Toppliste

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Digitalarkivet - 7cf35402-815c-4fb5-9c36-617514128ec7 - forteller ikke hvilke sogn denne boka dekker på samme måte som https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2617 Må man ansette ekstra oppdagere?

Dåp 26/7-1840: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538189 Viet 1866: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007382021 Rasmusd. 1841 Bryne 1872-1878 Nekrologen: 5 år i Philadelphia vel 40 år siden sammen med familien, må ha vært tidsrommet 1872-1878. 1891 (1/1) er han til sjøs, men finner ikke familien. 17/7-1858 skipper Meltvedt på Anne Marie i Stavanger til Østersøen - av 7/2-1860 i Stavanger 26/6-1880 Saphir i Stavanger til Aarhuus - av Sept 1880 rømt i New York 20/5-1891 Emanuel JA i Stavanger til Archangel - av 14/12-1891 i Stavanger 7/8-1899 Favorit i Stavanger til Udlandet - av 23/10-1900 i Barry (Wales) 25/3-1901 Anton i Stavanger til Amerika - av står tom

Avdøde skal heite Peder, men sønene skal vere Olssøner. Det tyder vel også på litt rot. (høyrer dei kanskje til eit anna skifte?) Marta er i det minste Pedersdotter. Som Even er inne på: Ved eit insolvent skifte er det ingen som får arv. Oversyn over arvingar som ikkje arvar er ikkje alltid pålitande. Kanskje var gutane Pederssøner, likevel? Kanskje det var fleire? Kanskje er det "sammenavlede" som ikkje er rett? (at gutane var søner til enkja Live frå eit tidlegare ekteskap, og Marta dotter til Peder i eit tidlegare ekteskap?) Då må du nok finne fleire kjelder...

Må tilstå at jeg ikke forstår hva du mener. Hvilken ”ramse" og hvilket “enebarn”? Her er tre sønner i originalen som på skiftekortet. Med formynder morbroren Morten Pedersen Dalen[Daler?]. Det står riktignok spørsmåltegn ved de tre og “se kortets bakside” - men skjønner ikke hvor den befinner seg . . . Ikke mer å lese i originalen angående arvinger, så vidt jeg kan myse meg frem til i den vanvittig tettskrevne teksten. Men – ha! Etter at det over var skrevet ser jeg at registrering påbegynnes, og da er plutselig skiftet mellom enken og den med avdøde sammenaulede Datter Marta Pedersdatter 15 aar gammel. -??? Så her er åpenbart noe underlig. Men finner ikke ut hva. Boet er insolvent slik at arvingene ikke gjentaes. (Ingenting å arve). Veldig snodig. Håper på andre klarsynte og ikke minst klartenkte. Mvh

Ser slik ut, ja, og fødd 1817.

Nr 12: https://nye.digitalarkivet.no/source/5424/parish/02e4234a-0a1d-429d-82cb-ea6b263b99b1 Står det enke etter Andreas Olsen ? Og født Enebak.

Jeg tror den kommer om ikke så lenge. Det er Nasjonalarkivet som skal rette opp dette, så jeg tør ikke love noe.

