[#26861] Vedr. Ludvig Munk, Munk-Anne og deres datter Anne Ludvigsdatter

[Gjest Leiv Skjerve]

Det hersker vel ikke lenger noen usikkerhet om Karens foreldres navn.Er det så at vi nå er ferdig foreløbig med Ludvik Munchs forbinnelse til fogdefamilien og kan la den eldre kvinnen på epitafiet være fogdens første kone og mor til fire døtre og tre sønner og den unge konen fogdens andre kone og mor til den yngste sønn.Forslag til barneflokk:Kull IPike (1) Hansdatter antatt f 1584Gutt (1) Hansen antatt f 1587Karen (pike 2) Hansd f 1590Øllegaard (pike 3)Hansd. f ca 1593Gutt (2) Hansen antatt f 1595Gutt (3) Hansen antatt f 1598Pike (4) Hansd antatt f 1601Kull IISteen (gutt 4) f 1608Dette gir en tidsavstand på 7 år mellem pike (4) og halvbror Steen Hansen. Med litt godvilje fremgår dette av epitafiet.Hermed er fogdens to koner satt til diskusjon.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, Leiv, jeg mener også det.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei Leiv!Tusen, tusen takk.MVHLiv Birgit

[Gjest Leiv Skjerve]

Ifølge Helkands Opptegnelser (innlegg 79) er anført på side 11:Anno 1634 den 17. november ble min datter Riborig Andersdatter født, klokken var 10 om formiddag og siden fredagen etterpå døpt, hendes faddere-----Her Steen Hansen (anm. Sogneprest i Orkdalen), Anne Her. Michels (anm: formodentlig Hr. Michael Villadsen der var res kap i Trondhjems Domkirke. I så fall har han vært gift to gange da hans enke het Gjerthrud)'Gistligheten' av Dahl angir på side 21 i en anmerkning:Han kan være sønn av den Villads Andersen som var byfogd i Trondhjem frem mot 1700'Embedsmenn' av Dahl angir på side 73 vedr. Willads Andersen:I 1597 førte han en sak--------. Munck Anne hadde vært Ludvik Munchs elskerinne. (henv. NHD bd V, s 44).

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 126: Ludvig Munk kom til Norge i 1571. Dersom han traff Munke Anne her, og dersom første barn (pike) av Hans Lauritsen antas født 1584, kan ikke mor til dette barnet ha vært Ludvig og Annes datter. Da er det to muligheter. Enten var Hans Lauritsen gift to eller tre ganger, eller så er ikke Anne Ludvigsdatter datter til Ludvig Munk.Dersom han hadde Øye allerede fra 1580 (som nevnt over), var han antakelig allerede da fogd, og sannsynligvis allerede gift. Den første kan ha dødd, og han er så blitt gift på nytt med Anne Ludvigsdatter og fått et barn Karen i 1590. Dette kan i tilfelle forklare at det er to kvinner på epitafiet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Leiv, jeg lurer på om du har andre ting enn at Steen Hansen var fadder for et barn som Karen hadde, og at det er navnelikheter i familien, som tilsier at han skal ha vært sønn av Hans Lauritsen i et eventuelt nytt ekteskap?

[Gjest Leiv Skjerve]

Vel, det er blitt sent.Jeg må ha litt krutt igjen til imorgen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja Leiv, jeg vet at du ikke direkte er noen ungdom, og jeg vil absolutt ikke plage deg, men jeg går ut fra at fødselsårene du setter opp er anslått ut fra epitafiet?Sov på det!

[Gjest Leiv Skjerve]

Hans Lauritsen har en datter Øllegaard Hansdatter som har en sønn Steen Mogensen.Steen Hansen har en datter Øllegaard Steensdatter.Dette bør være et sterkt indisium på nært slektskap mellem Øllegaard og Steen dvs søsken eller halvsøsken.

[Gjest Leiv Skjerve]

Fødselsårene er vurdert ut fra Epitafiet

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg mener vi skal holde fast ved to hustruer på epitafiet og forsøke å sette opp en barnerekkefølge som stemmer med foreliggende fakta - hvorpå jeg har bommet ettertrykkelig og forsøker på nytt:Karen (pike nr 1) f 1590Gutt nr 1 f 1592Øllegaard (pike nr 2) f 1593Pike nr 3 f 1595Gutt nr 2 f 1597Gutt nr 3 f 1599Pike nr 4 f 1601

[Gjest Leiv Skjerve]

Pike nr 4 skal antaes født 1601

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for dette, Leiv!

