Steen & Vibe i Trøndelag

[Kjell Ove Hattrem]

Gullsmeden i Molde het ikke Lars Pederssen Blix, men Lars Larssen Blix. https://kjellovehattrem.com/g0/p82.htm#i8122

 

Det som står i Trondhjems gullsmedkunst er nok basert på en gal opplysning i artikkelen «Guldsmeder paa Molde» i Romsdalsmuseets årbok 1944–48. Det refereres til manntallet av 1736, men der står bare «Lars Blix». Han ble derimot kalt Lars Larssen Blix flere ganger i tiden 1720–52.

Endret Juni 12, 2023 av Kjell Ove Hattrem
Satte inn URL-er

[Per Nermo]

 

På 12.6.2023 den 20.10, Kjell Ove Hattrem skrev:

Gullsmeden i Molde het ikke Lars Pederssen Blix, men Lars Larssen Blix. https://kjellovehattrem.com/g0/p82.htm#i8122

 

I det refererte skiftet der gullsmed Lars er nevnt står det bl.a.

" ... og mod Betaling for umagen lod Guld Smeden Lars (Lars Larssen Blix) veje hvert stykke, hvorpaa hans Haand ligger til eftersyn, nu er Bemelt: Guld Smed i slætt tilstand, ellers skulle med process denne Subbus falde paa ham Selv, men som det ei uden Børnenis mere skade kand skie ..."
 

Hva betyr dette ('hans Hand ligger til eftersyn', 'Guld Smed i slætt tilstand', 'skulle ... denne Subbus falde paa ham Selv') ?

[Kjell Ove Hattrem]

Jeg tror det betyr at han var mistenkt for underslag ved veiingen av sølvet, og derfor var under ettersyn, men uansett for fattig til å erstatte det.

[Per Nermo]

 

Mange takk !

 

Brit (Bergithe) Larsdatter Blix sin 'beligger' Reinholt Andreas Kyhn, som (etter sin militære karriere ?) ble gjestegiver i Bekkjen (Tingvoll), giftet seg i 1754 med Ellen Lovise Kofoed (c1724-1795), senere g.m. Gunder Larsson Bøe (som overtok gjestegiveriet). Ellen hadde fra før en datter u.e. med gen.maj. Johan Fredrik Johansen Hammond på Oppdal, der Ellen bodde (fadder der i 1739 og 1746). Hvem var Ellens foreldre, tro ?

 

Kjennes foreldrene til gullsmed i Molde, Lars Larssen Blix (c1690?-c1751) ?
 

Endret Juni 14, 2023 av Per Nermo

[Kjell Ove Hattrem]

1 time siden, Per Nermo skrev:

Reinholt Andreas Kyhn, som (etter sin militære karriere ?) ble gjestegiver i Bekkjen (Tingvoll), giftet seg i 1754 med Ellen Lovise Kofoed

 

Vet du hvor dette årstallet kommer fra?

[Per Nermo]

Jeg har dessverre ikke notert kilden til informasjonen om giftermålet i 1754.

(Siden det berører Tingvoll er kilden kanskje Hans Hyldbakk … ?)

 

Endret Juni 14, 2023 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

Ellen Lovise Kofoeds foreldre omtales i fjerde bind av Gards– og ættesoge for Nesset under gården Rønningen:

Sitat

Hans Kofoed kjøpte Rønningen og fikk skjøte 8/12 1754. Han må
vel seiast å vera den første sjølveigaren på garden. Kjøpesummen var
50 rdl., og det var Inga Katarina, enkja etter kaptein Bernhoff på Eide
som gav skjøtet.

Hans Kofoed, f. 1703 i Løkken, var son til Holger Hansson
Kofoed, som kom til Norge frå Bornholm. Hans vart offiser liksom
faren, og han tenestegjorde ved Erefjordske kompani. Han vart fenrik i
1729, løytnant i 1738, og kaptein i 1747. Han var løyst frå stillinga i
1758.

Hans Holgerson var gift med Anna Kristina Kyhn, f. 1708 i
Trondheim. Ho var dotter til offiseren Ulrik Frederik Kyhn og kona
Mette Lossius. Det ser ut til at Hans og Anna Kristina hadde 3 born:
1. Ellen Lovise, f. 1724. Gift med Reinholt Andreas Kyhn, som var
   gjestgjevar i Bekken på Tingvoll. Sjå Tingvollboka.
2. Holger, f. 1724. Han døydde som barn.
3. Holger Ulrik, f. 1742. Gift 1789 med Beret Mortensdotter Hegnes,
   1758. Dei kjøpte Gjestgjevarplassen, br.nr. 1 under Eidsør.

Ekstraskattemanntalet 1767 fører opp desse tenarane under Rønning,
tenestegut Nils Erikson og tenestejenter Anne Hansdotter og Ingeborg
Larsdotter. Og med det har vi presentert Rønning-folket midt på
1700-talet.

Hans Kofoed åtte også ei tid Finnset, g.nr. 48. Den tida han åtte
Finnset heitte brukaren der Anders Kofoed. Dette var sjølvsagt ein
slektning, men den nærare samanhangen kjenner vi ikkje. Hans
Kofoed sat trongt i det. Han er fleire gonger omtala i samband med
skatterestansar, og han fikk «forsterkning» av magasinkorn.

Hans døydde i 1766. I 1777 flytta Anna Kristina til Hemne, og ho
døydde i 1784. 

 

Både Horneman og Lassen oppgir vielsesåret til Reinholt Andreas Kyhn og Ellen Lovise Kofoed til 1754, mens Delgobe ikke nevner noe vielsesår.

Ellen Lovise Kofoed i Hornemans samlinger og i Lassens samlinger.

