Toppliste

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Tørris' age in the church record is 21 years, that suggests his birth in 1844 or 1845. As for Kirstine, the age has clearly been changed to 18 1/2 years. I would trust the original source over the transcribed versions.

-eller maaskee (=kanskje?)

Proklama etter foreldrene i avisene. Boregistrering: https://media.digitalarkivet.no/view/62814/268 Jonas opph. Ukjent., Palle (Johannes 1830) i Amerika. Et skip Selma forliste i okt. 75, men om Jonas var med der er kanskje tvilsomt.

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534169 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670533 Mor er Mette Jørgensdatter Når faren, «Tømmermand Ole Sivertsen Ranneberg eller Vigedahl» dør, 6.6.1876, står det «Fraværende Børn» Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/5/52/52B/L0002: Liste over anmeldte dødsfall, 1863-1877, s. 132 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304101135 Moren dør 19.6.1869 Enkemand og myndig Børn Stavanger byfogd, AV/SAST-A-101408/001/5/52/52B/L0002: Liste over anmeldte dødsfall, 1863-1877, s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304101054

Det gir ikke så mye ny informasjon, men artig å finne: I vedlegg 4 til ekstraskattmantallet, datert 24.2.1763 står det for gårdsnummer146 Froen: Qværnstuen ankomne Isak og Mari Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R10/L0559: Ekstraskatten Aker og Follo, 1763, s. 244 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110040252

Arkivene etter Bergen katedralskole som oppbevares av Nasjonalarkivet i Bergen begynner først på 1700-tallet. Se arkivkatalogene her: https://arkivportalen.no/search/1?unitType=1000&repository=AV&text=%22bergen%20katedralskole%22

Angående Anders Jacobsen Dishington, er det er fristende å tro at dette dreier seg om skipper og toller i Bergen, med dette navn, i vedlagt fil. Anders J D.RTF

Skal vel være bispinde Dr Krogs og ikke Krag (vil jeg tro).

Hei Ivar! Spennende saker du har funnet. Jeg er enig i at dette styrker konklusjonene tidligere i denne tråd. Angående Job navnet, det ser ut til å være sjeldent brukt utenfor Dishington slekten både i Norge og Skottland. Kanskje navnet er mer vanlig i Holland? En Job Jacobsen, rådmann i Bergen nevnes i Norske Herredags- Dombøger 23.09.1619 og 30.07.1622, sammen med rådmann Thomas Thomasen (Cromartie), av Orknøy bakgrunn. Mulig/ trolig slektning av Dishingtonene, og sansynlig far til Anna Jobsdatter nevnt som fadder for Anders Jacobsen Dishington i 1635.

Problemstillingen vil nok oppleves forskjellig fra bruker til bruker og til dels bære preg av synsing. Det er primært svart-hvitt bildene jeg reagerer på. I mange tilfeller må man forstørre bildet mye for å kunne tyde teksten, eksempelvis denne: https://www.digitalarkivet.no/sk20081031350346. Jeg opplever det som at kontrastene ved stor grad av forstørring har blitt adskillig dårligere i senere tid og at teksten flyter ut og har blitt vanskeligere å tyde. Jeg er enig i konklusjonen til trådstarter i dette emnet: https://forum.arkivverket.no/topic/371501-uskarpe-svarthvitt-bilder-i-digitalarkivet/

Her står det "j Huud" (kolonna lengst til venstre). Kva det svarar til i pund (mjøl? smør?), overlet eg til deg å finne ut.

Det siste ordet kan vere "Sindssvaghed". Det nest siste er kanskje "begyndende". Eg har vel ein mistanke om at KI-et, ut frå tekstar det har fått "opplæring" på, rekna seg fram til at det var sannsynleg at dette ordet skulle vere med. Og så er det sett inn på ein høveleg plass. Likeins er det andre framlegget basert på sannsynsrekning frå andre tekstar. Det spørs om KI har "lest teksten" sånn vi forstår lesing.

Jeg finner dem blant husmennene under Vestre Grefsen i ekstraskattmanntallet fra 1762, nede på høyre side Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R10/L0559: Ekstraskatten Aker og Follo, 1763, s. 278 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110040287

https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=4206&gnr=10&bnr=5&fnr=&snr=&name=

Grøtte mølle er omtalt i Lier bygdeleksikon https://www.nb.no/items/0f3950b651cea4f5ea8b1f3567459bfb?page=67

Ja, det står GræfsenEj, altså en plass under Grefsen gård. Det står at Isak er Dragon ved vielsen. Han var ikke landeier, så etter endt tjeneste måtte han søke arbeid. Han bodde på Kvernstua som var en mølle ved Årungselva under storgården Frogn. Senere flyttet de altså til Grøtte i Lier som jo også ligger rett ved Lierelva, og trolig hadde kvern, vil jeg gjette.

Tusen takk for hjelp, Morten.

Eg leser nokolunde dette, med forbehold ... d- 16 Juni parent: brev: ofver Toere Jenssen s blef i Gertsøe d 11 Ma ji og fandtis igien d 10 Jun: 25 aar gmel sine Testa

Ref siste dåp. Kona heter nok Maren Arnesdatter, ikke Andersdatter som oppgitt i 1801 Finner da trolovelsen 31.12.1861, viet 3.3.1762 i Aker Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1749-1765, s. 187 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050501

Jeg ser det er overlapp mellom noen flere barn døpt av Isak Bjerke og Isak Kvernstuen, så det må være to personer ved navn Isak. Vi må se bort fra Isak Bjerke, inkludert Hans og Gunnild ovenfor. Her er flere barn av Isak Qværnstuen, som trolig dør tidlig Maren Maria, 26.2.1764, Isak Jørgensen Qværn-ey https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030057 Arne døpt 25.3.1863, (utelukker at han er far til Gunnild på Bjerke) https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030053

