Jump to content
Arkivverket

[#12052] Biskop 1541-1557 i Stavanger, Jon Guttormsen


Guest Rune Folkvord

Recommended Posts

Guest arne kvitrud

I 1542 og 1546 (Bruun Chr: Dansk Bibliographi, I. Peder Palladius, Danske samlinger, bind 1, 1865-66, side 83 og 88) ble Jon Guttormson omtalt som doktor ('D.'). Han hadde da en lengre utdannelse enn sine andre superintendent kollegaer i Norge. De øvrige ble omtalt som magister ('M.'). Vi vet vel ikke hvor Jon Guttormson tok doktorgraden sin?

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

'D.' er ofte en forkortelse for Dominus, dvs herre, dvs Herr Jon Guttormsson. Tittelen ble i Norge i hovedsak anvendt om den høyere geistlighet. Er kildene på dansk eller latin?

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

1542 (på side 83) på latin: '...& D. Ionas Gothormi nuper constitutus Superintendens Stauangeriensis.'1546 (side 88) trolig på dansk, men der er det ikke et direkte sitat. Det eneste direkte sitatet er 'Oc M. Torbernus Olaus bleff nu her i disse dage Ordinerit til Trondhiems Stict' - som da er på dansk. Jons navn 'D. Jonas Gothormi' er skrevet på latin som de øvrige navnene på superintendentene.

Link to comment
Share on other sites

Guest Tore H Vigerust

På dette grunnlag antar jeg at 'D.' står for dominus, dvs herr(e). Skulle det stå for doktor, antar jeg at doktorgraden er vunnet i (Lutherstadt) Wittenberg.

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

En kilde til.27.6.1574 (Rørdam Holger Fr: Et Bidrag til Stavangers Stifts Kirkehistorie i det 16de Aarhundrede, Kirkehistoriske samlinger, bind 4IV, København, 1895, side 220) skrev superintendent Jørgen Erikson til Arild Huitfeldt at de residerende kanniker, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormson hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe og noe beholdt han som det var hands egen odel. Han bruker alene noen åkrer og enger ved byen, samt noen grunner i byen – som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i. Han har sine prebender og alle sokneprestens rente av et kirkesokn. Han betalte kapellanen sin dårlig – som en vanlig arbeider.