Takk for det, Ole Arild. Ja, jeg mener mye tyder på det og at to forskjellige segl i 1594 og 1610 ikke betyr annet enn det - at vedkommende har benyttet to forskjellige segl. Jeg var som sagt på Riksarkivet og fikk studert begge seglene fra originalene. Umiddelbart forteller størrelsesforskjellen at dette ikke er samme type segl. Seglet fra 1594 er større og må være et stempelsegl, mens det fra 1610 er mindre og er mest sannsynlig et segl fra en ring. At personer byttet segl eller eide både stempel og ringsegl trengte jeg ikke lang leting på i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Den som har boka, kan slå opp på s. 137 og studere det som ser ut som stempelseglet til Tostein Tolleivsson Glomstad i Åmot, og så sammenligne med seglet hans på s. 301. Det første har likt Hågen sitt navnet rundt kanten, og det andre initialer (TT). Bumerket ligner på de to, men er ikke likt. Også fra egen forskning har jeg sett at segl og bumerker endrer seg i løpet av livsløpet. Den dagen i forrige uke ble brukt til å avfotografere en god del andre segl også, og det som først og fremst slår meg er hvor ulike segl kan se ut med lys fra forskjellige kanter, og at et tilsynelatende uleselig segl, kan bli relativt tydelig om man får lyset lavt nok inn fra en av sidene. Her er bildet av Hågen Horgens segl fra 1610 lyssatt fra to forskjellige vinkler. Som dere ser ligner det ene veldig på tegningen i Segltegninger, men dersom lyser faller inn den fra andre siden, ser det ut som to symmetriske former på hver side av korset. B'en som kunne være en A eller H ved første øyekast kom også mye bedre fram med lyset i bilde nr 2. Når det gjelder seglet fra 1594 var det vanskelig å få så mye mer ut av det en det tidligere bildet jeg la ut. Men jeg brukte god tid og lyssatte fra alle vinkler jeg kunne komme på. Under er de to tydeligste lysvinklene. Jeg fikk ikke noe inntrykk av at trykket hadde sklidd ut når jeg studerte seglet. En del former er veldig klare, men de danner ingen hele bokstaver. Jeg fikk mer inntrykk av at seglet hadde vært skadet, men dette er jeg absolutt ingen ekspert på. Det er uansett noen klare rette streker, to sirkler som må være O/Ø og så er det den sidevendte T-en, men som i rett lys ser ut til å ha en bøy som i midtstreken på en P, R eller B. Det synes best på bildet til høyre. Jeg har forsøkt å utheve formene under. Et eller annet sted rundt seglet må det ha vært en eller annen form av Hågen/Håkon. Jeg har trålet Segltegninger og funnet en god del varianter fra andre segl. Jeg finner HOKEN, HOGEN, HAGEN, HAACAN, HOCEN og HOK3N (med speilvendt 3-tall). Først var jeg opphengt i at navnet skulle starte fra toppen, men så av de andre seglene at det var liten sammenheng mellom retningen på bumerket i midten og hvor navnet startet. Jeg prøvde derfor rundt hele ringen, men jeg får ikke noen av disse kombinasjonene til å passe noe sted rundt ringen. Da måtte i så fall O'en i bunnen være andre bokstav, men det er ikke plass til en H først om det skal være tilnærmet lik avstand mellom karakterene. Om jeg imidlertid søker i Diplomatarium Norvegicum er det en kombinasjon som overgår alle disse. HAKON (som jeg ikke trodde ville være relevant) får 660 treff og 9 treff i Gausdal, mens den mest populære andre varianten - HAGEN - bare får 29 treff og ingen om jeg også søker på Gausdal. Riktignok er det siste treffet i Gausdal mer enn 100 år eldre enn seglstempelet, men så er det også bare 900 brev i databasen etter 1550, og jeg finner varianten så sent som 1558. Dersom Hågen Bø var en litt gammelmodig type og brukte den norske skrivemåten HAKON, passer det ganske bra. Så var det patronymet. Et patronym på B passer godt med at neste form har en liten bøy. Jeg har funnet Bård, Brynild, Bendix, Bersvend og Bjørn i Gausdal i perioden. Men plassen er liten. Det eneste navnet jeg nesten får til å passe er BIORNSON, for en I passer godt med avstanden mellom de to første bokstavene. Men også BIORNSON er for langt. Jeg har sett formene BION/BIØN og BIOR/BIØR, men mest av alt tror jeg SON er forkortet, som det finnes mange eksempel på i Segltegninger. Under hyllingen i 1591 slutter tre av fem navnesegl i nabogjeldet Ringebu med en S. ERIKS, SIVORS, ERLANDS. I Gausdal har vi en INGEBREGS. Det finnes flere andre forkortelser av SON og noen sløyfer det helt, men mitt forslag til inskripsjon er: Jeg vil ikke kalle det vitenskapelig, men jeg mener det er sannsynlig at Håkon, som jeg tror jeg vil kalle ham nå, var en Bjørn-sønn. Siden Håkon ble sendt til Oslo i 1591 på vegne av prestegjeldet, vil jeg plassere ham født senest 1550, og det er ingen umulighet at Bjørn Bø fra Gjengjerden 1528 var hans far. I den forbindelse og som et lite apropos, vil jeg gjerne lufte en annen observasjon. I Gjengjerden 1528 er det i alt 7 brukere av "Bø" i Gausdal. Asle Bø, Gulbrand, Knut, Henrik, Gjørit, Bjørn og Engelbret Bø. Ut fra rekkefølgen på gårdene, må jeg anta at det kun er de to siste som holdt til i Follebu. Fra 1610 er det også tilsynelatende to brukere i Bø i Follebu - Brynild og Jon. Men det viser seg senere at Brynild var bruker på Sørbø, som en eller annen gang er skilt ut fra Bø. (I vikingtida, mener Gausdal bygdehistorie.) Bø var udelt til i hvert fall utpå 1640-årene og det er vel sannsynlig at de to brukerne i 1528 også representerte Bø og Sørbø. De andre brukerne av Bø i 1557-60-listene mener jeg må være fra en annen Bø, siden de betaler holding til kongen, så da sitter vi etter min mening igjen med kun én "kjent" bruker av Bø i Follebu på tidlig 1500-tall. Gitt opplysningene i rettsaken 1580 og seglet over, i tillegg til at han er nevnt først og at Bø var større enn Sørbø, er det vel sannsynlig at det er Bjørn, men helt sikre kan vi ikke være.