 

Reinholt Andreas Kyhn og Ellen Lovise Kofoed omtales under Bekken i andre bind av Gards- og ættesoge for Tingvoll av Hyldbakk.
Hyldbakk nevner ikke noe årstall.

 

[Kjell Ove Hattrem]

Torbjørn Wolden, takk for disse henvisningene!

[Per Nermo]

Av ordlyden kan det virke som forfatteren "Gards– og ættesoge for Nesset" ikke er helt sikker når det gjelder barna til kaptein Hans Holgerson Kofoed (1703-1766) og Anna Kristina Kyhn på Rønningen, Eidsøra. 

 

Hans var sønn av offiseren Holger Hansen Kofoed (c1663-1752) og Mette Kirstine Berg (c1673-1716), som tidligere hadde vært gift med en Anders og med han hadde sønnen Gunder Richard Andersson Polset Kofoed (c1696-1778), g.m. Karen Elsebe (Jonasdatter) Krey.

 

Jeg har 'sett antydet' at Reinholt Kyhn's hustru Ellen Louise Kofoed istedet var datter av sistnevnte ektepar, som bodde på Oppdal i tidsrommet 1739-1742. Ellen Louise var som nevnt over fadder på Oppdal bl.a. i 1739 og 1746, og fikk i desember 1747 datteren Johanne u.e. med gen.maj. Johan Fredrik Johansen Hammond, som da var mellom to ekteskap. J. F. Hammond kjøpte i 1744 gården Håker på Oppdal, og døde der i 1799.
 

Endret Juni 16, 2023 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

Har kontaktet NTNU Universitetsbiblioteket angående seglet i deres spesialsamling. De svarer at det er ingen indikasjon på at sognepresten Esten Steen har ført det våpen og har sendt meg noen bilder av dette brevet som jeg har lastet opp her.

Seglet i NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamling er på et udatert brev fra Christopher Hammers manuskriptsamling som åpner med “Höÿvelbaarne Hr Berendt von Anker. Kongl Majestæts Kammerherre”.
Den eneste kandidaten må være Bernt Anker (22. november 1746 – 21. april 1805).
 

Bernt Anker var søskenbarn til landhandler og gårdbruker Bernt Ancher Steen (29. august 1757 – 21. oktober 1819) på Ringsaker som sammen med sin halvbror, assessor og justisråd Lauritz Christian Steen (1728 – 1800/1)  skal ha ført våpenet med kamskjellet.

Kanskje har en av disse to halvbrødrene vært i besittelse av kammerherrens brev eller en avskrift av et brev og sendt det til Christopher Hammer med deres eget våpen i seglet.

 

Lars O. Wangensteen har sendt meg et bilde av artikkelen Et gammelt notat vedkommende slekten Steen av Leif Midthaug som stod på trykk i andre bind av Hedmark slektshistorielags tidsskrift (side 127):

Sitat

Et gammelt notat vedkommende slekten Steen

I en jordebok for Hedemarkens fogderi 1688 er ved gården
Steen i Ringsaker tilføyet en anmerkning skrevet med en
håndskrift fra omkring 1800, og som lyder slik:
«Henrich Steen Væbner (Adelsmand) som forlod Danmark
formedelst den Trætte han og Familie havde havt med Bisp
Jens, og som blev forliigt med Kong Hans var officer, boede paa
Toten og ejede gaardene Staboe og Biørnstad, men blev for-
flyttet til Ringsager der kiøbte Han nær Præstegaardens grund
Et Stycke Ejendoms Jord af Præsten A. Sonks Encke, samt
af andre Kiøbte meere til og rydede, bygde der og kaldte den
gaard Steensboe eller Steen, som siden bl. solgt til Tierne
godsets Ejere og ikke af denne Familie, som siden beboede
Biørnstad blev igienkiøbt fra den Brockenhuusiske Familie
førend af Niels Larsen Steen der nedstamede fra ham enten
som Søne-Søn eller Søne-Søns-Søn. Familiens Vaaben har
været hengende i Balke Kirke paa Toten og er en Mussel og
oven over 2de Veselhorn.»

                                                L. M.

 

På side 53 og 54 av Tryggve Andersens Opplandsfortellinger i historie og tradisjon fra kansellirådens dager:

Sitat

Det ser ennvidere ut til at den oppfatning at Steenene på Ringsaker skulle være av dansk adel, endog blant familiens egne medlemmer ikke kan være stort eldre enn fra justisråd Steens og hans halvbrors tid. For deres bestefar, Nils Larsen Steen, stamfaren til slekten i Ringsaker, kan vel ikke tenkes å ha hevdet at han nedstammet fra de danske adelige Steener, da hans segl, som nå er funnet, «ikke inneholder de påståtte ibskall».¹² — Men hvordan kan da en slik familietradisjon oppstå? Her synes å være en viss sammenheng med den tilsvarende tradisjon hos familien Anker. For ved et merkelig tilfelle — som kanskje ikke er så merkelig enda — viser det seg at familien Ankers adelige opprinnelse er like tvilsom som den norske familie Steens. Det er nemlig godtjort ved nyere undersøkelser⁶ at «Ankernes paastaaede slægtskab med den wärmlandske Bothwida-slægt, hvis adelige tilnavn var Anckar» ikke medfører riktighet. Stamfaren til den norske familie Anker er nemlig en viss «Erich Olsen Ancker, Peter Bahrums Tiener af Lybeck». Han kom til Norge i 1668. Derfor ser det ut til at de genealogiske undersøkelser som visse medlemmer av familiene Anker og Steen har foretatt i siste halvpart av 1700–tallet, snarere bygger på ønskedrøm i forbindelse med gamle adelsslekter enn på noe solid historisk grunnlag. For Anker–familiens vedkommende viser det seg da også at man fant adelspretensjonene så tvilsomme at Bernt Anker rent ut frarådde å søke som opptaking i den danske adelsstand.⁵

Fotnote nummer 12 opplyser at Nils Larsen Steen førte en springene hjort i sitt våpen, også på hjelmen var det en hjort:

Sitat

¹². Seglet har «i skjoldet en springende hjort … og på hjelmen et tilsvarende dyr.» Det viser seg også ved nærmere undersøkelse at ikke alle grener av Steen familien har brukt det samme segl (etter oppl fra kontorsjef R. Østberg og o.r.sakf. Aalholm.

