Steen & Vibe i Trøndelag

[Torbjørn Wolden]

Har gått igjennom Skogn historie VII som omtaler Julsborg, og kom da over gården Fredrikkefryd:

Sitat

Parsellen Fredrikkefryd ble fradelt Kråkstad østre og solgt til Eskild Eide og
Ole Olsen Krogstad i 1811. Neste eier var handelsmann på Levanger plass,
Hans Løveng, som ga parsellen navnet Fredrikkefryd etter sin ektefelle Edel
Fredrikke Møller fra Trondheim.²⁴ Fredrikkefryd var en av de første eiendom-
mer på Nesset som ikke ble navngitt etter forholdene på stedet. Navnet utta-
les Freddrikkefryd med to d’er. Navnet har også vært for langt for nessebyg-
gene som ofte har brukt kortversjonen Fryd.
Hans Løveng kjøpte jord av sorenskriver Lars Lie ved Eidsbotn øst for
Sørlia og et jordstykke under Kalvståberget som grenset til Julsborg. Da
Løveng døde i 1820, ble Edel Fredrikke Møller og tjenestedrengen Ole
Iversen enig om lottebrukskontrakt. Senere ansatte hun gårdsbestyrer Ole
Olsen Reinan fra Ytterøy som hun også ble gift med. Da Ole Olsen Reinan ble
enkemann, solgte han Fredrikkefryd som to separate parter, Fredrikkefryd
østre og Fredrikkefryd vestre, i 1854 til henholdsvis Nikolai Guttormsen fra
Jersinplassen under Russgården og Benjamin Olsen, født i Åsen. Partene ble
skyldsatt i 1859 og de gikk på auksjon i 1865.²⁵
[…]
Ekteparet Løveng og Møller anla bosetting på en terrasse over Eidsbotn. I dag
ligger eiendommen (13/44) med gateadresse Nesheimvegen 31 på den opp-
rinnelige gårdstomta. Ved husene plantet de en frukthage på ca 1 mål som ble
kalt for Løvhagen etter Løveng og senere for Reinanhagen. Det er uklart når
bosettingen på Fredrikkefryd ble flyttet derfra til ny tomt nærmere Julsborg
og Kråkstadhaugen[…]

 

Neste gård som omtales i dette bindet er så Julsborg. Det står bl.a. at i skylddelingsforretningen står at eiendommen fikk navnet Juulenborg som så er blitt forenklet på folkemunnet til Julsborg.
Min morfar fortalte en historie som sikkert har gått fra generasjon til generasjon om hvorfor Fredrik Engelbrigt og familien flyttet fra Julsborg til Hitra; grunnen var ifølge historien at gården brant ned, og at de satt mest igjen på bar bakke etter brannen.
Noe bevis for en slik brann på Julsborg har jeg ikke funnet, men i Adresseavisen 26. november 1844 er det innsent en beretning om brann på Levanger som avslyttes slik: “Det bemærkes endnu, at dette er 3die Gang i Høst, som her har været Ild løs paa Levanger.”
Fredrik Engelbrigt og familien bodde jo en tid på Levanger før de seilte til Hitra, så det kan jo være at det var huset de bodde i på Levanger som brant ned, ikke gården Julsborg, og at dette var grunnen til at de flyttet.

 

Den Edel Fredrikke Møller fra Trondheim som gav navn til Fredrikkefryd er jo ingen annen en halvsøsteren til Mette Sophie Teilmann Møller, og Hans Løveng var en av fadderne ved dåpen til Fredrik Engelbrigt i 1814:
den 18ᵈᵉ Feb. døbt: Fridrich Engelbricht, p:
Hr Giert Steen, h: Madme Mette Sophia
Steen. F: Madme Kristen Wickborg, Madme
Ingebor Marthe Wiklund, Jomf. [Gied]
Hr Hans Rinnan, Hr Hans Løveng, hr
Jens Christian Steen. —

Her er det kun ett navn jeg er usikker på; står det Jomf. Gied kan det sikte til Geite.
Geite i Oluf Ryghs Norske Gaardnavne.
I sølvskatten 1816 benyttes skrivemåten Giete: https://media.digitalarkivet.no/view/52636/26 og det er en Niels Baardsen Giette på Levanger Markedplads, oppført like under Hans Løveng: https://media.digitalarkivet.no/view/52636/33

 

Edel Fredrikke og Hans ble gift 2. november 1810 i Trondheim, registrert i kirkeboken for Vår Frue kirke:

Torsdagen den 2de November copuleres i Huuset
af [f**] Pastor Schultz efter forevist Kongelig Bevilg-
ning til at tage [u*adkommende] Præst Hr Kiøbmand
Hans Løweng og Jomfrue Adel Friderikke Møller,
[Ligeledes] er forevist Qvitteringer for at Kirken, sko-
len og andre Vedkommende ere tilbørlig salerede
At disse i Ægteskab indtrædede Personer ikke tilforn
haver indgaaet nogen anden Ægteskabs forbindelse
eller Løfte om samme bevidner vi inderligen
da som forlovere og kautionister —.
Niels T: Gruue    Knud Møller

Den avskrevne/søkbare versjonen har feilaktig tolket Løweng (Løveng) som Leideng.
Presten som viet dem var Niels Stockfleth Schultz (1780–1832) som var residerende kapellan i Vår Frue kirke fra 1809 til sin død.

 

Ekteparet flyttet så til Skogn, til Fredrikkefryd, og i 1812 gravla de et dødfødt guttebarn (avskrevet/søkbar innførsel):

9de Martii dødfødt Drengebarn til kjøbmand
Hr: Hans Løveng, døde i [mors] [Liv],
omrent 6 uger før fødselen.

 

I desember 1813 fikk de datteren Louise Engelbrethine Hedvig Løveng (på høyre side er dåpen til hennes søskenbarn, Fredrik Engelbrigt Steen:

den 3ᵈᵉ Decb. døbt: Lovise Engelbrethine
Hedvig. P: Hr: Hans Løveng. M: Ædel
Fridricha Selchaw. — F: Madme Sophia
Steen. Madme Wickborg.
Hr: Gjert Steen. —

 

Fadderen Madme Wickborg er vel understreket, ikke overstrøket?
Interessant at Edel Fredrikke her er gitt enda et mellomnavn, Selchaw (om jeg har tolket det rett), som må bety at hun er oppkalt etter farens søster i Danmark, Edel Frederikke Selchau (født Engelbreth), født 1742 og død 26. februar 1832. Halvsøsteren, Mette Sophie Teilmann Møller, var jo oppkalt etter tanten Mette Teilmann (1743–1803). Når Edel Fredrikke blir døpt i Vår Frue kirke 3. desember 1778 er det som Ædel Fridericha.
Hennes fulle navn er da altså Edel Fredrikke Selchau Møller. Mellomnavnet Teilmann finnes ikke ved dåpen til Mette Sophie heller, så begge har fått et mellomnavn av en slektning selv om dette ikke er oppført ved dåpen.

Mellomnavnet til Luise skal vel heller være Engelbrethine, ikke Engelbrethsen, selv om det skrives Ingebrethine ved dåpen. Mellomnavnet Hedvig kan komme fra Edel Fredrikkes stemor, Dorothea Hedvig Horn (1743 – 16. juni 1799).

 

Datteren Louise Engelbrethine Hedvig Løveng døde kun 5 år gammel i 1817; tolker jeg det rett at hun har druknet? Først er det et ord jeg ike kan tyde, så står det kanskje “paa Søen”: [#]4 dj 20de Jan., dj Lovise Ingebrethine Hedvig Løveng

 

I 1815 er Madam Løveng og Hr Hans Løveng blant fadderne på “et Pigebarn fra Krogstad. Nom: Maria Elisabeth”. Foreldre er Sr Iver Bye og Bereth Hansdatter Bye. Det var jo Iver som solgte en del av Kråkstad (Krogstad) som ble kalt Juulsborg.

 

Hans Løveng i sølvskatten 1816 (avskrevet/søkbar)
Både Hans Løveng og Gjert Henrik Steen later til å skylde penger til svogeren Kn[ud] Møller ifølge rubrikken Anmærkninger.

 

Hans Løveng døde i 1818 på Levanger.
Edel Fedrikke Møller i Slekten Engelbreth og datteren Lovise Engelbrethsen Hedvig Løveng i samme bind.

 

Edel Fredrikke Selchau Løvenger, født Møller ble gift på ny 28. januar 1825: [#]2 Ungkarl Ole Olsen Reinan af Ytterøens Præstegield. — 37 aar gl. — [gift med] Enken Madame Ædel Friderike Løveng fød Møller gl. 46 aar. [Trolovere:] Handelsmand Ellisen og [gaarmand] Heggelund. [Viet:] Jan. 28 [1825] I Kirken.
 

Når Fredrik Engelbrigt og Ane Martha troloves og vies i 1838 er forloverne gmd Ole Reinen og kirkesanger Pet. Sæther; førstnevnte er altså Edel Fredrikkes andre ektemann, Ole Olsen Reinan/Rinnan.
Trolovelsen og vielsen til Fredrik Engelbrigt og Ane Martha.
 

Avdød 21. mars 1850, gravlagt 8. april samme år, Madame Edel Fredrikke Rinnan 72½ på Fredrikkefryd (avskrevet/søkbar innførsel).

Avdød 29. juli 1862, gravlagt 6. august samme år, Kaarmand Ole Olsen 75 på Fredriksfryd (avskrevet/søkbar innførsel).
 

