Steen & Vibe i Trøndelag

[Torbjørn Wolden]

Da jeg så igjennom noen av de nylig utlagte kildene i Lassens samlinger, de avskrevne kirkebøkene for Trondheim, fant jeg to Vibe-er:

Aleth Wibe, gravlagt 27. august 1734: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0037: Ministerialbok nr. 601A05, 1729-1761 & i Lassens samlinger: RA, Lassens samlinger, F/Fc

Antonette Hechman, gravlagt 18. november 1742: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 601/L0037: Ministerialbok nr. 601A05, 1729-1761 & i Lassens samlinger, hvor han har tilføyet "(født Wibe?": RA, Lassens samlinger, F/Fc - ifølge stamtavlen over familien Vibe ble Antonette Vibe gift med løytnant Hechman, så det må være henne.

 

Er Aleth Wibe enken etter Christian Vibe (ca. 1647-1692), "Kommandant paa Skognens Skandse, i Skognens Præstegjeld, Stør- og Værdalens Fogderi, Tronhjems Amt."?

Han var gift med en Alette Pedersdatter, som det ikke kjennes noe om, untatt navnet. Enken etter Christian Vibe var i allefall i live i 1711, da hun nevnes i skiftet etter svigersønnen, løytnant Søren Steen, som døde på gården Uvåsen i Skaun.

 

Fra Skaunaboka: Gards- og ættehistorie - Bind 1:

Quote

«Det var fattigsleg med folket her omkring 1700. Ingebrigt Eriksson måtte flytte herifra, medan broren Klemmet på Brattsberg skal ha vore retteleg ein kakse. Løytnant Steen var òg gjeldbunnen da han døde. Både den gamle familien og Steen-familien vart seinare etterlyste for gjeld, men ingen visste sikkert kor dei hadde tatt vegen.»

 

Hvor ble det av enken, Sophie Amalie Vibe, og de fem barna? Tre av sønnene fulgte i farens fotspor, mens den nest eldste sønnen og datteren, som var yngst, samt moren er forsvunnet helt.

[Jørgen M. Steen]

Her er hvertfall skiftet etter ektefelle Søren 22 Okt 1711, i Strinda

 

efter sahl: Leutenant Søfren Steen. Enkens moder MadMe Sall: Capitain Wibes og hendes datter MadMe Leutenant Hechmans

 

Sør-Trøndelag fylke, Strinda, Skifteprotokoll nr. 1 (1700-1717), Skifteprotokollside, Side 59b-60a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090210630062

 

 

[Jørgen M. Steen]

Skiftet etter Christian Vibe, 6 Feb 1693 i Levanger

 

Enken Ahled Wibe, barna Peder og Johan Vibe, Jomfru Sophia Amalia, Antonette Vibe og Anna Sophia Vibe

 

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylke, Stjør- og Verdal, Skifteprotokoll nr. 1 (1689-1701), Skifteprotokollside, Side 37b-38a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090213660038

 

[Torbjørn Wolden]

Fant en Christian Wibe nevnt i Lassens samlinger, i en avskrift fra ’Bragernes Bythingsprotokoll for 1665’ – den samme kaptein Christian Vibe som var kommandant på Skognes skanse?

 

I tingboken for Bragernes for 1685 nevnes en Søfren Steen – de første sikre gangene løytnant Søren (Christensen) Steen, som ble gift med Christian Vibes datter, nevnes i kildene er ved trolovelsen og vielsen i Meldal i 1693.

 

[Håvard Moe]

På 20.3.2017 den 23.39, Torbjørn Bjørnsson skrev:

Hvor ble det av enken, Sophie Amalie Vibe, og de fem barna? Tre av sønnene fulgte i farens fotspor, mens den nest eldste sønnen og datteren, som var yngst, samt moren er forsvunnet helt.

 

1. Eldste sonen Paul døypt i Skaun anneks 25. des. 1695 vart gm. Marit Christophersdotter Møller og i 1724 bekrefta i stillinga som hyttemester på Svorkmo hytte ved Løkkens verk. Han døyde på Svorkmo 17. sept. 1740. Dei hadde i alle fall sju born som er kjent.
2. Nest eldste sonen Christian døypt 22. mai 1698 i Skaun anneks. Ein Christian Steen opptrer i Orkdal i 1750-åra med bustad på Øren. I alle fall tre born kjent, men ellers har eg veldig lite.
3. Tredje sonen Johan døypt 9. april 1702 i Orkdal var offiser og gm. Maren Godeschen. Død i Åfjord i 1764
4. Dottera Karen Sofie døypt i Orkdal 15. nov. 1705, elles har eg ikkje noko informasjon.

 

Det blir fire. Kven er den femte?

[Torbjørn Wolden]

I) Paul Steen, født 1695, døpt 25.12.1695 - Den skannede kirkeboken & den transkriberte kirkeboken. Han ble gift med Marit Møller, som ifølge Lassens stamtavle var datter av overstiger på Røros, Christopher Møller og Maren Johnsdatter. Hun var døpt 15.10.1693 på Røros. De fikk fem barn, og har en stor etterslekt. Han var hyttemester ved Svorkmo i Orkdal.

II) Christian Steen, født 1698, døpt 22.05.1698 i Orkdal - Den skannede kirkeboken & den transkriberte kirkeboken.

III) Christen Steen, født 1700, døpt 31.10.1700 - Den skannede kirkeboken. Han bodde senere i Danielsveiten i Trondheim, hvor han døde 02.06.1742. Han ble gravlagt 10.06.1742 fra Domkirken - Den skannede kirkeboken. Gift 17** med Anne Olsdatter.

IV) Johan Steen, født 1702, døpt 09.04.1702 - Den skannede kirkeboken & den transkriberte kirkeboken. Han var kaptein og ble gift med Maren Godschesen med hvem han fikk fem barn. Har en stor etterslekt.