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Vi kjenner så langt jeg vet bare et felles barn til Jon Guttormson og Eline Orm: Magdalena Jonsdatter.I en slektstavle som senest er fra midten av 1600-tallet (Storm, 1885, side 530-531) er Magdalena Jonsdatter oppført å være gift med Nils Thiste (Teiste?). Hun er her oppført med sønnene Guttorm og Joen. Noe mer vet jeg ikke om dem.17.6.1587 på Jæren (KA - regeste) skrev Kristoffer Nilsson seg til Hana. 26.9.1589 (MRA II side 99 og 128) møter vi ‘ærlige og forstandige mann’ Kristoffer Nilsson på Hana (‘Hanne’). 17.6.1587 (Kiellands samlinger pakke 2, og KA regeste) er Kristoffer Nilsson ‘til Hanne’ omtalt. I 1591 (Engen, 1963, side 182) var Kristoffer Nilsson på ‘Hane’ underskriver av et brev. I 1606 (Kiellands samlinger pakke 3) eide Kristoffer på Hana jordegods med landskyld på fire løper, to huder og seks vetter korn. I 1611 (Aurenes, 1952, side 170) eide Kristoffer Nilsson to løper smør. I 1613 og 1614 skattet Kristoffer ‘Hanne’ av jordeie på to løper, to huder og tre vetter korn. Som vi ser varierer verdiene en del mellom skattelistene. Hustru Magdalena skattet i 1617 for 13 løper og ett pund smør, sju huder, åtte pund og en vett korn. Hun var nok da enke. Kristoffer Nilsson må vi da tro døde mellom 1614 og 1617. 24.11.1623 (Erichsen, 1903, side 114) ble det opplyst at Kristoffer Nilsson hadde sønnen Svale Kristoffersen. De hadde solgt en eiendel.29.7.1622 (NHD for 1622, side 155-161) ble Magdalena Jonsdatter fradømt Hana. Magdalena hadde vært gift med Kristoffer Nilsson, men var nå gift med Mats Nilsson. De hadde hele Hana en tid som leilendinger. Siden hadde Hana fulgt far til sønn. Det er fristende å sette likhetstegn mellom Kristoffer Nilsson på Hana og Kristoffer Nilsson Grønn på Harestad som flere har gjort før. Kristoffer Nilsson må da ha skilt seg fra Magdalena Jonsdatter. En skulle da forvente å finne en skilsmissesak i domkapitlet forhandlinger i Stavanger, men det er det ikke. Kristoffer Grønn til Harestad var adelig, så en skillsmisse kan han ordnet gjennom kongen uten å ha gått via domkapitlet. Vi kjenner likevel heller ikke noe kongebrev som gir en slik tillatelse. Så vi må se bort fra at Kristoffer Nilsson til/på Hana var den samme som Kristoffer Nilsson til Harestad. 7.9.1622 (Tingbok Jæren og Dalane, 1638, folio 39a og sak nr. 123 i tingboka for 1637-1639 – begge på internett) pantsatt Magdalena sine odelsgårder Nesimb på 0,5 løper smør og en hud, samt Skruenes på to pund smør, begge i Vats. Hun var da forlovet med Mats Nilsson.Mellom 1617 og 1624 (Aurenes, 1957, side 170-171) overtok Christen Palleson Trane 18 spann korn i Skaret etter Magdalena Jonsdatter. I 1624 (Reinton og Reinton, 1973, side 404-405) pantsatte Magdalena Jonsdatter halve Larsgård i Ål i Hallingdal. Det ble opplyst at hun hadde sønnen Svale Kristofferson til ‘Wambenn’. I 1652 var Magalenas sønnesønn i slekt i fjerde ledd med Rønnaug Olavsdatter på Nordre Larsgård i Ål. Slektskapet kan vise både til Ormsslekten og til Jon Guttormsons slekt.24.8.1627 på Vatne (MRA II, side 130-131) samtykker Mats Nilsson tidligere fogd over Jæren og Dalane (han er omtalt som fogd der i 1602), og som nå bor på Hage ‘samme sted’ (Haga i Sola – se Refheim, 1974, side 107-108) i at hans hustru Magdalena Jonsdatter har solgt til sin svoger Jens Mogenson på Vatne og hans hustru Anne Orm til Vatne et sagbruk på Stord som tilhørte Magdalena Jonsdatter. I 1637 ble hun omtalt som død.Det er det jeg har fått ut av Magdalena Jonsdatter, men vet vi noe mer om opphavet til hennes ektefeller?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...
Guest arne kvitrud

Ludvig Daae: 'Stavanger Stifts tvende første lutherske superintendenter' (i et udatert særtrykk i Byarkivet i Stavanger) skriver han at i auksjonskatalogen over Klevenfeldts bøker og skilderier i 1777 side 276 under nr 256 og 257 var det to portretter malet på tre i sort lerret og med forgylt ramme med bilde av Jon Guttormsen og hans hustru.Er det noen som vet hvor portrettene befinner seg nå?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest arne kvitrud

