[#10830] Ramborg Knutsdtr. Lejon ?

[Gjest Lars Løberg]

Feilen eller misforståelsen jeg viser til ligger i omtalen av Tore Køgr i den fotnota du gjengir i innlegg 823. Den er basert på et vitneprov fra Katarinas egen prest om at Tore skal ha hevdet at dersom hans far hadde vært ektefødt, så ville han ha arvet drottseten. Vitnemålet er i seg sjøl tvilsomt, fordi det strider mot norsk arvelov, men er i samsvar med f.eks. svensk arvelov. Det er heller ikke framsagt i Norge, så det er grunn til å betvile utsagnets ekthet. Men uansett om utsagnet som vitneføres er sant eller ikke, så vet vi at Tore Køgr omsider tok arven etter drottseten, på tross av at hans far var frillefødt. Dette er belagt både hos Absalon og i en serie kjøpsbrev som professor Halvard Bjørkvik har lagt fram og kommentert. Både disse beleggene, Bjørkiviks artikkel og min artikkel om Hestbøætta, hvor arvegangen etter Ogmund Finnson analyseres og kommenteres, kjenner Ole Gilje Dale. Men han ignorer bevisene for at Tore Køgr tok arven når det passer ham å gjøre det. Dette er uredelig diskusjonsteknikk og direkte smakløst av ham.Hva Knut Algotssons frilleforhold angår, tror jeg de fleste går ut fra at han har inngått dette etter Märthas død, slik at Ramborg er yngre enn halvsøstrene sine. Vi vet forøvrig heller ikke når Gard ble født, men det er rimelig å anta at både han og Ramborg var yngre enn Katarina.Jeg reagerte ellers på det su skrev i 920 om at Knut Algotsson døde i Sverige. Hva er kilden din for det? Han gikk jo i landflyktighet på 1350-tallet, og det svenske godset hans ble vel konfiskert av kongen?

[Gjest Kurt Østbye]

Ja, Tore Køger vant til syvende og sist fram i arvesaken, men først etter en prosess pga. at arven først var blitt tilkjent andre.Når det gjelder spørsmålet om Knut Algotson døde i Sverige, så er vel ikke det dokumentert, men f.eks. Kvitrud sier i sin artikkel om Gards-slekta at Knut bodde i Sverige. Forøvrig er det vel heller ikke dokumentert at Knut overlevde Märtha, noe som er en forutsetning for et ev. frilleforhold.

[Gjest Kurt Østbye]

Jeg glemte å svare på spørsmålet om Knuts svenske verdier ble konfiskert av kongen: Hvordan hadde da hans datter Ingegerd erhvervet sin del av Herrborum som hun donerte til Vadstena kloster ? (Det var vel også arv etter Katarina Knutsdatter i Sverige).Opplysninger om arv etter Knut Algotson ville være svært interessante.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Kurt (925)I dette innlegget skriv du at sjølv om Ramborg var samfedre syster til Katarina, så var ho ikkje arvingen hennar. Enten er dette formulert på ein slik måte at eg misforstår, eller så er det rett og slett feil. Som samfedre ektefødd syster, måtte ho sjølvsagt vera arving, - om det var slik.Elles er det jo mest sannsynleg at Ramborg var frå eit forhold som Knut hadde hatt etter at Märtha var død. Det vert vanskeleg å få dette til å gå opp reint kronologisk på annan måte.

[Gjest Kurt Østbye]

Finn:Det er en selvmotsigelse i omtalte Hovedfagsoppgave hvor Ramborg i en fotnote omtales som 'ektefødt', men et annet sted i oppgaven er hun blitt frilledatter som forbigåes av sine egne sønner i arven etter Katarina. (Det er godt mulig dette skyldes en trykkfeil i fotnoten, at det skulle stått 'uektefødt'.Mener du at en ektefødt Ramborg ville kommet foran sine sønner i arven etter Katarina hvis de ikke var sammødra ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis spørsmålet er hva som var arven etter Knut Algotsson, bør kildestoffet og litteraturen det refereres til i artikkelen over ham gjennomgåes, se f eks verket Äldre svenska frälsesläkter og Svensk biografiskt lexikon. Noen artikler hvor han omtales, finnes også i min føromtalte bibliografi om denne saken gitt i NST for 1992. Verket Det medeltida Sverige er nå den beste dokumentasjonen på adelsgods i Sverige. Serien er ennå ikke fullført, men det som er utgitt, finnes i NSF:s bibliotek i Oslo samt på internett. (Om dere søker DMS)

