Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rune Folkvord

[#12052] Biskop 1541-1557 i Stavanger, Jon Guttormsen

Recommended Posts

Gjest Rune Folkvord

Hei! Jeg søker opplysninger om Jon Guttormsen som var den første lutherske biskop i Stavanger. Han var biskop i perioden 1541-1557. Alle opplysninger vedr. hans familie og bosted(er)er av stor interesse!! Mvh. Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Folkvord

Hei Berit! Takker for innlegget, men den Anna Eriksdt. som ble gift med Biskopen var nok noe eldre enn 'din' anna, og foreldrene var Erik Ormson f. ca.1490 og Kristine Torsteinsdt. f. ca.1495. Denne Anna var f.ca.1520 og var datter av Torstein Trondson Benkestokk, også kalt Torstein Byrkje den rike og Torstein Asselson Benkestokk. Enkelte kilder opplyser at Jon Guttormsen og Anna Eriksdt. hadde sønnen Olav f. ca.1537. Er det noen som kan bekrefte/avkrefte dette??? Mvh. Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Har du prøvet den andre adressen, for der står den du sier er den riktige, om jeg forstår deg rett?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

K: Ryfylkes, Stavangers og Jæderens præstehistorie m.v. ved O.A. Løwold (1891): Domkirkens menighet- sogneprester:2. Jon Guthormsen, Stavangers første lutherske biskop, innehadde dette embede fra 1541-1557, da han nedlagde samme og ble sogneprest i Stavanger, etterat Jacob Madson var blitt hans ettermann i bispeembedet, Jens Riber adjungerret. Den 10/12 1571 overleverte Hr. Jon Jens Ribers ettermann, Stavangers 3. biskop, Jørgen Ericksen, en fortegnelse, over den innkomst, som lå til Stavanger bispestol. I den av Jørgen Ericksen innberettede kapitelbok, nevnes oftere nest bispen kannik Jon Guthormsen, 'pastor udi Stavanger'. Hans navn forekommer siste gang 10/10 1576, da han overvar møtet, og må antagelig være død i slutningen av 1576, eller 1. halvdel av 1577. Tar man tilbørlig hensyn til de vanskelige tider under hvilke Hr. Jon virkede, vil man finne det naturlig, at han lite kunne utrette og tilsist er gått trett, og under sitt opphold i København 1557 halv frivillig, halv nødtvungen har ombyttet det urolige superintendentembede med et rolig kannikdømme. Hvis man kan stole på kannikernes klage har han vist seg egennyttig, dog er det vanskelig i denne sak å felde noen begrunnet dom. (Se N.Rigsr.II, 132-133)Han var en sønn av den norske adelsmann Guthorm Nielsen, som 1490 forekommer som lagmann i Bergen.Gift med Anna Eriksdatter til Helvigen i Kvindherred, en datter av Erik Ormsøn til Vatne på Stordøen (+7/4 1564) og Christopher Throndsson Raftings datter Magdalene; med denne sin hustru hadde Jon Guthormsen 2 barn, nemlig Svale Jonsson til Maltenæs på Jarlsøen og Magdalene, gift med Christopher Nilsson Grøn til Harrestad i Randeberg, der var lagmann i Stavanger. (Fane side 120-138, stamt. over fam. Kielland s. 53)Henvisningene under fant jeg ikke i denne boka, så jeg vet ikke hva de henviser til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Folkvord

Hei! Ja du Berit, du tar tak der mange av oss andre er i ferd med å gi opp!! Det er jo helt utrolig hvordan du finner frem til de ulike personene som etterlyses her i Digitalarkivet!! Jeg må bare få takke deg for den jobben du har gjort for meg denne gangen! Et 'lite spørsmål' til slutt, du sier i ditt svar '(Se N.Rigsr.II, 132-133)' Jeg vet ikke hva dette står for, er det Norsk Rigsrett b.II??, eller? Mvh. Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Jeg vet ikke, men jeg tenkte Norske Rigsregistranter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Det står noen linjer om klagen mot Jon Guthormsen, og det het det jeg tenkte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Kvitrud

Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1955 har en grei drøfting av Jon Guttormsons slekt. Han skriver at en tidligere har trodd at Jon var sønn til lagmannen Guttorm Nilsson i Bergen. Siden Jon Guttormson aldri nevnes i arvestridene etter Guttorm, så må det være feil. Guttorm hadde en sønn (Nils) og en datter født utenfor ekteskapet.'Magdalene, gift med Christopher Nilsson Grøn til Harrestad i Randeberg' er også feil.Hun var gift med en annen Christopher Nilsson som skrev seg 'til' Hana i Sandnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jon Guttormsson var fra Larsgård i Hol, jevnfør Lars Reintons bygdebøker om Hol (bd IV s. 404 ff). Det finnes mye litteratur om hans etterslekt, både de adelige og de uadelige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Folkvord

Til Tore. Vet du om han hadde en sønn, Olav (Oluf)som var sogneprest i Eigersund 1577-1594 og var gift med Helga Tollaksdt. Årstad, (Årrestad?) Mvh. Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nei, det kjenner jeg ikke til. Eide denne presten mye jordegods ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Jeg har sett på det som står i bygdeboka om Hol bind IV s. 404-405. Det som er gjengitt der omhandler eiendomsforholdene på Larsgård og sier ikke noe om at Jon Guttormsen kom fra Larsgård. Forfatterne av bygdeboka foreslår heller ikke at Jon Guttormsen var fra Larsgård...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Merkelig, da erindrer jeg fullstendig feil. Beklager. Men det er ihvertfall to genealoger (ikke meg) som for tiden arbeider med denne slekten, og som har et stort manus allerede, der denne konklusjonen med Larsgård kommer (det er ikke derifra jeg har mine opplysninger, for jeg har samlet dette inn for 14-15 år siden). Artikkelen kommer vel ut i løpet av et par års tid. Det kommer det også mere om slekten bakover og fremover.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nå er ikke jeg i besittelse av bygdebøker for Hol, men jeg mener da bestemt av det står noe der om Jon Guttormssons tilknytning til Hol ? (på de sidene jeg refererte til)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

Den aktuelle teksten hos Reinton Lars og Sigurd D Reinton: Folk og fortid i Hol, bind IV, Oslo, 1973 side 404-405 er 'Kiendes jeg Christopher Svalesenn, boendes på Vig i Strandvigs kirkesogn udi Sundhordlen, och hermed for alle vitteriiggjør udi dette mitt obne brev, at eftersom min kjære og salige fader Svale Christophersønn til Wambenn, for nogen lang tid siden, nemlig in anno 1610, haver pantsatt til salig afgangne C1emmet Erichsøn, tilforne boendes på Laugesgard i Hoffuedt i Aals prestegjeld i Hailingdalen, den halve part af ald forne Laugesgard, for tressinstyve rdlr., og siden derefter anno 1624 haver forbemelte min salige faders moder, nu salig afgangne Magdalene Joensdatter, iligemåde pantsatt, til forskrevne salig Clemmet Erichsønn omberørte halve part i ald Laugesgard, med ald dess herlighed for firsindstive Rixdaler, efter derom deres riktige udstedte pantebrevers videre formelding. Så er jeg nu kommen udi en venlig forening og forligning med min kjære frende og slegt forne sl: Clemmet Laugesgårds sønn: ærleg og velfornuftig mann, Johannes Clemmetsenn, nu boendes på bemelte Laugesgard, således, at eftersom end och hans kjære hustru, Rannau Oluffsdatter, er min slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgard, da haver forskrevne Johannes Clemmetsenn nu givet mig udi odelsløsen, stadfestelse og adgangspenger åtte (uleseleg ord) Rixdaler rede penger. --- Hvorfore jeg ef egen fri vilje og velberåd hu, så og med min hustrus berådføring, ja og samtvkke, haver aldeles skjødt og avhendt --- og fuldkommelig tilstår forgedagte min kjære frende og slegt, Johannes Clemmetsenn, hans kjære hustru, barn og deres arvinger omberørte halvepart av ald Laugesgård Dette pergamentbrevet er skrive av sorenskrivar Povell Schnell (sorenskrivar i Hallingdal, også nemnd 1652, Hol 1, s 146) og vitne var lagrettemennene Anders Laugesgard (søre Larsgard) og Svein Brattåker, altså det er skrive i Hovet i Hol. Christopher Svaleson til Vik i Strandvik, Sunnhordland må då ha vore i Larsgard. Men dokumentet er datert Vik i Strandvik kyrkjesogn, likevel tl. på Hal annex tingstue (5/9 1654). Etterdi Rønnaug Olsdtr., kona til Johannes Klemetson Larsgard, var Christopher Svalesons ”slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgard, må ho ha vore ein etterkomar etter biskop Jon Guttormson og kona, Anna Eiriksdtr. Orm, og Eirik Ormson Smør av adelsættta Smør (d 1564). Og Johannes Klemetson har vore av same ætta.”En kan nok argumentere for at Jon Guttormsen eide i Larsgård ut fra dette, men slik jeg leser det - ikke at Jon Guttormasen nødvendigvis var fra Larsgård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Larsgård er vel dermed den eneste gården vi vet at Jon Guttormsson eide, når en ser bort ifra eiendommene han giftet seg til. Så får vi med tiden se om Jon Guttormsson kan være sønn av den Guttorm som bor på Larsgård i 1528.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