Bakgrunnen for innlegg (11) om presten Oluf Jonson i Egersund kan være Petrus Valands artikkel: ’Hvorfor de ytterst sjelden navn: Svale og Villas omkring år 1600 i Bjerkreim? Ætlinger av biskop Jon Guttormson?’, Ætt og heim, Stavanger, 1969.Petrus Valand mente å vise at Oluf Jonson kunne være sønn av Jon Guttormson. Hovedgrunngivingen er slik jeg leser det, basert på eiendomsforholdene i gården Haga i Sola. Eierne i Haga i 1617 var etter Valand: Jon O(lufson?) Halsenøy med medarvinger 3 vetter (=18 spann), presten Kristen Palleson i Sandnes 7 spann og Villas Vikedal i Bjerkreim med 2,5 vetter (=15 spann). Til sammen er dette 40 spann korn. Han viser så til skiftet etter Jon Gauteson (til Sveen) i 1609 der denne eide 60 spann korn i Haga. Valand mente at de 20 spannene kom i tillegg til de 40 spannene i 1617, og var adelsgods (side 92).Valand kombinerer slik at han får en hypotese om at Villas Vikedal og Jon Halsenøy var henholdsvis svoger og sønn til Oluf Jonson, som igjen var sønn til Jon Guttormson. Valand mente at Villas Vikedal var sønn til Gard Vikedal og Ildri Olsdatter – datter til Oluf Jonson.Vi kan vel ikke se bort fra Erik Ormson (Orm) eide hele Haga, og at garden har blitt delt mellom Erik Ormsons døtre Anna Eriksdatter (Orm) og Eline Eriksdatter (Orm). Eiendelen i Haga stammer fra godset etter jomfru Magdalena Olavdatter som ble fordelt 11.8.1557 (DN XXI nr 1062) mellom Erik Ormson til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy. Blant det som ble fordelt til Erik Ormson på sin hustrues og hans hustrus søsters vegne, var Værne og Haga på Jæren. Størrelsen på disse gardene ble ikke oppgitt.I skiftet 16.2.1609 etter ekteparet Jon Gauteson til Sveen og Eline Eriksdatter Orm til Lokne (Huitfeldt-Kaas H J: Bidrag til den norske Adels historie, Meddelelser fra det norske Rigsarkiv, 1903, side 103-04) ble det opplyst at de eide 10 vetter (= 60 spann) korn i Haga. Eline Orm har nok da arvet dette etter faren. Av dette arvet igjen Mats Jonsons arvinger 16 merker korn (=1 spann), Gjøde Jonsons arvinger 2 vetter korn, to spann og 16 merker ( = 15 spann) og Gro Jonsdatter 1 vett, ett spann og 8 merker (= 7,5 spann) og Margrete Jonsdatter 6 vett 1 spann 8 merker (= 37,5 spann). Tallene i parentes er regnet om til spann korn der 1 vett = 6 spann og 16 merker = 1 spann. I sum blir omregningen 61 spann, som tilsier at omregningen i 1609 avviker noe fra det jeg har brukt.Sammenlikner en med Valand sin liste fra 1617 så var Gro Jonsdatter gift med presten Kristen i Sandnes. Det er et lite avvik på 7 og 7,5 spann, men her må vi nok gå ut fra at det er samme eiendel.Villas Vikedal i Bjerkreims eiendel i 1617 (og 1624 - Valand, 1968, side 93) på 2,5 vetter (=15 spann) samsvarer med eiendelen til Gjøde Jonsons arvinger ( de er ikke navngitt) i 1609 på 15 spann.Tilbake fra 1609 har vi da eiendelene til Mats Jonson på ett spann og Margrete Jonsdatter på 37,5 spann i 1609. Det kan være at dette er deler av det som Mads Nilsson (og Magdalena Jonsdatter) eide i 1624 og utover (60 spann - etter Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola,1974, side 107-108), samt det Jon O(lufson?) Halsenøy med medarvinger (=18 spann) eide i 1617.Summen går ikke opp med hensyn til eiendelene i 1609, 1617 og 1624. Så enten er lista fra 1617 (= 40 spann) ufullstendig, eller så er landskylden oppjustert mellom 1617 og 1624. Skattelista fra 1624 kan nok fortelle noe mer, men den har jeg ikke tilgjengelig nå.I forhold til Valands hypotese er det lite som tyder på at Villas Vikedals og Jon Halsnøys eiendommer kommer fra presten Oluf Jonson, og at grunnlaget for hypotesen da blir svak!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Anne Lise Hovdal

Jeg har funnet frem til en gammel tråd her, og har merket meg spesielt innlegg 14 og 16. I innlegg 14 nevnes det den 26.01.2003 at det da var to genealoger som arbeidet med slekten i tilknutning til Larsgård i Hol? Har de kommet ut med noe siden 26.01.2003?Så til innlegg 16: Blant mine aner har jeg en bror av Johannes Clemetson Larsgard, som het Arne Clemetson Larsgard og var gift med Jørand Aslaksdatter Brattåker. Har merket meg de siste linjene i innlegg 16 hvor det står at Johannes Clemetson har vært av den samme slekten som nevnes rett før, og det er slekten Smør. Siden Johannes tydeligvis er av slekten Smør, så må jo også min ane broren Arne være det. Kan ikke se i resten av tråden at dette er forklart noe nærmere. Er det funnet ut noe mer om slektsmessig forbindelse mellom slekten Smør og brødrene og Arne og Johannes Clemetson +deres 3 søstre fra Larsgard i Hol?

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Petrus Valand: 'Var Kristine Tostensdatter til Vatne g.m. Erik Ormson Orm, fra Åmot i Sokndal', Ætt og heim, 1972, side 120 skrev at omkring 1620 skattet Christian Elefsen Hjort (Christiern Odde i Oddernes) på vegne av hustru Magdalena (Jonsdatter) på Malkenes i Sunnhordaland for åtte huder.Er det noen som vet hvilke eiendeler dette var?