[Gjest Finn Oldervik]

Kurt (930)Ja, ei ektefødd og samfedre syster (7) ville ha kome etter samfedre og ektefødt bror (6), men framom til dømes ektegift mor (8). Ei sammødre syster (15) derimot ville ha kome langt dårlegare ut. Systersøner ville naturlegvis ikkje ha kome på tale som arvingar om Ramborg var ektefødt så lenge ho sjølv var i live. Det var berre når ho var uektefødd at sønene rykka forbi mora som arvingar. Det er vel dette vi no har strevd ned å få Ole til å forstå?/godta? det siste halve året.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Finn. Klokka er 0400 og så tidleg har eg aldri site ved pc-en. Men så er eg opplagt og du skal ikkje døy i synda.Du nemner mange alterativ til dette og hint, men du legg ikkje fram eit prov på det rette alternativet. Dessutan gløymer alle odelslova. Dette gjeld serleg i Tore Køgers tilfelle. Han kan nok arva onkelen sin, men han har ingen odelsrett etter han. Sønene til Ramborg får odelsrett gjennom ei ektefødd mor.Det mest synlege provet på at Ramborg var ektefødd var Ingjerd sin arverett etter Katarina. Dersom Ramborg var uektefødd, ville Ingjerd i Vadstena arva det heile åleine.Sønene til Ramborg ville ikkje få odelsrett. Lars hevdar at Ingjerd er hindra av regelverk til å ta arv som nonne. Men det er døme på at ho har teke arv til føremon for klosteret.Når Katarina døyr, er det ikkje sønene til Ramborg som arvar, men dei to systrene. Ramborg med sønene overtar alle rettar som knyter seg til odel, anten det gjeld hevdsrett eller odel til fleire gods. Men Ingjerd må løysast ut og det er det som er tilfelle. Dette fortel orskurden til Stavangerlagmannen.Ikkje eitt dokument av det som Tore legg fram gjev oss det minste signal om kva som er rett når det gjeld slektskapsforhold i familien.Til Lars: Det er historieforfalskning å retta på noko som ein namngjeven person sa på den tida. Om det høver aldri så ille. Ole

[Gjest Finn Oldervik]