K: Christiansands stifts bispe- og prestehistorie ved Andreas Faye (1867).11/10 avsattes Hr. Jon Olufson? for sitt løsagtige levnet med en kvinne i Egersund. Finner ellers ingen ting som sier han var sønn av Jon G.Samme hvem Jon Guttormsen var sønn av så skriver jeg av det jeg har funnet pr. idag fra samme kilde. Det står forresten mange kildehenvisninger ang. dette stoffet.Hr. Jon Guttormsen, en normann av en anselig norsk adelsslekt. Han var nemlig sønn av den norske adelsmann Guttorm Nielsen, der 1490 forekommer som lagmann i Bergen og var bror til den rike og ansette Gottskalk dy., bisp i Hole (+1520). Jon Guttormsen var således fetter til den islandske lagmann Odde Gottskalkson, som 6 år gammel var sendt til sin farbror Guthorm Nielsen. Jon og Odds farfar var Niels eller Nicolas Ragnvaldsen til Brandsviken, som igjen var sønn av ridder og riksråd (1450) Ragnvald Nielson, som skal ha vært lagmann på flere steder og bror til den bekjente norske ridder og riksråd Olaf Nielson på Talgø, som 1455 ynkelig myrdedes i Bergen av tyskerne.Vel det var det som sto i den boka så langt, men som sagt med kildehenvisninger til stoffet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Sukk, diskusjonen har (i og med det forrige innlegget) tatt en trist vending. Skal vi begynne forfra igjen ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Hei Tore.Jeg skjønner du blir frustrert, men er du ikke enig i at alle opplysninger bør komme på bordet, riktige eller ikke, før man kan finne ut hva som er det rette svaret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg synes ikke 'opplysningen' om at superindendenten i Stavanger, Jon Guttormsson, var sønn av lagmannen Guttorm Nilsson, har noe her i gjøre. Guttorm Nilssons slekt er behandlet i en rekke artikler, særlig i NST.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Folkvord

Hei! Jeg synes debatten vedr. Jon Guttormsens opphav har vært konstruktiv sett fra mine øyne ut fra mitt første innlegg. Selv om det har vært publisert mye stoff vedr. denne personen er det for meg klart at det IKKE er fastslått med sikkerhet hvor han kom fra. Slik som jeg oppfatter dette forum har det i høy grad vært relevant å diskutere hans opphav her. Jeg takker for alle bidrag, og vil arbeide videre med de opplysninger jeg har fått sammen med det som tidligere er publisert vedr. Jon Guttormsen. Mvh. Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Greit, men at han (JG) skulle være sønn til lagmann Guttorm Nilsson, trodde jeg ikke noen festet lit til lengre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest arne kvitrud

