[#26861] Vedr. Ludvig Munk, Munk-Anne og deres datter Anne Ludvigsdatter

[Gjest Leiv Skjerve]

I min artikkel i Genealogen 1/2003 har jeg i en fotnote henvist til Tore H. Vigerusts artikkel i Genealogen 1/99 og anmerket:'Vigerust stiller seg tvilende til at at Anne Ludviksdatter dødsår skal være 1601, da han ikke har funnet kilden til dette. Kilden til dette er Thomle 1891, s 3. Dette er en kilde Vigerust selv opplyser å ha benyttet i forbinnelse med sin artikkel, så denne kan ikke være undersøkt godt nok av ham'.Da hans mulige kjennskap til kilde for Annes dødsår 1601 er nevnt tidligere i denne debatt, kunde det være greit med en avklaring

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har nå gått gjennom diverse dommer for å se om jeg kunne finne noe som kunne avklare hvem Hans Lauritsen var gift med. Det har jeg ikke funnet. Det jeg imidlertid fant ut, var at Hans Lauritsen og Ludvig Munk umulig kan ha vært perlevenner etter 6. juni 1597 (Kilde: NHD avskrift utgitt av Det Norske Historiske Kildeskriftfond ved E.A. Thomle).Jørgen Jensen fra København stevner lagmann Henrik Jørgensen, samt borgermester og råd i Trondeheim den 6. juni 1597 for en del alvorlige anklager mot ham i et brev. Hans Lauritsen er sentral i saken, da det er han som først har angitt Jørgen Jensen for Ludvig Munk, som fengslet mannen. Det er Ludvig Munks fullmektig Søren Madsen som svarer for saken. Det ser helt klart ut til at Ludvig Munk har handlet etter råd fra sine nærmeste embetsmenn.Jørgen klarer etterhvert å motbevise en rekke tyverisaker mot ham, simpelthen fordi de sakene han blir beskyldt for å ha stjålet aldri har blitt borte. Så kommer det jeg i mitt stille sinn umiddelbart døpte 'Judasbolken', i form av en kontrakt: 'kiendis jeg Hans Lauritzen, kong. may.tz fogidt offuer Guldall, Opdall och Herdals lehn, och for alle giør vitterligt med dette mit obne breff, att epther som ieg for nogen thid forleden haffuer haftdt nogen thrette, tuist och jringe med erlig och velacht mand Jørgen Jensen, kong. may.tz capetein, formedelst vrang berettning och angiffuelsze, haffuer hand cdj dag, som er thendt 11. februarij anno 97, ladett kalde mig vdj rette for the gode mendt erlig och velbiurdig Hans Offesen samt thend gode mandt Henrich Jørgensen, laugmand vdj Trundhiemb, och borgemesther och raad ibidem for samme sag, och for deris forbøn schyldt haffuer hand ald rettergang med mig ladit fare, som hand kunde haffue y thend sag, huorfor jeg bekiender, att ieg ike wed med for:ne Jørgen Jensen thed, som en eerlig mandt ilde sømmer och anstaar, men alt thed, som erligt och gott er, och att ieg formedelst onde menniskers løygnachtig vnderuisning haffuer forgrebit mig mod hanom, och beplichter mig epther thenne dag att vere forbemelte Jørgen Jensens gode ven aff hiertid och ike epthersiige hannom andett, endog thed som hørligt och gott er, mens for hans lange reigse, kost och thæring, hand ther paa wendt och giort haffuer, schall ieg giffue hannom 100 daler, ther med ere wij venligen och well forlichte och tacker hinanden aldt ere och gott, och huis breffue, som ieg haffuer tagit emod hannom, schal epther denne dag vere død och machtløs och aldrig komme hannom till skade, forhindring eller affbrek i nogen maader, som samme contract i sig selff jndholder, aff huilken forligelsze letteligen wor at forfare, huad rett hannom vor schiedt, och att for:ne breffue, som Hans Lauritze selff haffde giort machtløs tilforn, ike nu burde at komme hanom thill skade i nogen maade.'Her står altså Ludvig Munks fullmektig fram og forsvarer Ludvigs Munks