Link to comment
Share on other sites

Guest Ole Gilje Dale

Hadde Guttorm Nilsson fleire born?I fylgje danske og færiske historikarar hadde lagmann Guttorm Nilsson 3 uektefødde søner: a. Arnbjørn - busett på Færøyane b. Anders - busett på Færøyane c. Nils - busett på Torsnes i Hardanger. Ingen av desse hadde arverett etter Guttorm. Men etterkomarane skulle i tilfelle kunna arva gods både i Noreg og Færøyane. Dei kunne også ta gods på odel eller åsæte. I odelsaker seinare ser det ut til at det berre er Nils som er etterkomar etter lagmannen. I 1586 kjøpte ekteparet Bernt Guttormsson og Eufemia Andersdotter Amla gard i Kaupanger i Sogn. Dette var ein god gard med rettar rundt om. Kunne dei visa til arverett- odelsrett? Hadde dei betre prioritet enn dei som sat med garden då? Elias Loss snakka om odelsrett frå Arilds tid. Bernt og Eufemia var båe frå Færøyane.Mogens Heinesen var skyldingen deira. Han hadde etterslekt i Hardanger. Bernt var etterkomar etter Arnbjørn. Eufemia var dotter til Anders, sonen til lagmannen. Dette er slik eg skjønar dei danske og færiske sogemennene. Det er ingen ting omkring soga om Amla gard som motseier det ovanfor. Med venleg helsing OGD

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Guest Ole Gilje Dale

I Slektshistorisk Tidskrift 1928 skreiv Henning Sollied noko om Losna-ætta.Amlagodset høyrde til den store godssamlinga etter Fartegn Fillippusson, men godset vart skift seinare mot 1600. Her nemner Sollied at det truleg er linjer til Færøyane. Elles veit me at på Færøyane åtte Smør-ætta, Rosenkrantz og Benkestokk det meste av adelsjorda der. Eg ser med største interresse mot innlegg her. Venleg helsing Ole Gilje Dale

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
Guest arne kvitrud

For å fortsette med Jon Guttormsons datter Magdalena og sønnesønnen Svale Kristofferson.Ulvik, gards og ættesoga, bind 2 Syse-Vallavik, Ulvik, 1987, side 365 og 369 omtaler Svale Kristoffersen. På side 365 opplyses det at han bodde på Vambheim fra 1606 til han døde i 1620. På side 369 står det at han flyttet dit i 1610. Han var gift med Anna Hansdatter Onarheim.Ernst Berge Drange: Tysnes, gards- og ættesoge, bind 3, 1989 side 746 forteller at Svale Kristoffersen til Malkenes døde om lag 1616. Svale er nevnt som skatteyter i 1614/15 på Malkenes. Siden er enka nevnt fram til 1620. Enka Anna Hansdatter ble gift igjen ca 1620 med Mikkel Matsson. De fikk likevel bot i 1623 for seksuelt samvær før ekteskapet med Anna – det tilsier vel et senere gifteår?Opplysningene her stemmer altså ikke helt i hop!Så har vi opplysningen fra Petrus Valand - jamfør innlegg (60). Han skrev at omkring 1620 skattet hustru Magdalena (Jonsdatter) på Malkenes i Sunnhordland for åtte huder.I 1624 (Reinton og Reinton, 1973, side 404-405 – se innlegg (16)) pantsatte Magdalena Jonsdatter halve Larsgård i Ål i Hallingdal. Sønnen Svale Christophersønn til Wambenn (Vambheim) var da død.Kan et forsøk på forklaring være at Svale Kristofferson bodde på Vambheim fra 1606/1610 til han døde ca 1620. Han skattet imidlertid ett år på Malkenes i 1614/1615 - kanskje på vegne av mora. Enka på Malkenes i 1615/16-1620 kan da være Magdalena Jonsdatter, og ikke Anna Hansdatter. Anna Hansdatter ble gift igjen i 1623, og flyttet til Malkenes. Magdalena Jonsdatter flyttet tilbake til Jæren ca 1620-23.Er det noen som har synspunkter eller flere fakta?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Guest arne kvitrud