Muligens har halvbrødrene Bernt Ancher Steen (1757–1819) og Laurits Christian Steen (1728–1800/1) lest om den utdødde danske adelsslekten Steen i Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne (1795) hvor også adelsslektens våpen (“Vaaben er i blaat Feldt med Sølv Ibskal, og paa Hjelmen to blaa Vesselhorn[…]” er beskrevet og avbildet.

Det er etter denne utgivelsen i 1795 det dukker opp en notis fra “omkring 1800” i jordeboken for Hedemarkens fogderie 1688 opp hvor det hevdes at slekten fra Hedmark nedstammet fra adelsslekten med samme navn.

 

Tryggve Andersens Opplandsfortellinger i historie og tradisjon fra kansellirådens dager, side 49 og 50:

Sitat

Det kan knapt være tvil om at det er de to halvbrødre som har vekt til live den store interesse for slektstradisjon som særpreger familien Steen, og at denne interesse er smittet over fra andre familier, de ved slektskaps– eller vennskapsbånd var knyttet til. Assessor og justisråd L. Chr. Steens omgangskrets telte nettopp medlemmer fra den familie hans halvbror ved svogerskapsforbindelser var bundet til, nemlig den rike, ansette og i høyeste grad kulturelt interesserte Anker–familie. Landkremmer Bernt Ancher Steens mor, Ingeborg Cathrine, var datter av soknepresten til Land, Bernt Ancher og Karen Tanche, som døde i Ringsaker 18. febr. 1758,⁴ formodentlig på Stein hos sin datter og svigersønn, landkremmer Lars Steen, romanens Henrik Gregersen Orre. — Presten Bernt Ancher er bestefar til de kjente menn Bernt, Carsten og Peder Anker, så landkremmer Lars Steen er følgelig deres onkel. Som alt nevnt, var to av presten Bernt Ankers sønner sokneprester i Ringsaker, nemlig Christopher Berntsen Ancher, prest i Ringsaker fra 1740 og prost i Østerdalen og Hedemarken fra 1750 til sin død 1757, og Henrik Berntsen Ancher som først var res. kap. hos sin bror fra 1742 til 1750 og senere sokneprest fra 1758 til sin død 1798, da han ble etterfulgt av G. G. Bergh. Dessuten var en Bernt Ancher, Christopher Anchers sønn, personell-kapellan hos sin onkel fra 1775 til 1785. En ser således at forbindelsen mellom familiene Anker og Steen må ha vært ganske intim, og det er vel av den grunn ikke usannsynlig at det kan ha vært en viss sammenheng mellom disse to familiers interesse og strev med å få deres adelsskap fornyet.

 

Norske slektsvåpen av Hans A. K. T. Cappelen:

Sitat

Uten beviser for noe slektskap, bare på grunn av tilfeldig navnelikhet, ble det i Norge tatt i bruk svært mange adelige slekters våpen etter hvert som de ble publisert i store verker, fra 1700–tallet. Særlig var denne tendensen tydelig etter at «Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne» ble begynt utgitt i København 1782, med siste hefte utgitt i 1813. Det er ikke få norske slekter som i dag har samme navn og våpen som kjente utenlandske eller utdødde slekter, uten at de kan bevise noen genealogiske forbindelseslinjer.

 

I sine notater over slektene Steen later det til at Delgobe mener den påståtte adelige Christen Steen i Oslo 1600 har etterkommere. Det er litt vanskelig og tolke Delgobe her, men jeg ser han nevner Brockenhus-familien, og den hadde eid Steen/Stein-gården på Ringsaker. Mener også han har oppført navnet Jørgen, som han også nevner litt tidligere i samlingen sin: “Jørgen Steen byf. Oslo (1585)”.

 

Minner også på at det nevnes en “mester Steen paa Tuedten” i Overhoffretts dommar – 1 – 1667—1679. Noen som kan oppklare hva tittelen “mester” her sikter til?

 

I boka Byen ved festningen står det at Jørgen Steen var byfogd i Oslo fra 1585 til 1591. Han nevnes også i forbifarten i Bygdøy kongsgård : Haakon V-Haakon VII.

Andre bind av Ramnes Bygdebok opplyser at denne byfogden/rådmannen hadde (minst) en sønn, Jørgen Jørgenssøn Steen, som født i Oslo og hadde studert i Wittenberg. Han var sogneprest til Ramnes fra 1613 til 1645. Han var gift med en Sibille, og de hadde minst ett barn, datteren Helvig som i 1645 ble gift med farens etterfølger, Jens Christenssøn Bugge.

Sognepresten i Lassens samlinger.

[Roger Fossum]

På 20.3.2023 den 17.02, Torbjørn Wolden skrev:

Har begynt å oppdatere gården Store Slemmestad i Røyken. I den forbindelse ser jeg på side 7 i denne tråden at det er en del spekulasjoner vedr. hvem faddrene til Johan Steens sønn Rasmus Severin var. Johan Steen var første gang gift med Johanne Rasmusdatter Strømsøe og tre av faddrene var hennes søstre. Se lenken nedenfor.