embetsmenns handlinger, mens det viser seg at flere av de samme embetsmennene tydeligvis har skiftet standpunkt flere måneder tidligere. De kan umulig ha informert Ludvig Munk om dette!?! Dommeren har tydeligvis også gjort seg sine tanker om dette der han konkluderer med'Huis Loduig och Hans Laursen der om emellom kand vere och vor naadigste herre kand haffue ther vdj at siige, dette jndstille wij vnderdanigst for deris thilbørlig dommere.'Jeg må jo innrømme at selv den raske og overflatiske gjennomgangen jeg har hatt av disse dommene, har gitt meg et litt mer nyansert bilde av Ludvig Munk.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Arnstein, innlegg 72: Her har jeg beskrevet hele saken. Dommen inkluderer en del andre saker, så den må jeg skrive av senere.Avskrift av Dombog for 1597, utgitt av Det Norske Historiske Kildeskriftfornd ved E. A.Thomle, 1895.”Throndhjem 10. Juni 1597[De samme Rigsraader som s. 3] G.a.w., att aar 1597 thend 10 junj paa Trundhiems raadstue, for osz war skickett paa kong. Matts. Wor naadigste herris vegne erlig och welbiurdig mannd Jacob Trolle thill Brødager, befallingsmand paa kongsgaarden her vdj Trundhiem, paa Lauritz Anderszen och Palme Gregerszens saa och Tore Hegdall och Madtz Birckenæs vegne, och paa deris vegne thillthalde Hanns Lauritzszen, fogett vdj Gulddals lehen, for hannd schulde for nogen thid siden haffue paa grebett och indsatt thuende quinder ved naffn Ane i Gulldall och Berette paa Høland for nogen mumme sag, hand lagde dennom thill for throldom, dog hand thet iche med sand proff och vidnisbyrd kunden thennom offuerbeuisze, och der de saa en thid lang haffde sitt, borgett de den ene vd hosz Loduig Munch, att hun motta faa respitt att drage bortt att thage sitt skudtzmaall, som hun haffde veritt, och der hun er komen thill Boduigen, fich hun aff huer mend i sønderlighed god proff och skudtzmaall, som hun adspurde, saa enddog folckett var thillstede och vilde samptlig giffuett hinde skudtzmall, møtte Hans Lauritzszen iche førend om affthenen, da war folckett hen dragett, huor for hun iche fich sitt skudtzmaall, och Hans Lauritzszen da strax egien sette hinde, och haardeligen haffuer ladett hinde pine och plage thre dage epther anden, haffde dog aldellis inthett bekiendt, oche heller for presten, der hand berette hinde, er saa aligeuell vskyldig henrett vden nøgactig vindisbyrdt, som dog i slige sager burde att verre saa klare vidnisbyrd som solen, satte der for i ald rette, om Hans Lauritzen iche burde ther fore att staa thill rette, och huad hans straff burde att vere. Tha war her i rette møtt for:ne Hans Lauritzsen och berette, sig iche att haffue vden vidnisbyrd och dom ladett hinde rette, men hinde aff thuennde vdediske menischer, som for throldom var brentt, er vdlagdt och paa thett ydertste bekienndt, hinde att vere lige god med dennom, och ther epther var dømptt att vere skyldig, och epther same dom henretted, mentte sig fordj vdj de maade iche att haffue forgrebett och burde for thend thillthale quitt at bliffue. Ther thil suarett Jacob Trolle, att dett iche war noch epther saadanne wdedische menischis bekiendellsze, men burde att werre klare vidnisbyrdt som solen, om ett meniske schall miste liffuett, huilche iche her haffde weritt for for:ne domszmend, the iche heller nu vare steffned hid. Tha thend sag att indsteffnis for laugmandenn och hannom plichtig att døme paa for:ne domsmenndt, om de med rette er thagen aff dage eller iche och deris dom enthen reigsze eller felde, naar thend for hanom jndkomer. Thill vidnisbyrdt Actum anno, die et loco vt supra.”