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei!Håper jeg ikke klundrer det for mye til.Jeg setter her opp fogdefamiliens barn, og datteren Karen og hennes mann Anders Jensen Helkand barn og deres omgangskrets.1. Hans Lauritssøn gift med Anne Ludvigsdatter. Barn: Karen (pike nr 1) f 1690, gift med Anders Jensen Helkand Gutt nr 1 f 1592 Øllegaard (pike nr 2) f 1593, gift med Mogens Eriksen Blix. Pike nr 3 f 1595 Gutt nr 2 f 1597 Gutt nr 3 f 1599 Pike nr 4 f 1691 En av de ikke navngitte døtrene trolig gift med Otte Lorch ifølge Kåre Hasselberg. Jeg vet ikke hvem det er. Karen Hansdatter g.m. Anders Jensen Helkand. Barn: 1. Anno 1625, den 13 Decemb: bleff Voris liden søn Hans Anders, fød i mellumb it och 2 om Natten om Søndagen der effter døpt i Thrundhiembs Domkierche hans Fadere War: M.Peder Schielderup (anm:biskop i Trondheim). Mogens Blix (anm:sogneprest til Trondheim domkirke, og gift med Annes søster Øllegaard) Hr. Christopher och Bolle (Anm Hr. Christopher var i årene 1625-27 prest og forstander for Hospitalet i Trondheim, HVEM HANS HUSTRU BODIL(BOLLE) VAR KJENNES IKKE). Hr. Jacob (Anm:Jacob Jørgensen Fionus var sogneprest til Vor frue kirke i Trondheim). Maren Eiller Christophersøn (Anm:Maren Christensdatter var hustru til Eiler Christophersen Schøller).2. Anno den 3 Ianuari imellumb 4 och 5 om afftenen, ehr min datter Anne Andesdatter fød her i Trundh:och Søndagen der effter døpt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var: Jon Robertssøn, (anm:FORELØPIG UKJENT; VET NOEN HVEM HAN ER) Casper Chistophersøn (anm:Casper Christophersen Schøller, bror av overnevnte Eiler) Giedsche, Bispens høstrue. (Anm:Gidske Lange, borgermesterdatter fra Flensburg og bisp Peder Schjelderup 2 hustru). Øllegaars M: Mogens (Anm:Karens søster Øllegaard, hennes mann sto fadder i forrige dåp). Olluff Schriffuers Anm:Oluf Skriver, borgermester i Trondheim).3. Anno 1631 den 18 Ianuari klochen var femb, er min datter Bolle Andersdatter fød her i Thrundhiemb. Søndagen der effter døpt i domkierchen, hendis Fadere: Hr. Ments Christophersen (Anm:Hr. Ments Christophersen Darre, sogneprest i Trondheim) Alexander Samson (Anm:en innvandret engelskmann, storkjøpmann var en tid borgermester.) Velb: Karen Kruse (Anm:en adelsdame). Velb: Olluff Parsberig (adelsmann Oluf Parsberg til Jernet var befalingsmann over Trondheim len). Karen Knutsdatter paa Øie och Thorre (Anm: DISSE ER UKJENT). Dionus Pedersen (Anm:Diners Pedersen, borgermester i Trondheim).4. Anno 1632 den 30. Maiy Bleff min liden søn, Peder Andersen fød, klochen 8 om formidagen och Søndagen der effter døpt i Dombkierchen, hans faddere War: Velb: Olluff Parsberig(Nevnt i forrige dåp). M. Peder Schielderup (var fadder i første dåp). Henrik Engelskmann (Anm:Henrik Sommerschield borger i Trondheim). Maren Hr. Mensis (Anm:Maren Pedersdatter Schjelderup, gift med Mentz Christophersen Darre som var fadder i forrige dåp.) Da det var første barnet Maren bar til dåpen ble gutten kalt opp etter hennes far Peder Schjelderup). Karen Eilertsdatter (Anm:Karen Eilertsdatter Schøller, datter til Eilert Schøller, hvis hustru var fadder i dåp nr. 1.)5. Anno 1634 den 17. november bleff min datter Riborg Andersdatter fød klochen war 10 om formiddag och siden Fredagen effter døpt, hindis fadere: M: Hans Sørensen (Anm:Hans Sørensen rektor ved Trondheim skole) Her Steen Hansen (anm. Sogneprest i Orkdalen og Karens halvbror), Anne Her. Michels (anm: formodentlig Hr. Michael Villadsen som var res Kap i Trondheims Domkirke. I så fall har han vært gift to ganger da hans enke het Gjertrud“Geistligheten” av Dahl angir på side 21 at han kan være sønn av den Villands Andersen som var byfogd i Trondheim frem mot 1700'Embedsmenn' av Dahl angir på side 73 vedr. Willads Andersen I 1597 førte han en sak Munk Anne hadde vært Ludvik Munks elskerinne. (henv. NHD bd V, s 44). Ellse Lauriritz Jensens (anm: Else Christensdatter hustru til rådmann Laurits Jensen Skive.) Maren Hans Buschis (Maren Svendsdatter, datter av rådmann Svend Andersen, gift med Hans Gjertsen Busch). Jeg finner ikke Otto Lorch blant fadderneAnders Helkand skrev også noen legeråd til dels angir han hvor legerådene kommer fra, som oftest legebøker, men noen har han fått av venner og i enkelte tilfeller forteller han hvem de er utprøvd på. Han har blant annet fått legeråd fra fru Barbara Wittrup som var gift med Christian Friis (Skaktavl) og som han tjente hos i 1622.(ifølge dagboken) ellers så nevnes fru Karen Kruses råd. Hun var fadder i Bodils dåp i 1631. Johan Friis og likeledes Jacob Brockenhus. Hr. Anders på Øye nevnes, og Michel Christensen. Carl Pryss og Otto Lorch nevnes et par ganger. Niels Flensborgers Maren I et av legerådene heter det seg at rådet hjalp Gundel Steensdatter en prestedatter i Korsberg i 1580.MVHLiv Birgit

