[#37221] Herr Andres Plytt (ca 1230 -- 1284) og etterslekta hans.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Finn (100), som jeg sa i innlegg 98, Kristin får Giske av sin svigerfar, ellers hadde hun ingen arverett på Giske.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ingen Kristin i Giske er nemnt noka tid, korkje i 1329 eller ellers. Det var utgivarane av DN som tilla ho denne setegarden. Svært dumt gjort, grensande til historieforfalsking.

[Gjest Finn Oldervik]

Det vert hevda her at både Bjarne Erlingsson, Erling Vidkunnsson og Martin Erlingsson åtte gods på Nordmøre. Vi veit sikkert at Erling Vidkunnsson åtte gods der som han makeskifta med Erlend Serksson, men kva for kjelder er det som viser at Bjarne og Martin åtte Nordmørsgods?For eigen del synes eg det nærast er påfallande kor lite gods både Bjarkøyætta og Giskeætta eig på Nordmøre kring 1300 - 1400 - talet. Årsaka trur eg at må vera at området er dominert av ei sjølvstendig jordeigande ætt, som er uavhengig av dei to andre dominerande ættene. Når noko Nordmørsgods likevel er kome i eiga til Erling Vidkunnsson, så må det vera ein mindre arvepart, eventuelt eit heimanfylgje det er snakk om. Det er på bakgrunn av dette eg gissar på at Bjarne Erlingsson kan ha vore gift med ei dotter til baron Andres Pålsson Plytt og at han vart arva av Erling Vidkunnsson. Eg har likevel ingen vanskar med å sjå at det kan finnast innvendingar mot eit slikt syn.Til slutt vil eg gjerne stilla Knut følgjande spørsmål; Det er greitt at Erling kan ha fått tak i sjølve Giskegard på ein slik måte som du skisserer, men kven meiner du eig resten av Giskegodset på den tida, eller meiner du at det ikkje er noko Giskegods utanom Giskegard, berre eit Bjarkøygods?

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Leiv Magne (99), ja, jeg hadde Martin i tankene. Allerede i mars i innlegg 51 (siste linje) i debatten om ”Giske og Bjarkøy miniseminar” sier jeg ”rett ut” hva jeg tror Møregodset er, da jeg sier at Bjørn Jonson Dale fratar Bjarne morsarven.Det faktum at tilnærmet alle kjente Bjarkøy-ættlinger ser ut til å være knyttet til Møre og Trøndelag kan ikke avskrives som tilfeldigheter, eller at de har arvet Baronen, for Martin var der lenge før Baronen døde, og hvorfor skulle da ikke Vidkun være opphavet til sønnens eiendommer i samme område?---Og for å utdype Kristin noe mer, Reg.Nor. kaller Kristin ”sønnekone”, det er altså ikke av betydning om hun var gift med Anders eller ikke. Det er dog tvilsomt at hun kunne ha vært gift med noen annen sønn all den tid gaven da blir meningslaus, en annen sønn ville kunne ta Giske i arv. Eneste mulighet for Kristin ”sønnekona” enka etter Anders ville ha på arv var å bli tildelt denne blant gavene i testamentet til Baronen. Giske kan være erstatning for tilgaven som Kristin hadde mistet da mannen, Anders, døde, helst var vel Giske tilgaven som Kristin fikk beholde gjennom testamentet til Baronen.Bjørn (102), det spiller vel mindre rolle om hun hadde setegården på Giske? Men det skaper noe mer uro rundt identiteten til Kristin. For øvrig er Kristin Toresdatter eneste kjente Kristin som kan forklare en arvegang som tilsier de eierforhold på Giske som ettertiden viser.Finn (103), testamentet til Bjarne Erlingsson viser til gods på Nord-Møre som det skulle taes av om størrelsene på andre gaver ikke var det som det ble lovet i størrelse.Jeg tror Giske er del av ett Møregods, som er kommet i arv til Bjarkøy-ættlingene gjennom mora, hun er fortsatt ikke identifisert, men må(?) ha hatt sitt opphav her om jordeiet til etterkommerne/sønnene skal gi mening.MvhKnut

[Gjest Finn Oldervik]

Om det skulle vera slik at Knut har rett i det han seier i siste setninga i innlegg 104, så vert mange av problema kring Giskegodset og Bjarkøyættlingane sin råderett over Sunnmørsgodset mykje enklare å forklara, same korleis dei andre detaljane kring testamentet m.m. skulle tolkast.Eg var faktisk ikkje klar over at mor til Bjarne, Vidkunn, Martin og event. fleire ikkje var identifisert. Sidan ingen har nemnd nokon slik moglegheit, så har eg ikkje prøvd tanken ein gong. Ho måtte vel helst vera ei syster til Nikolas då?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

At RN kaller Kristin baronen si 'sønnekone' er jo også eit døme på korleis regestutgivarane, til liks med dei gamle diplomutgivarane, driv og legg heilt ugrunna føringar på tydinga av diplomtilfanget. Vi vil vite kva som står i dei eldgamle dokumenta, ikkje kva utgivarane meinte/meiner burde ha stått der. Det er dårlig handverk, og det grensar til historieforfalsking. Å bygge ein argumentasjon på slike 'heimelaga' formodningar er heilt feil, ja, forkastelig.Eg vil halde meg til sjølve dokumenta, ikkje til det dokumentutgivaren meiner. Dette burde alle andre også gjøre. At ein namnlaus bande av utgivarar av RN på Riksarkivet har 'meiningar' om kva som eigentlig burde ha stått i dokumenta kan ingen bry seg med. Problemet er at kideutgivingane blir usanne. (Eg har ei rekke andre døme på at disse RN-redktørane blandar seg inn i soga; det er flautt å sjå.)