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 3, 24 og 76, med en mulig avklaring ang. Anne Ludvigsdatters dødsår: Her er et litt lengre utdrag fra Thomles avskrift av «Borgermester Anders Jenssøn Helkands Optegnelser» i PHT 2:6 (1891), s. 2-3, enn det Tore V. gjengir i Genealogen 1/99, s. 60:«Anno 1590 den 14 Septemb: Er Karen Hans daatter Barnfød paa Øye i guldallen hindis Fader Hans Laurizen Moderen Anne loduigs daater, och Var hun hiemme, hos sine Forældre thil mand schreff 1609: och da komb i egteschab med, Vnge Her Christopher 1) paa Melhus, och stod deris Brølup, samme Aar om Høsten, och var thilhaabe, thil Anno 15 Høsten, och var det di var thil samen - 6 Aar, var enke - 2 Aar. [Karens Modr døde 1601 hellig thre Konger Dag. 2)1) Var maaske en Søn af den hos A. Erlandsen, Biografiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift, S. 116 nævnte Sognepræst til Melhus Hr. Christopher, hos hvem han vel har været Capellan?2) Fra [ tilføiet i Margen.» (Sitat slutt)Det står således ingenting om at tilføyelsen er med en annen hånd, slik det hevdes i innlegg tre, men her med det forbehold at jeg har ikke selv sett originalen. Til en annen margtilføyelse (s. 3) opplyser Thomle at det er fra « [ tilføiet i Margen med andet Blæk, men med samme Haand.» Siden dette er presisert, må vi vel nesten gå ut i fra at den i sitatet nevnte tilføyelsen er med samme blekk og hånd. Hvis Tore betviler sannhetsgehalten i opplysningen om at Anne Ludvigsdatter døde på hellig tre kongers dag i 1601, kunne det være interessant å få vite grunnlaget for dette. Siden det antydes i innlegg 3 har Tore sett Anders Helkands originale dagbok, kunne det være greitt å få klargjort om det der blir tydelig at ovennevnte tilføyelse er med en annen hånd. I så fall fra hvilken tid? Har Thomle feillest originalen?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg får plutselig inntrykk av at jeg står til ansvar for noe her?Jeg har ingen som helst grunn til å betvile at Karens mor, dvs Anne Ludvigsdatter, døde i 1601. Jeg har i min artikkel i Genealogen 1/99 rett og slett oversett en parentes i Thomles utgave i PT av Helkands notiser. Er jeg tilgitt for dette, eller må jeg rykke inn en beklagelse i Genealogen?Liv Birgit (innlegg 3): jeg har ikke sett Anders Helkands originale dagbok eller identifisert Munk-Anne med Anne i Myren -- du blandet meg kanskje med en annen?

[Gjest Leiv Skjerve]

Tore H. Vigerust.Du er hjerteligst tilgitt og jeg beklager i grunnen min provokasjon.Vennlig hilsenLeiv Skjerve

[Gjest Liv Birgit Løkken]

HEI!Leiv Skjerve (76).Takk for opplysningen. Da har vi den fra samme sted. Da skulle jo den saken være ute av verden.MVHLiv Birgit

[Gjest Arnstein Rønning]

Sissil: Hjertelig takk for at du tar deg tid!Ditt innlegg 73: Her er jeg helt uenig.Eller jeg kan være enig i at Anders Jensen er så dreven at han legger opp til en domsavsigelse på samme måte som Jacob Trolle:'om hand [Willats Andersen] ike bør att staa hende [Munke Anne] till rette, for huis stor scham och bluszell, hand hende och hendis dotter giort haffuer, huilken wor it vngt menneske och kunde staait gode raad fore och wor herpaa endelig domb begierendis'Trolle ordlegger seg slik i første påstand:'om for:ne Loduig Munk jke bør att giffue for:ne Willadz Andersen sine vdlagde penninge igien, som hand hanom affschattid haffuer, saa och stande kong. May.tz till rette for saadan beskattelsze, och vor ther paa en endelig domb begierendis'Men så er jeg uenig i ditt syn på saken. Anders Jensen forlanger dom, men dommeren avslutter med å si:'...beffinde wij for:ne Welladz Andersen jcke were steffndt eller kallid till den sidste domb, huorfor thend jcke heller bør att komme hannom till hinder eller skade ...osv'Hvorfor står det 'sidste domb' her? Jo, fordi det vises til Anders Jensens påstand om dom når det gjelder Willats Andersens behandling av Munke Anne.Hvorfor skulle det ellers stå 'siste dom'?Jeg tror forresten heller ikke at det at pengene ikke er beskattet er en delvis innrømmelse til Ludvig Munk - det er jo blant annet dette han skal tas for i denne saken.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei!Tore, du er tilgitt, jeg kan igrunnen bare som Leiv beklage min provokasjon.MVHLiv Birgit

[Gjest Liv Birgit Løkken]