[Gjest Arnstein Rønning]

Herved følger en kronologisk oversikt over det som hendte i Trondheim m/omland i perioden 1571-1597. Dessuten har jeg lagt inn en ”populærversjon” av rettssaken 31. mai 1597. Til slutt forsøker jeg å vise hvorfor jeg føler meg sikker på at Hans Lauritsen var gift med datter til Munke Anne Iversdatter og Ludvig Munk.1. Ludvig Munk var lensherre i Trondheim, Jemtland og Herjedalen i perioden 1571 – 1577, og i en ny periode fra 1589 – 1597.2. Han giftet seg ikke før han i 1589, som 52-åring, ble gift i Danmark med Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg. De fikk kun en datter, og det først i 1598. Hun ble gift med Christian IV.3. I Trøndelag hadde Munk beviselig minst ei ”frilledatter” (antakelig to). Vi vet at han hadde ei datter med Anne Iversdatter (Iffuersdatter). Denne ”frilla” ble også kalt ”Munke Anne”. Navnet på datteren er ikke oppgitt noe sted. Jeg ANTAR at Munke Anne var fra Trøndelag og at hun fikk datteren med Ludvig etter 1571.4. Vi er kommet til året 1581 (en utskrift av ”Thrundhiems bys bog” datert 11. des. 1581 skulle tyde på at det var dette året følgende skjedde). Ludvig Munk var dratt fra Trondheim 4 år tidligere. Han var nå stattholder og holdt til på Akershus. Munke Anne Iversdatter var huskone hos Peder Simensen i Myren.Ovennevnte utskrift av by-boka forteller (fritt ”oversatt” av meg):”En mann ved navn Jens Jempt på Bårdum i Gauldalen, som hadde hus, gård og borgerskap i byen, hadde beklaget seg for lagmannen, borgermester og råd. Han hadde vært fraværende, og da var låsene og dørene hans blitt slått opp og både mjød, øl og ei halv tønne med saltet kveite (seinere kalt helle-flyndre) var blitt stjålet. Dette var havnet i Peder (Per) Simensens gård i Myren.Peder Simensen svarte at han ikke visste noe om dette, da han ikke hadde vært hjemme da dette skulle ha skjedd.Da ble det fremkalt en kvinne ved navn Munke Anne, som var førnevnte Peders huskone. Hun tilstod at hun hadde vært i Per Simensens hus og drukket av denne mjøden og ølet sammen med kvinnen hans (hustruen) og han selv (dvs Per/Peder).Til det hadde Peder Simensen svart at hans hustru ikke hadde vært sammen med dem om dette, men at de prøvde å legge skylden over på dem fordi han hadde forvist ut av sitt hus både henne og denne skredderen fra Bryersted som hun hadde bedrevet hor med [her kan man få inntrykk av at han mener Munke Anne, men vi vil se at det er en annen som nå kommer inn i bildet som heter Ingeborg]Dette måtte Ingeborg med gråtende tåre bekjenne på rådstuen.Etter at de hadde bekjent, ble det avsagt dom for retten at Ingeborg skal straffes for sitt horeri ved at hun mister all sin formue, og at de begge, Anne og Ingeborg skal straffes etter loven for tyveriet. Jacob Huitfeldt fant imidlertid for guds og dannemenns bønns skyld, at han skulle benåde dem for dødsdom, men at de på livstid skulle forlate byen og aldri komme tilbake. Det opplyses at brevet/utskriften skal ha inneholdt flere ord enn de som her står”5. Munke Anne skal imidlertid flere ganger etter dette ha vært inne i byen, og byfogden i Trondheim, Willadtz Andersen, hadde derfor satt henne til kakstryking (ble bundet til en trepåle og pisket). Dette skjedde et halvt år etter dommen, dvs ca år 1581/1582.6. Sommeren 1589 blir Ludvig Munk igjen lensherre i Trøndelag. Allerede 24. oktober 1589 samler Ludvig sammen borgermester i Trondheim Peder Erichsen og rådmennene samme sted, Borsuendt Olsen og Christen Mørk, lagmannen Henrich Jørgensen, borgermester Adrian Rockortszen [Falkner] og flere av rådet. Ludvig Munk og Hans Offesen overvar det hele. Her blir det påstått at hun var satt til kagen uten lov og dom.Han tar så byfogd Willats Andersen for det han har gjort mot Munke Anne (satt henne til kakstryking uten å dømme henne først) - tar fra han jobben som byfogd og en pengesum på 135,5 daler [vet ikke når dette skjer, men jeg antar at det skjedde raskt etter møtet]. Dette vil vi få se seinere er blitt gjort uten lov og dom, men Munk hevder da at Willats betalte for å slippe tiltale.7. Nå kommer etter hvert fogden i Gauldal, Orkdal og Herjedalen, Hans Lauritsen, inn i bildet. Han skal ha vært nevnt som fogd første gang i 1579, og bodde i perioden 1580-1608 på Øi (Øye) i Leinstrand/Buvika-området – ca 1,5 mil sør for Trondheim.Hans Lauritsen er gift med Anne Ludvigsdatter, i hvertfall i 1590, da disse to får ei datter født på Øi den 14. september dette året. Hun blir kalt Karen, og blir seinere gift med borgermester mm i Trondheim, Anders Helkand.8. Den 31. oktober 1592 innkaller Hans Lauritsen den tidligere nevnte Jens Jempt (han som det ble stjålet fra). Fogden sørger samtidig for at det er vitner tilstede, Adrian borgermester (antakelig Falkner) og rådmennene Hans von Aufflen og Hans Casparsen. Jens Jemt benekter her at han noen gang har beskyldt Anne Iffuersdotter for noe eller at han vet noe uærlig om henne. Dette er gjort i et brev som er datert 31. oktober 1592.Hvorfor tar fogden i Gauldalen tak i Munke Annes sak? Grunnen er (etter min mening), at kona til fogden, Anne Ludvigsdatter, er datter av Ludvig Munk og Munke Anne. Dette er et brev