Løveng i Hornemans samlinger (familien omtales kun i notatene).

Løveng i Lassens samlinger omhandler kun: Petra Løveng, * med Hannibal Hartmann, mistede 1903 17/1 i Levanger sin Svigermoder, "Enkefrue Lina Hartmann, f. Brodahl, der var nær 88½ Aar gl.

 

Sandstadboka av Sverre R. Utseth:

Sitat

[Nils] Martin [Nikolai?] Steen hørte med i den barnerike familie Steen på Småviknesset
under Nordkvam. Han var skipper hos handelsmann Buschmann på Aunøya.
Da broren Gjert [Henrik] Steen kjøpte Badstuvika, fikk han, som før fortalt, sette seg
opp ei stue der. Den var kalt Fryden og Martin var i folketellingslista
karakterisert som husmann uten jord…

Denne stua må ha blitt oppkalt etter Fredrikkefryd på Skogn.
Fredrik Steen Larsen, kalt “Ki”, satte i 1920 opp ei stue like ved Sandstadvollen som han kalte Martsten etter sin mormor, Martha Steen. Han var skredder og drev også (som nevnt tidligere) med litt handel fra Martsten.

 

 

Kom over den tidligere omtalte Adriana Steen og skipper Johan Jørgen Dreyer i kirkebøkene for Trondheim.

Dreyer i Hornemans samlinger (notater): https://media.digitalarkivet.no/view/187395/206

I 1782 døpes datteren Anna Kirstina av Hr Magister Wittrup.

I 1783 gravlegges Skipper Johan Jørgen Dreyers hiemedøbte Søn Johan.

I 1786 døper de sønnen Christian Fredrik: Tirsd: d: 9ᵈᵉ Maji døbt ægte Barn Christian Friderich af Hr. Parelius.
Foreldre: Johan Jørgen Dreyer, skipper b: i Nordre gade og Adriana Steen
Faddere: Mad: Ludovite Meincke, Mad: Karen Knudtzon, Jomfr. Margr: Lind, Hr Regiments Qvartermester Halch, Sr Nicolaus Henr: Knudtzon, Sr Pet: Ulrich.

 

 

Angående familien Vibe…

Det er ikke lett å tolke stamtavlen som Delobe har oppført; det ser ut som at Delgobe har fogden Hans Vibe som far til en Johan Vibe, og denne mulige fogdesønnen Johan er far til Christian Wibe som er far til Ingeborg Magdalene. Jeg finner dessverre ikke noe skifte etter fogdens andre kone.

Kanskje står det noe i Ovenstads militærbiografier om Johan Christian Zieges kone som kan oppklare dette mysteriet.

 

Christen Mikkelsen Wibe hadde altså (minst) tre sønner; Christen (død 1605, 42 år gammel), Mikkel (født 1565, død 1624, borgermester i København), og Hans, fogd i Vesterålen, død ca 1657 ifølge opplysningene påført med blyant på Thaarups stamtavle. Ifølge denne stamtavlen hadde borgermesteren Mikkel bl.a. sønnene Christian (gift med Else Clausdatter), og Johan (som har et spørsmålstegn foran seg og nok er usikker). Sistnevnte er likevel oppført med sønnen Christian som døde i september 1716, og igjen hadde to sønner, Johan som levde ennå i 1748 men ikke hadde barn og Michael som døde i 1718.

 

I andre halvbind av Museum: Tidsskrift for historie og geografi for 1895 har Kaptitajn Frederik Meidell skrevet en artikkel kalt Fogden paa Andenæs som omhandler Hans Vibe. Her bekreftes det at Hans var “en kjødelig Broder til Kjøbenhavns virksomste, berømteste, rigeste og fornemste Kjøbmænd, Christen Vibe og den to Aar yngre, men mere ansete Mikkel Vibe…”

I Bosetninga i Hadsel fra høgmiddelalderen til ca. 1600 står det at i “1661 står enka etter fogden Hans Wibe som "eier og besidder" av gården som fortsatt er skyldsatt til 2 vog, men altså nå blir regna for odelsgods. Vibe makeskiftet med krona en del gods i 1620-åra, og dette er et eksempel på det.”

 

På Geni er det oppført en Karen Kristensdatter Vibe, født ca. 1625, som skal være datter av Kristen Mogensen Vibe og Margrethe Thomasdatter
Margrethe Thomasdatter var den andre kona til fogden Hans Vibe, og hun hadde også vært gift tidligere, med en Christen Jensen. Hvis denne Karen har eksistert og het Kristensdatter var hun vel heller fra Margrethe Thomasdatters første ekteskap?

[Torbjørn Wolden]

Har gjort et forsøk på å få tilføyelsene med blyant tydligere og grunnet størrelsen på bildefilen har jeg lagt disse til stamtavlen jeg har lastet opp på The Internet Archive. Selve stamtavlen kan sees her og i Frederik Thaarups bok på Nasjonalbiblioteket.
Tilføyelsene helt til venstre på stamtavlen
Tilføyelsene helt til høyre på stamtavlen

Opptegnelsene utført i blyant helt til høyre tolker jeg slik:
Hans Vibe
       † ca 1657.
    1608. 1622-24-1644-46
       Foged i Andenes (samt
                  delvis Vesteraalen)

 

og:

Mag. Raphael Lund 1630
1656 Sognepr. til Skogn
                23 Børn

[Per Nermo]

19 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

Mag. Raphael Lund 1630
1656 Sognepr. til Skogn

 

Mange takk for div. klargjøringer. 

 

Jeg hadde tidligere feilaktig ført magister, sogneprest til Skogn (1656-), prost (og jubellærer ?) Raphael Lund (1630 Skåne - 1717) som en bror av Christen f.1563 , Michel f.1565 og Hans f.ca.1575? Christens. Wibe fra Jylland.

 

Raphael er altså en av Mette Michelsdatter Wibe's åtte (?) barn med ektemannen biskop Mads Jenssøn Lund, hvorav jeg har notert syv: Inger Margrethe Wibe, Christian, Michael Wibe, Karen, Raphael, Jacob og Sigward.
 

Endret Januar 14 av Per Nermo

[Per Nermo]

Sogneprest i Gausdal, prost i Gudbrandsdalens fogderi, prost i Kongsberg, hoffpredikant Johan Christian (Nilsen) Vibe (1799 Kristiansand - 1854) og Else Cathrine Lange (1799 Christiania - 1864) (g. 1822 i Gran, OP) skal være forfedre til t. bl.a. utenriksråd Kjeld Vibe f. 1927 og advokat Benedict de Vibe f. 1943.

 

Ekteparet hadde 9 barn (ref. link til Vibe-stamtavle to innlegg over her): Johanne Margrethe (1823-1908), Nils Andreas (1824-1882), Christopher Andreas 1826-, Christiane 1827-, Pauline Ditlevine 1829-, Henriette Christiane Fredrikke 1832-, Margery Elise (1834-1839), Christine Dorothea (1836-1895).

 

Vites hvem av disse barna som eventuelt er ane til nevnte Kjeld og Benedict ?
 

Endret Januar 16 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

Angående mag. Raphael Lund har Lassen en god del i sine samlinger, bl.a. nevnes han i [Endel] Materialer til en Stamtavle over Familien Wibe-Lund.
En Gren af Familien Lund, (nedstammende fra Biskop i Lund, Dr Mads Jenssøn, — † 1638— og Mette Vibe).
Lassen nevner også Raphel Lunds “Autobiografi”, som ca. 1754 ble avskrevet av hans sønnesønn, Hr Jakob Madssøn Lund, Sognepræst til Kragerø.

Portrett av Raphel Lund på DigitaltMuseum.

Ditlevine Michæa Wibe, hennes søstre og faren i Lassens samlinger.

 

Store norske leksikon opplyser at prost på Kongsberg, hoffpredikant Johan Christian Vibe (1799–1854) er forfar til utenriksråd Kjeld Vibe og advokat Benedict de Vibe.

En annen Johan Christian de Vibe etterlyser opplysninger i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (spørsmål 393, bind 16, side 285).

 

Thaarups stamtavle og Hornemans samlinger om familien er enige om at Mikkel (Christensen) Vibe hadde seks barn som vokste opp. Thaarups stamtavle opplyser at han hadde tre barn med sin første kone, gift 1599, Mette Lauritsdatter, død 28. mars 1599. Han hadde fem barn med sin andre kone, gift 15. juni 1600, Anne Simonsdatter Surbeck, død 10. mars 1632.

Thaarup og Horneman nevner at Mikkel (Christensen) hadde en sønn ved navn Johan, som igjen hadde sønnen Christian/Kristian:

Sitat

A2 Johan Wibe
 *       16
 B Kristian Wibe f   16    Schoutbynacht, Eier af Lundegaard i Vandsø, †   9 1716
 *      16   Magdalene Westphal f  16   i Lybeck
  C Johan Wibe f      1675 Komander Søetaten, Eier af Lundegaard

Etterkommere av Kristen Mikkelsen (Wibe) i Hornemans samlinger.

Horneman oppfører flere barn av Christen/Kristen Mikkelsen Vibe og Else Clausdatter.
 