V) Karen Sophia Steen, født 1705 i Orkdal, døpt 15.11.1705 - Den skannede kirkeboken & den transkriberte kirkeboken. En Karen Sophie Steen ble gift i 1751 på Jevnaker med løytnant David Christensen V/Wolsted.

 

Søren og de tre eldste sønnene i manntallet 1701 på gården Røed i Orkdal: Skannedet versjon & transkribert versjon.

 

Endret Mars 24, 2017 av Torbjørn Bjørnsson
Feil årstall

[Håvard Moe]

Takker. Det var Christian/Christen eg hadde gått i ball på. Hadde jo notert med informasjonen frå 1701-tellinga, men klart å legge inn same dåp på dei to...

 

Som eg nemnte har eg sett ein Christian Steen nemnt i Orkdal i 1750-åra, men eg er ikkje sikker på at det er same person:

 

Christian Steen på Øren blir far i 1751, 1753, 1755:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/df/person/pq00000000016844

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000004734415
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000004734753

 

Christian Steen si kone introdusert 1751, 1752, 1753:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/in/person/py00000000005538
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/in/person/py00000000005665

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/303/py00000000005796

 

Christian Steen, fadder i 1751:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000004733847

 

Men så har vi da det som gjer at eg ikkje trur dette nødvendig vis er rett Christian Steen:

 

Christian Sten, konfirmert i 1744, 17 år gamal:

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/279/pk00000000511118

 

Denne siste er vel truleg den seinare slakteri Trondheim, Christian Wibe Steen, død i Trondheim 1788, 63 år gamal. Han vart iflg. Lassen gift i Trondheim 1750 med Anne Dorthea Jordan og hadde 6 born som ikkje er nemnt vidare av Lassen.

[Håvard Moe]

Det er skifte etter Christen Steen, død 1742:

SAT, Byfogden i Trondheim, 1737-1742, s. 355b-356a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090204320359

 

Av arvinger etter Christen er etter det eg kan sjå nemnt Løytnant Johan Steen, avdøde Paul Steen sine sju barn samt den ugifte systera Karen Sofie Steen. Broren Christian f. 1698 er vel da død utan livsarvingar, kan hende som barn.

[Torbjørn Wolden]

Karen Sophie Steen som ble gift med løytnant David Christensen Wolsted i 1751 døde i Oslo i 1786 i en alder av 84: dødsfallet/begravelsen i den skannede kirkeboken & den transkriberte kirkeboken

Virker trolig at dette er Karen Sophie Steen, født 1705 i Orkdal, datter av løytnant Søren Steen og Sophie Amalie Vibe.

[Torbjørn Wolden]

Olai Ovenstad bekrefter at det var Karen Sophie Steen som ble gift med løytnant David Chr. Wolsted i Militærbiografier – Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814:

Quote

Wolsted (Woldsted), David Christensen. – F. ca. 1711. – Sek.lnt. ved 4. S.fjeldske nasj. drag.regt.s Akerske landv.komp. 15/7 1750. – Pr.lnt.s. kar. 7/7 1756 med anc. fra 31/7 1755. – Da landv.ets organisasjon blev sløifet 5/7 1764, blev W. I 1765 dimittert med 60 rdl. årlig pens. – Gift 26/11 1751 i Jevnaker med Karen Sophie Steen. –

Lenke: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=586&searchText=Wolsted

 

De to nevnes også i Kvinner gift med offiserer i den norske hær 1628-1814: https://www.nb.no/items/22b7c9998f886e68122826b3eb1d1555?page=95&searchText=Woldsted

 

I norsk militært tidsskrift, 59. binds 7. hefte er det noen eksempler på ’konduitlistene’, deriblant nevnes Wolsted:

Quote

Landværnssekondløjtnant David Chr. Woldsted af 4. søndenfj. nat. dragonregt. er søn af en brændevinsbrygger. Hans ydre og hans opførsel er middelmådig.

Lenke: https://www.nb.no/items/7e91f5df85b2451ba21db194e38da358?page=15&searchText=Woldsted

 

Videre nevnes han også i tre ganger i Norske Intelligenssedler for 1778:

Quote

Fredagen den 8de Januarii næstkommende Aar bliver efter de Herrer Directeurer for den 4de Aggershusiske Told- og Consumptions Forpagtning, Deres Requsition, Auction foretagen udi og over de Hr. Lieutenant David Wolsted forhen tilhørende Huuse-Bygninger, beliggende udi Øst-Sundet ved Svelvigen og bestaar af 1 Stue-Bygning med 4 Underværelser, nemlig 2 Stuer og Senge-Kammer med Kakkelovner i, og 1 Kiøkken, ligesaa 4 Overværelser, nemlig 2 Sahler med Kakkelovner udi og 2de Kammere, item 1 Bryggerhuus med indunder Jern Brygger-pande og Bagerovn, 1 Pakboed med Kielder under, 1 Foerhuus, 1 Fæehuus, og 1 Hæstestald, samt al anden muur og nagelfast Indreedning. Thi vilde de Lysthavende paa bemelte Tiid og Stæd indfinde sig, da Auctions Conditionerne nærmere skal blive bekiendtgiort.

Lenker:

https://www.nb.no/items/9aaff77ccf41fe894b3b2f1f60fa927e?page=1&searchText=Wolsted
https://www.nb.no/items/0ca358baa918b3dcaaccfda2f894649e?page=1&searchText=Wolsted
https://www.nb.no/items/e71d0dd646aec1ad4abde2ea1a197610?page=1&searchText=Wolsted

Endret Juli 4, 2019 av Torbjørn Bjørnsson
Mindre rettelse

[Torbjørn Wolden]

I Olai Ovenstads  Militærbiografier – Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 er det en Paul Steen:

Quote

Steen, Paul (Poffuel). — Skibsmåler
i Trondhjem 6/6 1680. — Proviant-,
amm.- og matr.forvalter i Trondhjem
og landskommissariefullmektig N.fjelds
1685. — Død plutselig, før 15/3 1693.
— Gift. — Efterlot sig 2 sønner og 1
datter.

