ovnene Kr 280, 12 Komfuren Kr 100 og indmuret [??] 30 13 b Fjøs og ladebygning bygget i vinkel, den 14 ene flor 31,4 m lang og 9,4 m bred den anden 15 22 m lang og 9,1 m bred, det hele 2,8 m høit [126a] 01 taxeredes efter en pris af Kr 4,50 pr m2 for - - - 6400 02 deraf for grundmuren Kr 200 03 c halvtagsbygning taxeredes tillige med 2 porte 04 mellom litr a og b for - - - 60 05 d halvtagsbygning ved litr a's nordre side taxeredes for - - - 120 06 e udhusbygning 7 m fra litr d taxeredes for - - - 150 07 f vaaningsbygning ved litr d's nordre ende, tømret, 08 tegltækket, bordklædt og malet 6,8 m lang, 6,5 m 09 bred og 3 m høi indeholdende i hovedetagen 10 2 malede og betrukne værelser, malet kjøkken 11 med komfur samt gang. Ovenover 1 malet og 12 betrukket værelse og 2 skraakammer. Bygningen 13 har 1 toetages 25 cm lodpibe, 3 syvetages kak- 14 kelovne, 8 fag vinduer, 13 døre og 1 trappe. 15 taxeredes efter en pris af kr 13 pr m2 for - - - 1700 16 deraf for grundmuren kr 40, ovnene kr 100, kom- 17 furen kr 30. 18 Bygningen ligger ca 60 m fra andre bygninger. 19 Eieren tilstede. [kvadratmeterne ser ut som kubikk - m3 - men det er vel utslag av før nevnte slurveskrift] Mvh

Variantsøket var i sin tid laget av en privatperson som laget disse variantene. Vi har dessverre pr nå ingen ressurser til å oppdatere/endre dette variantsøket.

Jeg har selv oppdaget at Augustus har begrensninger i antall tegn i felter. Personlig når jeg gjøre registreringer så registrerer jeg kun den informasjonen som trengs for å lede folk inn til originalen. Dvs. informasjon om attester etc er noe man selv kan lese når man kommer inn i kirkeboken. Detaljert personsøk på Digitalarkivet har heller ingen mulighet til å kunne søke i dette feltet. I søkefeltet dersom du søker direkte i en vaksinasjonsliste, så er det mulig å søke etter attestdato. Dette er et datofelt og ikke et tekst felt, så her skal man kun sette inn tall, ikke tekst. Ellers er det korrekt at Augustus er et program som Slekt og Data har et ansvar for, men Nasjonalarkivet var involvert. Nasjonalarkivet kommer ikke til å bruker ressurser på å få oppdatert Augustus, da fremtiden ligger i online registrering.

I debatten om ny kirkebokvisning, ble det opplyst at det forgår dataangrep fra Asia, med massive antall besøk på sidene, som belaster systemet og følgelig setter ned hastigheten.

Problema med uskarpe bilete ser ut til å vere over, og ein har i staden fått ei klar forbetring i forhold til tidlegare. I kveld er det verkeleg moro å bla i protokollane. Fargebileta er blitt mykje skarpare enn før, men også mange svart-kvittbilete ser ut til å ha fått ei forbetring. Begge deler ser ut til å gjelde den fuktskadde eldste kyrkjeboka for Gaular (testa i gammalt visningsprogram). Dei to eldste tingbokfragmenta for Sunnfjord (også desse visstnok vasskadde) var stort sett uleselege, men no er teksten i den eldste av desse klar og tydeleg. Også teksten i den andre tingboka ser ut til å ha blitt tydelegare. Så dette er supert! (Dei gamle permanente bildelenkene ser ikkje ut til å ha fått den same oppskarpinga, men også desse bileta virkar forholdsvis tydelege).