Arti å sjå at du er så tidleg oppe Ole!Du nemner dette med odelslova, og det har lenge vore tanken min å spørja deg, - kva for gard(ar) er det du har i tankane når det gjeld odel. Om du kunne ha namngjeve desse, slik vi andre kunne ha teke stilling til kor vidt vi var samde om at det var odel eller ikkje, så hadde det letna debatten.No må eg likevel vera så 'ufin' å seia at det er sjeldan at eg ser deg svara på spørsmål frå meddebattantane dine. Dette synest eg seinkar debatten og ofte gjer han meir amper enn naudsynt. Eg reknar med at du i framtida vil svara på dei spørsmåla du får etter beste evne, slik at at debatten slepp å stå i stampe slik han no har gjort i lang tid. Som du hugsar, så la Lars Ove inn eit innlegg i går kveld, der han påpeika nettopp dette at debatten ver i ferd med å døy ut fordi du berre pukka på ditt utan å argumentera for synspunkta dine.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg gløymde å kommentera dette med Tore Køger og arveretten hans etter Ogmund Finnsson.Naturlegvis kunne Tore få dårlegare arverett fordi far hans var uekte født. Det spørs mest kven 'konkurrentane' var.Om Tore var ein samfedre ektefødd brorson til Ogmund, så ville han koma til kort om det var ein konkurrent som også var ein samfedre ektefødd brorson, men der far til konkurrenten var ektefødd i motsetnad til Tore sin far, som var 'uektefødt'. Då ville konkurrenten koma som nr. 13 i arverekkjefølgja, medan Tore ville koma som nr. 14. Men om så skulle vera at konkurrenten til Tore døydde etter at Tore kom med utsegnet sitt, så ville nok Tore likevel verta sitjande med arven ;-)).Men dette tilhøvet provar naturlegvis ingenting når det gjeld arven etter Katarina. Der var det andre tilhøve og andre ætterelasjoner som galdt.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Finn. Du gløymde også å nemna Ingjerd sin arverett. Dersom ho har slik rett, var det ho som arva og ikkje sønene til Ramborg. Ingjerd var medarving anten Ramborg var ekte- eller uektefødd.Eg prøver å diskutera, så langt det går an, ut frå dei dokumenta som står oppførde i 1. innlegget. I staden for å krevja svar av andre, synest eg det rette er at alle svarar for seg. Lenge prøva eg å svara på spørsmåla. Det er jo berre ein brøkdel eg kan svara på.Dette med kva arvegods som vert omfata av Katarina sitt bu har me då nemnd. Det finst ikkje slik liste. Men Hestbø gard er sentral og er nemnd. Talgje og Eidsa er også serleg interessant fordi her må det vera snakk om ei slag morgongåve. Men også her er spørsmålet om Ramborg er godkjend som dotter av Knut Algotsson eller er ektefødd. Dersom Ramborg er uektefødd og ikkje noko anna, går heile greia til den einaste attlevande systra, Ingjerd i Vadstena.Elles synest eg du er objektiv og uredd i siste innlegga. Fleire av svara, dette med Tore Uspak, Ingjerd sin arverett, godkjend eller ikkje kanna frilledotter, er i strid med Lars sine meiningar. Svar på siste spørsmål i innlegg 932 er at Ingjerd er medarving anten Ramborg er ektefødd eller uektefødd. Sønene til Ramborg vil derfor aldri kunna arva tanta si. Det kjende utfallet var at borna til Ramborg arva henne i sin tur. Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er et mindre utdrag av tekst 4.1 som jeg nevnte tidligere (innlegg 880), utg. av Claes Annerstedt: Sriptores rerum Svecicarum medii aevii III:2 (Uppsala, 1876), nr. XV. Håndskriftet er (bl.a.) Cod. Askaby, sign. AM 191 in folio i UB København. Sancta Birgitta första dotter heth frw Mæritta, Annor frw Cecilia, Tridhia war modher sancta Katerina, ffiærdhe iomfrw Ingeborgh. Nar sancta Birgitta dotter the första, som heet Mæretta, war kommen til lagha aldher, Tha gaff hænna fadher hona enom mæktoghom hærra som heet hær Siwid Ribbing, han war mykyt hardher oc grymber man oc ær thæn röffwaren, som staar aff jn renelacionibus, Oc thy dröffdhes sancta Birgitta, at hænna dotter skulle komma i tolikx omilz manz wald, Oc gaat ey jngangit i the stwffwo, hwar the samman waro kompne til the glædhi, wtan war sik allena i mykle hiærtans mödho, oc tha war hon haffwande mædh frw Cecilia. Tha talade barnet, som i hænna liffwe laa, sighiande: Min kæra modher dræp mik ekke, Hon svarade: mith kæra barn, mædhan gudh haffwer giffwit tik siælena ey skal iak dræpa tik, Sidhan for hon i sin bæsta klædhe oc gik jn oc giordhe alla gladha, oc ær withandes, at tæssen frw Mæritta haffde en son mædh sinom hærra, Siwid Ribbing, oc han heet hær Pædhar Ribbing; thænna hær Pædhar Ribbing fik sik til hwstru hær Kar[l]s syster aff Tofftom, hon war hær Wlffs Abiörnasons dotter oc hær Ærengisla Hiærls syster dotter, som atte sancta Birgitta syster dotter. Thænna samme hær Pædhar Ribbing oc hans hwstru fru Cristin fingho enghen barn samman. Han foor til the hælga graff oc doo i wæghenom oc kom aldrig ather Oc ær wetalde, at fru Mæretta sancta Birgitta dotter at hon fik æpther hær Siwid Ribbing en annan ærlekan hærra, som heet hær Knwt Algottzson, mædh honom haffde hon twa dötter, som war först syster Ingegærdh Knwtzdotter, som hær war första wigdh abbatissa, Oc mykyt goth gaff hon hær jn mædh sik aff sitt arff, som hon haffde takit æpther sina förældra, the andra fru Mæritta dotter heet frw Katerina Knwtzdotter, hon wart gifft i Norghe, oc ær wetandhe, at sidhan fru Mæretta fik hær Knwt Algotzson, tha war hænna warilse mykyt i Norghe fför thy at the slækten war mykyt rik oppa godz badhe i Swerike oc Norghe oc Hallandh; Oc om thæn tima war konung Magnussa son jwnkar Hakon konungher i Norghe, Oc han fik konung Wallemars dotter aff Danmark, som heet drotning Margareta, hwilken tha war mykyt wngh, swa som om XII aara, Oc tha war fru Mæretta hænnas hoffmæsterinna. Oc i samma tima haffde [hon] nær sik sina eghna dotter iomffru Ingegærdh Knutzdotter, Oc hænde thæt offta; at drotningen oc syster Ingegærdh fingho badha aff eno rise Oc haffdo kærleken omgængilse sik i mællan i sinom barndo[m]stima. Oc thær æpther sidhan drotningen war kommen hær til riket at styra, Oc syster Ingegærdh Knwtzdotter war wordhin abbatissa hær i clostrit, ælskadhe drotningen hænne mykyt oc clostrit badhe för thera kærleka omgangho, som the haffdo til samman i thera oppfödho oc swa för hænna hælga slækt skwldh. Thær æppther naar drotni[n]g Philippa war kommen til riket, Tha læt drotning Margaretta hænta frw Katerina Knwtzdotter wt aff Norghe, som tha war wordhin ænkia oc skikadhe hona til at wara drotning Philippa hoffmæsterska oc thæt waradhe ey længe för thy at hon bleff dödh opp[a] Kalmarna. Oc thær æpther fördhes hon hiit oc iordadhes hær i Watzstena.