Hvis du søker på Hilmers~1 vil du i tillegg til å få treff på alle som er registrert som Hilmers, få treff på alle hvor navnet avviker med ett tegn (~2 med to tegn osv.). Denne funksjonen er et svært nyttig supplement til søk med *.

Mange takk for hjelpa. Dommen er henvist til under garden Eikjevellen på side 494 i bygdeboka "Soga om Flora" av Albert Joleik.

Jeg var som jeg lovte på Riksarkivet i forrige uke, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut resultatet før nå. Denne tråden går dermed utover tittelen arkivhjelp, men det får bare være. La meg først liste opp de kildene jeg kjenner til angående Hågen Bø og Hågen Horgen. Mye av dette har du allerede publisert, Ole Arild, men jeg lister det likevel opp sammen med noen andre kilder. 1580 https://media.digitalarkivet.no/view/31006/198 Hågen Bø stevner Åsten Horgen for arv i Bø. 1591 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 233) Hågen Bø sendes som representant for Gausdal til kongehyllingen i 1591. 1594 https://arkivportalen.no/entity/1202ffde-7b6f-4b54-8da5-39fdbe250c8a?ins=AV Hågen Bø forsegler som første lagrettemann i Gausdal under omtakseringen av ødegårder og oppryddete gårder (jeg kommer tilbake til seglet). 1598 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/2995 Jon Ellefsen på Enge i Gausdal stevner Hågen Bø for åseteretten til Bø samme sted. Han stevner også Åsten Horgen som medeier i Bø. Det kommer fram at Hågen og Åsten har gjort et makeskifte der Åsten får ødegården Surnflot mot en del i Bø. Dette skiftet skal kun bestå deres levetid. Hågen eier også 2 huder i Åsen i Biri. Jon vinner saken. 1601 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/3011 Jon Ellefsen kalles nå Jon Bø, og jeg har ikke funnet noen Hågen Bø etter 1598. 1610 https://media.digitalarkivet.no/view/76268/223 Første Landskatt-liste fra Gausdal. Ingen Hågen Bø nevnt, men Jon Bø ved siden av Brynild/Brynjulf Bø som senere viser seg å være bruker på Sørbø. Vi må anta at Jon har overtatt for Hågen som bruker i Bø. 1610 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 310) Hågen Horgen forsegler prinsehyllingen fra Hadeland med et segl med initialene HB. Jeg kommer tilbake til dette seglet også. 1612 https://media.digitalarkivet.no/view/76273/239 Første landskatt for Hadeland. Åsten Horgen eier 1 hud i Surnflot. Hågen Horgen eier i Horgen, 3 fjerdinger i Sokstad, 1,5 pund i Hegernes, 0,5 pund i Indal, 0,5 pund i Lunder, 1 fjerding i Sangnes, 1 fjerding i Molden, 2 pund i Gudbrandsdalen, 5 huder (Fra senere skattelister vet vi at Sangnes og Sokstad er i Toten. Hegernes sannsynligvis like så. Indal finnes både på Toten og i Vardal, og "Lunder" er antakelig den samme fjerdingen som oppføres som "Lund øde" og "Lunde" senere, og kan ligge mange steder. Horgen og Molden ligger i Gran på Hadeland.) 1613 https://media.digitalarkivet.no/view/76276/141 Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 1614 https://media.digitalarkivet.no/view/76278/324 Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 1615 Odelsjordebok Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/65948/163 Jon Bø eier fremdeles sin 1,5 hud i Bø (i tillegg til 1 hud i Opsal i Ringebu som han makeskiftet mot 1 ny hud i Bø allerede i 1603, men som av en eller annen grunn henger igjen). Oluf Surnflot eier 1 hud i Surnflot. (Den totale skylden for Surnflot er på 2 huder 4 skinn i 1661.) Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/65948/38 Åsten eier fremdeles en hud i Surnflot, men Hågens eiendom har endret seg litt: i Horgen, 14 lpd (1 lispund mindre. Avrunding?) i Molden, 2 skpd (Samme som tidligere.) i Morstad, 1 fjerding (Ny. Også i Gran på Hadeland.) i Sokstad, 2 pund (Samme som tidligere.) i "Dellin", 1 hud (Sannsynligvis del av de 5 hudene i "Gudbrandsdalen" og sannsynligvis Dæli i Ringsaker.) i Skjerven, 1 fjerding (Ny. I Vardal viser senere skatteliste.) i Kopperud, 3 skinn (Ny. Også i Vardal viser senere skatteliste.) i Lund øde, 1 fjerding (Samme som tidligere om dette er fjerdingen i "Lunder".) i Sangnes, 3 skinn (1/4 av tidligere. 