som kun skal renvaske Munke Anne (hun vil selvfølgelig inn til byen igjen), og det er naturlig at en av hennes nærmeste tar opp saken på vegne av henne. Ludvig Munk har allerede for tre år siden tatt fra Willats penger for at han ulovlig hadde satt Munke Anne til kagen, men dommen som tilsa at hun skulle holde seg utenfor byen stod vel fortsatt ved lag.9. Allerede i 1594 krever formynderregjeringen at forvaltningen til Munk skal undersøkes nærmere. Anklagene tårner seg opp for ham, og det ender med at han blir oppsagt fra stillingen som lensherre i 1596.10. Den 23. mai 1597 (i Trondheim), skulle så Munk svare for sine dommere. Klagene mot Munk gikk bl.a. ut på pengeavpressing, anvendelse av uriktig vekt, nye ulovlige pålegg, overdrevne bøter, ulovlige konfiskasjoner osv. Munk møtte ikke pga sykdom. I de aller fleste tilfellene fant retten ham skyldig og dømte ham til å betale de forurettede erstatning, men hva hans forsyndelser mot loven og Kongens høyhet i alminnelighet angikk, henviste rettertinget saken til kongens egen dom.11. Den 31. mai 1597 er det ”domb” mellom tidligere byfogd i Trondheim, Willadtz Andersen, og velbyrdige mann Ludvig Munk til Nørlund (kan ikke se at det ble noe ”domb”).Jacob Trolle til Brøddagger, befalingsmann på kongsgården i Trondheim (han har nå overtatt for Ludvig Munk), på vegne av Willadz Andersen.a) Munk blir saksøkt for en sum penger (135,5 daler) han uten lov og dom har avskattet Willats Andersen, fordi han etter øvrigheters befaling har satt en kvinne ved navn Anne til kagen [pisking] – med hvilken Munk har et barn. Munk har også tatt fra ham jobben uten noen rimelig grunn – alt bare fordi han har etterkommet øvrighetens befaling og satt Anne til kagen for hennes misgjerning og forseelse.Påstanden som settes fram er som følger:”om ikke nevnte Ludvig Munk bør gi nevnte Willadz Andersen sine utlagte penger tilbake, som han har avskattet ham, og i tillegg stå den kongelige Majestet til rette for slik beskattelse, og hvor derpå en endelig dom begjæres”b) Det blir fra anklagers side lagt fram en utskrift av ”Thrundhiems bys bog” datert den 11. desember 1581, som forteller at en mann ved navn Jens Jemt på Baardum i Gauldalen, som hadde hus, gård og borgerskap her i byen, hadde beklaget seg for lagmannen, borgermester og råd, for at hans låser og dører var blitt slått opp i hans fraværelse og at det var blitt oppdrukket både mjød og øl for ham, og en halv tønne saltet kveite…osv, se punk 4 over her.c) Anklageren Willats Andersen var selv tilstede, og i hans skriftlige beretning forteller han at i velbyrdige Jacob Huitfeldz tid hadde det vært en kvinne ved navn Munke Anne, som hadde hatt et barn med Ludvig Munk. Denne kvinnen skal, sammen med en annen, ha brudt seg inn i en fattig manns bod her i Trondheim og tatt ”mild” [mjød?], øll, ½ tønde helle-flyndre og andre varer. For dette ble hun fengslet og dømt til døden, men Jacob Huitfeldt benådet henne for godtfolks skyld, mot at hun, sammen med den andre kvinnen, skulle fare ut av byen og aldri mer komme inn i byen igjen.Dette løftet har hun ikke holdt, men har både titt og ofte vært inne i byen. Folk har påmint henne om at hun ikke hadde lov til dette, og etter dette skal nevnte Willadz Anderszen ha fått befaling av øvrigheten om å sette henne til kagen [pisking], noe som også skjedde.Da Ludvig Munck [skrives slik akkurat her] igjen fikk lenet tilbake, la han ham for hat for dette, slik at han uten lov og dom måtte gi han 135 ½ daler i gods og penger. Han hadde også tatt fra ham stillingen, og han [W.A.] var derfor kommet i stor fattigdom.d) Så kommer forsvaret.For å svare på dette, møtte her Søffren [prest] på Ludvig Munks vegne og la i retten fram hans skriftlige beretning, som lød:Da Villadz Andersen uten lov og dom hadde latt sette den nevnte kvinnen til kagen, og da Ludvig ville saksøke ham med dom og rettergang for denne saken, skal han frivillig ha utgitt de nevnte pengene for at Ludvig ikke skulle tiltale ham videre.Derfor mente han [Ludvig] at han [W.A.] ikke hadde rett til å kalle tilbake disse pengene uten at dette skjedde på det vilkår at han vil undergi seg loven sammen med Ludvig Munk og fremskaffe de vitnesbyrd han hadde på at det var øvrigheten som hadde befalt ham å kakstryke henne. Dette mente Munk at han ikke kunne bevise, og dersom han sier at han har forskånet henne og ikke ville straffe henne på livet, så var ikke dette lovlig gjort.Samtidig burde han gi beskjed om hvilke bevis han hadde for at Ludvig skal ha tvunget fra ham pengene sine, og da dette rørte ved den gode manns ære og lempe, skulle hans [Ludvigs] fullmektige [søffren] tiltale ham for disse ordene. Og hvor derpå en endelig dom begjæres.e) Var også tilstede Anders Jensen på Hans Lauritzens hustrus broders vegne, og han la i retten fram et brev som var utgitt av borgermester i Trondheim Peder Erichsen og rådmennene samme sted, Borsuendt Olsen og Christen Mørk. Brevet datert 24. oktober 1589.Brevet fortalte at disse tre nevnte hadde vært forsamlet i Hans Offensens stue, sammen med lagmannen Henrich Jørgensen, borgermester Adrian Rockortszen [Falkner] og flere av rådet. Ludvig