Lenke: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009

 

Hvem var denne Paul Steen? Løytant Søren (Christensen) Steens eldste sønn døpes i 1695 i Orkdal med navnet Paul; det er derfor fristende og anta at han har oppkalt sin førstefødte etter denne Paul/Poffuel som døde før 15.03.1693.

[Lars Rottem Krangnes]

På 21.3.2017 den 9.40, Jørgen M. Steen skrev:

Skiftet etter Christian Vibe, 6 Feb 1693 i Levanger

Enken Ahled Wibe, barna Peder og Johan Vibe, Jomfru Sophia Amalia, Antonette Vibe og Anna Sophia Vibe

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylke, Stjør- og Verdal, Skifteprotokoll nr. 1 (1689-1701), Skifteprotokollside, Side 37b-38a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090213660038

 

 

Anna Sophia Vibe er nok den same som var enkje etter Christen Jenssøn på Hemnskjela i dagens Snillfjord kommune då det vart skifta etter han i 1716. Christen, som stundom skreiv seg med gardsnamnet "Hemschier" i denne og liknande variantar, skal ha vore 21 år allereie i 1664 og dermed fleire tiår eldre enn kona si. I 1710 er det nemnt ei "forstanderske" på Hemnskjela, så kanskje var ikkje Christen og Anna Sophia gift særleg lenge. Allereie i 1717 vart ho gift på nytt med tollbetenten Hans Beyer ("Lieut. Beyer" i slektstavla ovanfor), og fekk to barn med han. Anna Sophia må vere død før Beyers andre ekteskap med Martha Kjelstrup vart inngått i 1733. (Kolbjørn Aune: Hemneboka III, s. 68f). 

 

Christen Jenssøn var i 1701 (manntalet, Fosen futedøme, s. 50-51), fullmektig for futen i Fosen og ved "god bondehevd", i dei følgjande åra ofte brukt som lokal "vikar" for futen og ombodsmann for stiftamtmannen ved ulike typar forretningar (fleire døme i kopiboka for Trondheim stift og amt), men skiftet etter han i 1716 viser ein svært kritisk økonomisk situasjon. Han og dei mange syskena hans var godt forankra i bygdeeliten og hadde både geistlege og jordeigande røter. Likevel er eit svært seint inngått ekteskap med sjølvaste Johan Vibes brordotter, dersom Anna Sophia var det, både overraskande og interessant. 

[Torbjørn Wolden]

I Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-700 står det følgende om Povel Steen:

Quote

Han nevnes i kildene som proviantskriver og amunitionsskriver i Trondheim i 1687.
Augustinussen sier at han døde i 1692 i slutteriet i København.³⁰⁴ Den 10/6 1682 var han skipsmåler i Trondheim.³⁰⁵ Han var også provinsialprokurator i Trondheim stift.
Han er nevnt i kvernskatten i 1687 med kone og fire barn.

Lenke: https://www.nb.no/items/19157a4477266f0b873cb2e413fe4cc4?page=97

 

Dette bekreftes også i Personalhistorisk tidsskrift:

Quote

Povel Steen, Material og Proviantskriver i Trondhjem, dør i Slutteriet udi Kjøbenhavn.

Lenke: https://archive.org/details/personalhistori04persgoog/page/n283

 

I Tollere gjennom 300 år (1563 - 1886):

Quote

Steen, Poul. Skipsmåler i Trondhjem 6. juni 1680. Fra 1685 også proviant- og ammunisjonsforvalter sammesteds. Død i København 15. des. 1692.

Lenke: https://web.archive.org/web/20160401042136/http://genealogi.no/kilder/Tollere/r-s.htm

 

Han ble begravet 23.12.1692 i Sankt Nikolaj Kirke i København: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/KobenhavnBy1_459-621.pdf

 

Ifølge Den Store Danske var et slutteri «i ældre tid en særskilt bygning eller en afgrenset del av et fængsel, der anvendtes som gældsfængsel.»: http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=161259

 

Sønnene til løytnant Søren Steen nevnes i Orkdalsboka:

Quote

To unge løytnantar merkte seg serleg ut ved ovmod og laga mykkje bråk i bygda. Den eine var sonen til den avdøde futen, den alltid like storaktige som utfattige Fredrik From. Den andre heitte Paul Steen og var knytt til verket.

Quote

Ein liknande tullebukk var løytnant Paul Steen. Ein dag i 1720 kom løytnanten saman med Kristoffer Tostrup og korporal Kristen Steen og kravde hesteskyss hos Erik Oppøyen. Alle tre var dugeleg drukne. Erik orsaka seg med at han ikkje hadde skodd hest. Over dette «geråded» løytnanten i raseri, gjekk laus på Erik med «haardrag», brukte kårde på han og stakk ut vindauga i huset. Retten kom til at etter loven burde løytnanten bøte 360 lodd sølv (180 rdlr.), «men som hans vilkaar er så ringe, at han ikke samme kan prestere», så reduserte retten bota til 207 lodd sølv og 12 rdlr. i saksomkostningar. Kunne han ikkje greie denne bota, skulle han sitje eit år i nærmaste festning. Så lutfattig Steen var, er det reint utenkjelig at han kunne betale så stor ei bot. Enda dette skulle ha vore åtvaring nok, er løytnanten og broren berre to år etterpå ute att og tek på to meldalingar.