Til innlegg (1).Vi vet ikke sikkert hvor Jon Guttormson bodde i Stavanger. Rimeligvis har han i perioden som superintendent bodd i bispegården. Datteren Magdalena og svigersønnen Kristoffer Nilsson ser ut til å ha bodd på Hana i Sandnes. De har likevel hatt en eiendom i Stavanger. Det kan være at det er der vi må søke etter Jon Guttormsons bosted etter at han sluttet/ble avsatt som superintendent.24.11.1623 (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 114) ble det opplyst at Kristoffer Nilsson og sønnen Svale Kristoffersen hadde solgt et hus og grunn i Stavanger til Evert Johansen baker. Siden Kristoffer Nilsson døde ca 1615, så må eiendomshandelen være minst like gammel.11.9.1617 (Erichsen, 1903 side 52) pantsatte Evert baker sin gård til Bernt Berntsen for 76,5 riksdaler. 8.4.1625 (Kiellands samlinger, Stavanger bibliotek, pakke 2) var Oluf Jenssens hus, våning, grunn og herlighet nedenfor gaten mellom Torn Søfrensens hus og eiendom, og Evert baker. 8.2.1626 (Erichsen, 1903, side 52) hadde Oluf Jenssen hus, våning og grunn nedenfor gaten mellom Torn Søfrensens hus og eiendom og Evert baker.Evert Johansen baker hadde altså hus og grunn mellom Torn Søfrensen og Oluf Jenssen. Peder Ravn og Anders Rosenov hadde begge eiendommer på Grimsageren som grenset opp mot Torn Søfrensens gård. Evert Johansens eiendom lå nedenfor gaten. Vi kan da plassere den noenlunde mellom den nåværende Lars Hertervigsgate og Øvre Strandgate (som før gikk like til Torget). Næss (Hans E Næss : Stavanger 1617-1633, Stavanger, 1962, side 27) skriver at opp mot Torvet og den senere fattiggården lå Evert bakers store hage. På kartet har han markert Evert bakers eiendom nær dagens Posthus.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Stian Svarholt

Til Randi Rostrup (ang. innlegg 59):Når blir resultatet av disse artiklene sluppet i NST? Jeg ser fram til å lese mere om dette :)Med vennlig hilsenStian Svarholt

Link to comment
Share on other sites

Guest Randi Rostrup

Dette arbeidet er dessverre blitt veldig forsinket, dels fordi det var veldig mye mer å utforske og sjekke opp enn først antatt. Det blir to eller tre selvstendige artikler rundt samme tema. Forhåpentligvis kommer de ut en gang i løpet av neste år.

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

For å gå videre med å kartlegge eiendeler som Jon Guttormson kan ha eid, så kan vi starte med Ivesland som vi har vært innom før.15.5.1548 (Elgvin, 1956, side 446 og NRA, Kjeldeskriftavdelingen - regeste) solgte presten Olav Tøstelson på Evje (en del av?) ødegården Iffveland på Evje. Noen år etter 18.6.1552 i Stavanger (DN IV nr 1130) unte superintendent Jon Guttormson ødegården Iveland i Evje til Gunnar Sveinungson og Torleif Bergulfson, inntil de får deres penger igjen. De hadde fått Iveland av presten Olav Tøstelson.Elgvin tolket dokumentene som at Jon Guttormson trolig hadde odel i Iveland, og at han på det grunnlaget bekreftet at de to kunne beholde eiendommen. Han er også inne på den andre muligheten at han opptrådde som superintendent.I tillegg til en mulig knytning mot Hallingdal (innlegg 17 med flere), har vi da også en mulig eiendomstilknytning mot Agder. Kjenner vi noen eldre eiere av Ivesland - eller yngre dokumenter som viser bakover i tid?

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Fortsatt på jakt etter eiendommer som Jon Guttormson kan ha eid:Vi har vært innom Malkenes og Vambheim blant annet i innlegg (63)Malkenes var (Norske Herredagsdombøker for 1622, side 158) odel til Magdalena Jonsdatters svigerdatter.Vambheim kjenner vi fra 11.8.1557 (DN XXI nr 1062) som Erik Ormsons eiendom - etter Magdalena Olavsdatter.Ingen av disse er da fra Jon Guttormson, men fra hans hustru Anna Eriksdatter Orm.