Der bekreftes det også at Johan Steen på Slemmestad var identisk med Fenrik Johan Steen ved det tredje Trondhjemske regiment.
http://slektsforskning.com/login/person/anetre1/tekst1/Johan Sorensen Steen.asp

 

Johan Steen er bruker nr. 5 på gården Store Slemmestad:
http://slektsforskning.com/Royken/SlemmestadS.asp

 

[Torbjørn Wolden]

Har forgjeves lett etter den ukjente gamle Vibe (“gl: Wiibe”) som oppholt seg på Tomb (“Tom”) (herre)gård og ble gravlagt 23. januar 1774 på Råde i Østfold i en alder av 90 år.
Begravelsen i den skannede kirkeboka og avskrevet/søkbar.

Denne gamle Vibe ble nevnt på første side i denne tråden, men jeg kan ikke finne ut hvem dette var. Har gått igjennom samlingene til Delgobe, Horneman, og Lassen, samt Danmarks Adels Aarbog, men finner ingen som passer.

Denne Vibe skal altså være født omlag 1684 og betegnelsen “gl: Wiibe” kan ha vært brukt om begge kjønn, og det er heller ingen indikasjon på om vedkommende var eller har vært gift.
Ifølge Store norske leksikon var Tomb i slekten von Lützow eie fra 1701 frem til 1795. Denne Vibe har dermed kanskje vært tilknyttet slekten von Lützow.

Boka Tomb: frå Simon Kåreson til Tomb jordbruksskole nevner ingen Vibe/Wibe på Tomb.

 

Har også funnet noen ukjente Vibe–er i Aremark i Østfold.
18. oktober 1744 troloves ungkar Peder Howelssen Qwisler med Marthe Thorsdatter Mosserød.

Trolovelsen i kirkeboka og avskrevet/søkbar (den avskrevene/søkbare kirkeboka tilføyer etternavnet Wibe ved trolovelsen, men det stemmer ikke med originalen, det er ved vielsen han kalles Wibe). Kausjonister ved trolovelsen er Jørgen Pedersen Westre Aspestrand og Jon Michelssen Arbøe.

Peder og Marthe ble viet 29. november samme år og paret kalles da Peder Howelssen Wibe til Mosserød og Pigen Marthe Thors Daatter Mosserød.

Vielsen i kriekboka (ingen avskrevet versjon).
Kvisler (Qwisler) er en gård i Aremark, men ved vielsen er han altså gitt etternavnet Wibe.

Den Hans Pedersen Viibe som drukner i en alder av 39 år i 1796 må være sønn av Peder Hovelsen Wibe/Kvisler.

Dødsfallet i kirkeboka og avskrevet/søkbar.

 

Når Peder Hovelsen dør i en alder av 79 år i 1799 kalles han Peder Howelsen Viibe.

Dødsfallet i kirkeboka.
Hvordan har Peder Hovelsen fått etternavnet Vibe/Wibe? Siden også sønnen Hans kalles Viibe er det kanskje mer enn et mellomnavn gitt ved dåpen?

Så langt har jeg i tillegg til Hans som dør i 1796 funnet barna: Thor (1747), Howel (1749), Peder (1751), og Peder (1753). Har ikke funnet dåpen til Hans. En slektsside nevner også en mulig sønn ved navn Mathis (1745).

 

Det er også to andre Vibe–er i Aremark på denne tiden:
Anne Cathrina/e Wibe er gift med en Niels Thorsen og de får minst to barn sammen; Else født/døpt 1747 og Pernille i 1749.
En Christian Wibe får sønnen Petter i 1754. Det står så en liten notis om faren i en parantes, første del tolker jeg som “(pater ble[…]”. Faddere er Niels Aspesruud, Ingemor Aspesruud, Ingemor Aspesruud hustrue, Lispeth Hallesbye

[Øivind Gulbrandsen]

Hei 

 

Spennende at du har funnet min forfar Peder Hovelsen som en Vibe!  Jeg har jo notert meg han med dette navnet som død, men var usikker på om det var riktig Peder da jeg ikke kjente til hvor Vibe skulle være i Aremark.  Nå skjønner jeg at det er slektsnavnet Vibe.  Og jeg har faktisk aldri sett vielsesnotisen som du viser til, som jo viser at han hadde navnet Vibe.  Det skyldes rett og slett at det er oppført i Øymark sogn (del av Aremark prestegjeld), ikke Aremark sogn!  Antagelig rett og slett fordi presten hadde skrevet ut boka for Aremark sogn og fortsatte i boka for Øymark noen måneder før han startet ny bok!

 

Peder døde som fattig, så artig at han hadde et så fint navn som Vibe!  Han kom fra gården Kvisler, og jeg kan ikke huske å ha sett Vibe-navnet i noen sammenhenger der.  Skal bli spennende å se litt nærmere på dette i det nye året.

 

Kvisler ligger ikke så langt fra Aspestrand hvor Anne Cathrine Wibe og Nils Thorsen som du nevner ovenfor bodde i samme tiden.  Fadderne til Christian Wibes barn hvor du har skrevet "Aspesruud" skal også være Aspestrand, så mye tyder vel på en relasjon mellom Christian og Anne Cathrine.

 

Mvh

Øivind

[Per Nermo]

24. des. 1808 ble Johanne Ditlevine Michea Vibe (1788 Fredrikstad -1879 Fredrikstad) (ukjente foreldre) viet i 'Valder' (Hvaler?) til kjøpmann Johan Christian Pedersen Selmer (1783 Nord-Aurdal, Valdres - 1830 Halden).