I forhold til det første innlegget om å 'alle opplysninger' om Jon Guttormsen, så har jeg nedenfor listet kort de kildene jeg kjenner til at han er omtalt. Biografier om Jon Guttormsen blir da en fortolkning av disse sammenholdt med andre kilder som ikke omtaler Jon Guttormsen direkte.Sommeren (?) 1537 (DN XVI nr 590) skrev kannikene i Stavanger til Eske Bille. De ville ikke sende korn på grunn av uår. Under er et bumerke i et skjold med bokstavene ”JG” – trolig Jon Guttormsons seglmerke.20.3.1541 (NRR 1, side 61) ble Jon Guttormson utnevnt til superintendent i Stavanger. Kongen ber Tord Rodt om å gi Jon Guttormson lønn og å opprette skole i Stavanger.I 1543 i Stavanger (DN XVI nr 611) bevitnet seks menn (ikke navngitt) for kanniken Jon Guttormson i Stavanger, at avdøde biskop Eilif (Jonson) gjorde makeskifte med Gunnar Gunnarson.18.1.1544 (Faye, 1867, side 125) lager høvedsmannen på Bergenhus og Jon Guttormson superintendent i Stavanger et brev til folk i stiftet, om å ta vare på kjerkene.I 1552 i Stavanger (DN XXI nr 981 og Brandrud, 1901, side 94) tillater superintendent Jon Guttormson Gunnar Aslakson i Bygland å gifte seg på nytt.18.6.1552 i Stavanger (DN IV nr 1130) unte superintendent Jon Guttormson ødegården Iveland i Evje til Gunnar Sveinungson og Torleif Bergulfson, inntil de får deres penger igjen. De hadde fått Iveland av presten Olav ”Tyøstarson”. Olav kan være den samme som i 1556 (NRJ V side 332) solgte bord til domkjerka i Stavanger. Årsaken til at Jon Guttormson måtte bekrefte dette kan være enten av slektsmessige årsaker eller i embeds medfør som superintendent.5.6.1554 i Stavanger (DN VI nr 782) avsier superintendent Jon Guttormson, væpneren Trond Ivarson og Laurents Hansson, lagmann i Stavanger, dom mellom Sigmund Torleifson og Arnbjørn på Gille om Vaule på Rennesøy. En merker seg at Jon Guttormsen her er listet foran en væpner, som tyder på at han selv hadde en lavadelstittel.I 1556 (Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1955, side 23) underholdt Jon Guttormson to studenter i København.22.1.1557 (NRR 1, side 217) skrev kongen at Jon Guttormson hadde sagt fra seg embetet som superintendent i Stavanger. 10.6.1557 (NRR 1 side 225) skrev kongen at superintendenten i Stavanger var avsatt. Friis (Friis Peder Clausen (levde 1545-1614): Samlede skrifter, Kristiania, 1881, side 425) skriver at Jon Guttormson ble avsatt. Absalon Pederson Beyer skrev at Jon Guttormson hadde blitt klagd på - han hadde forsømt sitt kall. Han sa opp embetet sitt i København (Beyer Absalon Pederssen (død 1575): Norges Beskrivelse i 1567-1570, i N Nicolaysen: Norske Magasin, bind 1, Kristiania, 1858, side 245). de Fine (1987, side 65) skriver at Jon Guttormson ble oppsagt som biskop i 1557. Det er ikke urimelig at Jon har fått et tilbud han ikke kunne si nei til, om han formelt sa opp selv hadde han neppe noe valg.27.1.1557 (NRR 1 side 217) skrev kongen at Jakop Matsson hadde hatt Kolnes prebende. Jon Guttormson skulle nå ha det.11.8.1557 (DN XXII nr 1062) ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson til Vatne (på Stord) og Trond Benkestokk til Meløy om deling av smørsgodset. De tok hverandre i hendene og satte sine segl under. Tilstede var Trond Benkestokk. Videre Erik Ormson, hans sønner, presten Jon Guttormson, Jon Gauteson, og unge Erik Ormson. De tre siste må slik det er formulert være svigersønnene til Erik