Munk og den nevnte Hans Offesen overvar det hele.De alle frivillig vedstod at for åtte år siden i året 1581 den 11. desember, skal 3 kvinner ha møtt for dem i retten på rådstuen. Det var Per Simenszens Vlffuild, Hans Guldsmedz sin Ingeborg og Anne Jffuersdotter. Disse er blitt tiltalt av Jens Jemt for noe øll, miød og noe ”huede” [ser ut som det her står ”hvete”, men skal vel være fisken ”kveite”] som de skal ha tatt ut av hans hus og fortært i Per Simenszens hus.Dette kunne ikke nevnte Vlffuildt og Jngeborg benekte, de var vitterlig 2 tyver og åpenbare horer som hadde brutt ekteskapet. Men de skal ha gitt skylden på nevnte Anne Jffuersdotter, at hun hadde vært med om dette, noe hun hardt hadde benektet og sagt at hun i dette var uskyldig og ville aldeles intet bekjenne for retten om dette, bortsett fra at hun hadde drukket sammen med dem av mjøden og ølet. Men at hun et halvt år etter var blitt satt til kagen, dette var ikke skjedd etter disse menns vilje eller samtykke [dvs borgermesteren m fl nevnt over]. Det var heller ikke avsagt noen dom som skulle tilsi en slik straff mm.f) På samme vis ble det fremlagt i retten et brev datert 31. oktober 1592, der Jens Jemt overfor Hans Laursen, fogd over Gauldal og overvært av Adrian borgermester og rådmennene Hans von Aufflen og Hans Casparsenn, har benektet at han noen gang har beskyldt Anne Jffuersdotter eller at han vet om noe uærlig med henne på noen måte.På grunn av dette, spør Anders Jensen [på vegne av bror til Hans Lauritsens hustru] retten om den kopien av dom som Willats Andersen hadde lagt fram for retten kunne fortsatt være gyldig, da den mannen [Jens Jemt] som skulle satt fram saken, utvunget hadde benektet at han kunne beskylde Anne for noe uærlig, ”epther hans prous liudelsze ther paa vdgiffuet”, og om denne dommen hun er dømt til, om å forlate byen, er lovlig, da dette ikke er bevist. Men bare uttalt av to åpenbare tyver, slik som borgermester Peder Erichsens brev forteller.Videre om det at nevnte Anne er blitt kakstrøket var skjedd så lovlig som det burde, ettersom borgermesteren og en del av rådet unødet hadde bekjent, at det ingen dom var gått over henne eller avsagt i noen rett, og likevel hadde Willadz Andersen latt henne kakstryke, om han ikke bør stå henne til rette for dette, da dette hadde ført til stor skam og blussel både for henne og hennes datter, da hun var et ungt menneske som kunne fått gode formaninger [i stedet] og hvor herpå endelig dom begjærte.g) Til dette svarte Willadz Andersen, at fordi Muncke Anne siden kom inn i byen, selv om hun tidligere var dømt til å holde seg utenfor - derfor hadde han latt henne kagstryke. Han kunne jo egentlig ha latt henne avlive, derfor var det ikke behov for en ny dom. Han sa videre at han ikke var stevnet eller innkalt til det bevis og prov som Muncke Anne hadde fått til hjelp i Hans Offesens hus. Tingboken hvor dette stod, var også blitt holdt hemmelig for ham. Han var blitt straffet av Ludvik Munk av et hemmelig hat som han hadde til ham, og verken kongen, byen eller sakvolderen hadde fått noe sakefall ”med flere ord, thennom therom emellom vor”h) Da – etter tiltale, gjensvar og slik saken nå står, finner vi at Welladz Andersen ikke er stevnet og kallet til den siste dom, og da bør den heller ikke komme ham til hinder og skade eller andre til gavn og gode – men, så stor er likevel også hans forseelse, at da han siste gang da hun [Munke Anne] igjen kom til byen, burde ha sørget for en dom før han lot henne kakstryke.Og ettersom Ludvig Munk har beskattet før nevnte byfogd, og ingen ting av dette er kommet kongelig Majestet eller byen til gavn og gode eller er innført i hans majestets regnskaper, da er heller ikke sakvolderen tilfredsstillet, og det vil bli ny rettssak ”da thend tiltale att jndkomme for hans my.tz, och att gaa saa viide lough och rett vere etc.”Actum die et loco vt supraHer skal jeg redegjøre for – i korte trekk - hvorfor jeg mener at fogd Hans Lauritsens hustru må være datter av Ludvig Munk og Munk Anne Iversdatter:1. Hun het Anne Ludvigsdatter2. Hans Lauritsen tar opp igjen Munke Annes sak en stund etter at han får barn med Anne Ludvigsdatter. Dette er 3 år etter at Ludvig Munk har gjort opp med Willats Andersen, der Willats betaler penger til Ludvig for å slippe å møte i retten. Den gamle dommen mot Munke Anne stod ved lag og svigermor ville vel inn til byen (skulle sikkert handle til jul). Svigersønnen vil forsøke å få dommen opphevet (påtrykk fra mor og datter, selvfølgelig).3. Rettssaken den 31. mai 1597.Denne saken dreier seg om 3 personer, og KUN 3 personer (ser bort fra Majesteten).1. Willats Andersen (saksøker)2. Ludvig Munk (saksøkt)3. Munke Anne (stridens kjerne)Alt i denne saken dreier seg om ting som er gjort av/for/mot Munke Anne.I rettssalen ser vi også bare 3 ”parter”. Det er først Willats Andersen, så kommer Ludvig Munk. Hvem dukker opp for Anne? Jo, det er bror til Hans Lauritsens hustru. Hva gjør han? Han legger fram to brev som begge viser at Munke Anne er blitt feil behandlet, og han påstår til slutt at Willats Andersen bør dømmes for å ha fått henne kakstrøket uten lov og dom.