Lenke: https://www.nb.no/items/265342f5ff5c1dcc5fb7c1b6bee2f9d3?page=213 & https://www.nb.no/items/265342f5ff5c1dcc5fb7c1b6bee2f9d3?page=215

Endret Oktober 11, 2019 av Torbjørn Wolden
Retting av årstall

[Torbjørn Wolden]

Quote

Dødsfald.
Tirsdagen den 8de December henkaldte Livets
og Dødens Herre min kjere og retskafne Mand,
afskediget Major Jens Henrik Halch, til det Be-
dre, i sin Alders 80de Aar. I næsten 40 af disse
deelte vi kjerligen Livets Vel og Vee. De svandt
saa brat, fordi Herren undte os forendede at van-
dre dem efter sin Villie i kjerlig Enighed og
Samdrægtighed. Nu, de ere desværre forbi, vel-
signer jeg dog — skjøndt dybt saaret — den fa-
derlige Haand, som os førte, seer klarlig gjennem
Savnets tunge Taarer op til den lyse Vei, han
ved sin Bortgang fra Verden betraadte, og stun-
der i Troe, i Bøn og Haab efter den salige Stund,
da Herren paa denne Vei atter vil forene os,
for aldrig mere at adskilles. — Gud unde mig
saavist Taalmodighed og Styrke, imedens jeg
endu maa vandre her! Mit store Haab —
det føler jeg — kan Verden aldrig beskæmme.
Ødegaard i Hevne, den 9de December 1829.
                                                 Anna sal. Halch,
                                                   født Steen.

Adresseavisen tirsdag den 15. des. 1829: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18291215_0_100_1

[Torbjørn Wolden]

En ukjent Vibe blir gravlagt 23. januar 1774 på Råde i Østfold, i en alder av 90 år: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001900626
Skannet kirkebok: https://media.digitalarkivet.no/view/7505/52

Denne Vibe (Wiibe) omtales kun som gamle Wiibe på Tom [gård]. Noen som vet hvem denne  Vibe kan være?

 

En Søren Sørensen Steen blir gravlagt 3. mai 1718 i Bragernes: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001099549
Den 9. desember 1738 blir soldat Søren Jensen Steen gravlagt i Bragernes: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000605838

Søren Sørensen Steen er vel identisk med den Søren Steen som nevnes i tingboken for Bragerness i 1685 (se innlegg nr. 4)

[Torbjørn Wolden]

I Tryggve Andersens Opplandsfortellinger i historie og tradisjon fra kansellirådens dager av Erik Hougen står det en god del om en Steen-slekt på Ringsaker som hevder den nedstammer fra den danske adelsslekten Steen.

En tenkt norsk linje nedstammer fra Christen Steen til Hovedstrup, død ca. 1480, gift med Karine Clausdatter. Denne Christen skal ha hatt sønnen Henrik Steen som flyttet til Norge. Boken gjengir en artikkel av arkivar Midthaug i «Hedmark Slekthistorielags Tidsskrift» og «ved gården Steen er tilføyet … med en håndskrift fra omkring 1800»:

Quote

Henrich Steen, Væbner (Adelsmand) som forlod Danmark formedelst den Trætte han og hans Familie havde med Bisp Jens, og som blev forliigt med Kong Hans, var officer, boede paa Toten og ejede gaardene Staboe og Bjørnstad, men blev forflyttet til Ringsaker der kjøbte Han nær Præstegaardens grund Et Stycke Ejendoms Jord af Præsten A. Skonks Enke, samt af andre Kjøbte meere til og rydede, bygde der og kaldte den gaard Steensboe eller Steen, som siden bl. solgt til Tjerne godsets Ejere og ikke af denne Familie som siden beboede Bjørnstad blev indkjøbt fra den Brochenhuusiske Familie førend af Niels Larsen Steen der nedstammede fra enten Søne-søn eller Søne-Søns-Søn. Familiens Vaaben har vært hengende i Balke Kirke paa Toten og er en Mussel og oven over 2de Veselhorn.

 

En av løytnant Søren Christensen Steens etterkommere, Martin Wilhelm Steen, født 1820 i Melhus, ble gift med en Marie Pedersen fra Toten, men ellers har jeg ikke funnet noen forbindelse mellom disse to Steen-slektene. Navnet Christen Steen kan indikere et slektskap.

Noen som kan kaste noe lys over denne Steen-slekten fra Hedmark og om det kan være den samme slekten til løytnant Søren Christensen Steen (ca. 1666-1711)?

 

Henrik Steen til Hovedstrup på siden til Fin Holbek.

[Torbjørn Wolden]

Ifølge Per Nermos slektsside har Steen-slekten på Toten/Ringsaker tatt etternavnet fra Stein gård på Ringsaker. Lensmann Nils Larssen Steen (1665-1734) kjøpte Stein gård omlag 1700.

Hvordan de har fått signetringen med den danske adelsslektens våpen er et mysterium.

 

I tillegg til den tidligere nevnte Martin Wilhelm Steen var det også en annen etterkommer av løytnant Søren Steen på Toten; Nathan Surland Steen (1809-1893) var sogneprest på Toten.

 

Videre har jeg funnet en «mester Steen paa Tuedten» i Overhoffretts dommar – 1 – 1667—1679:

Quote

Dom 8. februar 1676: Peter Børting - Søren Herkules Borchmann m.fl.

 

8. Udi dend sagh imellem Peter Børting paa dend eene - og laugmanden Peder Lauridtzen, sambt mester Steen paa Tuedten, saa og Søffren Hercules paa dend anden - siide, angaaende een andeel penge, Peter Børting schal hafue sig antaget, for mester Steens gaards afgifft, til Søffren Herculis at betalle.

Definitio.

Att effterdj indtet her for os forelegges, hourwed dend dom kand sueckes, som laugmanden sidst afwigte 15 september hafuer afsagt, angaaende dend fordering Søfren Herculis haffuer imoed mester Steen paa Tuedten og hans søn, saa bør dend wed macht at bliffue, of efftersom Peter Byrting denne sag indstefnet huorwel bunden som ded angick naar dommen hannem er forelæst ey hafue begieret at paatalle, saa bør Byrting, at gifue laugmanden til kost og tæring, tii rdl., og til Søffren Herculis førgetiufue rdl. Angaaende dend anden sag, som laugmanden samme dag hafuer paakiendt, imellem Peter Børting og Søfren Herculis, om dend fordring Peter Borting hafuer hos Søfren Herculis, og dend kulleweed, som Søffren Herculis andrager Byrting hafuer bekommet, forblifuer og ilige wed laugmandenns dom, med mindre enten af partene beddre agter at bewiise, da gaaes derom paa sine steder, som wedbør. Og effter dj Peter Børting, som denne sag indstefnet, huercken mødt, heller louglig forfald liust heller fuldmechtig forordnet, da bør hand at liide effter Thingfahr balckens 9 capitul.