Ormson.2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791) ble det avsagt dom mellom Svein på Bjerkreim og kanniken Jon Guttormson, på Simon Torleifsons og Peter Reidulfsons vegne om gården Ask. Ask ble etter de fremlagte brev tildømt Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter.10.9.1562 (Norske Herredags dombøger, 1.8.1599, side 233) var kannikene Jon Guttormson og Klemet Halvorson med flere på Kocks grunn i Stavanger i anledning en eiendomstvist.I 1563 (NLR, III side 26) betalte Jon Guttormson 61,5 daler i skatt (halvparten av inntekten).I perioden 23.11.1563 til 29.1.1564 var Jon Guttormson hos superintendent Jens i Bergen ( Beyer, 1858, side 245).30.1.1564 (Faye Andreas: Christiansand stifts biskope- og stiftshistorie, Christiania, 1867 side 140-141) var Jens Riber, Jon Guttormson, kanniken Klemet og Jakop predikant og skolemester i Stavanger, på Bergenhus. De skulle bidra til bygging av Stavanger domkjerke. Videre skulle lagmannen i Stavanger Jens Pederson skriver og Lauritz skriver på Bergenhus delta.12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803) utsteder blant annet Jon Guttormson og Klemet Halvorson kanniker i Stavanger et bekreftelsesbrev av kong Frederik II’s brev om katedratikum til Stavanger domkjerke.I 1565 (NRR 1 side 475) er Jon Guttormson dommer.27.3.1570 (NRR 1, side 649-650) hadde Jon Guttormson inntekter fra mange prebender, to prestegjeld og de inntekter som før gikk til underhold av studenter i København. 12.6.1570 til 27.6.1570 var (NMI I, side 374-375) var biskopen i Bergen Absalon Pederson Beyer på reise til Stavanger. Jon Guttormson og de andre kannikene kranglet om inntekter. Rasmus på Torvastad ble utnevnt til å dele riktig mellom dem.22.8.1570 (NRR 1, side 663) skrev kongen at Jon Guttormson hadde vært i København. Han fikk tilbake Stokka prebende.10.12.1571 (Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630, utgitt for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 225) bekreftet Jon Guttormson at tre gårder (Våge, Norvold og Velde) hørte til bispestolen så lenge han var biskop.21.3, 2.4. og 10.10.1576 (Brandrud, 1901, side 9, 11 og 13) er Jon Guttormson kannik og pastor i Stavanger. Jon er nok død ikke lenge etter.I Grågås (Valand Petrus: Gard Toresons ættlinger og forbindelser med biskop Audun Eivindson. Var Gard Toreson en ættling av Erling Skjalgson fra Sola? Middelalderproblemer II, Ætt og heim, 1963, side 24) er det opplyst at soknepresten i Helleland Knut Ormson overlot Jon Guttormson gården Gryssereid, som siden solgte den til Tollak Grøsfjeld. Videre (Valand Petrus: Gamle ætter i Dalane, Corrigenda et addenda III, Ætt og heim, 1964, side 111) ga Knut Ormson en hud i Vassbø i Ørdalen til Jon Guttormson. Årstall for disse eiendomtransaksjonene er ikke oppgitt. Årsaken til at Knut Ormson ga gardene til Jon Guttormson kan vi bare gjette på, men det kan være både av slektsmessige (arve?) eller knyttet til stillingen, eller som betaling.Seglet til Jon Guttormson er vist i foto hos Elgvin (1955, side 21)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det finnes selvsagt mye mere kildestoff enn dette, f eks i Danske Magazin, Kirkehistoriske samlinger etc. Jeg regner også med at Steinar Imsens bibliografi til sin doktorgrad om superindendentene har en del nyttige referanser til øvrig kildestoff.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.