Lassens samlinger om Wibe-Lund opplyser at Joachim Christian Wibe, født 1749, død 1802, amtmann på Island, gift med Ingeborg Christine Hirsch, hadde tre døtre:
1) Anne Bolette Wibe, født 5. februar 1785 i Fredrikstad, gift to ganger, men “efterlod ingen Børn af noget af sine Ægteskaber.”
2) Eleonore Ulrikke Wibe, født 24. desember 1786, død 6. februar 1816 hos sin svoger, Selmer, på Fredrikshald. Gift med major Olsen (“Han var en Bondesøn?”). “(Ingen Børn).”
3) Ditlevine Michæa Wibe, gift med grosserer på Fredrikshald, Christian Selmer. Fire(?) barn.

Martinus Hechman og Antonette (Christiansdatter) Vibe i Hornemans samlinger.

Ifølge Horneman var Hechman gift to ganger, første gang med Birgitte Thomasdatter 21. september 1680 i Domkirken i Trondheim.

Det er ikke klart hvor mange av barna Horneman oppfører som er fra første ekteskap, men Martinus og Antonette hadde i det minste ett barn sammen, Christianna, eller Kristiane. Ifølge Horneman ble hun døpt 5. desember 1707, men i kirkeboka ser det ut som dåpsdatoen er “5ᵗᵉ febr.” i 1708?:

Sitat

F: Martinus Hejckm: Lieutn:
M: Antonetta Wibe
Banets Nafn: Christianna
de 5ᵗᵉ febr. døbt af Mag: Bonsak
[Faddere:] Obiste Lieutn: von Ostens Frue, Commerce Raad Schiøllers Frue, Jomfru Reckfind, Obiste Lemfort, Obiste L: Budde, Krigs Commissar Herslew

 

Oberstløytnant von [der] Ostens frue må være Anne Marie Fredriksdatter, som var gift med Otto Fredrik von der Osten (ca. 1665 – 1728). Von der Osten ble gift andre gang med Margrethe (Johansdatter) Vibe (20. november 1683 - 4. februar 1763). Ifølge Thaarups stamtavle hadde hun(?)/han(?) femten barn.
Kommersråd Schøllers frue må være Anna Stigsdatter de Tønsberg (1679–1728) som var gift med godseier og kommerseråd Anders Schøller (1664–1724).

[Per Nermo]

På 18.1.2024 den 9.02, Torbjørn Wolden skrev:

Thaarups stamtavle opplyser at han hadde tre barn med sin første kone, gift 1599, Mette Lauritsdatter, død 28. mars 1599. Han hadde fem barn med sin andre kone, gift 15. juni 1600, Anne Simonsdatter Surbeck, død 10. mars 1632.

 

Mente du her å skrive at Mette ble gift f.eks. i 1595 (istedet for 1599) ?

Hvilke tre, hhv. fem barn skal være f. i 1. og 2. ekteskap ?

Og hvilke seks av disse åtte barna vokste opp ?
 

Endret Januar 22 av Per Nermo

[Per Nermo]

På 18.1.2024 den 9.02, Torbjørn Wolden skrev:

Horneman oppfører flere barn av Christen/Kristen Mikkelsen Vibe og Else Clausdatter.

 

Tror det er noe galt med linken her ...

[Per Nermo]

På 18.1.2024 den 9.02, Torbjørn Wolden skrev:

Oberstløytnant von [der] Ostens frue må være Anne Marie Fredriksdatter, som var gift med Otto Fredrik von der Osten (ca. 1665 – 1728). Von der Osten ble gift andre gang med Margrethe (Johansdatter) Vibe (20. november 1683 - 4. februar 1763). Ifølge Thaarups stamtavle hadde hun(?)/han(?) femten barn.

 

Hvordan er kronologien, tro, når det gjelder Otto Friderich von der Osten's 'forhold' og ekteskap ?

 

Han skal altså 1. g. ha vært g. (før 1708) med Anne Marie Fredriksd., og 2. g. med Margrethe Johansd. Vibe.

 

Han skal (før, under eller mellom ekteskapene ?) ha fått en utenomekteskapelig datter Anne Marie Friderichsd. van Osten, døpt 15 Des 1689 og g. i 1712 m. Niels Steensen Henning (ca.1654-1721), som var former ved Fritzøe verk (Larvik/Brunlanes) (1686/1693), sen. masmester ved Brunlanes-verket (1691), og former på Eidsfoss (1701).

 

Var kanskje (den senere ?) hustruen Anne Marie Fredriksd. barnets mor ?
Eller er det snakk om en forveksling (mor/datter) ?
 

Endret Januar 22 av Per Nermo

[Per Nermo]

På 18.1.2024 den 9.02, Torbjørn Wolden skrev:

Store norske leksikon opplyser at prost på Kongsberg, hoffpredikant Johan Christian Vibe (1799–1854) er forfar til utenriksråd Kjeld Vibe og advokat Benedict de Vibe.

 

Det ser ut til at utenriksråd Kjeld Vibe (1927-2011) var sønn av overingeniør i Oslo, Christopher Andreas Vibe (1892-1975), sønn av sogneprest i Fredrikstad, Christopher Andreas Vibe (1826-1905), sønn av sogneprest (i Åfjord, Gausdal og Eiker) og hoffpredikant, Johan Christian Vibe (1799-1854), som hadde 9 barn.

 

Hoffpredikantes sønn, sogneprest i Fredrikstad, Christopher Andreas Vibe (1826-1905) hadde 4 barn i sine to ekteskap. I ekteskap nr. 2 med Kathinka Birgitte Marie Jensen (Jacobsen) hadde han 3 sønner, nemlig
1) grosserer (i Oslo ?) Johan Christian de Vibe (1887-1961) (far til Pierre de Vibe (1915-2015 Hvaler) og Erik de Vibe (1917-1998 Lillehammer)),
2) o.ing. Christopher Andreas Vibe (1829-1975) (far til utenriksråd Kjeld Vibe samt en eldre søster Kirsten), og
3) Nils Julius Andreas Vibe (1894-1975).

 

I og med at ovennevnte Erik de Vibe endte sine dager på Lillehammer er det vel rimelig å anta at advokaten (f. 1943) (med kontor på Lillehammer) er hans sønn.

 

Det var vel ovennevnte (grosserer) Johan Christian de Vibe (1887-1961) som etterlyste opplysninger i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (spørsmål 393, bind 16, side 285) (se nederst i Torbjørn's innlegg sist torsdag 18. januar kl. 09:02). Såvidt jeg har sett er han den første i 'de yngre ledd' av familien Vibe (Wibe) som (gjen)innfører 'de' foran familienavnet. Det er uklart for meg hvilke ev. andre i slekten enn hans etterkommere som bruker 'de'.

 

Rentemester, lensherre i Trondhjem (1656-1658), Peder Michelsen Vibe (Wibe) (1596-1658) (til Gjerdrup) var i 1627 og 1637 diplomatisk utsending til Paris for den danske konge, og fikk den 31. januar 1634 fransk adelskap, dessuten også dansk, den 7. august samme år. Jeg kjenner ikke til om lensherren benyttet det adelige 'de' (fransk for av/af/von). Hans farfar skal ha vært bonde og godseier på Lægård ved Holstebro, Jylland.

Fra lensherren til hans 4. tippoldebarn grossereren går den agnatiske linjen slik :

1. Peder Michelsen Vibe         (1596-1658)    diplomat, lensherre i Tr.h. (av bondeslekt)  (adlet i 1634)
2. Christian Pedersen Wibe    (1647-1692)    kaptein, kommandant ved Skogns skanse, NT
3. Johan Christiansen Wibe    (1688-1726)    kaptein i Røyken og Lier
4. Johan Christian Wibe          (1714-1764)    major i Lier, BU
5. Niels Andreas Wibe             (1759-1814)    gen.krigskommissær, amtm. i Søndre Bergenshus
6. Johan Christian Vibe           (1799-1854)    sognepr. i Åfjord, Gausdal og Eiker / hoffpredikant
7. Christopher Andreas Vibe  (1826-1905)    sogneprest i Fredrikstad
8. Johan Christian de Vibe     (1887-1961)     grosserer i Oslo (?) (en tid bosatt på Nøtterøy ?)

Endret Januar 22 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

Her er den korrekte lenken til Hornemans samlinger hvor han lister opp barna til Christen/Kristen Vibe og Else Clausdatter.

 

Vibe/Wibe, er jo ikke et stedsnavn, men siden Peder Wibe først ble adlet i Frankrike har hans etterkommere kanskje sett det som mer korrekt. Siden man ikke bruker bokstaven W i Frankrike ble Peder adlet med etternavnet Vibe, som nå er den korrekte skrivemåten på etternavnet av hans etterkommere.

Et raskt personsøk i de avskrevne kildene på etternavnet de Vibe gir tre treff:
• Hr. Lieutenant Joachim Christian De Vibe døper datteren Johanne Ditlevine Michea i 1788
• Frue Elonore Ulrikke fød de Vibe og Hr. Major og Ridder af Dannebrog Ole Ohlsen døper datteren Laura Juliane i 1812
• Fru Amtmandinde de Vibe er fadder i på dåpen til den samme Laura Juliane

Artikkelen De nulevende adelsslægter i Norge av H. J. Huitfeldt-Kaas i Historisk tidsskrift (1886) nevner ikke at en(?) gren av familien går under navnet de Vibe:

Sitat

    Wibe (Vibe). Adlet 1634; lever i Embeds- og bor-
gerlig Stand i Norge. Den nulevende Slægt sees i Dan-
marks Adels Aarbog. Har ikke eiet betydeligere Jorde-
gods i Norge og kund indgaaet et enkelt adeligt Gifter-
maal. Stamtavle og Efterretninger i Genealogisk og bio-
graphisk Archiv I. og Hofmans Efterretn. etc. III. D.

