Toppliste

Første lenke: 01 Den 10de Marts 1815 blev visiteret i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepresten Hr. Leigh 02 prædikede over Passions Historiens Deel om Jesu Lidelser i Getsemane; Ungdommen blev prøvet, 03 og befandtes at besidde almindelig Færdighed i Indenadlæsning, god Bekjendtskab med deres Lære- 04 bøger, ja i det heele gode Prøver paa deres Læreres Flid og Omhue for Oplysningen –Fattig 05 og Skole-Væsenet befandtes tillige at være i roesværdig Orden; vel vare Regnskaber for 06 Kosterne ikke indsendt siden 1872, men Aarsagen hertil ligger i Mangel paa alle behørige 07 Bilager fra Øvrighedens Side, som Omstændigheder har hindret at kunde afgive – Skoleholdene 08 vare alle besatte, Tavlerne indførte i et hvert Distrikt, og alt saaledes forrettet som kunde være Til 09 de nye Psalmebøgers Indførelse og fleere gode Bøgers Anskaffelse blev opmuntret. 10 Aals Præstegard 11 Marts 1815 11 Kjerulf. Andre: 01 Den 16 Februar: 1817 blev Provste-Visitats holdt i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepræsten 02 Hr. Leigh prædikede og forestilte af Dagens Evangelie Johannes Døberen som et Mønster paa Ydmyghed og Lydighed 03 mod Gud; Den fremstilte Ungdom saavel af Hovedsognet som Annexerne blev prøvet og befandtes saavel i Henseende 04 til Boglæsning som Kristendoms Kundskab saa god, som man kan vente efter de Sparsomme Oplysnings Midler, som 05 findes i Meenigheden med Hensyn til Bøger; Den allerældste Psalmebog bruges endnu, og neppe vil nogen bedre 06 forventlig[?] blive indført; enhver af Skoleholderne bleve ogsaa prøvede ved Kathetasationen i Kirken og viiste at de 07 omtrent stode paa det same Dannelses Trin, som ved sidste visitas; de læste alle distincte og med Skjønsomhed i Bog, 08 skirive og regne de 4 Speciæ taalelig got, og ville ved fleere og bedre Bøger snart giøre kjendelig Fremgang. 09 Kaldsbøgerne, saavelsom Skole og Fattigvæsenets Prototokollerne blev forevist og befundne i sin behørige Orden – 10 Forodningerne[?] saavel i Henseende til Klokkertoldens[?] Regulering som til beskrivelse af Skoleholdernes Løn 11 før[?] [for?] 1818 bleve afholdte den 15de og 17de dennes: – 12 Skole og Fattig væsenet gaar under den for orden saa opmærksome Hr Leighs Tilsyn en jevngod[?] god gang – 13 Betlerie er gandske ophørt, og gid han i Meenighedens Velvillighed før det offentlige, maatte finde meere 14 Understøttelse for sine gode Bestræbelser – Kjerulf Mvh

- nei ... dette er ein myte. Namnelova i 1923 innførte "slektsnamn" for alle barn som vart fødde, og kvinner som vart gifte, etter at lova kom i kraft (1.7.1923). Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn". Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida (frå departementet) og ordskiftet (i Stortinget) ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt at no hadde dei fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet "etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.). Det med "kaos" er vel også først og fremst ein myte. I dei fleste tilfella fungerte det. Det var meir problematisk i Danmark (lovpåbod ca. 1828), der svært mange fekk dei same (stivna) patronyma som slektsnamn.

Ja, i praksis kunne dei berre endre namnet. (så lenge dei ikkje tok eit namn nokon meinte dei hadde eigedomsrett på og reiste sak)

Jeg har ikke sett mange tegninger i kirkebøker, men har hørt ande har sett det. Men fant denne i dag: Klokkerbok for Rollag prestegjeld 1814-1831 (0632P) https://goto.digitalarkivet.no/kb20051111020018 og tenkte jeg skulle dele den. Ser du noen, så legg det gjerne inn her i denne tråden.