1 fjerding = 1 hud = 12 skinn ifølge forklaringen i 1618.) i Åsen, 2 huder (Ikke oppgitt sted, men det går opp i de 5 hudene fra "Gudbrandsdalen". Åsen i datidens Biri, ligger etter det jeg kan skjønne rimelig langt nord langs Mjøsa, mellom Biristrand og Vingrom, og rett på andre sida av Mjøsa fra Dæli i Ringsaker.) i Øfstedal, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men senere skattelister viser at Bersvend Erlandsen, sønn av Erland Hågensen eide 1 hud i Øfstedal i Fåberg, Gudbrandsdalen) i Bøe, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men går opp med makeskifte av Bø og Surnflot mellom Åsten og Hågen.) Biri https://media.digitalarkivet.no/view/65948/55 Ingen eier i Åsen. Laurits Åsen har vært bruker flere år allerede, men er ikke nevnt i odelsjordeboka. 1618 https://media.digitalarkivet.no/view/76291/92 Landskatt. Åsten eier fremdeles 1 hud i Surnflot og Hågen det eksakt samme som i odelsjordeboka 1615 med unntak av at Sokstad har fått 3 bismerpund smør ekstra. I tillegg mangler Bø. Om det er pantsatt, solgt eller uteglemt er umulig å si. Skattene Hågen betaler dette året går i hvert fall opp med de gårdene som er listet.) 1620 https://media.digitalarkivet.no/view/76297/300 Landskatt. Åsten eier huden i Surnflot, men Hågen er død og Ragnild Horgen har det samme godset som Hågen hadde minus godset med skyld i huder. Dæli, Åsen og Øfstedal. Dette er altså arvet av Hågens arvinger. 1622 https://media.digitalarkivet.no/view/76304/166 Landskatt. Åsten er død og Surnflot-huden er ikke å finne i noen odelsliste. Ifølge avtalen skulle makeskiftet av Bø og Surnflot bare vare ut livstiden til Hågen og Åsten. Ragnild eier samme gods minus Sokstad, Kopperud, Lund øde og Sangenes. I neste punkt ser vi at det meste av dette eies av Siver Sokstad på Toten, som må være hennes sønn. 1624 Odelsjordebok Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/39896/215 Oluf Langset eier 1/2 hud i Surnflot og j hud i Åsen i Biri Nils Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot Johannes Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot Erik Einstad eier 10 skinn i Bø og 9 skinn i Åsen i Biri Jon Finsrud eier 4 skinn i Surnflot. Fåberg https://media.digitalarkivet.no/view/39896/209 Jon Øfstedal eier en hud i Øfstedal. Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/39896/44 Ragnild eier samme gods som i landskatten 1622, men Kopperud er tilbake i listen. Ingen av Åstens arvinger eier Surnflot. Gulbrand Juelsøn eier 1 hud i Dæli i Ringsaker. Toten https://media.digitalarkivet.no/view/39896/60 Siver Sokstad eier Sokstad og fjerdingen i "Lunde". Erland Fjølstad er ikke oppført med Øfstedal. Biri https://media.digitalarkivet.no/view/39896/66 Laurits Åsen eier 1,5 hud i Åsen i Biri. I tillegg eier han 3 skinn i Frøsaker i Gausdal (må vel være en del av en av Frøisen-gårdene). 1650 https://media.digitalarkivet.no/view/37805/2099 Avskrift av diplom der Jakob og Hågen Lauritssønner fra Åsen i Biri, forteller at deres far het Laurits Hågensen. 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/38672/20 Bersvend Fjølstad eier 1 hud i Øfstedal i Fåberg. 1663 https://media.digitalarkivet.no/view/25264/186 Skiftet etter Anbjørg Gulbrandsdatter Fjølstad, gift med Bersvend Erlandsen Fjølstad, forteller at det i boet er "innløst" odelsgods i Øfstedal i Fåberg. Konklusjon Siden gårdeparten i Åsen i Biri som vi vet var tilknyttet Hågen Bø, ikke ser ut til eies av andre før etter Hågen Horgens død og det er et kvart århundre siden noen kilder nevner Hågen Bø, kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, og at han hadde minst to sønner - Erland Hågensen Fjølstad på Toten og Lars Hågensen Åsen i Biri. Flere av jordepartene til Hågen Horgen endte i Gausdal, som kan tyde på at han også hadde en eller flere barn igjen der, men dette kan også skyldes gjeld og pantsettelse. Det kan se ut som om parten Hågen hadde i Øfstedal først havner hos Jon Øfstedal og at odelen senere blir løst ut av enten Erland Hågensen eller sønnen Bersvend Erlandsen. I så fall kan mye av det andre godset som forsvinner skyldes pantsettelse. At Dæli ser ut til å havne hos Gulbrand Juelsøn kan tyde på det. Til tross for at jeg begynte søket på seglet fra 1694 for å bekrefte at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, mener jeg det vanskelig kan være annerledes og at vi heller bør bruke seglet til å prøve å liste ut hans patronym. Men det får bli neste post 🙂

