Søk i nettsamfunnet

Arnt/Arent Bjørnsen Solem (1777-1857) og Randi/Ranni Andersdatter Løvås/Solem (1775-1859) var begge sterkt involvert i Haugianerbevegelsen fra begynnelsen av 1800-tallet, i Trondheim og Nord-Trøndelag (Gjeslingan) og senere i Kristiania/Aker (Sandaker gård). Av den grunn er familien omtalt i diverse sekundærkilder og begge ektefellene har egne Wikipedia-sider. I flere av kildene omtales familiens store barneflokk. Det sies at paret hadde elleve barn, men at kun et av barna – sønnen Fredrik Solem – vokste opp og fikk etterkommere. Det burde la seg gjøre å ettergå opplysningen om disse elleve barna i dag, men det har vist seg vanskelig å få «sluttsummen til å gå opp». Foreløpig har jeg funnet 9 barn av dette paret. Påstanden om at kun sønnen Fredrik Solem (f 1818) fikk etterkommere ser ut til å stemme. Han giftet seg i ung alder og fikk med sin ektefelle Johanne Christine Birgitte Johnsen til sammen 11 barn (dokumentert). Av deres barn vokste ti av dem opp. Arnt og Randi ble viet i Trondheim i 1805. Vielsen: Arent Solem - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1802-1830 (1601M2) - Digitalarkivet Allerede i 1803 hadde paret imidlertid fått sitt første barn sammen, sønnen Anders var «foreldrenes første leiermål» døpt i Trondheim 16. oktober Anders - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1770-1819 (1601M2) - Digitalarkivet Etter vielsen i 1805 har jeg funnet disse 8 barna: Martha Marie 16. juni 1806 døpt i Trondhjem Martha Marie - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1770-1819 (1601M2) - Digitalarkivet Død 1825 19 år 1 mnd gammel Martha Marie Solem - Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1815-1832 (1601M5) - Digitalarkivet Bereth Anna 21. oktober 1808 døpt i Trondhjem Bereth Anna - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1770-1819 (1601M2) - Digitalarkivet Død 1809, gravlagt 5. januar i Trondhjem,1 år gammel Beret Anna - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1783-1818 (1601M2) - Digitalarkivet Arnt Solems udøpte drengebarn gravlagt 26. november 1809 3 dager gammel Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1783-1818 (1601M2) - Digitalarkivet Bernt Andreas døpt 1811 i Trondhjem Bernt Andreas - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1770-1819 (1601M2) - Digitalarkivet Død i Kristiania 1829,18 år gammel Bernt Andreas Solme - Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1829 (0301M12) - Digitalarkivet Lovisa døpt 1812 i Trondhjem Lovisa - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1770-1819 (1601M2) - Digitalarkivet Død i Kristiania 1831, 19 1/3 år gammel Lovise Solem - Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1829-1834 (0301M12) - Digitalarkivet Johan Frederik døpt 1814 i Trondhjem Johan Frederik - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1774-1814 (1601M5) - Digitalarkivet Død 1815 «Arnt Solems sønn 1 ½ år gammel» Johan Frederich - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1815-1821 (1601M5) - Digitalarkivet Frederik døpt 1818 i Trondhjem Frederik - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1815-1821 (1601M5) - Digitalarkivet Død 1861 Frederik Arntsen Solem - Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Byåsen sokn 1854-1881 (1660P) - Digitalarkivet Johan døpt 1820 i Trondhjem Johan - Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1815-1832 (1601M5) - Digitalarkivet Død 25. mars 1824 Johannes, «kjøbman Solems barn» 4 år gammel «död af forkjølelse» (nr 4) https://www.digitalarkivet.no/kb20070921690479 Johannes - Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1815-1832 (1601M5) - Digitalarkivet Det kunne være «plass» til et par barn til i rekka, f.eks mellom 1814 og 1818, og kanskje etter 1820? Eller kan det være slik at det har oppstått en «historeforskyvning» - som gjenfortelles om og om igjen - i omtalen av Arnt og Randi Solem? På den måten at den «store barneflokken» på elleve barn egentlig henspiller på neste generasjon, med sønnen Fredrik Solem som faktisk var far til akkurat dette antallet «avkom»? Til sist; hva skjedde videre med Arnt og Randi’s førstefødte «uekte» sønn Anders født i 1803? Anders er ikke hos familien i Folketellingen for 1815, Strandgaten 15 Trondhjem 001 Arent Solem - 0601* Strandgaden 16 - 001* - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1815 for 1601 Trondheim kjøpstad (avskrift) - Digitalarkivet Husstanden i 1815 består av Arnt Solem 37 år, huseier og handelsborger, hans kone (Randi) 38 år gift for 2. gang, en sønn 4 år (Bernt Andreas f 1811), en sønn 9 mnd (Johan Fredrik f 1814), en datter 4 år (Lovisa f 1812), en datter 8 år (Martha Marie f 1806), 2 tjenestedrenger, 3 tjenestepiger, en amme, og 2 handelsbetjenter.