 

9. aug. 1720 ble Ingeborg Magdalene Wibe (ca.1695? - 1750 Fredrikstad viet i Vinger (HE) til kaptein ved Rømelings gevorbne Infanteri-Regiment (senere major) Johan Christian Ziege (død 1734 Fredrikstad) (ukjente foreldre). Bruden var datter av marineoffiseren Christian Johansen Wibe (ca.1635? - 1716 Vanse, Lista) til Lundegaard (Lista) og Magdalena Westphal (ca.1655? - 1705 Kristiansand) (borger-datter fra Lübeck) som i tillegg var foreldre til Johan, Elsebe, Dorothea og Michael (alle antakelig eldre enn IM). Christian hadde søsknene Michel, Anna og Dorothea, og deres farfar var Michel Christiansen Wibe, kjøpmann og handelsborger i Kbh.

 

Kan Johanne Ditlevine Michea Vibe ha vært i familie med sistnevnte Wibe'r ?
 

Endret Januar 2 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

På stamtavlen i Frederik Thaarups bok er “Ditlevine Michæa Vibe. * Grosſerer Selmer paa Frederikshald.” Ifølge samme stamtavle er hun datter av Joachim Christian Vibe, født 7. september 1749, død 11. februar 1802 på Island som amtmann. Moren hennes er Ingeborg Christine Hirsch. Det er noen senere tilføyelser utført i blyant som er litt uklare; det er flere andre tilføyelser som også er svært utydelige på stamtavlen på Nasjonalbiblioteket.
Joachim Christian var sønn av Johan Christian Vibe, født 23. september 1714. Major ved 1ste Aggershusiske Regiment. Død 10. juli 1764. Gift 1747 med Anne Kathrine Pihl, død 1773.
Joachim Christian var sønn av Johan Vibe, født 18. juli 1688 i Trondheim. Død 13. november 1726. Gift 23. november 1712 med Ellen Strømsø.
Johan Vibe var sønn av Christian Vibe, død 1692 som kaptein og kommandant på Skogns skanse, og kona Alette Pedersdatter, som jeg tror er identisk med den Aleth Wibe som ble gravlagt 27. august 1734 i på Domkirkegården i Trondheim.

 

Også Ditlevine Michæas søskenbarn, Dorothea Vibe (25. april 1763 – 18.? november? 1846) ble gift med en Selmer; kaptein Ole Selmer. Stamtavlen opplyser at hun lever som enke på Hadeland. En av Ole og Dorotheas (Dortea) etterkommere, Thorleif Vibe Selmer (1876–1961) ble gift med Stine Steen (1880–1915), og andre gang med hennes søster Trine Steen (1884–1931), begge født på Hitra.
T(h)orleif Vive Selmer på Hitterslekt og på Geni.
 

Angående Ingeborg Magdalene Wibe kan hun nedstamme fra en bror av Peder Vibe ved navn Christian som ble gift med en Else Clausdatter ifølge Thaarups stamtavle. Christian (Mikkelsen) Vibe og Else Clausdatter kan være foreldre til Johan Vibe, men stamtavlen til Thaarup har altså kun navnene til Christian og Else.

 

Lassen nevner en Michael Wibe (eller Wiide?) som i 6. desember 1769 ble “Sekond Major ved Nordenfj. Dragon Rt.”

 

Lassen har også en Wibe–familie i sine samlinger under overskriften “Familien Wiibe i Skien og Omegn. (af nogle Familieoptegnelser i Familien Eje i 1884)”

Helt til slutt skriver Lassen: “(Ovenstaaende er uddraget af nogle Optegnelser, tilhørende Tobias Peter Wiibe i Porsgrund og afskrevne af dennes Svigersøn, A. G. A. Hals, der i Juli 1884 har udlaant dem till mig, W Lassen.)”

 

En av disse Wibe–ene fant jeg først i folketellingen 1801: Peder Wibe på Bratsberg i Gjerpen som er enkeman etter første ekteskap. Han er husmann med jord og har to barn.

Peder Wibe og de to barna i folketellingen 1801 skannet (#8, høyre side)
Peder Wibe og barna i den avskrevne/søkbare folketellingen 1801

 

#9. Wibes hjemdt.(???) Anne Margrethe blir døpt 16. mars 1790 i Skien
#20 19. juli 1791 døpes Peder Wibes sønn Petter Eilert
 

#42 19. oktober 1792 gravlagt Wiibes Kone med fuld Ceremonie, 41 år gammel. Har ikke funnet noe skifte etter henne.

I andre bind av Gjerpen bygds historie står det på side 47 at Peder Wibe i 1819 leide “nordre Follestad med et laksefiske”.

Kona som døde i 1792 skulle være født ca. 1751.

I Lassens avskrift står det: “Peter Oluf Wiibe, Handelsmand i Skien, f. i Mallebæk Præstegaard 1748 12/9. † paa Follestad ved Skien 1820 om Vaaren.” Ifølge Lassens avskrift het kona Anne Margrethe Hirsch(? om det stemmer kan hun være en slektning av den ovennevnte Ingeborg Christine Hirsch som var gift med Joachim Christian Vibe?), og de hadde fire barn, ikke kun de to jeg fant i folketellingen 1801.

Ifølge Lassens avskrift nedstammer Peder Oluf Wibe fra Morten Wiibe, borger til Roskilde, født ca. 1680, og Karen Jensdatter Ørsted.
Geni–profil til Peder Oluf Wibe.