Kildene som Huitfeldt-Kaas oppgir er Genealogisk og biographisk Archiv I som er skrevet av Frederik Thaarup og senere ble utgitt som særtrykk.
Thaarups stamtavle over familien i Genealogisk og biographisk Archiv I.

Dessverre kan jeg ikke finne tredje bind Tycho de Hofmans Efterretninger som Huitfeldt-Kaas nevner. Har sett på The Internet Archive, Nasjonalbibliotekets nettside, og Google Books. Kanskje er det ikke blitt skannet ennå?

Christopher Andreas (1826–1905 og hans onkel, Frederik Ludvig Vibe (1803–1881) omtales i Danmarks Adels Aarbog (1900).

En annen jeg har sett med de foran etternavnet er oberst Hans Otto de Steen, født 1679 i Trondheim, sønn av proviantforvalter Povel Steen som døde i slutteriet i København i desember 1692.
I Vestlandske Personalia fra det 18. Århundrede står det at Hans Otto hadde vært “Corporal ved franske Compagnier 2 Aar”. Det er nok fra sin tid i Frankrike at han har lagt til de foran etternavnet.
 

Den daværende oberstløytnanten Hans Otto nevnes i artikkelen Av 1ste Bergenhusiske regiments justisprotokol. En forskrivelse til djævelen m. v. av kaptein J. Wahl i Norks militært tidsskrift (1909).
En gang i artikkelen er det lagt til de foran etternavnet.

Om faren, den tidligere omtalte proviantforvalteren har jeg i Rigsarkivet funnet to brev som omhandler saken mot ham, samt saken i Kammerretten.

Brev skrevet av proviantforvalteren til kongen fra slutteriet, datert 7. november 1692 (juliansk dato).

Andre brev i saken.

Saken mot Poffvell Sten i Kammerrettens domme og stævninger.

 

Har tydet så mye av det første brevet som jeg fikk til. Skal prøve meg på det andre brevet og saken mot proviantforvalteren også.

Sitat

Stormegtigste Allernaadigste
Arve Konge og Herre.

 

Den store Nød hvor udi Jeg Fattige Tiener er forfalden i
det ieg / det ieg allernaadnigst formoder uten ringeste
Lovlig adferd efter Eders Kongel: Majs Kammercollegie anordning
er henkast udi Byens Arresthuus, tvinger mig til med dette
i Allerdybeste Underdanighed at undlaste mig for Eders Kongelig
Majs [fø**er] med allerundernanigst bøn [og] [begieving] [ald]
Eders Kongelig May allernaadigst ville forbarme sig over mig
[og] allernaadigst befalle at ieg ikke [maaen] end andre Eders Kongl:
Majs troe Tienner og [undersaa**] med Retten skal [over illene],
Og som ieg hafuer forspurt mig hos Eders Kongl: Majts Kammer
Collegium om mit sørgelig fald [*] [forsedse], og faad til svar
at denne straf var fordj ieg ikke hafde [svarit] dennom paa en
[ik*i* skrifuelse af 24 Sbrs sidst afvigte med [*viidere], og som
samme skrifuelse [formalste] at ieg skulle stille Caution for
min [stilling] inneværende Aar, om det nu er saa stor en
forselse at ieg med saadan have straf som læderer mit
Erlig Nafn [Credit] [og] [*****] uden Lov og Dom skulle beleggeds
er Noget som ieg ikke har [læst] [hu**hen] i Eders Kongl: May:
lov eller Kammerfordring At ieg hafuer Vorit Kammers
Collegium eller nogen [**in] [for****] Øfrighed u-lydig
eller i nogen maate forsømed Eders Kongl: Mays tienniste
skal aldrig mig kunde paasiges, men at jeg ikke strax kunde

Præstere over citerede Kammer Collegii, dertil ere disse
samt [Aattegaat], [nevnlig]; At det ieg er en fremmed Mand
her paa staden hvor ieg og Snart er Venneløs [saa] [straf] ieg
strax op til Norge om Nogen som jeg vilde paatage at
Cavere for mig Men som det er vitterligt at man ikke
kand hafue Svar paa brefuene mindre end en Maaned,
saa skal det befindes at ieg førend ieg kunde hafue Svar
paa mit bref fra Norge er Arresteret, [og ber] [got fol*]
[Disse] [***] [talige] [**ke] noged [udhaves] [Ry] før at Cavere, saa
kand ieg og [**] [Pedtendere] at nogen mig med første post
Svare skulde, saa det [**fnis] Kammer Collegie producerer i
den fald har Været noget for hastig, helst efterdj ieg ikke
alene Rigtig har indbefried mine Regneskaber for min
bestilling i [Rente] Cammeret indtil Nye Aarsdag sidst for
[*r*ke] hvorpaa mig Nogle [tilsente] Rixdaller [Adkommer]
som skulde kunde hafue Værit Caution Nok indtil mig
nogen [Dereter] [entten] ved antagelse eller i andre
maaske var over beviste, Mensom det til datto ike i
Ringeste maade er [skeed] og ieg alene derfor er kommen
[herved], for at giøre rigtighed for mig og til [***] [neste]
med største [omtstening] Sygdom og Svaghed [**strer] [ik**]
[**ke] [***] tid ieg her [*ntom] mig opholdet, Saa [***] ieg
vise at hafue for tiendt den straf som er forordrit for
modtvillige forsømmelige eller saadan som Eders
Kongelig Mays [****] [f*de**] hafuer som [Ved] [guds] hielp
[***] skal befins; Bede [derfor], for Guds Barmhiertighed
[**skyld] [ere i] Kongelig Mays allernaadigst ville forbarme
sig over mig arme Svage {*****] at ieg af dette fengsell
maa [endslendiges] hvor ieg ellers uforskyldt maa crepere

Som for Guds skulle Være uforvarigt, kand det ikke [an*]
Være [Erbyde] ieg mig allerunderdanigst [giev**] at for blifue
i mit Logemenr i Arest paa det ieg der kunde hafue nogen
[tilsente] og Cur for min Sygdom, som paa dette stæd faldes
mig alt for [betstalig] og u-magelig [I**de] at de vil ieg for
mod at mine Regnskaber og Sager skal findes af den [bestad-]
[hed] at Eders Kongl: Mays Kammer Collegium skal faa Aarsag
at Recommendere mig; Saadan [Kongel] maaske og Bønhøres
vil Gud med ald Velsignelse belønne, og ieg efter Aller-
underdanigst skyldighed at forblifue

Stormegtigste Allernaadigste
Arve Konge or Herrid

Aller Underdanigste
[**** Jndfød*]

Undersaatt
og Ringe
Tiener.
Pouvell
Steen

Arresthuuset udj Kiøbenhafn
dj: 7de Novembr Ao 1692.

 

Ordet lædere var jeg ikke kjent med, men ifølge Den Danske Ordbog betyr lædere å “gøre skade på noget så det ikke længere er helt eller så godt som nyt”.
Povel kaller seg en fremmed i København, og kjenner ingen som vil/kan være kausjonist for ham; dette taler kanskje mot at han er den Pouell Nielsen Steen som ble Margrete Hedevig Skench i 1678, og kanskje at proviantforvalteren var norsk, ikke dansk. Hadde han vært danskfødt ville han kanskje hatt slekt og bekjente der, og ikke behøvd vente en måned på svar fra Norge?
Han skriver også at han er syk og svakelig, det andre brevet skriver sengeliggende, noe som understøttes av at han døde i desember samme år.

 

I Slekten Kamstrup (Camstrup) i Norge av Claus W. K. Nitter nevnes det i kildehenvisningen to brev fra proviantforvalteren til Kammerkollegiet datert 9. og 17. november 1692.
 

I Lassens samlinger om von den Osten er det en Otto Christopher von den Osten, døpt i Domkirken i Trondheim 9. april 1704, død 5. juli 1773. Han var sønn av Otto Fredrik og Margrethe (Johansdatter) Wibe. Lassen oppfører minst en sønn, Otto Carl Baltazar von den Osten.

[Per Nermo]

20 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

Her er den korrekte lenken til Hornemans samlinger hvor han lister opp barna til Christen/Kristen Vibe og Else Clausdatter.

 

Jeg antar at det ikke kan medføre riktighet, det som ser ut til å framgå i dette utsnittet av Hornemanns samlinger,

nemlig at Christen (Michelsen?) Vibe (g. m. Else Clausd.) skal ha vært g. 2. gang m. Simon Surbech, borgermester i København.

Simon Surbech var vel far til Christen's stemor.

Når mener man at denne Christen Vibe var født, og hvem var hans mor ?

 

To av barna til Christen (Michelsen?) Vibe og Else Clausd. som Hornemann her fører opp (se linken i sitatet over), nemlig Jens og Anne (se under), har jeg 'annensteds' istedet sett oppført som barn av

Christen Christensen Wibe (ca.1563-1605) og Elisabeth Lauritsdatter Roch (grl. 3 Mar 1599).
Hva kan være rett ?

1. Jens Kristensen Vibe (død i Helsingør som student, etter sykdom, på hjemtur fra reise rundt i Europa)
2. Anne Kristensdatter Vibe (g. 1. m. Peder Kniphof og 2. m. Peder Karlsen, død 1638, 69 år gl.)
3. [ Karen Kristensdatter Vibe (1569-1637), g. m. Jørgen Jensen Braad (1570-1633) ].