Det er nok prosten. I 1815 var Buskerud del av Akershus stift (Christiania/"Oslo" bispedøme) og bispen var Fredrik Julius Bech https://snl.no/Frederik_Julius_Bech

Dette gjeld "Husmend og Strandsidere", først i (som eg les det) "Schrogens Fischevehr" så "Hegstad Fierringh"

Arnfinn: I beg to differ. The word panic is used here in a rather flimsy manner. Linda R: Yeah, they are reeeally funny, aren’t they. . . ? Bad translation: «Oh my! Something seriously went South, indeed. Choose whether to panic, go back to start or try again. The error has been logged anyhow. Good luck! Try again. Go to the front page.» In my opinion the message above and the whole project of ‹updating› the church registers could benefit from loads of fine- and rough-tuning . . . My humble thoughts. Reg.

Bornholm døpt Jan Christian https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535903 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670561

Sadly not an answer to your problem, but: "Panikk" in this sentence makes completely sense in Norwegian ears. Nothing funny.

Enda godt! Meget engstelig for å bli ‹arbeidsløs› når som helst. . . Mvh PS: Det er nok Prosten, ikke presten, som har vært på visitas. Eller selveste Biskopen? Klarer overraskende nok ikke å finne ut av det på nettet.

Lenkene ligger under hver person i slektstreet på Familysearch i Allans første innlegg her er Elietta i 1910 census https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:ML14-7LY

Hovudregelen (frå 1923) var at dei som hadde slektsnamn, skulle bruke det og berre det som etternamn. "Endring" føreset at der er noko å endre frå. Dei som hadde slektsnamn måtte søkje dersom dei ville endre det (utanom kvinner som gifta seg; dei fekk automatisk mannen sitt slektsnamn, dersom han hadde). I praksis vart det ikkje alltid handheva like nøye. I prinsippet skulle også dei som ikkje hadde slektsnamn, søkje om å få ta eit. (Men i praksis vart det tolka slik i dei fleste tilfella at når dei brukte eit etternamn, vart dette tolka som arveleg, og dermed så hadde dei slektsnamn.) som sagt ... regelen om at alle skal ha etternamn kom i med namnelova i 2002.

Jeg er absolutt interessert! 🙂

Noe av dette er en smule gammelmodig og ikke særlig anvendelig i vanlig prosatekst. Vanligvis forkortes Skippund med skpd og Lispund med lpd. Dette er såpass utbredt at man trenger strengt tatt ikke benytte punktum. Se gjerne artikler i NST gjennom årene for den aktuelle bruken. Ellers vil jeg ta med at forkortelsen Lb ovenfor, er jo noe vi kjenner igjen anvendt om pund på engelsk, i flertall lbs. Dette er en forkortelse av Libra, av det latinske uttrykket Libra Pondo som er forklart her: https://en.wikipedia.org/wiki/Pound_(mass) Måten Lb er skrevet på er vel også utgangspunktet for grindtegnet # som i USA er allment kjent som hash-tag eller gjerne pund-tegnet. Mvh Are

Hei, og takk for hilsen og svar, Det var mer enn jeg kunne forvente en tirsdagsefta. Det var hårde tider langs Vorma før Dovrebanen kom 😉 Hilsen Bjørn E B

Algoritmene som ble brukt tidligere var nok ikke helt gode. De blir bedre og bedre. Du kan nå låse en profil ved å fylle ut sted for død. Dette vil hindre at algoritmer kobler den til andre profiler, men vil ikke hindre at en person manuelt oppdaterer den. Slike feil er etter min mening ikke noe stort problem. Enhver seriøs slektsforsker ser at dette er feil. Og slike feil er enkle å fjerne.

?? #129 - Født 13/4-1836, døpt 24/4-1836 - https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670540 Transkribert (AMF - håpløs....): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534619 Jeg er usikker, men gir det et forsøk: far Elling ?? og mor Rachel Jensd. (?)

Det kunne jo henda at mor til Daniel oppga ein Anders som far, men at ho, eller presten, slett ikkje var heilt sikker, kanskje ho oppgav ein annan først og så endra historia. Vi kan berre spekulera.