Peder [Oluf] Vibe/Wibe nevnes i utdrag av geistlige skifter i Randers amt (alternativ lenke): Peder Vibe, 17 år, sønn av Peder Mortensen Vibe, prest i Todbjerg og Mejlby, død 17. juni 1765, og prestens første kone, Anne Margrethe Pedersdatter, død 1754.
Peder Mortensen Vibe ble gift andre gang med Anne Andersdatter Høstmark, og de hadde to barn sammen, Anders Høstmark Vibe (10 år i 1765), og Anne Margrethe Cathrine Vibe (5 år i 1765). Ifølge Lassens avskrift hadde Anders Høstmark Vibe og konen 14 barn “og saaledes vel mange Descendenter[…]”

[Per Nermo]

6 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

Også Ditlevine Michæas søskenbarn, Dorothea Vibe (25. april 1763 – 18.? november? 1846) ble gift med en Selmer; kaptein Ole Selmer.

 

Dorothea Vibe (1763 Rollag-1846 Chria) var vel (Johanne) Ditlevine Michæas tante (brorsøster); ikke søskenbarn.

Jeg har notert Dorothea som yngst av åtte søsken, hvoriblant Ditlevines far Joachim Christian var nest eldst.
 

Endret Januar 3 av Per Nermo

[Per Nermo]

8 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

En av Ole [Selmer] og Dorotheas (Dortea) [Vibe] etterkommere, Thorleif Vibe Selmer (1876–1961) ble gift med Stine Steen (1880–1915), og andre gang med hennes søster Trine Steen (1884–1931), begge født på Hitra.
T(h)orleif Vive Selmer på Hitterslekt og på Geni.

 

Torleif Vibe Selmer var sønn av Frederik Wilhelm Selmer og sønnesønn av Johan Christian Albert Selmer (sønn av omtalte kaptein Ole Selmer og hans andre hustru Dorothea Vibe) og hans første hustru Helene Dunker. 

 

På Hitterslekt (linken i sitatet) står det at Torleif's svigerfars mor Ane Martha Nilsdatter Haga [Juulsborg ?] var født i 1818, men dette virker lite sannsynlig, tatt i betraktning av at de oppførte 11 barna (av alt 13 ?) her er angitt som født i tidsrommet ca. 1831 - 1863, hvor Stine og Trine's far Nils Martin Nikolai Fredriksen Steen (f. ca. 1831) er oppført som eldstemann, altså når Ane Marte skal ha vært 13 år.
 

Endret Januar 3 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

(Ane) Martha Nilsdatter ble ifølge kirkeboka født 9. april 1818 og døpt 31. mai samme år på Stiklestad i Verdal.
Presten har tilføyet at hun ble konfirmert 30. september 1832.
Hun var født på gården Mikvollvald, men familien bodde senere på Hagavald som så er blitt forkortet til Haga.
Kirkeboka over innflyttede til Skogn prestegjeld, Alstadhaug sokn: “[#]17, 1835 Pige Martha Nielsdatter Krogstad, 18½ [år], Tjener paa Krogstad, fra Værdalen der fød”
Foreldrene til Ane Martha Nilsdatter i Heimer og folk: Stiklestad 1800–1940

 

Fredrik Engelbrigt og Ane Martha Nisldatter ble trolovet 3. mars 1838.
Ved trolovelsen står det feilaktig at Marthas far het Nils Nilsen, det riktige er Nils Haldorsen. Ved noen innførsler i kirkebøkene er Fredriks mellomnavn Engelbrigt blitt til Ingebrigt(sen) noe som så har forplantet seg til Sandstadboka av Sverre R. Utseth.
De ble viet 17. mars 1838.
Ved trolovelsen og vielsen er Julsborg (Juulsborg) brukt som gårdsnavn; Julsborg hørte før til Krogstad østre og hette da Sørenget. Da Seth Bogard Juul kjøpte gården av Iver Bye i 1812 fikk den navn etter ham.
Hans Petersen Julsborg selger gården til Fredrik Engelbrigt Steen i 1835 for 400 spesidaler – sak № 49
Fredrik Engelbrigt Steen låner penger i 1836; onkelen Knud Møller nevnes også – sak № 27
Panteregister nr. 1 (1800–1890
Panteregister nr. 48 (1800–1897)

 

Fredrik Engelbrigt og Ane Martha omtales under Småviknesset i Sandstadboka.
Sønnen deres, Nils Martin Steen og hans kone, Maren Kjerstine Seehus omtales under Fryden i samme bok.

Her står det at Maren Kjerstine hadde en søster, Sofie Fredrikke Seehus, som var gift med Fredrik Wilhelm Selmer.

Stine Marie & Trine Steen var altså Thorleifs søskenbarn.

Maren Kjerstine drev med handel i Badstuvika, noe som nevnes i to leserinnlegg i lokalavisa Hitra–Frøya i 1993, det siste innlegget er skrevet av min oldefar, Knut Wolden, Sr.
Den gamle butikken… i Hitra•Frøya, tirsdag 6. april 1993
Butikkene på Sandstad i Lesernes Hjørne i Hitra•Frøya fredag 16. april 1993

 

Det er bevart fire brev (som jeg vet om) fra Martha Steen til broren på Verdal, og det siste av disse, datert 24. juni 1893, ble gjengitt i årboken for Verdal historielag i 1997.