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er den litt yngre redaksjon B som jeg omtalte:Te första sancta Birgitta dotter, som heett fru Meritta, ten tydh hon war kommen til laga åra, wart hon giffwen enom ærlikom och welbornom man å werldenna wegna och han heett her Siwidh Ribbin oc er han ten samma röffwaren, som segz åff j Reuelationibus j siette bokenne, 23, 4 och 25 cap. Och tett giordes mot sancte Brita wilia, forty at så wille konungen oc herrane; ten tid fæstninga ölet giordis om dagen tå greett sancta Brita aff allo hierta och gatt eij inganget j thet huset ter gestabodh höls och ter herrana sammankompne wore til te glædi oc högtid som j tolka mål plæga. Tå war sancta Brita allena och greet at hennes dotter schulle komma j tolkens omilds mans wåld och tå war sancta Brita meth ene sina dotter, som het Cecilia. Tå talade barnet som war i moderliffwet oc sade: Moder dræp mig icke. Sancta Brita svarade: mitt kere barn, medan Gud haffwer giffwit tig sielenna, icke scal iag tigh dræpa; och foor sedan i sin bæsta clæde och gick så in och giorde alla glada. Tessen fru Meritta hade meth honom tuå söner. En tera heet her Peder Ribbin. Han doo i wægenom tå han foor til te helga graff om ten tima tå helga fru hon war faren annan tidh til Room. Han doo barnlöss. Ten andre fru Meritta son han heet Aruid Ribbing. Han doo och barnlöss och dru[n]cknada i Vpland. Effter her Siwid Ribbingh fick fru Meritta en annan erliken herra, som heet her Knutt Algotson. Meth honom hade hon tree döttrar. Te första heett Ingegærd Knuttzdotter; hon gaffz her in och wart första wigd abbadissa her; stadenom och gaff mykit godt her in meth sig, ter clostret hafuer uppæhelle vtåff. Te andra dotteren heett fru Karin Knuttzdotter; hon doo på Kalmarna ænkia och barnlöss. Hon fördes hitt och jordadis her i Wastenom. Te tridia henne dotter hon heet Ingridh, huad heller hon war gifft eller ogift thet kunna wi ey finna. Lenger gick ey fru Meritta afföda vtt. Æn huar fru Meritta doo eller ligger thet kunnom wy ey finna: vtan som wy kunne troo, at hon ligger j Norge, förty at henna warilse war ter mykit.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her har vi utdrag av en forkortet og interpolert tekst, forfattet av en nonne i Vadstena ca 1560: The fförsta sancte Briita dotter Märita hon wart gipt fförst til herr Siwidh Ribbing oc ffik mädh honom twa sönör. Then ena heet Päder oc doo i wägenom til then helga graff, then andra heet Arffwidh han drunknade j Wpland. Äpter Siwid Ribbinghz dödh ffik ffru Märita een annan ärlikan herra han heet herr Knuth Algothzson. Mädh honom haffde hon 3 döthrar. The fförsta heet Jngagärdh Knwtz dotter, hon gaffs här in oc wart fförsta wigdh abbedissa här j clöstre, mädh henne gaffs oc mykit hiit. The andra twa ffru Märita badin döthrar dogho barinlös oc jordadis här j Watzstenom.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er et utdrag av min artikkel i NST XXXIII (1992) s. 338-339, ''Den hellige Birgitta''Fru Birgitta Birgersdotters (Finsta-Ætten) (= den hellige Birgittas) datter, fru Merete (MÄrta) Ulvsdotters (UlvÅsa-Ætten) barn var fØlgende:● 1. Fra Meretes 1. ekteskap med herr Sigvid Ribbing, som levde ennÅ 1345: sØnnen herr Peder Ribbing, dØd uten etterkommere pÅ pilgrimsvei til Den hellige grav 1379.● 2. Fra hennes 2. ekteskap, inngÅtt senest 1355, med herr Knut Algotsson (Bengt Hafridssons Ætt): datteren Ingegerd Knutsdotter, f.ca. 1356, abbedisse i Vadstena, dØd 1412.● 3. Fra hennes 2. ekteskap, datteren Katrin (Katarina) Knutsdotter, dØd 1407, gift senest 1380 med ridder, norsk riksrÅd og drottsete, herr Ogmund Finnsson (HestbØ-Ætten), dØd 1388. Ingen etterkommere.● 4. Ridder og norsk riksrÅd herr Gaute Eriksson (Galtung) var i sitt 1. ekteskap gift med en Ingerd eller Ingrid, hvis mor het 'fru Merete, herr Ulvs datter'. Denne siste Merete er identifisert med fru Merete Ulvsdotter (UlvÅsa-Ætten). Med henvisning til at ovennevnte Ingegerd Knutsdotter i 1375 hadde en sØster Ingrid, har Bengt Hildebrand sluttet at Merete hadde en tredje datter ved navn Ingrid (Knutsdotter), se hans merknader i Personhistorisk Tidskrift (utgiven av Personhistoriska Samfundet) 1929 (Stockholm), s. 267-268. Ingrid dØde i tiden 1375-1387. Herr Gaute Eriksson hadde ikke etterkommere. Standardreferansene idag er: Jarl GallÉn, UlvÅsaÄtten, Äldre svenska frÄlseslÄkter. Ättartavlor (utgivna av Riddarhusdirektionen), bind I HÄfte 1 (Stockholm, 1957), s. 91-95; Hans Gillingstam, Bengt Hafridssons Ätt, Äldre svenska frÄlseslÄkter I HÄfte 2 (Stockholm, 1965), s.115-119; Jan Liedgren, FÖrestÄllningarna om den heliga Birgittas slÄkt. Traditioner och konstruktioner, Personhistorisk Tidskrift 1983, s. 1-19, kildetekst s. 17-19.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ole #935Vi har vært gjennom noen runder vedrørende Ingerd i Vadstena og at hun var 'tapt for denne verden'. La oss anta at hun mot klosterreglementet skulle kunne motta en verdslig arv.Hva er så situasjonen?I følge din tro på at Ramborg er ektefødt ville vi da ha to likeverdige arvinger - Ramborg og Ingerd.Hvorfor blir ikke Ingerd da nevnt av Lagmannen i hans orskurd?