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Hvilken Anders Franch kan dette være, som altså opptrådte på tinget i Land (Oppland) i 1715 ? Én av de tre nedenstående, kanskje ? a) lensm. i Meldal, ST, Andreas Johans. (Svan) F. (ca.1670?-1743) på Kalstad, Meldal ('Frank' et. moren Barbro F.) b) Anders Andreass. Franck (f. ca.1650 på Flatmo, Innset, ST) (s. av Andreas Frantzen F. og Ingeborg Johansd.) c) Andreas Johansen Franck (f. ca.1679 på Flatmo, Innset ?) (sønn av Johan Andreass. F. og Annichen Johansd.) (c er brorsønn av b og b er muligens søskenbarn av a)

Det vil kanskje endre seg, men jeg synes at det akkurat er en utrolig treg reaksjon på forstørring/forminsking og flytting av kirkebokbildet. Jeg må sitte og vente på at mine handlinger skal finne sted. Nå har jeg hatt et langt liv med data, og husker hvor ille det kunne være i 'gamle' dager ( dvs. for mere enn 1 mnd. siden. 😄 ) Men jeg synes det er litt for dårlig i vår tidsalder.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Det finnes sikkert noe funksjonalitet som er bedre med det nye uten at jeg så langt har funnet noen. Det jeg derimot har funnet er mange store grønne sirkler som ikke er skalerbare og som legger seg oppå hverandre om en minsker høyden på vinduet. I den gamle løsningen var disse funksjonene samler på en linje over bildet og tok minimalt med plass. Så la oss få denne linja tilbake og fjern unødvendig luft mellom linjene. Infoknappen (i) erstatter her hele sidemenyen og er en mye bedre løsning. Noe annet som jeg betrakter som en direkte feil er bruken av ikonet X for å gå tilbake "normalvindu" etter at en har valgt fullskjerm (To piler ut fra sentrum.) I alle andre applikasjonen, etter det jeg kan huske, så benyttes ikonet X for å lukke et vindu. Som ikon for å gå tilbake til "normalvindu" bør en bruke et Ikon med to piler som peker mot sentrum.

En ting som jeg umiddelbart har lagt merke til med den nye løsningen, er at rulling med muse-hjulet gir zoom inn/ut. Ikke som før, rulling opp og ned i bildet, og høyre/venste når du holder skift-tasten nede. Dette blir veldig tungvint når man holder på med avskrift fra protokoller. Da må man skifte mellom skjermbilder, flytte bildet oppover manuelt og så til bake til Word. I tillegg til flere manuelle operasjoner, medfører det økt belastning på håndleddet med påfølgende risiko for plager og betennelse. Rulling med muse-hjul betyr i aller fleste programmer skrolling opp og ned i bildet. Slik er det i alle nettlesere og i Word og mange andre programmer. I de aller fleste programmer kan man zoome inn/ut med å holde ctrl-tasten nede og rulle med muse-hjul. Slik er det i gammel versjon i Digitalarkivet. Og slik bør det fortsatt være i ny versjon,

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Det er umogeleg å flytte seg i det skanna biletet ved å bruke piltastane på tastaturet. Denne mogelegheita bør på plass.

Før eg rakk å lese dette innlegget rakk eg å poste følgjande innlegg: Det merkelege er at alle lenkene Kristian har posta ovanfor fungerer slik dei skal, i motsetnad til den permanente lenka som eg viser til i mitt innlegg. Endringane som Kristian viser til ovanfor er positivt. Men eg meiner framleis at ein ikkje bør tvinge alle over på ny løysing før barnesjukdommane er luka vekk.

Ifølge Folldal bygdebok ble Kari Simensdatter Kjølle, født 1710, gift med Birger Toreson Hornbekk, Grue: https://www.nb.no/items/c0aac8dd132623cb266613f564be820a?page=101. I 1743 var det skifte etter Karis foreldre, Simen Jonsen og Siri Toresdatter: https://www.digitalarkivet.no/sk20090106710063. Kari nevnes som død i skiftet etter hennes bror Jon Simensen i 1764. Her står det at hun hadde vært gift med Birger Torsen Hornbekk i Grue, og de hadde barna 1) Tor Birgersen, 22 år, som tjente på Oppaker i Grue, og 2) Kari Birgersdatter, 16 år, som tjente på Bjerke i Grue: https://www.digitalarkivet.no/sk20090107630104.