Jeg skjønner knap et ord. Det er ca. fem sider sammenlagt og består av to separate innføringer i pantebok fra rundt 1800, for gården «Gravdal» i Laksevåg, Bergen. Det er (så vidt jeg har skjønt) en kartforretning og et skjøte: Tinglysingsmateriale: Hordaland fylke, Skjold i Nordhordland, Pantebok nr. II.B.a.12 (1778-1847), Pantebokside, Side 12 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Kartforretning begynner nederst til venstre, sidetall 12 i panteboken. Skjøte begynner i midten til høyre på side 16. - Jeg vet det er mye stoff og at jeg spør om mye 😀 Alternativt henvises til noen som tar betalt for lese sånt?

I Boken om Eidanger av I.C. Ramberg fra 1918, i kapittelet om juletradisjoner, leser jeg følgende: "Man blir endnu sittende ved bordet, indtil den ældste søn har avfyrt et «skrællskud» utenfor vinduerne for trollkjærringens skyld ..." Dette "skrællskud" blir avfyrt etter kveldsmaten på julaften. Eidanger var en kommune i Grenland, som nå er en del av Porsgrunn kommune. I.C. Ramberg forteller om juletradisjonene i første halvdel av 1800-tallet. Er det noen som vet vet noe mer om tradisjonen rudt og/eller opphavet til ordet "skrællskud"?

Med utgangspunkt i Ætt og Heim Rogaland 1994, Unnleiv Bergsgaard oversikt over branntakstnumre og adresser på Nedre Strandgate, samt Arne Kvitruds oversikt har jeg et par spørsmål som jeg håper på gode svar på. Slik det ser ut for meg var hus nr. 503 Nedre Strandgate 61 i 1807 -1817. Det var eid av Johan Butler og hadde nr 495 i 1801, det er i folketellingen også innført at det var deres bosted. Ifølge skifte etter ham i 1821 ble sjøhuset nr 503 solgt på auksjon i 1821. Huset har branntakstnr. 608 i 1827 og det ser ut som om det har det hele tiden, også når Chr. Bjelland eier det i 1912. I 1875 bor og eier skipsreder Thore Helliesen huset. Så vet vi at enken etter Johan bodde i hus nr. 656, Nedre Strandgate 56 til hun dør der i 1866, det som også kalles "Butler-huset". I 1875 bor det fem enheter i Nedre Strandgaten hus nr. 656. Mine spørsmål blir da: 1. Eide Johan Butler både et våningshus i N. Strandgate 56 og et sjøhus ved Butlerbryggen i N. Strandgate 61? 2. Hvis ikke, når kjøpte familien/enken hus nr 656, N. Strandgate 56 der hun hadde losji-hus og handel i kjelleren? På forhånd takk, og håper på gode svar! mvh Bente Borgen

Mine tipp tipp oldeforeldre, Carl Zachrisson og Johanna Christina Norström, bodde og døpte barn i bydelen Majorna i Göteborg på 1800-tallet. De tilhørte Mariebergs församling, som senere ble Karl Johans församling. Fødselsåret deres varierer mellom 1785 til 1787 i oppføringene. Den første oppføringen jeg har på dem, er fra inflyttingslängd fra 1816 (nummer 76 på høyre side): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040417_00040#?c=&m=&s=&cv=39&xywh=2042%2C2051%2C3198%2C1707. Jeg klarer ikke å tyde hvor de kommer flyttende fra. Har prøvd på tydeforumet også, men får ikke napp der. De står også i husförhörslängdene fra 1816 og framover, og de døper min tipp oldefar, Bernhard, i 1817. Senere døper de minst fire andre barn i forsamlingen. Johanna Christina dør i 1849, og Carl i 1862. Er det noen som har noen forslag til hvordan jeg kan komme videre i letingen etter dem før 1816?