Med mindre det her er tale om en med fornavnet Steen er det altså en Steen og hans sønn bosatt på Toten i 1676, før Nils Larssen Steen skal ha kjøpt Stein gård i 1700.

 

 

I Slekten Kamstrup (Camstrup) i Norge av Claus W. K. Nitter står det følgende om den tidligere nevnte proviantforvalteren, Poul Steen, i Trondheim:

Quote

Sokneprest Hans Olsen Kamstrup var gift 3 ganger.
…
3. gang 1. sept. 1697 på garden Handeland i Fjellberg, Sunnhordaland, med HEDVIG ELISABETH STEEN; (16). født ca. 1680 i Trondheim, død 14. april 1759 i Etne. Datter av Poul Steen, død 15. des. 1692 i København, og hustru Margrethe. Han fikk bestalling 6. juni 1680 som skipsmåler i Trondheim, (17) var fra 1685 proviant- ammunisjons- og materialforvalter sst. og landskommisærfullmektig nordenfjells. I 1692 kom han under rettsforfølgelse for kassamanko, reiste i sakens anledning til København, men ble fengslet, døde og ble begravet der. Hans eiendeler ble registrert og solgt ved off. au[k]sjon til dekning av mankoen. (18).
Mange ting tyder på at Poul Steen var fra Steen eller Stend i Fana ved Bergen. Navneformen Steen var vanlig her fra ca. 1650 helt til 1850–årene. I kirkeregnskapene for Domkirkens sokn, Trondheim, står oppført 29. nov. 1692: Margrethe Povel Steens Jord. Denne Margrethe var antagelig datter av Hans Christoffersen Hjorth og Anna Marie Heidemann. Hjorth var landkommisær i Norge, justisråd og kammerråd, han ble adlet i 1682. Han eide garden Steen eller Stend i Fana. En (annen) datter, Abel Catrine Hjorth, var gift med Peder Montagne Lillienskjold på Handeland i Fjellberg, og hit kom Hedvig Elisabeth og hennes bror Hans Steen etter farens død. Peder M. Lillienskjold var sjef for "Søndre Sønhordlenske Companie", men søkte avskjed i 1704 med oberstløytnants grad da han hadde fått en "anstoss" mens han var ved flåten. Han kjøpte i 1694 garden Handeland og anla her reperbane, teglverk og marmorsag. Da han døde i 1725 var boet fallitt. (19).

I Fana bygdebok – 4. Gards- og ættesoge på «Sjurs-bruket» under Stend:

Quote

Tomas hadde ¼ av Stend i 1620-åra.
Paul kom etter Tomas. I 1630 betalte han husmannskatt. G. m. Johanna. Ho var enkje i 1645.
  Barn: Lars, Johannes b. på Apeltun, Ola b. på Y. Midttun, Eli b. på Samdal, kanskje fleire.

 

[Torbjørn Wolden]

Marthe Henrikka Wibe Steen, gift med major, Stadshauptmann & repslager Christian Hansen Weibye, født ca. 1765.

Sr. Christian Wejbye og Jomfru Marta Henricha Steen copulerede her i Byen den 20de Februari.

Deres barn:
I) Antonette Vibe Steen Weibye, født 1791 i Trondheim, døpt 15. mai 1791 i Domkirken i Trondheim

Hun ble gift med kjøpmann Hans Christian Michael Strøm 1815 i Domkirken i Trondheim: https://media.digitalarkivet.no/view/16334/84 /// https://media.digitalarkivet.no/view/16329/131

Hans Christian Michael hadde minst en søster, Ida Sofie Strøm, født ca. 1780, som ble gift med Jonas Lie, farfar til dikteren Jonas Lie. Hans Christian Michael Strøm i Lassens samlinger: https://media.digitalarkivet.no/view/40164/260

 

Barn av Antonette Vibe Steen Weibye & Hans Michael Strøm:
I) Hans Christian Strøm, født 9. november 1815 & døpt 9. januar 1816 i Bakke kirke
II) Hilmar Martinus Strøm, født 1817
III) Henriette Marie Bugge Strøm, født 1819 – «Lever 1887 (og 1897) hos en Broder, Sorenskriveren (hvis Død hun overlevde.) Ugift»
IV) Torvald Quisling Strøm, født 1821
V) Carl August Strøm, født 1823
VI) Adolph Julius Strøm, født 11. desember 1824 & døpt 24. mars 1825 i Domkirken i Trondheim
VII) Albert Emil Strøm, født 29. september 1826 & døpt 3. mai 1827 i Domkirken i Trondheim
VIII) Emilie Charlotte Strøm, født 27. oktober 1828 & døpt 28. desember 1828 i Domkirken i Trondheim

 

Quote

Dødsfald.
At min forglemmelige og inderlig elſkede
Kone Antonette Wibe Steen Strøm, født Wej-
bye, efter 4 Dages Sygeleie, den 20de Dennes,
om Aftenen Kl. 9½ Slæt, endte ſin dydige, men,
ak! altfor korte Vandel, udi en Alder af ikkun
37¾ Aar, formaaer mit ſaarede Hjerte neppe at
bekjentgjøre. I henved 13¾ Aar levede vi lyk-
kelige ſammen og velſignedes med 8 endu ufor-
ſørgede Børn, hvoraf det Yngſte 3 Maaneder.
Hendes blide Charakter og Huuslighed er vel ikke
ubekjent; men hvad hun var mig og Disſe, der
tildeels endu ikke føle Savnet af den ømmeſte
Moder, det tolkes kun i det ſorgfulde Hjerte.
Hviil da i Fred, du hedenfarne Ædle! Vi Efter-
ladte kan kun klage; men vore Velſignelſer følge
Dig til hine lyſere Egne, hvor Dyd har Løn, —
der haabe vi at ſamles igjen.
Tronhjem, den 26de Januar 1829.
                           H. M. Strøm.