[Gjest Arnstein Rønning]

...hvem er det som SITTER på disse to siste brevene og blir bedt om å innfinne seg i retten med dem? Jo, det er bror til fogdens hustru (eller helst Munke Anne) som må ha fått det første av (tidligere) elsker og det andre av svigersønnen...Jeg skulle egentlig bare i full fart gjøre oppmerksom på at det er JEG som har forsøkt å 'oversette' dom av 31. mai 1597 til forståelig norsk, og at den derfor bør sammenholdes med originalen.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei!Takk Arnstein for mange gode innlegg. Det er mye som tyder på at Munk-Anne var Anne Ludvigsdatters mor og Ludvig Munk hennes far. Om han hadde andre barn kan vel heller ikke utelukkes. På nr. 43 sees han gift med en datter eller slektning av Axel Gytersberg i 1583. Mannen selv interesserer meg, og jeg tror det er forsket veldig lite i hans (privat)liv. Kretsen rundt Ludvig Munk synes jeg er spennende. Så til mitt innlegg nr 3. Der sier jeg sitat:'Det påståes at Karens mor dør i 1601. Det er ikke noe bevis for at Hans Lauritssøn var gift to ganger. Siste gang Munk-Anne er nevnt som Anne i Myren er i 1601. Det er Tore Vigerust som gjorde meg oppmerksom på denne opplysningen etter han hadde lest herredagsdommen og Anders Helkands originale dagbok. Ps ifølge domsbøkene er det bare Anne Iversdatter som lyser sitt barn av Ludvig Munk i kull. Noe annet barn av Ludvig Munk er ikke lyst i kull.'JEG SKREV DETTE ETTER REN HUKOMMELSE SOM VISTE SEG Å VÆRE FEIL. Det er ritig at en setning hadde falt ut i genealogen, MEN DET VAR IKKE DER JEG HADDE FÅTT OPPLYSNINGEN FRA. Jeg har nå funnet papirene. Det er en annen som overfor meg har påstått at hun har lest Helkands originale dagbok. Opplysningen om at bare et barn kommer også fra denne kilden. Et påståelig menneske som jeg tror vi kan ta med en klype salt. Jeg kan bare beklage nok en gang.MVHLiv Birgit