Jeg finner disse barna døpt i Ås (Frogn) Berte 1.1.1772, datter av Isak Jørgensen Qverns-ey. nr 2 https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030156 Marthe 14.5.1769, datter av Isak Qvern-ey. Nr 35 https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030147 Elen 8.7.1766, datter av Isak Qværnstuen Nr 50 https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030137 Gunild 21.8.1763, datter av Isak Bierke-ey nr 60 https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030055 Hans 19.3.1761, sønn av Isak Bierke Nr 21 https://www.digitalarkivet.no/kb20061026030045

I Lier finnes det vistnok en Grette gard, og en seperat plass Grøtte. Grøtte skal ha lagt under Lyngås og Nedre Egge iflg Lier kommunes historie. Korporal Isak Jørgensen f. ca.1760 gift med Rønnaug, som du nevner over, virker å bo på Grette i kildene. "Min" Isak Jørgensen f. ca 1730 som bor sammen med datteren Ellen Isaksdatter på Haslum f.c 1766 i 1801, virker kanskje til å ha bodd på Grøtte før 1801. I hvertfall finner jeg tre konfirmasjoner på Gröte med din gode hjelp, en Ellen Isaksdatter og en Martha Isaksdatter og Birte Isaksdatter som bor hos søsteren på Haslum i 1801. Ellen Isaksdatter Gröte f.c 1767 som konfirmeres 1784 (nr 6, s 75) SAKO-A-230: Lier kirkebøker Fa: Kirkebøker - prestegjeldet og hovedsognet Frogner https://goto.digitalarkivet.no/kb20061214660232 Martha Isaksdatter Gröte Egge-eie som konfirmeres 1785 (nr 34,s 86) SAKO-A-230: Lier kirkebøker AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0006 Fa: Kirkebøker - prestegjeldet og hovedsognet Frogner https://goto.digitalarkivet.no/kb20061214660242 Birte Isaksdatter Gröte konfirmeres 1788 https://goto.digitalarkivet.no/kb20061214660267 ' Merkelig at det er så vanskelig å finne giftemål og fødsler.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036068621 26/3 døpt 12/5 døpt Siur, men Marvig (Rulle) og far Mathis Mathisen (Vielsen). Viet 1860: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006033213 Mercator, JA

Når det gjelder potensielle søsken av Ellen Isaksdatter f. ca. 1767 er det en serie konfirmanter i Lier som ser ut til å passe til samme ungeflokk, selv om bosted endrer seg litt. Det starter med Gunnild på Nordal i 1778, født ca. 1762 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000379609 Hans på Holtzmark-eie i 1781, født 1763 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000379826 og så de tre du nevnte på Grøtte Elen i 1784, født 1767 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000380017 Martha 1785, f1769 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000380139 og Berthe 1788, f.1772 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000380292

Av utsnitta, sånn dei er i postinga, er det øvste klarast. Når eg ser på lenkjene (ikkje utsnitta i posten); lasta ned i dag 14.3 om lag kl. 08:10; kvart av bileta i full breidde på kvar sin 27'' skjerm side om side; med 400% forstørring fyller ei linje skjermbreidda: Dei ser nokså like ut for meg. Eg kan lese det meste (men ikkje alt) av dei tre første linjene. (Eg innser at dei fleste brukarane kanskje ikkje har to 27'' skjermar...)

Folketellingen du la ved viser at Ellen Isaksdatters foreldre er Isak Jørgensen og Mari Andersdatter, begge i første ekteskap og begge født ca 1730. Jeg har ikke funnet noen vielse, eller noen dåp der de er foreldre. Jeg har funnet to andre Isak Jørgensen i området som kompliserer letingen, så jeg setter dem opp her for å holde dem utenfor. I Røyken finnes Sersjant Isak Jørgensen Slom/Blom født ca 1713 gift i 1743 med Kari Hansdatter fra Hyggen. De bor på Hyggen og han dør der i 1784 og etterlater fire sønner og fire døtre, Andreas, Hans, Nicolai, Jørgen, Nicoline, Maria, Catharine, og Mallene. https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000830714 I Lier finnes en korporal Isak Jørgensen f. ca. 1760 gift med Rønnaug Andersdatter. De bor en stund på Grette/Grøtte omkring 1781-1792, på Landfald fra ca 1793. Begge var plasser under Frogner prestegård hvor de finnes i 1801 med seks barn, Anders, Eli, Gunnild, Maria, Sille og Ellen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058276000437

Bra jobbet Beate 😀 Her er dåpen til Mira Lovise Marie Ivar Knudsen - Ministerialbok for Haugesund prestegjeld, Haugesund sokn 1878-1885 (1106Q) - Digitalarkivet

Her er matrikkelrevisjonen skannet av SAST https://www.digitalarkivet.no/db10511808200015 Og samme side som bildefil: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-db10511808200015.jpg

Men du må se på fargebildene som ikke er kirkebøker. Det er forskjell på bildene i den nye løsningen for kirkebøker og fargebilder som ikke er kirkebøker

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Er det jeg fant under "Bildesøk" det nye kirkeboksøket? https://nye.digitalarkivet.no/search/parish?media=parish Dette er jo i så fall fullstendig ubrukelig! Er det ingen brukere inne i bildet når det lages noe nytt? Hvem lages dette for? Brukerne, eller for utviklere som tydeligvis ikke skjønner noen ting?

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Arkivverket må altså bruke Facebook for å informere. Medan Arkivverket sine eigne nettsider er blitt omgjort til ein chatbot. Det er ei rar verd vi lever i... Sjølvsagt må også eit godt fungerande visningsprogram for skanna kyrkjebøker erstattast med noko som fungerer dårleg.