 

Barna til Fredrik Engelbrigt Steen og Ane Martha Nilsdatter:
I) Gjert Henrik Steen, født 31. juli 1838 på gården Julsborg og døpt 21. oktober 1838 på Alstadhaug i Skogn
II) Nils Martin Steen, født 17. mai 1841 på Levanger og døpt 15. august 1841 på Levanger
III) Johan Nathan Steen, født 29. desember 1843 på Levanger og døpt 8. april 1844 på Levanger
IV) Karl Ingebrigt Steen, født 9. mars 1846 på Småviknesset på Kvenvær på Hitra og døpt 17. mai 1846 i Kvenvær kirke på Hitra
V) Mette Sofie Steen, født 30. april 1849 på Småviknesset og døpt 22. juli 1849 i Kvenvær kirke på Hitra
VI) Beret Johanna Steen, født 15. novemver 1851 på Småviknesset og døpt 25. april 1852 i Kvenvær kirke på Hitra
VII) Anna Karoline Steen, født 2. mars 1854 på Småviknesset og døpt 7. mai 1854 i Kvenvær kirke på Hitra
VIII) Stine Marie Steen, født 8. juni 1856 på Småviknesset og døpt 18. juli 1856 i Kvenvær kirke på Hitra
IX) Hans Laurits Steen, født 4. oktober 1858 på Småviknesset og døpt 13. februar 1859 i Kvenvær kirke på Kvenvær på Hitra
X) August Nathan Steen, født 23. desember 1860 på Småviknesset og døpt 16. juni 1861 i Kvenvær kirke
XI) Lina Kaspara Steen, født 3. mars 1863 på Småviknesset og døpt 5. juli 1863 i Kvenvær kirke

[Per Nermo]

Mange takk, Torbjørn !

Da er det altså fødselsåret til Nils Martin (Nicolai) Steen som er oppgitt feilaktig på ‘Hitterslekt’ (som ‘ca. 1831’).

Han er i virkeligheten født 10 år senere, og da er det jo greit (også for meg) at mora er født i 1818. Hun fikk sitt første barn 20 år gammel.

[Torbjørn Wolden]

1891 var et annus horibilis for Martha og familien; som hun opplyser i brevet til broren fra 1893 døde fire av barna det året, tre av dem på Sandstad: ug. løsk. August Natan Fredriksen Sten, g. husm. Martin Nikolai Fredriksen Sten, og Ind. enke, fattiglem Lina Fredriksdtr Sten
 

Sandstadboka opplyser at grenda Kvammen opprinnelig tilhørte Kvenvær sokn, men at det siden, uvisst når, gikk over til Sandstad sokn. Kanskje når Sandstad fikk egen kirke? Det er kun ved dødsfallet/begravelsen Nils Martin er oppført med mellomnavnet Nikolai. Ofte kalles han kun Martin.

Marthas sønn Gjert Henrik døde i Kristiansund i 1891: Gift Skipper Gjert Steen, død av tæring
 

Dåpen til Maren Kjerstine Seehus i 1842, født 20. oktober 1841.

Vielsen med ungkar Nils Martin [Nikolai?] Steen 15. mai 1866 i Fillan kirke.

 

Barna deres:
I) Nicoline Maria Steen, født 10. august 1866 og døpt 16. september 1866 i Fillan kirke; hjemmedøpt “af Barnets Fader”
II) Martha Fredrike Steen, født 4. mars 1868 og døpt 5. mai 1868 i Fillan kirke

III) Knudt Se[e]hus Steen, født 20. mars 1870 og døpt 5. juni 1870 i Fillan kirke

IV) Mathilde Fredrikke Steen, født 13. mars 1874 og døpt 15. juli 1874 i Fillan kirke; hjemmedøpt av Martha Steen

V) Margot Petrine Steen, født 22. juni 1876 og døpt 3. september 1876 i Fillan kirke

VI) Stine Marie Steen, født 8. mars 1880 og døpt 17. mai 1880 i Fillan kirke

VII) Tora Elisabet Steen, født 8. mars 1880 og døpt 17. mars [ikke døpt samme dato som tvillingsøsteren?] i Fillan kirke

VIII) Trine Steen, født 21. januar 1884 og døpt 22. juni 1884 i Fillan kirke

IX) Sigurd Vilhelm Selmer Steen, født 2. februar 1887 og døpt 30. mai 1887 i Fillan kirke

[Per Nermo]

På 3.1.2024 den 15.50, Torbjørn Wolden skrev:

Angående Ingeborg Magdalene Wibe kan hun nedstamme fra en bror av Peder Vibe ved navn Christian som ble gift med en Else Clausdatter, ifølge Thaarups stamtavle.

 

Betyr dette at den anerekken til Ingeborg Magdalene Wibe som jeg anfører i innlegget foran ovennevnte (se under her) muligens ikke er korrekt ?

 

Ingeborg Magd. Wibe (ca.1695?-1750 Fr.st.) (viet 9/8-1720 i Vinger til kapt., sen. maj. Johan Christian Ziege),
d. av mar.off. Christian Johansen Wibe (ca.1635?-1716 Vanse, Lista) til Lundegaard (g. m. Magdalena Westphal),

s. av tollforvalter i Mandal, Johan Michelsen Wibe (ca.1595-et.1655) (g. m. Dorithe Hansdatter Kierut),

s. av kjøpmann og handelsborger i Kbh., Michel Christiansen Wibe (ca.1565-1624).

 

Hvordan skulle ev. forbindelsen være mellom Ingeborg Magdalene Wibe og hennes mulige ane Christian Vibe (g. m. Else Clausdatter), og når og hvor levde denne Christian Vibe ?
 

Endret Januar 5 av Per Nermo

[Per Nermo]

På 4.1.2024 den 8.10, Torbjørn Wolden skrev:

Barna til Fredrik Engelbrigt Steen og Ane Martha Nilsdatter:
I) Gjert Henrik Steen, født 31. juli 1838 på gården Julsborg og døpt 21. oktober 1838 på Alstadhaug i Skogn
II) Nils Martin Steen, født 17. mai 1841 på Levanger og døpt 15. august 1841 på Levanger
.....