[Gjest Finn Oldervik]

Ole (936)Dette med at Ingerd hadde arverett trudde eg vi var ferdige med. I motsetnad til deg, så godtek eg argumenta til Lars og andre om at Ingerd hadde tapt denne arveretten etter ei tid i klosteret i Vadstena. Dessutan seier orskurden av Ramborg sine søner var det rette arvingane etter Katarina, ikkje Ingerd eller Ramborg.Eg skal ikkje gå i detaljar om dei gardane du nemner som døme på odelsgods som skulle falla etter Katarina. Hovudprinsippet med odelslova og det vi kan kalla odelsarv, var at jorda skulle følgja ættleggen som ho kom frå. Prinsippet var altså at odelsjord ved ekteskap ikkje kunne gå over frå ein ættlegg til ein annan. I praksis vil det seia at ekteskapet mellom Oggmund og Katarina ikkje kunna føra til at odelsjord gjekk over frå Oggmunds ættlegg til Katarinas ættlegg. Når ekteskapet ikkje vart velsigna med born, så ville eventuell odel som dei to hadde med seg inn i ekteskapet følgja kvar stt ættlegg når dei døydde. I praksis vil det seia at Ramborg sine søner aldri ville kunna hevda odel på gods som hadde høyrd Oggmund og Oggmund sitt ættlegg til. Berre gods som som var odla gjennom eit 60-års langt ekteskap kunne vera aktuell i så måte.For eigen del, så vart eg ikkje mindre overtydd etter at Tore la fram den svenske dokumentasjonen i dag. Samla sett så finst det jo ikkje så mykje som eit fnugg av prov på at Ramborg var ei samfedre og sammødre ektefødd syster av Katarina m.fl.