Navneloven av 1923 regulerte alt dette. Aas-navnet fungerte i utgangspunkt praktisk lokalt som adresse og ble "hengende" på familien da de flyttet. I Norge var man sent ute i å regulere slektsnavnet-kaos. I motsetning til f eks Nederland som i 1806 allerede påla alle innbyggere å ta et slektsnavn. Dette liktes dårlig av mange (det var Napoléon's ordre) og noen valgte tullenavn i overbevisning om at såsnart Napoléon skulle være borte ville det gamle systemet igjen innføres. Slik skjedde ikke. Derfor har man idag fortsatt slektsnavn som Naaktgeboren (nakenfødt).

Presten skriv "p" her med ein horisontal strek over stammen, "ꝑ", og det skal kanskje lesast som ei forkorting. Fleire stader i kyrkjeboka skriv han "ꝑ" for "paa", t.d.som her, litt under midten på s. 96, tydeleg ulikt "p"-ane i "paa" over og under denne innføringa og elles: I "vår" samanheng må vi då (dersom eg har rett) lesa det vanskelege ordet som to ord, "ꝑ" = eitt ord, og så eit nytt ord, egv/eqv, som er ei ny forkorting. Kan "ꝑ" i denne samanhengen stå for t.d. "paternitas", farsskap? Og kan "eqv" stå for "equivocus", uklart?

Så langt jeg kan se er det ikke noen problemer med databasen. Problemet ligger i visningen. Her jobber utviklerne med å fikse feil i visningen. Jeg opplever at det noen ganger gir visningsproblemer når noen barn er koblet til foreldre via kirkebøker mens andre barn er koblet til foreldrene via familiekurven. Tror det er problemet du opplever her. Det som er litt overraskende er visningen av steforeldre. Tok en liten test nå for å verifisere dette. Hvis stemor ikke er kobet opp, så vises hun heller ikke som mor til sine egne barn, da står halvsøsken kun oppført med felles far (NB: disse halvsøsknene kan ha samme mor eller forskjellige mødre): Hvis stemor er koblet opp, så vises det hvem hun er stemor for, og etterpå tas hun også med som mor til halvsøsken (Karen og Lovise): Om denne forskjellen er tilsiktet vites ikke. NB: Marius er ikke med i listen over barna der Marie Olsdatter er oppført som Mor, han er kun med i listen der hun er oppført som Stemor. Jeg håper du ikke skremmes vekk fra denne dugnaden av midlertidige problemer med visningen. Jeg har deltatt i dugnaden i flere år, og det som er lagret i databasen ser ut til å være riktig. Den store fordelen med denne databasen ift alle andre slektsprogrammer er at vi her kobler sammen de originale kildene. Alle som i ettertid bruker resultatene kan da enkelt se kildene, og er en kilde brukt en gang, så kan den ikke brukes en gang til. Så skal du bytte foreldre til en person, må du først koble vekk de foreldrene som du mener er feil. Og den store fordelen er at det som legges inn er åpent for alle og gratis. Men det erstatter ikke et slektsprogram. Her kan du f. eks. ikke ta ut en grafisk fremstilling av familien med barn og barnebarn. (Ja, det er mulig å koble til et ekstra par foreldre via familiekurven, men da står de uten kilde og 2 sett foreldre gir ingen mening. Da bør en gi en god forklaring i merknadsfeltet, hvis ikke vil neste bruker elegant rette det opp.)

Født 17.07.1836 https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/6b43c0ef-e090-47ef-9d1c-7de6df5a2b78?mode=focus https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040534835

"fjantet" https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=fjantet "Knæerne"

Kan årsaken være at de rette personene ikke leser disse kommentarene? Dette står på toppen i Brukernes eget forum "Brukernes eget forum Hensikten med dette forumet er å skape et samlingssted hvor Digitalarkivets brukere kan diskutere og hjelpe hverandre. Arkivverket besvarer ikke henvendelser i dette forumet." Nå er det jo slik at denne tråden ble startet av Kristian Hunskaar som jobber i Nasjonalarkivet, men det er muligens en kommunikasjonssvikt internt i Nasjonalarkivet slik at de bare leser poster fra forumet "Spør Arkivverket" Om dette er riktig så håper jeg at Kristian, eller noen andre med nødvendige rettigheter, er behjelpelig med å flytte denne tråden til riktig sted slik at de rette personene i alle fall leser alle disse innleggene.