Adresseavisen, tirsdag 27. januar 1829

 

Christian Hansen Weibye giftet seg gift på ny med Golla Maria Steen, som var en søster av hans første kone og er født 1763 & døpt 1764 i Alvdal, Hedmark.
Introd: Hyttemester Sr Steens qvinde
Bapt: Hyttem: Søren Steens Pg:B: Na Gollau Maria
 

 

Barn av Christian Hansen Weibye & Golla Marie Steen:
I) Martha Henrikka Wibe Steen Weibye, født 1796 & døpt 4. september 1796 i Domkirken i Trondheim – død 28. januar 1801 i Trondheim
II) Hans Christian Weibye, døpt 8. oktober 1797 i Domkirken i Trondheim
III) Walther Miln Weibye, født 1800 & døpt 14. april 1800 i Domkirken i Trondheim
IV) Martha Henrika Vibe Weibye, født 9. august 1801 & døpt 30. august 1801 i Domkirken i Trondheim – død 1812
Faddere: Golla Maria Weibye, Mad. Birgitha Colderup, Jomfru Sophia Steen, Christian Hansen Weibye, Hans Henrik Weibye, Søren Steen.
V) Anna Maria Juul Weibye, født 28. juni 1805 & døpt 12. juli 1805 i Domkirken i Trondheim – Gift 10. juli 1830 i Domkirken i Trondheim med Ungekarl og Sognepræst til Qvæfjorden i Nordland, Tobias Brodkorb Bernhoft.

 

 

Videre har jeg funnet en Christen Steen som skal ha oppholdt seg i Oslo i 1600 og skal ha vært av adelsslekt:

Quote

Til Axel Gyldenstjerne, en ved Navn Christen Steen anrørendes.
C. IV. V. s. G. t. Vidner, at som I underd. haver ladet give os tilkjende, hvorledes en ved Navn Christen Steen, som skal være af Adel, skal sig modvilligen have anstillet og overfaldet nogle vore Undersaatter der udi vor Kjøbsted Oslo uden billig Aarsag, og derfor underd. er begjerendes at vide, hvorledes I der med hannem skulle forholde: da bede vi eder og ville, at dersom han er formuendes, I da lader ham stille dem tilfreds, som han haver gjort Overvold, og siden lader ham sig forpligte ikke at have sit Opholdssted nogensteds der udi Lenet. Cum claus. consv. Kjøbenhavn 7 April 1600. T. III. 79. Afskr. VI. 64.

Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 3 : 1588-1602

Ifølge Finn Holbeks slektsside er det to adelsslekter som bruker navnet Steen. Den første er slekten Steen som førte et våpen med "Ibskallen"
Så er det en slekt Steen som forkortet navnet fra Steenfeld og muligens kommer fra Meklenborg hvor den het Stenveld. Ifølge Finn Holbeks slektsside står det om denne siste slekten at den «menes i det 16. Aarh. at være nedsunken i Bondestand.»

[Per Nermo]

På 9.10.2019 den 23.03, Lars Rottem Krangnes skrev:

Anna Sophia Vibe er nok den same som var enkje etter Christen Jenssøn på Hemnskjela i dagens Snillfjord kommune då det vart skifta etter han i 1716. Christen, som stundom skreiv seg med gardsnamnet "Hemschier" i denne og liknande variantar, skal ha vore 21 år allereie i 1664 og dermed fleire tiår eldre enn kona si. I 1710 er det nemnt ei "forstanderske" på Hemnskjela, så kanskje var ikkje Christen og Anna Sophia gift særleg lenge. Allereie i 1717 vart ho gift på nytt med tollbetenten Hans Beyer ("Lieut. Beyer" i slektstavla ovanfor), og fekk to barn med han. Anna Sophia må vere død før Beyers andre ekteskap med Martha Kjelstrup vart inngått i 1733. (Kolbjørn Aune: Hemneboka III, s. 68f). 

 

Christen Jenssøn var i 1701 (manntalet, Fosen futedøme, s. 50-51), fullmektig for futen i Fosen og ved "god bondehevd", i dei følgjande åra ofte brukt som lokal "vikar" for futen og ombodsmann for stiftamtmannen ved ulike typar forretningar (fleire døme i kopiboka for Trondheim stift og amt), men skiftet etter han i 1716 viser ein svært kritisk økonomisk situasjon. Han og dei mange syskena hans var godt forankra i bygdeeliten og hadde både geistlege og jordeigande røter. Likevel er eit svært seint inngått ekteskap med sjølvaste Johan Vibes brordotter, dersom Anna Sophia var det, både overraskande og interessant. 

 

Er den Anna Sophie Wibe (kanskje født rundt 1685 ?)

som ble gift i DK, Tr.h. den 11. (7. ?) jan. 1711 med løytnant Steen Christophersen Resen, prestesønn fra Nærøy, NT (Jochim Friderich Aussig caverte)

identisk med den Anna Sophie Wibe som ble gift med Christen Jenssøn (død 1716) i Hemne

og som ca. 1717 ble gift med Hans Beyer (med hvem hun (rundt 1717/1720 ?) fikk to barn) ?

 

Kjennes foreldrene til Anna Marie Resen (1719-1756) som den 12. Mars 1750 fikk tillatelse

til å gifte seg med offiseren Michael Steensen Brods Pristroph (1691 Trondheim - 1774 Lund, Moi, RO) ?

Michael hadde første vært g.m. Elisabeth Catharina Sommerschield (f. 1694 i Kr.sand) og med Johanne Margrete Friis (f. 1721 i Kvinesdal).

På hvilken måte er Anna Marie Resen ev. i slekt med ovennevnte Steen Christophersen Resen ?