For meg ser det ut som at ekteparet Christen Vibe / Else Clausd. 
levde 40-50 år tidligere enn ekteparet Christen Wibe / Elisabeth Lauritsd. Roch.

 

Christen (Michelsen?) Vibe (g. m. Else Clausd.) skal ha vært kaptain i nye Trondhjemske nationale Infanteri-Regiment (1/8-1657 - 1/5-1658), og i 1662 inngått kontrakt i Bragernes (Drammen) om 'bortleje af tre Sagbrug'. I 1664 skal han ha bodd i Amsterdam.
 

Endret Januar 25 av Per Nermo

[Per Nermo]

På 18.1.2024 den 9.02, Torbjørn Wolden skrev:

Martinus Hechman og Antonette (Christiansdatter) Vibe i Hornemans samlinger.

Ifølge Horneman var Hechman gift to ganger, første gang med Birgitte Thomasdatter 21. september 1680 i Domkirken i Trondheim.

Det er ikke klart hvor mange av barna Horneman oppfører som er fra første ekteskap, men Martinus og Antonette hadde i det minste ett barn sammen, Christianna, eller Kristiane. Ifølge Horneman ble hun døpt 5. desember 1707, men i kirkeboka ser det ut som dåpsdatoen er “5ᵗᵉ febr.” i 1708?:
 

Sitat

F: Martinus Hejckm: Lieutn:
M: Antonetta Wibe
Banets Nafn: Christianna
de 5ᵗᵉ febr. døbt af Mag: Bonsak
[Faddere:] Obiste Lieutn: von Ostens Frue, Commerce Raad Schiøllers Frue, Jomfru Reckfind, Obiste Lemfort, Obiste L: Budde, Krigs Commissar Herslew

 

Oberstløytnant von [der] Ostens frue må være Anne Marie Fredriksdatter, som var gift med Otto Fredrik von der Osten (ca. 1665 – 1728). Von der Osten ble gift andre gang med Margrethe (Johansdatter) Vibe (20. november 1683 - 4. februar 1763). Ifølge Thaarups stamtavle hadde hun(?)/han(?) femten barn.

 

 

 

 

 

Ob.lt. v. d. Ostens frue (fd. i 1707/1708) er vel da like gjerne hans 2. hustru Margrethe Johansd. Vibe, dersom det stemmer (ref. Lassens samlinger, to innl. over her) at de fikk sønnen Otto Christopher(ektefødt ?)  i  1704.
 

Endret Januar 24 av Per Nermo

[Per Nermo]

4 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

• Hr. Lieutenant Joachim Christian De Vibe døper datteren Johanne Ditlevine Michea i 1788
• Frue Elonore Ulrikke fød de Vibe og Hr. Major og Ridder af Dannebrog Ole Ohlsen døper datteren Laura Juliane i 1812
• Fru Amtmandinde de Vibe er fadder i på dåpen til den samme Laura Juliane

 

Dette viser altså at amtmann på Island Joachim Christian d. V. (1749-1802) og hans barn (3 døtre kjennes) også kalte seg 'de Vibe', i likhet med grosserer (i Oslo ?) Johan Christian d. V. (1887-1961) og hans to sønner (med nålevende etterkommere ?).
 

Endret Januar 24 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

I tredje bind av Danmarks kirker (utgitt 1933) som omhandler København By Amt, side 579 står det: “Flg. begravelser kendes: Michel Viibe 4. april 1624 — dennes hustru 13. marts 1632 — borgermester i Trondhjem, Anders Christoffersens hustrus moder (datter af M. Vibe) 18. juli 1662[…]”

Disse datoene skiller seg litt fra de som oppgis på Thaarups stamtavle. Borgermester Andreas Christophersen Tønder var gift med Karen Middelfart Lund, datter av Mette Michelsdatter Wibe og Mads Jensen Middelfart.
Proviant- og ammunitionforvalter Povel Steen skal nevnes på side 612, men her får jeg ikke en gang se hvor på siden han nevnes. Boka kan søkes gjennom på Google Books.

 

 

Har ikke funnet vielsen til Otto Frederik von der Osten og Margrethe (Johansdatter) Vibe; de skal ifølge Danmarks Adels Aarbog være gift i 1702, men den er ikke registrert i kirkeboka for Domkirken. De kan ha blitt gift et annet sted, kanskje i København? De skal ifølge en Geni-profil ha døpt sønnen Jacob Frederik der i 1717, mens de andre barna jeg har funnet alle ble døpt i Domkirken.

 

Så langt har jeg funnet ti av barna til Otto Frederik og Margrethe:

I) Johan, døpt 26. juli 1703 av magister G. Bonsach. Faddere: Velbr Frue Hr Major Kragis, Velbr Jomfrue von Hatten, Høyedle Hr General Lieutnant Wibe boende paa Lade, Hr Bregadier Schultz, Hr Assistentz Raad Angel. Moren introdusert 30. agust av mag. Bonsach.

II) Fredrich, døpt 25. august 1704 av mag. G. Bonsach.Faddere: Jomfru Margrete Maria Wibe, Fru Commerce Raad Schiøllers, Hr Obd Secretaire Wibe, Hr Obiste Bruun, Hr Cammer Junker von der Osten. Moren introdusert 30. september av mag. Giert

III) Johanna Christiana, døpt 22.(?) oktober 1705 av magister Bonsach. Faddere: gk:(?) Antonetta Wibe, Karen Assessor Jens Hansens, Madame Mag: Niels Juels, Hr General Lieutnant Wibe, Hr Biskop Doctor Peder Krog. Moren introdusert 3. desember av mag. Giert Bonsach.

IV) Otto Christopher, døpt 9. april 1707 av magister Bonsach. Faddere: Velbr Frue Schiøllers, Jomfrue Krog, Etatz Raad von Ahnen, Obiste Lieutn: Budde, Krigs Sommissari Herslev. Moren introdusert 16. mai av magister Giert Bonsach.

V) Johan Vibe, døpt 4. september(?) 1708 av Mag: Giert Bonsach, ifølge Horneman født 8. august. Faddere: Velbr. Frue Bispinde, Capitain Holchis Frue, General Lieutn: Wibe, Commerse Raad Schiøller, Holger Birch. Moren introdusert 11. oktober av mag. Bonsach.

VI) Datteren Ertmut Margreta døpt 26. september av magister Giert; ifølge Horneman født 15. november 1711.
Faddere: Frøchen Gabel, Frøchen Halch, Madame Gærdmand, Gen: Major Hein, Bregideur Budde, Obiste Hiort. Moren introdusert 2. januar 1712 av mag. G: Bonsch

VII) Cathrine Wincentine, dåpsdatoen er tydelig, året er 1713, og hun er døpt av magister Bonsach. Faddere: Frøchen Gabel, Frue Commerse Raad Schiøllers, Jomfrue Collin, Hr Brigardier Halch, Hr Estz Raad von Ahnen, Hr Major Gorman. Dåpen later til å være innført blant dåpene for året 1717 men er tydelig merket år 1713. Horneman har henne oppført som Kristine Vincetine og han opplyser at hun var fadder i DK (Danmark?) 30. august 1736

VIII) Jacob Friedrich, skal være født 10. august 1717 i København. Geni-profil.

IX) Iver Severin, døpt 23. april 1719 av magister Bonsach. Faddere: Frue Obistinde Møllenports, Frue Obistl: Wovarts, Jomfrue Meysners, Velbr Hr Gener: Major Budde, Hr Estatz Raad von Gabel, Hr Obiste Mutzfelt. Moren introdusert 22. mai av magister Bonsach

X) Christian Ulrik, døpt 11. august 1724 av magister Bonsach, ifølge Horneman var han født 8. juli. Faddere: Frue Oberssteinde Bruns, Jomfru Bygbal, Gen: Major Budde, Hr Baron von Løfven, Hr Major Emahus. Moren introduert 12. september av mag. Bonsach

 

❧

Tomtebrevet til en Christen Jørgensen Steen av 23. august 1612 er gjengitt i Oslo Kapitels protokoller.
Denne Christen må være sønn av byfogd Jørgen Steen i Oslo, og bror av Hr Jørgen Jørgensen Steen til Ramnes (død ca. 1645). Hr Jørgen hadde studert i Wittenberg og ble kapellan hos Peder Vemundsen i Sandar i 1609; han var sogneprest på Ramnes fra 1613 til han døde i 1645. Han var gift med en Sibille og hadde minst en datter, Helvig, som ble gift i 1645 med Hr Jens Christensen Bugge som da overtok som sogneprest. Bygdeboka for Ramnes opplyser at “Bugge mistet embetet fordi han hadde kommet Helvig for nær før bryllupet, men fikk opreisning i 1648.”

Sognepresten skrev en bok med tittelen Solens Cirkel som også omtales i Bygdehistorie for Ramnes fra ca 1450 til ca 1990.

Ludvig Daae nevner Hr Jørgen i en fotnote til artikkelen Bidrag til den katholske reaktions historie i Historisk tidsskrift (1895): “En anden Samtidig, Hr. Jørgen Sthen (der i Ordinationsbogen kalder sig Georgius Georgii Sth. og var fra oslo) har sandsynligvis været disse Brødres Frænde. Ogsaa han var Forfatter. Jørgen Sthen var Sognepræst til Ramnæs, efter tidligere at have været Kapellan hos den bekjendte Hr. Peder Vemundsen i Sandeherred.”