HEI SISSILMå si det litt av en jobb du gjør. Hans Lauritssøns hustru var den før nevnte Anne Ludvigsdatter som nå synes bekreftet død i 1601. Domsreferater vedblir jo å være domsreferater. Ofte kan ting skrives på en sånn måte at det kan tolkes forskjellig. Ludvig Munk døde 8 april 1602 på Lundegaard D.A.B. også Biografisk Leksikon. Det er mye bedre kilder i Danmark enn i Norge. Mitt vesle forstand sier meg at videre opplysninger om Ludvig Munk og hans eventuelle datter må søkes i Danmark. Jeg har spurt etter skifte på ham, og ikke fått svar. Det betyr ikke at det ikke finnes. I alle fall skal det vel ligge langt mer av personlig karakter der enn som er her. Jeg tror ikke han ble forvist til sitt slott Arnstein. Det begrunner jeg med at han var i Bergen 1599 i forbindelse med en privat sak som blant annet kommer frem her på siden. Dessuten har jeg sett i riksarkivet københavn at Ludvig betalte sine bøter og slapp med det ytterligere straff.MVHLiv Birgit

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Arnsteins innlegg (68): jeg synes ikke en skal trekke Ludvig Munks gode sinnelag og sisiale arbeide i tvil. Legatet ble en realitet, og takk for det.Til alle: det er god grunn til å konkludere med at fogden Hans Lauritssøn var gift med en uektefødt datter av Ludvig Munk. Jge mener også at denne dattra, Anne Ludvigsdatter, er den eneste kjente frilledatteren av Ludvig Munk som vi kjenner, og at Ludvig Munk derved kun hadde en svigersønn i Norge. Jeg tror med andre ord at Svein Tore Dahls resonnement omkring Egge (Steinkjær) kan være feil.

[Gjest Tore H Vigerust]

På den annen side . . . .Forøvrig: fru Ingeborg Krumme (Nilsdotter; Vånga-ætten) ble fordrevet fra Egge allerede 1594.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei alle sammen!Jeg har lyst til å fortelle en historie om Ludvig Munk som jeg fikk fortalt da jeg var på Nørlund slott i Danmark. Nevnes bør alt fra første stund kom det klager på Munk, men hvis vi undersøker nærmere ser vi at han ikke var den eneste det kom klager på. Disse lendemennene var det jevnt over så som så med. Imidlertid inntraff en spesiell begivenhet i Ludvig Munks liv. En venn av Ludvig, Hr. Jørgen Marsvin var bekymret for datteren Ellen som hadde innledet et forhold med en kjøpmannsønn langt under sin stand, Otte Knutsen Seeblad. For å hjelpe vennen sa Ludvig seg villig til å gifte seg med henne, og ta Otte med seg til Norge. (I danske kilder kalles Otte Ludvigs assistent.)Den 52 årige Ludvig giftet seg 29. juni 1589 med Ellen som ble boende på Nørlund. Ludvig hadde lovet å oppføre et slott til henne. Nørlund slott ble påbegynt straks etter bryllupet. Ellen og hennes venner tok seg av alt byggearbeidet. Bare inventaret skulle være så dyr at det mange ganger oversteg slottets verdi. Ludvig holdt seg hele tiden i Norge, hvor også Otte Knutsen Seeblad var. Etter rettsaken dro de hjem til Nørlund. Der gjennopptok Otte og Ellen forholdet. De festet så mye at hele landsbyen ble forstyrret. Gamle Ludvig likte seg ikke, Ellen var gravid og alle var klar over hvordan det hang sammen. Ludvig søkte hjelp hos sognepresten på stedet. Otto Knutsen Seeblad ble satt i arresten i Aalborg for å ha forstyrret hele stedet med fest og bråk. Der ble Otte inntil Ludvig og sognepresten hadde funnet en passende hustru til ham. Ellen Marsvin flyttet også til Aalborg hvor hun hver dag kom med mat til Otte i arresten. Etter at Otte var bortgiftet flyttet Ludvig til Lundegaard hvor han døde i 1602. Ludvig hatet slottet sitt og satte ikke sine ben der. Han betalte som sagt sine bøter og gav villig til de fattige i landsbyen, lot også leiledningene under gården kjøpe sine gårder 6. juli 1598 født Ellen datteren Kirsten på Nørlund slott. Otte Knutsen Seeblad døde i stor velstand. Denne historien er også omtalt i middelalderslekter Slesvig/Holstein som finnes i riksarkivet. Riktignok i en litt annen versjon, men i det grunnleggende sier den det samme. (Familien nedstammer fra Otte Knutsen Seeblad).MVHLiv Birgit