 

Endret Februar 5, 2021 av Per Nermo

[Lars Rottem Krangnes]

 

Eg var ikkje kjend med trulovinga i Trondheim i 1711, men det kan godt hende at den Anna Sophie Vibe som 7. januar 1711 vart trulova med løytnant Steen Reisner er den same som var gift med Christen Jenssøn på Hemnskjela då denne døydde ein gong før skiftet opna 26. august 1716. 

 

Namn, geografi og tid gjer det ikkje usannsynleg at at dette er den same Anna Sophie Vibe, men enn så lenge kjenner eg ikkje til dokumentasjon på dette, på at "Reisner" = Resen eller at løytnanten frå 1711 var død seinast 1715/1716. Ovenstad (II: 300) omtaler ein "Steen Christophersen Resen (Reissener)" som han finn som sersjant 1/1 1702 i Trondheim og deretter ulike grader (ikkje løytnant) fram til han er "avgått" i 1713. Det framgår ved trulovinga at Sten "Reisner" høyrde til "oberst [Vincents] Buddes regiment", noko som stemmer med opplysingane hos Ovenstad.

 

Det framgår av skiftet at Christen Jenssøn på Hemnskjela var i live så seint som 7. april 1716. Den Hans Hanssøn som hadde inneståande arv i buet var truleg ein posthum son etter Christens bror, utliggjarborgaren Hans Jenssøn i Oldervika på Hitra, som omkom på sjøen kring årsskiftet 1701/1702. 

 

Anna Sophie og siste ektemannen hennar, Hans Beyer, vart gift i Hemne 8. desember 1717 (s. 5 i kyrkjeboka, ikkje s. 2 som det står i den søkbare versjonen), men presten skriv at dei hadde vore trulova sidan "før min tid", dvs. før den første innføringa i kyrkjeboka 2. mai same år. Anna Sophie sat økonomisk ribba tilbake etter skiftet i 1716, og det må ha hasta å inngå eit nytt og økonomisk gunstig ekteskap om ho ville behalde Hemnskjela. 

 

Anna Sophie Vibe og Hans Beyers barn var Johan Christian (døypt i Hemne 10. juli 1718, ikkje jonsokdagen som er registrert i den søkbare versjonen av kyrkjeboka) og Hans (døypt i Hemne 7. eller 8. april 1721, ikkje 14. som er registrert i den søkbare versjonen). 

Endret Februar 7, 2021 av Lars Rottem Krangnes

[Torbjørn Wolden]

Skifte etter Helle (Wind?) som var gift med oberstløytnant Peder Godschesen ble påbegynt 12. mars 1753.

Mitt amatørmessige forsøk på å tyde åpningen av skiftet:

Quote

Anno 1753 den 12 Marty Indfandt ieg mig paa
gaarden Qvidal i Stadsbøgdens Tinglaug Fosens
Fogderie beliggende, efter bequisition af de [*****]
arvinger efter afgangne Velædle og velbyrdige
Frue Helle Sal. oberste Lieutnant Gaadschesen,

[…]
[…] den ældste datter af Navn Maren, der lever
i ægteskab med Velædle Sr Lieutnant Steen, Margretha
Maria, og er i ægteskabforlanget med Sr. Otto Arentz,
Karen som haver til ægtefælde Velædle og Velbyrdne
Sr: Capitain Lieutnant Brun, og den yngste frøken
Inger, som til denne tid lever i

Begravelsen til oberstløytnant Peder Godschesen i 1745 kirkeboka for Stadsbygd. Finner ikke inførselen til Helles begravelse.

 

I avisa Nidaros 4. juni 1927 står det en artikkel om Armfelts tog av skolebestyrer Musum hvor Peder Godschesen nevnes:

Quote

Den første fiendtlige begivenhet i Verdal inntraff ifølge Klüver i mars 1710 (efter Tønder i december 1709), da løitn. Peder Godschesen med 20 mann skiløpere blev utkommandert fra Stene skanse over til Jämtland, hvor de på Medstugan (Klüver sier Skovstuen, hvilket vel skal bety Skalstugan og formodentlig er riktig) overfalt en svensk vakt på en underofficer og 12 mann, som var postert der. Den svenske underofficer og 3 mann falt, de øvrige 9 blev fanget og ført til Stene skanse og videre til Trondhjem. Av de norske blev en mann lett såret. Han fikk derfor 12 rdl. i årlig pensjon og hadde den i 52 år. På grunn av denne affære blev løitnant Godschesen allernådigst beæret med kapteins karakter. Han hadde siden 25. mars 1701 stått ved reserven av Det trondhjemske nasjonale infanteriregiment (Nordre Sø- og Nummedalske kompani), blev i 1712 premierløitnant ved Sparbu og Beitstadens kompani og blev virkelig kaptein ved 4. kompani av 3. trondhjemske regiment 5. august 1718.

H. A. Tönders Beretning om Krigsbegivenhederne Nordenfjelds under Frederik d. 4de.

Under gården Fosnes i Beistadboka:

Quote

Peter Godschesen var f. omkr. 1670. Sek.løytnant ved Trondhjemske infanteriregiment i 1700, pr.løytnant 1701 og kaptein i 1710. Var på Fosnes til 1719, da han ble sjef for Statsbygdske komp. Avanserte til oberstløytnant. Døde på Kvidal i Statsbygd i 1745. G.m. Helene Wind. Åtte 12 mrkl. i Fosnes.
I 1711 var han og kona de eineste i Beistad som skatta for «Peruque og Top» (8 rd.). Husstanden gabs ellers var «2 soldater, 1 liden Datter, 2 Piger, 1 Trods-Knegt — siges Indrullered — og 1 Quindefolch af Medlidenhed».

 

I Gårdshistorie for Kvam, Stod og Egge herreder står det om en tildragelse hvor to brødre ble innstevnet til tings den 3. januar 1707 fordi de hadde «i drukkenskap trengt sig inn til en løitnant Godschesen og overfalt ham med grov kjeft og slag.»