 

Nils Martin Nicolai Steen (1841 Levanger - 1891 Hitra) (g. m. Maren Kristine Knutsdatter Seehuus
og far til Torleif Vibe Selmer sine koner Stine Marie og Trine) har følgende som sine nærmeste Steen-aner :
 

- Fredrich Engelbrecht Steen (1814-1877) gårdbruker og skipper (g. m. Ane Martha Nilsd. Haga / Juulsborg)

- Gjert Henrik Johansen Steen (1773-1818) kjøpm. i Trondh. og Levanger (g.m. Mette Sophie Teilmann Møller)

- Sophie Amalie Wibe Steen (1747-1829) (g. m. Johan Jensen Rånes)

- Johan Sørensen Steen (1702 Orkdal - 1764 Åfjord) kaptein (g. 2. m. Maren Godschesen)

- Søren Christensen Steen (c1666-1711) (g. m. Sophie Amalie Wibe, d. av Christian Peders. W. og Alette Ped.d.)
 

Endret Januar 5 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

På stamtavlen over familien Vibe på Nasjonalbiblioteket har noen som nevnt tidligere tilfyøet noen opplysninger med blyant; en av disse tilføyelsene er en bror av Mikkel Christensen Wibe som heter Hans Vibe og er død ca. 1657.

Delgobes noe uryddige oversikt over familien har en Hans som far til Johan Vibe, som igjen er far til Christian Vibe gift med Magdalena Westphal.
Ifølge Delgobe er barna deres Else, Johan, Dorothea, og Michael.
Delgobes oversikt er noe forvirrende og håndskriften er noen ganger ganske uleselig.

Delgobe har også en side om “Hans Vibe † eft 16[?]6 foged [i] Vesteraalen * Maren Tronsd enke efter [????] Lars Bosch”.
Det er også en kildehenvisning til A. B. 1907 s. 191

 

Denne Hans Vibe var altså en bror av Mikkel Vibe som var borgermester i København, og han er av en eller annen grunn utelatt fra stamtavlen og kun tiløyet med blyant senere.
Han var fogd i Vesterålen og omtales en god del i første bind av Andøy bygdebok, lenger ut i boka er det også et foto av tavlen som markerer bygningen av Andenes kirke i 1607. På denne tavla brukes skrivemåten Vibe.

 

Hans Wibe i første bind av Sortlands historie:

Sitat

Hans Wibe eide gården Hognfjorden i Sortland, og han eide ellers mye gods i Vesterålen. Wibe var fogd i Vesterålen og kirkeverge Hadsel, Dverberg og Andenes kirke. Han hadde i 1639 vært med på å finansiere bygginga av ei ny kirke i Hadsel og Dverberg rett før 1650. I 1650 skylte Andenes kirke Hans Wibe 105 riksdaler, og i 1657 hadde han enda til gode 309 riksdaler av sine utlegg for Hadsel kirke.

Fogder tidlig på 1600–tallet i Lofoten og Vesterålens historie 1500–1700.
Ett treff på Hans Wibe i spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen, en kunngjøring datert 7. september 1640.

 

Johan Christian Ziege nevnes i andre bind av Olai Ovenstads Militærbiografier, men denne er ikke tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket. Kanskje noen som har denne kan slå opp i boka og se hva som står som ham?

Ziege nevnes i Lassens samlinger:
https://media.digitalarkivet.no/view/40171/38
https://media.digitalarkivet.no/view/40171/40

Kanskje den samme som Johan xstian Ziege, Kapt. Lieut. som fåt datteren Hermine Antonette i 1703?

I Delgobes saminger om slekten Ziege nevnes Ingeborg Magd.
Står det skifte [?]h 15/6 1767?

[Per Nermo]

På 6.1.2024 den 8.39, Torbjørn Wolden skrev:

Delgobes noe uryddige oversikt over familien har en Hans som far til Johan Vibe, som igjen er far til Christian Vibe gift med Magdalena Westphal.

 

1. Så hos Delgobe er altså Ingeborg Magdelene (Christiansdatter) Wibe's farfar, toller i Værne 1647, sen. Skjeberg og Sponviken (1649) og Flekkerø og Mandal (1651-1655), Johan Wibe  ikke sønn av

 - kjøpm. i Kbh., borgerm. fra 1609, Michel Christensen Wibe (og dennes (3. ?) hustru Mette Lauritsd. Krabbe),  ... men istedet sønn av Michel's angivelige bror,

 - fogd i Andenes og Vesterålen, Hans Wibe (ca.1575?-ca.1657), som var g. 1. gang med Maren Trondsd. (enke et. Lars Bosch) og g. 2. g. m. Margrethe Thomasd. (nevnt 1655 i Lofotens prosti som 'sl. Hans Vibes efterleverske') ?

 

2. Hvor hører han hjemme i Vibe-slekten, Ingeborg Magdalene Wibe's mulige ane (?), Christian (Mikkelsen) Vibe, gift med en Else Clausdatter og bror (halvbror ? ) av Peder Vibe ?

3. Hvilken Johan Vibe er det som 'kan være' sønn av denne Christian (Mikkelsen) Vibe og Else Clausdatter ? 
(Ref. sitatet nedenfor)

På 3.1.2024 den 15.50, Torbjørn Wolden skrev:

Christian (Mikkelsen) Vibe og Else Clausdatter kan være foreldre til Johan Vibe, men stamtavlen til Thaarup har altså kun navnene til Christian og Else.

Endret Januar 7 av Per Nermo

[Per Nermo]

(slettet)

Endret Januar 7 av Per Nermo