 

De mulige slektningene Daae skriver om er Hr. Laurids Halvorsen Sthen (Sthenius), sogneprest til Sem ved Tønsberg, student i København 1613, og innskrevet ved Wittenberg 30. mai 1617. Laurids hadde en bror som het Martinus (Halvorsen) (Sthen?), 1615 ble student ved Helsingør og ansatt som kapellan i 1620.

 

Byfogden i Oslo må være identisk med rådmann Jørgen Sthen i Oslo ved hyllingen av Christian IV 29. mai 1591.
Er det noen som vet hvordan hans segl ser ut?

 

Den Christen (Jørgensen) Steen som får tomtebrevet i 1612 kan også kanskje være identisk med den tidligere nevnte Christen Steen i Oslo som i et brev fra kongen til Axel Gyldenstierne, datert 16. april 1600, “skall være aff Adell” og “Sig Modvillig haffue anstillet og affuerfalded Nogle Vore Undersaater”.
Hvor kan Gyldenstiernes svar på denne forespørselen være? Gyldenstierne ville vel raportert tilbake til kongen om denne Christen virkelig var adelig eller ikke, og kanskje oppgitt noen slektsskapsforhold, som hvilken adelig familie han skulle tilhørt.

 

Sitat

Aprilis:·
Os Till Axell Gyldenstierne, en Ved
Naffn Christenn Sten Anrørendis.
Christianus Quartus d.
Wor Syndelig gunst tilforn, Viidner, at som j underddanigst haff.
ladet giffue Oss tilkiende, huorledis Enn viid Naffn Christen
Steen, som skall være aff Adell, Skall Sig Modvillig
haffue anstillet og affuerfalded Nogle Vore Undersaater og
vdj vor Kiøbstad Opsloe Vden ald billig Aarsage og der-
for Vnderdanigst som Vnderdanigst er begeirendis, at viide hvourledis j
Eder med handis skulle forholde. Da bede vij Eder Og er ville,
at dersom hand er formuehendis, i Da lader hannem stille
Dennom tilfredes, Som hand hand haff. giort offevold, och siiden
lader hannem, sig forpligtige ikke at haffue Sig opholds Noget
stedz Der vdji Lehnits. Dz. d. Haffnia 7 Aprilis do: 1600.

Christen Steen i Register til Norske tegnelser
Skrivelsen i Norske tegnelser
Avskrift i tredje bind av Norske Rigs-Registranter på Nasjonalbiblioteket og samme bok på Digitalarkivet.
 

Det er to danske adelsslekter ved navn Steen, og hvis denne Christen Steen i Oslo virkelig var adelig har han nok tilhørt en av disse. Den første førte et kamskjell i våpenet og skal være utdødd. Den andre het egentlig Steenfeld men stamfarens etterkommere kalte seg kun Steen til etternavn. I Danmarks Adels Aarbog (1920) står det at “Slægten menes i det 16. Aarh. at være nedsunken i Bondestand.”
Til denne siste adelsslekten var det to brødre som heter Christen og Jørgen som levde på begynnelsen av 1500-tallet. DDA skriver at Jørgen Steen og Maren Juels barn “kunde for Armods Skyld ikke vedligeholde deres adelige Stand.”
At navnene Christen og Jørgen ble brukt av denne adelsslekten kan tyde på slektskap til familien Steen i Oslo først på 1600-tallet, men ennå er det ikke sikkert om Christen som i 1600 hevdet at var adelig var i slekt med byfogd/rådmann Jørgen Steen.
Seglet til rådmann Jørgen Steen (Sthen) kan kanskje avsløre en tilknytning til en av de to danske adelsslektene.

Begge Steen-familiene omtales i andre bind av Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene. Deres våpen gjengis bak i boka.

I Historisk-topografiske efterretninger om Skodborg og Vandfuld herreder nevnes Jørgen Steen som var gift med Maren Juel; her står det at han levde i 1525 og “var den sidste Mand af in Slægt, siger en Optegnelse, medens en anden siger, at han solgte Vejlingaard til Jørgen Fris og at hans Børn gik i ¹⁶).”

Denne siste fotnoten viser til fjerde bind av Skrifter som udi Det Kiøbenhavnske Selskab af Lærdoms og Videnskabers Elske ere fremlagte og oplæste i Aarene 1747. og 1748.

Her omtales en Jørgen Hanssøn på Bergenhus, som boka hevder også var kjent som Jørgen Steen.

Jørgen Hansen omtales i Bergenhus og dets festningsverker: en oversikt fra de eldste tider og Holmen - Bergenhus: Bergens kongelige og kirkelige sentrum i middelalderen.

Biografi på Dansk Biografisk Leksikon
Biografi på Norsk biografisk leksikon
Biografi på Lokalhistoriewiki
Geni-porfil for Jørgen Hansen

Om Jørgen Hansen på Bergenhus skriver Anders Thiset i Personalhistorisk tidsskrift (1890) at med untak av Huitfeldt, som “forvexler [Jørgen Hansen] med Adelsmanden Jørgen Steen til Veilinggaard i Vandfuld Herred³), har vistnok Ingen antaget Kong Christiern II’s bekjendte Lehnsmand paa Bergenhus for at være af Adel[…]”.
Notisen til Thiset gjengir et brev skrevet av Jørgen Hansens far i Ribe på St. Gjertrudsdag (17. mars) 1513 og som også bærer Jørgens våpen og opplyser at Jørgens far ikke selv har et segl. Våpenet til Jørgen Hansen har to rosene og en valknute og må være et Jørgen har laget selv og har heller ingen likhetstrekk med våpenet til den adelige Steen (Steenfeld) slekten.

 

I første bind av Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og hertugdømmene (bedre kvalitet på Google Books) beskrives våpenet til Jørgen Hansen slik: “5. Jøren Hansen, Ombudsmand paa Kongsgaarden i Bergen 1516, førde et tverdeelt Skiold, i øverste Feldt to Roser, i nederste en overskaaret Valknude; paa Hielmen ligesaadan en Knude. (Dipl. Magn.) Tabl. XL. № 59)”

 

Slekten Steen (Steenfeld) på Steen Thomsens hjemmeside. Her kommer et frem at det er noe usikkert hvordan denne slektens våpen egentlig ser/så ut.

 

❧

 

Angående skrivemåten på etternavnet Wibe/Wibe/de Vibe, kan det være at en av grenene har brukt varianten de Vibe, eller kun noen medlemmer av en eller flere grener. Utenriksråd Kjeld Vibe (1927–2011) er døpt som Kjelld Vibe, mens broren, advokat Benedict de Vibe, altså benytter de foran etternavnet.

Særtrykket av DAA har tittelen Stamtavle over Slægten de Vibe. På adelspatentet kalles Peder for Pierre Vibe, og om han selv har brukt skrivemåten de Vibe vet jeg ikke.

 

 

[Per Nermo]

På 24.1.2024 den 19.34, Torbjørn Wolden skrev:

I Lassens samlinger om von den Osten er det en Otto Christopher von den Osten, døpt i Domkirken i Trondheim 9. april 1704, død 5. juli 1773. Han var sønn av Otto Fredrik og Margrethe (Johansdatter) Wibe. Lassen oppfører minst en sønn, Otto Carl Baltazar von den Osten.

 

Kan dåpsd. (9. apr. 1704, DK) i Lassens samlinger for Otto Christopher være en feilavlesning for 9. apr. 1707 ?

(ref. dåpen som gjengis i innlegget over her, av  IV) Otto Christopher, døpt 9. april 1707 av magister Bonsach.)
 

Endret Februar 1 av Per Nermo

[Per Nermo]

6 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

Utenriksråd Kjeld Vibe (1927–2011) er døpt som Kjelld Vibe, mens broren, advokat Benedict de Vibe, altså benytter de foran etternavnet.

 

Hva er kilden til informasjonen om at utenriksråd Kjeld Vibe (1927–2011) og advokat Benedict de Vibe (født 1943) er brødre ?
 

Endret Februar 1 av Per Nermo

[Per Nermo]

6 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

Byfogden i Oslo må være identisk med rådmann Jørgen Sthen i Oslo ved hyllingen av Christian IV 29. mai 1591.

 

En Jørgen Steen, som ser ut til kunne være omtrent jevngammel med byfogdens sønnedatter Helvig Jørgensdatter Steen (f. ca. 1625?, g. 1645 m. hr. Jens Christensen Bugge til Ramnes, senere (1653-) til Oslo Hospitals kirke), skal i 1677 være nevnt på bytinget i Christiania. Han var 3. ektemann til Anne Jochumsdatter, datter av trelasthandler og rådmann i Christiania, Jochum Hansøn (død 1663) og Maren Christophersd. Pharo, som senere ble g. m. Søfren Lauritzen.

Anne Jochumsd. hadde tidligere vært g. m. Claus Riesi(n)g og kaptein Wilhelm von Guhren (g. 13 Okt 1672).
 

Endret Februar 1 av Per Nermo

[Per Nermo]

På 1.2.2024 den 15.55, Torbjørn Wolden skrev:

Hr Jørgen Jørgensen Steen til Ramnes (død ca. 1645). Hr Jørgen hadde studert i Wittenberg og ble kapellan hos Peder Vemundsen i Sandar i 1609; han var sogneprest på Ramnes fra 1613 til han døde i 1645. Han var gift med en Sibille og hadde minst en datter, Helvig, som ble gift i 1645 med Hr Jens Christensen Bugge som da overtok som sogneprest. Bygdeboka for Ramnes opplyser at “Bugge mistet embetet fordi han hadde kommet Helvig for nær før bryllupet, men fikk opreisning i 1648.”