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Tore, innlegg nr. 86: Du velger altså å se helt bort fra at det står svart på hvitt i dommen av 16. juni 1597 (samt to ganger i selve saksbehandlingen) at gården Egge er gitt til den som hadde Ludvigs Munks frilledatter til ekte, og at denne personen heter Mads Michelsen? Og at Mads hadde en sønn som het Ludvig?Dersom Ludvig Munk kun hadde en frilledatter i Norge, må dette være den frilledatteren som var gift med Mads Michelsen Egge. Jeg klarer ikke se at det finnes andre indisier enn at Hans Lauritsens kone var en Ludvigsdatter, som knytter henne til Ludvig Munk.Til Arnstein, innlegg nr. 83. Jeg tolker dommeren henvisning til 'den sidste domb' som en henvisning til den dommen Villats Andersen hadde felt over Munk-Anne da hun ble dømt til kagen.Jeg beklager at jeg ikke har tid til å engasjere meg så veldig mye i debatten mer. Jeg kommer til å følge med, og sikkert komme med innspill når jeg har anledning, men akkurat nå har jeg det veldig travelt. Men jeg må jo innrømme at Ludvig Munks og hans omgivelser har gitt mersmak...:-)

[Gjest Arnstein Rønning]

Sissil innlegg 89:Du sier: 'Jeg tolker dommeren henvisning til 'den sidste domb' som en henvisning til den dommen Villats Andersen hadde felt over Munk-Anne da hun ble dømt til kagen.'Han hadde IKKE felt dom over Munke Anne før han satte henne til kagen. DETTE er jo det springende punkt her!

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei Sissil!Angående navnet Ludvig er det veldig mange i distriktet rundt Egge som heter Ludvig. Har selv en oldefar Ludvig Lorentsen født 1853 som kom derifra. Det er veldig mange av hans forfedre som heter Ludvig uten at jeg kan knytte de opp mot Mats Mikkelsen eller Ludvig Matsen. Egge ble tatt av Ludvigs fogder allerede i 1594. Når nevnes Mats Mikkelsen for første gang på Egge. Var det 1597.MVHLiv Birgit

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg fant ikke opplysningen om at Mads Mikkelsen var gift med Ludvigs frilledatter, i teksten fra 1597, Sissil.Sissel, du skriver at det er fakta at Mads hadde en sønn Ludvig (Madssen). Svein Tore Dahl uttrykker seg forsiktigere: ''Hans sønn VAR TROLIG [min uthevelse] den Ludvig Madsen som nevnes på Egge i 1630 årene.'' Kanskje Sissil kan legge frem sine beviser?

[Gjest Tore H Vigerust]

Dahls arbeid er 'Embedsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660' (1999), s. 128.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg finner uttrykket, at den mann som fikk gården Egge igjen for å besitte (den), fikk Ludvigs frilledatter (NHD 1.rk.IV, 1597 (1895), s. 145, linje 6 n.) Uttrykket tillegges Arild Olsson (Krossbøl-ætten). Og, ja, ''den mann'' kan i høyeste grad peke mot Mads Mikkelssen, selv om koblingen ikke er gitt i den setningen der Ludvigs frilledatter ble nevnt.

[Gjest Tore H Vigerust]