 

I bygdeboka for Stadsbygd nevnes det fem døtre av Peder Godschesen og Helle, men i Om Spedalskhed omtales en sønn:

Quote

Fra den nordiske Historie er der ligeledes flere Exempler paa, at Sygdomen er trængt ind i de höiere Familier. Vi have allerede omtalt Præsten Bjarne i Sogn, der var spedalsk. Erkebisp Andreas Sunisön, som var Absalons Efterfølger resignerede Aar 1222 Bispestolen, da han, efterat have commanderet Krigshæren i Liefland blev spedalsk;¹) og Krog omtaler en Sön af en Oberstlieutenant Godschesen i Trondhjem.

 

I andre bind av Averøy bygdebok, Gards- og ættesoge for Bruvoll skolekrets og Raudsand omtales datteren Anna Helena Godschesen som var gift med residerende kapellan til Kvernes Prestegjeld og visepastor til Grip, Eilert Peter Holck. De fikk en datter, Helle, født 1741, som døde samme dag. Moren døde en uke senere.

Endret Februar 8, 2021 av Torbjørn Wolden
Retting

[Torbjørn Wolden]

Den 8. februar 1678 i Bergen døper en Pofuel Steen og Berette Andersdatter et uekte barn. Dessverre nevnes ikke barnets navn: skannet & transkribert

I den tidligere nevnte Slekten Kamstrup (Camstrup) i Norge av Claus W. K. Nitter ble proviantforvalter i Trondheim, Poul Steen, nevnt, og det ble spekulert i om han kom fra området rundt Bergen.

 

I Etne-soga står det at Hedevig Elisabeth Steen ble gift omlag 1700 med sogneprest Hans Olsen Kamstrup. De hadde minst tre barn:
Margrethe Hedevig, født 1702, død etter 1759 i Bergen, ugfit.
Peder, født 1704, død ung
Sophie Dorothea, født 1706, død etter 1759, ugift.

 

I samme boka nevnes også løytnant Hans Otto Steen som bodde der fra 1705 til 1708 og ble gift med prestedatteren Anna Hansdatter Bugge. I 1734 skal han ha hatt 4 barn.

I Sogndal bygdebok nevnes Hans Otto Steen og en av sønnene, Christen Steen:

Quote

Til hausttinget i 1725 hadde oberstløytnant Steen, på sonen og ein «fætters» vegner stemna presten i Aurland, Sven Scheen, ofr «—en del uanstendige ord».

Saken i tingboka.

 

Hans Otto nevnes i Optegnelser af Generalmajor Peder Todderud om Krigen 1709—19:

Quote

Hans Otto Steen, f. 1679 i Trondhjem, havde tjent som
keiserlig Furerskytte og som Korporal ved franske Komp.er i
2 Aar, ved Marine Regmtet. i Kjøbenhavn som Musketer og
Korporal i 1½ Aar, var 1734 Oberstløitn. og Chef for Sogn-
dalske Komp. af 1ste Bergenhusiske Regmt. og siges da at
have tjent fra Sergent til Oberstløitn. i Norge i 34 Aar, at
være gift og have 4 Børn. Hans Sønner er maaske de ved
Sogndalske Komp. 1734 staaende Underoff.: ¹) Povel S., f.
1706 i Etne i Bergen Stift, Capt. des armes fra 1722 og i
1734 tjent 14 Aar, samt ²) Hans Bugge S., f. 1711 i Bergen
Stift, Sergent fra 1731, i 1734 tjent i 13 Aar, † 1 Juni
1740

 

I Vestlandske Personalia fra det 18. Århundrede kalles han Hans Otto de Steen.

 

 

I Lassens samlinger står det en Anna Maria Resen som er datter av sogneprest til Nærøy (1677) Christopher Resen, som druknet i 1703, og hans kone Øllegaard Steensdatter Lindved.
De hadde også barna Povel, født 1679 på Nærøy, Steen, gift i Trondheim med Anna Sofie Vibe, Anna Cathrine, gift med oberstløytnant Lorentz Brun, Schouge(?), gift med Ole Pedersen Broch, og Margrethe.
Lassen har ikke oppført noen ektefeller for søstrene Anna Maria og Margrethe, men har et spørsmålstegn bak om de døde ugifte.

 

Lassen har også en Wilhelm Resen (død 1745) som har tre døtre; Anne Maria, Helene Fredrikke og Thale Margrethe (som han opplyser ble gift med Jakob Leegaard).

Endret Juni 12, 2021 av Torbjørn Wolden
La til en god del info

[Torbjørn Wolden]

Fant proviantforvalter Paul Steen nevnt i Københavns Byting, Københavns Skiftekommission: Bog over indkasserede gebyrer (1692 - 1709). Det er datert 20. desember 1692.

Oberstløytant Hans Otto Steen (1679–1747) & Hedvig Elisabeth Steen (1680–1759) var to av hans fire barn.

Konas navn skal være Margrethe. En Margrethe Steen blir gravlagt på St. Martini kirkegård i Bergen den 21. juni 1741: skannet og transkribert.

Endret Juni 13, 2021 av Torbjørn Wolden
Rettelse av lenke

[Per Nermo]

7 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

 

Fant proviantforvalter Paul Steen nevnt i Københavns Byting, Københavns Skiftekommission: Bog over indkasserede gebyrer (1692 - 1709). Det er datert 20. desember 1692.

.....

 

.

Tyder dette på at proviantforvalter Paul Steen på dette tidspunktet var bosatt i København ? 

(Det ser forresten ut til å være noe feil med linken til 'Bog over indkasserede gebyrer ...').

 

[Torbjørn Wolden]

Paul skal jo ha dødd i slutteriet (gjeldsfengslet) i København, men her står det, slik jeg tolker det, at «Pouvell Steen, proviantforvaldter i Trunhiem, som Logerede till ***** Peder Lassens i lille kirkestrædet(?), *** samme dag ved døden afgik,»

Har rettet lenken nå.

Om han har vært i slutteriet kan han ha kommet ut derifra like før han døde? Tidligere har jeg sett dødsdatoen oppgitt å være 15. desember, men her står det at det skal være den 20. des.