I klokkerboken for Oddernes fra 13. juli 1827 finner jeg den vedlagte vielsen mellom Peder Jacobsen (23 år) og Ingeborg Aanensdatter (23 år). Ingeborg var lett å rede ut, men jeg finner ikke dåpen til Peder, verken i ministerialboken eller klokkerboken for 1803/1804. I vielsen fra ministerialboken står det i tillegg at han er registrert i Kristiansand, men jeg finner ikke dåpen hans i Kristiansand heller. Fedrene til ekteparet har tilknytning til gårdene Mæbye (Mebø) og Skaalevig (Skålevik) på Flekkerøy, men på grunn av blekkflekken i fjerde linje kan det være noe der jeg ikke har fått med meg. I folketellingen fra 1801 er det registrert 23 hushold under disse gårdene. På Mebø bor det 3 Jacob Pedersen. Ekteparet Jacob Pedersen (27 år) og Siri Torkelsdatter (23) utmerker seg som potensielle foreldre til Peder. De bor også ved siden av Daniel Pedersen, som er et av vitnene i vielsen. Nå finnes det dessverre ikke noen folketellinger mellom 1801 og 1865 (?), så jeg har ikke den muligheten til å se om brudgommen Peder er sønn av Jacob og Siri. Er det noe jeg har oversett her? Er det noen som har forslag om hvordan jeg kommer videre?

Jeg jobber med historien til gn. 79 Høydalsvik i Volda kommune og trenger hjelp til informasjon om en Steinar Knutsson Brune som står som eier i en kort periode. I Volda-soga III (Aarviknes) s. 129 står det: I 1699 var Johan Frimann eigar av garden, og garden var i Frimannætta til eit skifte i 1820 då kaptein Jakob G. Meidel vart eigar. Han selde til Steinar Knutsson Brune i 1843 for 130 spdl. Brune selde i 1854 til Anders Knutsson Årsæter for 100 spdl. Det siste stemmer vel ikke helt. Tror det skal være at Knut Gullikson Høydalsvik kjøpte halve bruket av Steinar K. Brune for 120 spdl. i 1843 og at Anders K. Årsæter kjøpte av Knut Gullikson Høydalsvik for 100 spdl. i 1854. Jeg finner noe om dette i SAT, Søre Sunnmøre sorenskriveri, 2/2Aa/L0017: Panteregister nr. 17, 1849-1940, s. 342-343: Starter med skjøte fra Steinar Brune(?) til Knut Gullikson Høydalsvik, men sliter med videre tolkning ned til skjøte fra Anders K. Aarsæter til Gullik Knutsen Høydalsvik for 290 sp. i 1872. Jeg er ute etter mer informasjon om Steinar Knutsson Brune, men finner ikke noe, hverken hvor han bodde, om han var stor jordeier i området, alder, etc., og ikke minst om han hadde noen tilknytning til området eller gården. Takknemlig for alle forslag som kan lede meg på vei til noe mer.

Er det noen her inne som er racere på gotisk håndskrift, og som har lyst til å hjelpe til med å tyde et skjøte fra 1838? Det gjelder skjøte nr. 46. Det eneste jeg vet er at det omhandler mælkrakkfiske i Lågen (ifb. lågåsildfiske), og at gårdene Rånnerud i Fåberg og Bryn i Øyer er blant brukene som blir nevnt. (SAH, Mellom-Gudbrandsdal sorenskriveri, H/Hb/L0001: Pantebok nr. 1, 1838-1845, s. 75) https://media.digitalarkivet.no/view/10092/76

Hei jeg søker etter informasjon om en pelsforretning i Fredrikstad-området på slutten av 1800-tallet som het Jølstad ett eller annet. Vet ikke om den het Gjølstad eller Hjølstad eller skrevet på Anne måte. Kan noen hjelpe meg med å gi tips om hvor jeg evt kan finne bøker/kilder om forretninger i Fredrikstad på den tiden? Og alle som drev med pels/skinn o.l. ? Vil være til stor hjelp i søken etter mer om mine forfedre. Tusen takk.

Hei jeg søker etter informasjon om en pelsforretning i Fredrikstad-området på slutten av 1800-tallet som het Jølstad ett eller annet. Vet ikke om den het Gjølstad eller Hjølstad eller skrevet på Anne måte. Kan noen hjelpe meg med å gi tips om hvor jeg evt kan finne bøker/kilder om forretninger i Fredrikstad på den tiden? Og alle som drev med pels/skinn o.l. ? Vil være til stor hjelp i søken etter mer om mine forfedre. Tusen takk.