Sissil, igjen (89): Dommen om Egge falt den 11.6 1597, ikke 16.6 som du skriver. Det som skjedde den 16.6 1597, var at et referat av og om dommen om Egge av 11.6 ble lagt frem igjen for retten under rettsbehandlingen, men det gjør ikke at det ble dom eller ny dom i denne saken da.Dommen om Egge ble avsagt 11.6 1597 og er trykt i NHD 1.rk.IV, 1597 (utg. 1895), s. 146, linjene 11-19 ovenfra. Her nevnes ikke Ludvigs frilledatter. Heller ikke Mads Mikkelssen.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Arnstein, innlegg 90: Villatz Andersen hevder at han forholder seg til den dommen som tidligere er felt over Munk-Anne. Det blir lagt ned PÅSTAND om at den dommen ikke har gått riktig for seg, men påstanden blir avvist (underforstått: Villatz Andersens syn blir opprettholdt inntil det motsatte er bevist).Vi kan selvsagt mene hva vi vil om denne påstanden i ettertid, men da må vi også ta hensyn til at det - såvidt vi vet - Villats Andersen heller ikke i etterkant av denne saken ble stevnet for dette forholdet.Det var mange spørsmål her, som jeg ikke rekker å besvare kronologisk. Tore har rett med hensyn til datoer for dommen - det gikk litt raskt i går kveld. Men det står der at den som tok over gården etter Ingeborg Krumme har Ludvig Munks frilledatter til ekte (se utdrag i mitt innlegg nr. 11 - det står også enda mer utførlig senere). Det står også at det Ingeborg vil ha dekket kostnadene for såkorn av Mads Michelsen, som overtok etter henne. Skal skrive av alt ved anledning.Jeg har også dokumentert at Ludvik Madsen Egge er Mads Michelsens sønn, men jeg kan ikke ta igjen hvor jeg har dette fra. Skal sjekke om jeg har skrevet det opp. Alternativt må jeg lete gjennom det jeg har av dokumentasjon, og det har jeg ikke tid til for øyeblikket.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jamen, Sissil, da er vi tilbake til mitt utgangspunkt, som er at forsvaret legger ned påstand om at Wellats skal stilles til rette for behandlingen av Munke Anne, mens retten finner at Wellats ikke er 'steffndt eller kallid til den sidste domb' og avviser dette.Det som er viktig for MEG her, er at forsvaret ordner dette slik at det er sønnen til Munke Anne som påstår at Wellats skal stilles for retten for dette (for det er bare han som kan komme med dette kravet).Jeg synes egentlig nå at Tores konklusjon (innlegg 86) burde dekke den biten som jeg har engasjert meg i, og burde kunne få stå inntil noe NYTT dukker opp.---Når det er sagt, og jeg ser nærmere på innlegg 94 og det som står om at 'den mann som fikk gården Egge igjen for å besitte (den), fikk Ludvigs frilledatter'Så står det jo bare at han fikk den for å besitte den. Det står ikke at han besatt den. :-) :-)Takk Sissil, for at vi på denne måten fikk gjort en skikkelig gjennomgang av denne saken - selv om vi ikke ble enig!Mh Arnstein

[Gjest Arnstein Rønning]

Det jeg skrev om den mann som fikk gården Egge, var jo tatt ut av sin sammenheng. Det ser jeg nå. Det vises til en førnevnt mann, og dersom dette er Mads Michelsen, så har du en god sak, Sissil!Jeg skal vel foreløpig holde meg unna denne diskusjonen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dersom det nå viser seg at han (Ludvig Munk) kanskje hadde to frilledøtre, og fikk begge godt gift og sørget for at de bodde godt, så er jo dette også med på å gi et mer nyansert bilde av mannen.I boka Bygd og by i Norge (Trøndelag), står bl.a.:'Den beryktede bondeplageren, lensherre Ludvig Munk, har skrevet et rettighetsbrev til samehøvdingen Morten Olsen med fullmakt til 'å befale offuer saa mange Finner, som under hans Selskaff er...'. I samme brevet fikk samene full jakt- og fangstrett 'Her udi Norriges Grenser, saa vitt som hører til Trundhiembs lenn, udi bare Fielde, at rinfa Biørn, Elgk og Reen til opholdelse.' For denne retten måtte samene gjøre ed til konge og rike, og svare en årlig avgift som skulle erlegges 2. juledag.'

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

I rettsaken Ingeborg Krumme vs Ludvig Munk går det klart fram at Mads Michelsen Egge er gift med Ludvig Munks frilledatter. Jeg skal ved anledning skrive av hele den saken.Men Ludvig Munk kan for alt vi vet ha hatt mange frilledøtre. Jeg har ikke vært i tvil om hva man har ønsket å komme fram til med hensyn til Hans Lauritsens kone, men for mitt vedkommende har det vært en overordnet målsetting å finne ut hva man egentlig kan trekke ut av informasjon av den omdiskuterte rettsak. Man kan selvsagt ha en rekke antagelser, men etter min vurdering er dette kun rene spekulasjoner. Jeg klarer ikke å finne noe som objektivt sett knytter Hans Lauritsens hustru til Ludvig Munk. Men det er ikke dermed sagt at hun ikke er hans frilledatter.