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg nr 78 (avskrift av Dombog for 1597)Jeg påstod vel over her et sted at Hans Lauritsen dømte 2 (1?) kvinne til døden for trolldom. Dette er selvfølgelig egentlig ikke sant, noe min ”populærversjon” (under her) av sak 10. juni 1597 også viser (må sammenholdes med originalen). Hans Lauritsen har forberedt saken (dårlig), men det er vel egentlig andre som dømmer (skyldig/uskyldig). I og med at de dømmes skyldig i trolldom, måtte vel Hans Lauritsen avsi dødsdom. Jeg skylder Hans Lauritsen å gjøre oppmerksom på dette.”G.a.w., den 10. juni 1597 på Trondheim rådstue. På kongelig Majestets vår nådigste herrres vegne var sendt oss ærlige og velbyrdige mann Jacob Trolle til Brødager, befalingsmann på kongsgården her i Trondheim, som på vegne av Laurits Andersen og Palme Gregersen og også Tore Hegdal og Madtz Birckenæs - og på deres vegne tiltalte Hans Lauritsen, fogd i Gauldals len, for han skulle for noen tid siden ha pågrepet og innsatt to kvinner ved navn Ane i Gauldal og Berette på Høland [Hølonda?] for en sak, der han påstod at de drev med trolldom. Dette kunne han imidlertid ikke med sant prov og vitnesbyrd bevise.Da de så en lang tid hadde sittet inne, fikk de den ene borget ut hos Ludvig Munk, slik at hun skulle få dra bort for å hente skussmål, noe hun også hadde gjort. Da hun kom til Buvika, fikk hun av alle som hun spurte, godt prov og skussmål, folk var til og med tilstede der og ville gi henne skussmål. Men Hans Lauritsen møtte ikke før om aftenen og da var folket dratt der i fra, derfor fikk hun ikke sitt skussmål.Da satte Hans Lauritsen straks inn henne igjen, og har latt henne bli hardt pinet og plaget i tre dager etter en annen. Men hun hadde likevel ikke tilstått noe som helst, ikke engang for presten, da han skulle forberede henne [for døden].Likevel er hun blitt uskyldig henrettet uten nøyaktig vitnesbyrd, som egentlig i slike saker burde være så klare vidnesbyrd som solen. Man spør så retten om ikke Hans Lauritsen burde stå til rette for dette og hva straffen hans burde være.Hans Lauritsen var selv i retten og fortalte at han ikke hadde latt henne avrette uten vitnesbyrd, men at hun var utlagt [for trolldom] av to ”vdediske” mennesker som var brent for trolldom, og som på sin ytterste dag bekjente at hun var like god som de, og at hun deretter var dømt som skyldig og etter samme dom blitt henrettet.Han mente at han på denne måten ikke hadde forgrepet seg og burde bli kvitt denne tiltalen.Til dette svarte Jacob Trolle at det ikke var nok med slike ”wdedische” menneskers bekjennelse for at et menneske skal miste livet, men at det burde være klare vitnesbyrd som solen, noe som ikke hadde vært tilfelle for domsmennene, som nå heller ikke var innstevnet.Denne saken skal derfor innstevnes for lagmannen, og han skal dømme på de nevnte domsmenn om de med rette er tatt av dage eller om ikke deres dom enten skal reises eller falle.Til vitnesbyrd. Actum Anno, die et loco vt supra.”