Finner en dåp for en Karen Marie i 1754 i Spind, faren er Salve Aanonsen Stoutland Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20070629620162 Det er kanskje denne i 1801, da er det trolig en annen Salve enn den du søker https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058344004799

Fødte og døpte fortsetter formodentlig i en ennå ikke avlevert ministerialbok. I dette tilfellet finnes det dessverre ingen klokkerbok å ty til: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1241S1&start_year=1880 Et alternativ er imidlertid Folkemengdens bevegelse i arkivene etter Statistisk sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse inneholder skjema med innrapporterte fødsler, ekteskap og dødsfall, men opplysningene er ikke like fyldige som i kirkebøkene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=92e970a4-3110-4218-8fb7-3ee924b67557&municipalities[]=1241&start_year=1915

Søk i "Skanna arkivmateriale" finner kun arkivmateriale som er skanna. Søk i "Finn kilde" finner også arkivmateriale som foreligger i andre digitale representasjoner, primært som søkbare data (her dominerer kirkebøker og folketellinger), men også som digitalisert lyd eller som digitalisert video/film. Søk i "Skanna arkivmateriale" har et søkegrensesnitt som er enklere (mindre omfattende) enn "Finn kilde", og trefflistene inneholder som regel mer informasjon enn trefflista i "Finn kilde". Derfor kan det være greit å bruke søk i "Skanna arkivmateriale", dersom det nettopp er skanna arkivmateriale du er ute etter. Motsatt må du bruke "Finn kilde", dersom du trenger oversikt over søkbare data, digitalisert lyd og digitalisert video/film.