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Tja. Bjørn (106), da blir det ett stort problem med testamentet til Bjarne, for der er tolkninger alt vi har å gå etter.MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Nei, 'tolkningane' er det utgivarane som står for. I kva for avskrift står det 'sønnekone' om Kristin? Gi meg referanse til eitt konkret dokument, ikkje til RN-utgivarane sine fantasiar...

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til Finn (105):Mora til dei bjarkøyske Erlingsønene kan, kronologisk sett, godt ha vore ei søster av Nikolas Peterson i Giske. Dette er, så vidt eg kan dømme, den mest 'sprudlande' tanken som er komme fram i dei ymse ordskifta om arvegangen til Giske dei siste månadane.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja, Bjørn, hvilke versjon av testamentet er mest rett?Du er klar over at originalen er i ”diplomhimmelen” rimeligvis hos sin forfatter?MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Og midt i 'feil parameterlist innlegg' kom det selvsagt ett innlegg til.Bjørn, det er jo oppløftende at du ikke blankt avviser tanken om Giske som Morsarv. :-)MvhKnut

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg avviser i alle fall intervenerande kildeutgivarar; dei kan for min del hamne i diplomhelvetet...

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg avviser ikkje at Giske kan ha vore bjarkøykarane sin morsarv; det ville jo ha vore ei nydelig løysing på så mangt.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Bjørn, det som er nydelig må vi ta vare på, og da slipper vi kanskje å diskutere frem og tilbake hvilken Margrethe Baronen var gift med, med føringer på jordegods? For jeg tror ærlig talt ikke ”pusen” Margrethe var så himla gammel at hun kunne være datter av Nikolas, men det er ikke bygget på annet enn tilnavnet Bjarne satte på henne.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Hvem som kunne være morfar til Erlingsønnene avhenger vel noe på når disse var født, jeg mener at Martin ikke kan være født særlig mye etter 1240, han hadde voksne barn før 1300. Dette skulle gi rom for at Pål flida Nikolasson og Peter Pålsson begge kunne være far til Erlingsønnenes mor.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Finn, eg skreiv ikkje Nordmørsgods i innlegg 99, men Møregods. Møregods er noko langt meir. Møregods kunne også ha kome inn i Bjarkøyætta si eige so tidleg som ved Jon drumba.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

...eller rettare, jordegods kunne ha kome inn i Bjarkøyætta ved Jon drumba si søster, som truleg vart svigermor til Bjarne Mardsson lagmann.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja, Leiv Magne, og noe kunne vel også kommet med Jon Arnesson, Arnmødlingen?MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jons far Arne er vel (etter minnet) memnd i samband med stader som Haram (Sunnmøre) og Romsdal.

[Gjest Finn Oldervik]

Leiv (116)Ja, sjølvsagt skriv du Møre, er lei for misforståinga. I ein eller annan debatt står det sikker noko om kva for gods Martin disponerte over på Møre. Har du oversikten?Ja, Bjørn eg er heilt samd i at det er utidig av diplomatariumutgjevarane å leggja tolkingar direkte inn i teksten. Slike tolkingar høyrer til i fotnotar.Elles er det grunn til å merkja seg at såpass nært slektskap mellom Bjarkøy- og Giske-ætta som det Knut kjem med framlegg om, naturlegvis utelukkar ekteskap mellom Margrete Nikolasdotter og Bjarne Erlingsson. Kona til Bjarne må vera ei anna Margrete enn Margrete Nikolasdotter, slik det vore føreslege no mange gonger.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Du Finn i allefall 3 av dei her ;o)Lenke

[Gjest Tore Anda]

Til Knut (118) og Leiv Magne(119). Arne Arnesson var Olav Digres lendmann i Romsdal (kfr 'I balansepunktet'). Hvor han bodde er uklart, men ett eller annet sted har jeg sett forslag om at han holdt til på Nes, - dvs dagens Åndalsnes. Og da kan det bli spennende: Jeg har lenge lurt på hvorfor Erling Vidkunsson underskrev og daterte sitt testamente på akkurat Nes (i Romsdal) 23 januar 1354. Var han da på en gammel ættegård og kan Nes ha vært Bjarkøyættens hovedbøle i Romsdal (og på Møre)helt fra Arnes tid? Jeg bare spør, men tanken kan gi perspektiv i denne debatten.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja, Leiv Magne, og jeg mente også Møregods som en videre i betydning.Og i testamentet til Baronen finner vi ”paa Sundmöer” og ”i Rumdhall”.MvhKnut

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Og på Nordmøre, dette er saksa frå Bjarne sitt testament ....Och derszom der gaar mindre aff disze fforne: jorder, end som nu sagtt ehr, da schall leggis i stedenn aff mitt goedtz paa Nordmöer, saa att dett bliffuer fylleste....

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, ut frå det som her er opplyst er det vel ikkje særleg tvil om at alle tre, både Bjarne Erlingsson, Erling Vidkunnsson og Martin Erlingsson åtte gods på Møre, kanskje også på Nordmøre? No kan det kanskje vera slik at det var det tidlegare Nordmørsgodset til onkelen som Erling Vidkunnsson seinare makeskiftar frå seg til Erlend Serksson?I ein annan debatt vart det etterlyst kvar dei tre gardane (Lenke) til Martin Erlingsson låg. Er det nokon som har gjort seg tankar om dette?