 

Hr. Jens Christensen Bugge (ca.1609-1671) til Ramnes (VF), senere (1653-) til Oslo Hospitals kirke) hadde en yngre bror Lars Christensen Bugge (1619-1687) som var prest (og prost) i Vestre Slidre, Valdres.

 

Jeg har notert meg at det finnes motstridende oppfatninger av hvordan mulige døtre Hilleborg Bugge skal 'plasseres' og 'giftes'.

 

"Slægten Bugge i Danmark og Norge" (1909) (av P. C. B. Bondesen) har flg. to ulike Hilleborg Bugge :

 

1.  (som d. av hr. Jens Samuelsen Bugge (1631-1684) til Leikanger, som hadde 8 barn) :

     - Hilleborg Bugge, g. i Tr.h. 15 Apr 1694 m. Jens Abildsgaard, prem.ltn. v. artilleriet i Tr.h., død ca. 1712.

 

2. (som d. av hr. Jens Christensen Bugge (ca.1609-1671) til Ramnes og Oslo Hospital, som hadde 7 barn) :

     - Hilleborg Bugge, f. 1662, g. m. hr. Christopher Larsen Qvislin, kapellan, sen. sognepr. (1687-1724) i Slidre,
        som overtok kallet i Slidre etter ovennevnte hr. Lars Christensen Bugge (1619-1687),
        hos hvem Hilleborg (tidligere) skal ha tjent som stuepike.

 

'Annensteds' har jeg sett sistnevnte Hilleborg (g. Qvislin) plassert som dt. av hr. Lars Chistensen Bugge i Slidre (Valdres), og altså ikke av broren Jens i Ramnes (VF) og Oslo.

Hr. Christopher (Christen) Larsen (Lauritzen) Qvislin i Slidre skal senere ha giftet seg med en Karen Lund (begr. i Christiania 18 Apr 1731).

 

Til overmål har jeg sett hevdet at det var dtr. Hilleborg av hr. Jens Christensen Bugge (ca.1609-1671) (til Ramnes / Oslo Hosp.) som var g. m. pr.løytnant Abildsgaard (og altså ikke d. til hr. Jens Samuelsen Bugge til Leikanger).

 

Jeg har videre sett antydet at den Hilleborg som ble g. Quislin skal ha tjent som stuepike hos sin (senere) svigerfar, hr. Lauritz Ibsen Qvislin på Akershus festning.

 

Hr. Chr. Larsen/Lauritzen Qvislin, kapellan, sen. sognepr. (1687-1724) i Slidre, het han Christopher el. Christen ?

 

Jeg ville satt stor pris på om noen kunne bidra til å avklare hva som ev. er korrekt av ovenstående.

 

NB:  Disse spørsmålene er stilt pånytt (og allerede delvis avklart) i en egen debatt-tråd (se denne) :

"Hilleborg Bugge (f. ca1662/1670) (to ulike), g. hhv. kapt. Jens Abildgaard i Tr.h. og hr. Chr. Lauritzen Qvislin til Slidre"
 

Endret Februar 3 av Per Nermo

[Torbjørn Wolden]

Kjeld Vibe var sønn av ingeniør Christopher Andreas Vibe og Thordis Amundsen, døpt i Domkirken i Stavanger.
Benedict de Vibe er ifølge Aktive medlemmer av Den norske advokatforening 1993 sønn av advokat Erik de Vibe og dennes andre kone, Enid Joan Anne de Vibe (née Shepherd).
Erik de Vibe i Medlemmer av Den norske sakførerforening 1. juli 1950.

Benedict de Vibe er altså nevø av utenriksråd Kjeld Vibe, ikke hans bror, som jeg antok utifra artikkelen om slekten på Store norske leksikon. Erik de Vibe var sønn av Johan Christian de Vibe som var bror til Christopher Andreas Vibe.

Et søk på aviser på Nasjonalbibliotekets nettside gir flere treff på de Vibe, men de fleste av disse er feilaktige treff på ordene “De vide” og “De vilde”. Søkemotoren har tydeligvis problemer med den gotiske trykkskriften.
Man må vel dermed gå igjennom hvert eneste treff om en skal finne ut om varianten de Vibe sammenhengende har vært brukt i aviser, tidsskrift, og bøker.

Vigerust skrev i en artikkel for Adelsprosjektet om prefikset de som er den korrekte måten og omtale adelsslekter (med unntak av Smør som er den Smør adel.

 

❧

 

I Danmarks Adels Aarbog for 1896, side 175, står det om Mogens Nicolai Handingmann på Skappel gård:

Sitat

Mogens Nicolai Handingmand til Skapal-
gaard, som han „liderlig bortsatte med alle sine
Midler“ (han solgte den 1737 til sin Svoger, Kap-
tain Voigt), levede siden som Husmand og døde
faa Aar før 1749 i yderste Armod;  g. m. Inger
Nielsdatter Steen, en Bondelehnsmands Datter, der
med Urette angives at have været af adelig Ætt (19).

Referansen er til Magazin til den Danske Adels Historie, side 47. Fra side 43 gjengis Biskop Niels Dorphs Optegnelse paa de Adelige Familier, som findes i Aggershuus Stift 1749. På side 47 skriver han om Hanningman:

Sitat

Denne ſiſte af denne Familie haver været Mogens Hanningmand
til Schapel Gaard udi Ringsagers Præſtegiæld.  Denne liderlig bort⸗
ſatte Sæde⸗Gaarden med alle ſine midler, og tilſidſt boede paa en Huus⸗
mandsplads, hvor hand for nogle aar ſiden døde, og efterlod hans Hu⸗
ſtrue, ſom var en Bonde⸗Lænsmands Daatter med endeel Børn udi
yderſte armod.

Magazin til den Danske Adels Historie på HathiTrust Digital Library.
På Google Books.
Arkivert avskrift på Vigerusts nettside.

 

8. juli 1742, begravet Mogens Handingmand, 52 år gammel.
23. mars 1753, begravet Inger Nilsd: Steen, 52 år gammel.

Skifte etter Mogens far, Sall: Velbr Hans Handingmand 24. februar 1702.

 

Inger Nilsdatter Steen var datter Nils Larsen Steen (1665–1734), lensmann på Ringsaker. Nils skal ha hatt 10 barn, og det var barnebarna Lauritz Christian og Bernt Anker Steen som kan ha vært opphav til påstanden at familien nedstammet fra den danske adelsslekten som førte et våpen med et kamskjell.
Dessverre står det ingenting om når påstanden at Inger skal tilhøre denne danske adelsslekten begynte. DAA mener vel at biskop Dorphs kommentar at hun var datter av en bondelensmann er bevis på at hun ikke tilhørte adelsslekten, selv om DAA i 1918 skriver (på side 435) at “en norsk borgerlig Slægt af Navnet udledte — uvist om med Rette — sin Herkomst fra den.”

Om den mulige forfaren til slekten Steen fra Hedmark, Henrik Steen til Hovedstrup (død etter 1543), står det på Finn Holbeks nettside at “Om ham siges, at han flyttede til Norge på grund af strid med Aarhus biskop, og at hans efterkommere beboede Bjørstad på Toten og førte våbnet med Ibskallen. Af dem var Ingeborg Nielsdatter Steen, Mogens Handingmands, og hendes broder Laurids Steen.”

 

Handingmand i Delgobes samlinger.

Hanning (Handingmand) i Hornemans notater.

Christian Dag Spangens notater om Handingmann (skannet arkivert pdf-fil) på Wangensteens nettside via The Wayback Machine.

Spangen har også noen opplysninger om familien Steen fra Hedmark, men disse er ikke arkivert/lagt ut på Wangensteens nettside. Trolig er de tilgjengelige på NSFs nettside for medlemmene.

 

Trygve Andersens Opplandsfortellinger i historie og tradisjon fra kansellirådens dager:

Sitat

Den teori at landkremmerfamilien på Stein
ikke bare har tatt vare på gammel muntlig tradisjon, men også gamle
slektsdokumenter, blir ytterligere styrket ved det kildemateriale som
«Danmarks Adelsaarbog for 1918» har lagt frem til dokumentasjon
og bevis for den eldre danske linjes adelig opphav. I adelsårboken
finner vi nemlig henvisning til genealogen Ole Bangs manuskriptsam-
ling i det danske riksarkiv, hvor vi i mappen som inneholder «Danske
og norske berømmelige Mænds Livshistorie» (Fol. 189) finner disse
Efterretninger til det Kongl. Danske Genealogiske og Heraldriske Selskab om den
adelige Familie kaldet…Steen…
Erich og Hendrich Steen, Væbner, og Karine Clausdatter, Christiern Steens
Efterleveske, havde Trætte med en Biskop, som havde urettelig mollesteret
Christiern Steens Søn, og Sagen og Retterbøderne var overgivne Kong Hans.
Denne Christiern Steens Søn flyttede derfore til Norge og var Krigsmand, boede
paa Bjørnstad Gaard paa Toten. Han eyede ogsaa Stabue Gaard og er vor Fami-
lies Stamfader, begraven i Balke Kirke, hvor hans Vaaben har været paa en
Stol i Kirken. Der var ogsaa en sort Silkefahne i Coret under Taget hvorunder
hand er begraven. Hans Sønne Søn maatte flytte til Ringsager og kjøbte der
et Stykke Jord af Kirken lige overfor Ovre (?) Borgen og der byggede, hvilken
Gaard hand kaldte Steen. Siden blev der kjøbt mere Jord til fra Gaardene der
omkring og af Kirken et Engeslet som kaldtes Broe Engen og siden blev kaldet
Broe Steen… Denne Gaard blev skyldlagt 1688 og blev kiøbt af den Brocken-
husiske Familie, som igjen solte den til en Bonde. Men i Aarene 1708—09
kiøbte Nils Larsen Steen, min Farfader, denne sine Forfædrene Gaard og flyt-
tede fra Gaarden Biørnstad. Forfædrene som boede deels paa Gaarden Bjørnstad,
deels paa Staboe, og vare af een Familie, brugte dette Vaaben som ny af os føres
med en Muskel i blaa Feldt og 2de Blae Veselhorn paa Hielmen. Dette Vaaben
staaer paa et gammelt Eegeskab, som i over 100 Aar har staaet paa Bjørnstad
og som er i min Værge… den gamle Stue paa Steen Gaard … forandrede min
Sal. Fader Laars Steen, og employerede deraf de bedste Stokke. Hans Søster
Ingeborg Steen, blev gift med Junker Mogens Handingmand, Ejer af Schapel-
gaard, Hans Forfædre var Mogens Hansen Handingmand til Schapelgaard (Wolf
Norig ilustrata pag. 142) og Marie (?) Enevoldsdtr. Scachtaffel…

Boka mener at det er “lett å konstatere at meddeleren av ovennevnte familieopptegnelser må være assessor og justitsråd Laurits Christian Steen (1728—1800), en halvbror til kgl. priv. landkremmer Bernt Ancher Steen…”

Gerhard Schøning nevner ikke noe som helst om familien Steen i Reise gjennem Hedemarken 1775. Hadde det vært noen minnesmerker (silkefanen, kirkestolen, og våpenet som er innhogd og senere overkalket i Balke kirke), eller det gamle eikeskapet med slektens våpen på Bjørnstad gård, ville kanskje Schøning nevnt dette?

I andre bind av Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdommene fra 1782 omtales familien, men det er ingen hentydning til en norsk gren av adelsslekten:

Sitat

2. En gammel uddød Familie i Holſteen, af hvilken Volrat og Vitte Steen
     med flere af Adelen 1316 vare tilſtede, da Greverne Johan og Gert af
     Holſteen deelte Holſteen og Stormarn imellem ſig.  Vaabenet er i blaat
     Feldt en Sølv Ibſkal, og paa Hielmen to blaa Veſſelhorn, hver beſat
     med tre Sølv Ibſkaller. Tab. XXIX. № 210.

Våpenet gjengitt bak i boka.
 

Slekten Brockenhuus ble inngift i den adelige slekten Steen, så det er interessant at slekten Brockenhuus kom til Hedmark og eide gården Stein (Steen), hvor noen senere hevdet de var etterkommere av Henrik Steen til Hovedstrup (død etter 1543), selv om det er usikkert om noen av eiendelene som nevnes (silkefanen, kirkestolen, eikeskapet, &c.) har eksistert.

[Per Nermo]

6 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

Benedict de Vibe er altså nevø av utenriksråd Kjeld Vibe, ikke hans bror, som jeg antok utifra artikkelen om slekten på Store norske leksikon. Erik de Vibe var sønn av Johan Christian de Vibe som var bror til Christopher Andreas Vibe.

 

Den her angitte slektsforbindelsen gjør Benedict de Vibe til grandnevø av utenriksråd Kjeld Vibe's far Christopher Andreas Vibe, hvis bror Johan Christian de Vibe var Benedict's farfar.

 

I tillegg er Kjeld og Benedict beslektet i fjerne kognatiske ledd både gjennom Erik de Vibe's morsside (Angell-Must-Nobel-Jessen) og på farssiden (bl.a. Budde-Urup-Marsvin-Gyldenstierne-Gøye-Rosenkrantz / Krabbe-Rosenkrantz, samt Bille-Lunge og Budde-Urup-Jernskjegg-Galde-Friis-Lunge og diverse andre adelige slekter). Så her skorter det ikke på blått blod ...
 

Endret Februar 8 av Per Nermo

[Per Nermo]

15 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

..... Slekten Brockenhuus ble inngift i den adelige slekten Steen, så det er interessant at slekten Brockenhuus kom til Hedmark og eide gården Stein (Steen), hvor noen senere hevdet de var etterkommere av Henrik Steen til Hovedstrup (død etter 1543), .....

 

Det har såvidt jeg skjønner mer eller mindre blitt tilbakevist at familien Steen (v/ lensmann i Ringsaker Nils Larsen (Steen) (1665-1734) fra Rustad og Lunna på Toten) som kjøpte gården Steen (Stein) i Ringsaker rundt 1708 kan ha hatt noen slektsmessig forbindelse til den danske adelige slekt Steen.

 

Omtalte Hendrich Christensen Steen (ca.1470?-et.1543) (til Hovedstrup) (av den dansk adelsslekt som førte et våpen med et kamskjell ('Ibskalle')) sin sønnedatter Else Christensdatter Steen (ca.1530? - 1 Mar 1616) (af Hovedstrup) ble gift før 1552 med Oluf Brockenhuus (1522 Volderslev - 1608 Viborg Køpstad) (til Sebberkloster, Slet) (af Volderslevgård, Højby, Åsum, Odense), og disse hadde (bl.a. ?) flg. barn, f. rundt 1550: Ingeborg (g. Galschiøt), Johan (g. Kirsten Nielsdatter Rosenkrantz) og Knud (g. Anne Jensdatter Rodsteen).

Er det ev. etterkommere av denne Brockenhuus-grenen (ev. hvilke ?) som senere skal ha kommet til Hedmark, og når eide de gården Stein (Steen) i Ringsaker ?

 

Famileopptegnelsene som er gjengitt to innlegg over her (Efterretninger til det Kongl. Danske Genealogiske og Heraldriske Selskab om den adelige Familie kaldet…Steen…) framstår vel mer eller mindre som konstruksjoner og usannferdigheter ? Det er jo heller ikke på noen troverdig måte redegjort for tidsrommet mellom ca.1550 og 1708.
 

Endret Februar 8 av Per Nermo

[Per Nermo]

I debatten "Anne Marie Dreier/Drejer/Dreyer (ca. 1787 - 1857) - gift med klokker Paul Andreas Antoni Paulsen (1775 - 1835) - Hvor ble Anne Marie født ? " har det kommet fram at en Ole Steen (Sten) (i Tr.h.?) i 1774 fikk sønnen Ole (u. e. ?) (som ble styrmann) med Martha Olsdatter (ca.1753-1837), som 24/10-1786 giftet seg i Bakke kirke, Strinda (Tr.h.) m. skipstømmermann Jacob Elias Eliassen Dreyer (døpt i Domkirken 24/8-1763, død 1814).

 

Tidligere (ca. 1783) hadde muligens samme Jacob og en Ranni Halvorsdatter (i Trondheim ?) fått datteren Anne (A. Marie ?) u. e.; muligens den Anne Marie Jacobsdatter Dreyer (ca. 1783 - 1857) som i 1804 blir gift i Hadsel med klokker der, Paul Andreas Anthoni Paulsen.

 

Ovennevnte Ranni Halvorsdatter (Wang ?) kan muligens være datter av Halvor Wang (Vang) i Trondheim (skifte 1795), som kan være samme Halvor Wang som en gang etter 1779 kjøpte den såkalte 'Weibyegården' (Prinsens gt. 26, hjørneeiendom mot Repslagerveita) og i 1795 solgte gården videre til parykkmester Peter Boyesen, som igjen solgte den i 1799 til slaktermester Arent (Olsen) Steen (ca.1758-1807).
 

Endret Februar 13 av Per Nermo

[Thomas Johansen fra Kvæfjord]

Hei. Jeg så tilfeldigvis i denne dialogen at fogden Hans Wibe i Vesterålen og Andenes, og Karen Christensdatter Vibe er blitt nevnt og at det var spørsmål om bevis på at sistnevnte har eksistert. Og det finnes det, i Nordland og Finnmarks lagstol, nr. 38: Stevninger, brev og domskonsept 1690-1707. Skanna materiale: Nordland og Finnmarks lagstol, SAT/A-5608/X/L0039: Kongelige forordninger, 1690-1707 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) På folio 319 - 331 omhandles en konflikt om retten til gården Sommerhus i Ulvøy fjerding i Vesterålen. Anne Olsdatter Lieland vs tidl sorenskr. Peder Jensen Hugert. Anne oppgis å være datter av Sal. Karen Christensdatter Vibe, «som haver boet og døed her udj Verret» (dvs i Andenesvær).  Saken ble behandlet på tinget i Andenesvær 8/7 1707.   Dommen gikk til slutt i Anne Olsdatters favør, mot Hugert.

 

Ellers finner vi Hans Wibe i lensregnskapene for Andøy og Vesterålen tidlig på 1600-tallet, han er oppført på Andenes i landskatten 1610 og 1611-12 som skipper, og 1611-12 og 1612-13 i ledingen, han betalte full leding. Omtales som "Hans Wibbe paa Andenes". 

 

vh Thomas.