[Gjest Michael Moum]

Var Ludvig Munk gift med flere enn Ellen Marsvin? Innlegg 43 nevner at han var gift med en datter av Axell Gyntersberg. Kan dette bekreftes?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg er enig i at første avsnitt i innlegg 43 kan tyde på at det er Ludvig Munk som er gift med en datter av Axell Gyntersberg. I andre avsnitt står det at det er Thiøstell Baardsen som er gift med en datter av Axell Gyntersberg, og dette er korrekt i henhold til dom Akershus 28. august 1599.

[Gjest Liv Birgit Løkken]

Hei!Hmm! Jeg tror dette må undersøkes nærmere. Hvorfor var Ludvig Munk der i det hele tatt? Hva dreide saken seg om?MVHLiv Birgit

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Axell Gynterberg hadde pantsatt en gård til Ludvik Munk. Thiøstell Baardsen stevner Ludvik Munk på sin hustru og hennes medarvingers vegne, fordi han mener at hustruens familie har betalt tilbake Ludvik Munk nok til å løse ut gården. Det er ikke nevnt noen hustru av Ludvik Munk i denne saken.

[Gjest Karin Romstad]

Til 145.Enig i at ordlyden/teksten i nevnte dom kan mistolkes. Foranledning til nevnte sak/dom i 1599 er at 'Axel Gøntersberg' har pantsatt gods til Ludwig Munch. Samme pantegods er behandlet tidligere, og i Bergen rådstueprotokoll 1592-94(Del II), i Fol. 133 a t.o.m. Fol.137 a, er det i denne forbindelse gjort rede for Axel 'Gøntersbergs' døtre og ektefeller. Alle er gift med unntak av Anna, som da omtales som jomfru. Og det er senere Peter, sønn av Ivar Mund som på 1600 tallet fører saker om dette godset, som Ivar hadde arvet etter sin søster Anna Mund. Feks. i sak nr. 2a) Sunhordaland Tingbok 8 1662, hvor Welb. Peder Mund til Meringgrd er representert med sin fullmektig W.Mogens Munch, til Ørnehoffuet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jørgen Jensen ble av Hans Lauridsen '..beschylt for fordringschaff, hand schulle tagit hosz bønderne her i Thrundhiems lehen..'.Jørgen Jensen la fram brev fra diverse bønder '..liudendis j thend mening, att huis fordringschaff, the haffde giort hannom aff deris gode vilge, och ike hand haffde trengdt denom nogen fordringschaff aff i nogen maade..'Det står egentlig ikke mer enn dette.Denne Jørgen Jensen hadde tidligere jobbet for fogden Hans Lauridsen. Om dette var gjort under eller etter ansettelsen der, går ikke klart fram. (Jørgen hadde forøvrig tidligere også tjent Hans Lindenou på Bergenhus).Det er ordet 'fordringschaff' jeg lurer på. Fordring er jo grei - krav/begjæring. Drev han med litt innkreving på egen hånd - etter at han hadde sluttet hos fogden - eller truet han til seg saker og ting? Han var også blitt anklaget for tyveri m m etter at han sluttet hos fogden.

[Gjest Arnstein Rønning]

..jo, det står noe mer i Ludvig Munks 'vidløffthige schriffthelige berettning, med egen hand schreffuit':...'att anno 89 och 90 wedt dett pas, Jørgen Jenssen haffde kommen fra forne hans fogit Hans Lauritzen, schulle hand dragit offuer fieldit neder i Guldbrandzdalen, och ther giffuet sig vd for hans thienner, och der sagt, att hand haffde afferdigitt hannom att kiøbe sig korn thilgode, och tog saa i hans naffn fordringschaff till samme korn hosz bønderne, dog thet vor hans egit, schulle veritt ved 18, 20 eller 24 thønder korn, der de haffue mott føre neder i Thrundhiems lehn, huilked korn hand der for haffde tagit thill sig paa en rett...'Slik jeg forstår dette, har han rundt 1589 eller 90 sluttet hos Hans Lauridsen og etter dette krevd bøndene for korn i Hans Lauridsen sitt navn (og beholdt kornet selv).