Link to comment
Share on other sites

Guest Anders J. Moen

Jeg har fundert og lett etter mulige koblinger mellom Jon Guttormson/Anna Eiriksdtr. Orm og den familien som blir beskrevet som 'slegt udi fierde led' av Christopher Svaleson - og som hadde Larsgard i Hol fra 1593.1. Jon Guttormson og Anna Eiriksdtr. er de første kjente eiere ca. 1550. (Reinton skriver at Eirik Ormson kanskje er eier, men har ikke dokumentasjon på dette)2. Magdalene Jonsdtr. gift med Christopher Nilsson er eier ca. 15803. Svale Christopherson til Vik er eier fra 1593 - samme tidspunkt dukker Clemmet Eirikson opp som eier.4. Christopher Svaleson er eier av halve gården 1640 - her kalles Johannes Clemetson f. 1584 for 'kjære frende og slegt' og 'slegt udi fierde led'Dette blir kanskje for enkelt, men:Det kan ikke være slik at Clemet Eirikson født ca 1550 er en hittil ukjent bror av Anna Eiriksdtr. Orm - datter av Eirik Eirikson Orm og Magdalena Kristoffersdtr. Tronds?

Link to comment
Share on other sites

Guest Knut Fjogstad

Til innlegg nr.: 67:b.IV s.831Sammendrag: Jon Guttormssön, Superintendent i Stavanger, under Gunnar Sveinungssön og Thorleif Bergulfssön Ödegaarden Iveland i Ivelands Sogn i Evje, indtil de faa deres udlagte Penge igjen.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv med paatrykt Segl.Nummer: 1130.Dato: 18 Juni 1552. Sted: Stavanger.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Jegh Jonn Gwttormson superintendens wtti Stauanger gører vitterligh for alle meth thette mytt opne breff att jegh fulkomeligh til stender och vnder Gunnar Suenugson och Torleyff Berrulsson then ødhegaard Jueland som the fynge aff her Olaff Tyøstarson som ligger i Effuie presthegeltt och y Jueland songh nøthe bruckaa och beholde samme ødhegardtt Jueland saa lenghe the faa theris v(d)lagdhe penninge igen. Thil øttermere visen setter jegh mitt signett for thenne breff. screffuitt y Stauanger loerdagen nestt effter Botolphi anno domini 1552.Iveland (Gnr. 31) var benefisert Evje prestekald som enkesete. At presten Oluff Tjøstelsson i 1548 sat som 'eier' var visstnok en lettvindt måte å skaffe seg penger på. Handelen ble opphevet av biskopen. Ingen odel relatert spørsmålet i nr.67.Mvh Knut

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Til (69) se webdebatt nummer 16872 - spesielt innlegg (169).Som et argument mot en slik forbindelse - har vi en slektstavle som trolig er fra andre halvdel av 1500-tallet som bare oppgir at Kirstine Torsteinsdatter og Erik Orm hadde tre barn: Erik Erikson Orm (gift med Magdalena Trondsdatter), Anne Eriksdatter Orm (gift med superintendenten Jon Guttormson) og Eline Eriksdatter Orm.Slektstavlen er likevel ikke fullstendig.Så for å kunne sannsynliggjøre en knytning må en vite mer!Dersom Clemet Eirikson hadde vært sønn til Erik Orm ville han ha vært adelig. Er han eller noen av hans barn, barnebarn eller oldebarn noen gang ført som adelige? Brukte noen av dem Orm som etternavn eller tilnavn? Brukte noen av dem ormer eller linnormer i sine seglmerker?

Link to comment
Share on other sites

Guest arne kvitrud

Fortsatt på jakt etter eiendommer som Jon Guttormson kan ha eid (2):29.7.1622 (Norske Herredagsdombøker for 1622, side 155-161) ble Magdalena Jonsdatter fradømt Hana. 24.1.1621 (Norske Herredagsdombøker for 1622, side 157) ble det slått fast at Magdalena Jonsdatter mors hovedbøl var Helvik.Hana kjenner vi igjen som Orm Eriksons eiendom fra 1510 (Norske Herredagsdombøker for 1622, side 160).Helvik kan være Helvik i Eigersund eller Vanse. Utgiverne av Herredagsdombøkene skriver i registeret at det var i Eigersund. Jeg har søkt litt i DN, men uten å finne dokumenter om eiendomsforholdene på noen av Helvik-gårdene.Helvik i Eigersund (eller Vanse) kan ha vært fra Jon Guttormson, eller fra Anna Eriksdatter Orm. Hana er fra Anna Eriksdatter Orm.

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.