[Gjest Arnstein Rønning]

906: Bare for å avslutte dette sidesporet; Gaute Eriksson eide ikke Fresje ved Larvik (slik Ole hevder), men Fresje i Rygge. Fresje ved Farris/Larvik er antakelig ikke nevnt i kildene før 1399.

[Gjest Kurt Østbye]

Enig med Finn i at Tores dokumentasjon styrker 'uekte-påstanden'.Et spørsmål er om det kan finnes noen grunn til at Vadstena-nonnene ikke har fått med seg Ramborg.En mulighet kunne være at Ramborg ble født i Norge etter at Knut og Märtha hadde flyktet hit på midten av 1350-tallet. Ramborg døde visstnok også i Norge, mens Märtha, Katarina og Ingegerd alle døde i Sverige.Dokumentene Tore legger fram omtaler Ingegerd i pene ordelag, selv om hun altså ble avsatt fra sitt embete som Vadstenas første abedisse og degradert til vanlig nonne.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kurt (944), det går vel frem av disse genealogiene at fru Märta Ulvsdotter døde i Norge og ble begravet her (på ukjent sted).

[Gjest Kurt Østbye]

Ja, det stemmer, det var søstrene Ingegerd, Ingrid og Katarina (innlegg 939) jeg skulle referert til i innlegg 944.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Tore. Det finst heller ikkje i dag skribentar som hugsar 100 år attende. Og slett ikkje med så spett grunnlag.Det var fint at du har kopiert materialet. Det pyntar opp. Men det er vel drygt å gje inntrykk av at det fortel, om ikkje meir enn ein ørliten bit, sanning om familen Mereta og Knut Algotsson.Skal ein få ein ørliten samanheng, må ein spe på med andre soger eller som her, med litt eigenfantasi. Siste avsnitt i 942 er godt døme på det. Og Finn som har lagt litt av sjela si i dette med friller og Ramborg, orskurd og Båhus slott.Men 945 kan ein vel kalla for rein fantasi?.Ole

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole (947), hvis du tror at min sistesetning i 945 er ren fantasi, så skal jeg kopiere - samt oversette - den aktuelle setningen for deg.Siste setning i kilden i innlegg 939:Æn huar fru Meritta doo eller ligger thet kunnom wy ey finna: vtan som wy kunne troo, at hon ligger j Norge, förty at henna warilse war ter mykit.Oversatt: Men hvor fru Merete døde eller ligger (begravet), det kunne vi ikke finne (ut), uten, som vi kunne tro, at hun ligger (begravet) i Norge, fordi at hennes værelse (= opphold) var mye der.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole (947) igjen: Det er riktig at Margreta Clausdotters genealogi er skrevet 100 år etter den hellige Birgittas død. Men det betyr ikke at den er særskilt upålitelig, selv om det forekommer noen småfeil og mangler. En trenger å se hovedtekstene A og B i sammenheng.Men leserne her i forumet må jo se hvordan det intelektuelle miljøet i Vadstena har ANSTRENGT seg i å finne alle Birgittas etterkommere: ''kunnom wy ey finna'' kunne vi ikke finne ut. Det besatt Nordens største bibliotek, Nordens største utenlandske kontaktnett (på høyde med det danske hoff) og et stort arkiv, og har altså strevd etter å få med alt relevant.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Prinsessen(Ole) satt høyt i sitt jomfrubur, smågutten(Finn) lot være å blæse på lur. Hvi tier du stille, spill mere du små, det hefter min tanke som vide går, i dette Bjørnsonske jubelår.Viser til innlegg nr. 1 og middelalderreglene om odel og arv.Tore Uspak har arverett etter onkelen, Oddmund Finnsson, men han har ikkje odelsrett fordi faren er uektefødd.Sønene til Ramborg har både arverett og odelsrett etter tanta si fordi mora, Ramborg, var ektefødd.Mange les orskurden som om sønene til Ramborg arvar tanta si, Katarina Knutsdotter. Sønene til Ramborg kan slett ikkje arva Katarina, fordi Ingjerd i Vadstena lever og har medarverett etter systra. I samsvar med regelverket vil Ramborgsønene ikkje vera næraste arvingar fordi Ingjerd arvar alt åleine dersom Ramborg er frilledotter. At det også er slik viser sluttresultat på Båhus slott.Til Tore: Du kan vera heilt sikker på at dei hadde ein durabeleg fest etter arvefeiden. For alle vart jo glade, både dronning og familien Gard Toresson. helsing Ole