Jump to content
Arkivverket

[#12052] Biskop 1541-1557 i Stavanger, Jon Guttormsen


Guest Rune Folkvord

Recommended Posts

Guest arne kvitrud

I innlegg (91) har jeg klart å skrive om både Fugleberg og Fuglesalt i en sammenheng. Rett skal være Fugleberg - Fuglesalt skal i det hele ikke være med her! Jeg har nok hatt Fuglesalt i bakhode....

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Karin Romstad

Elin Orm makeskiftet saggrunnen kalt Galteteigen på Ænes med Jon Gunnarson på Sveio, n.i et skiftebrev dat. Horneland tingstue 16.02.1609. (Ref. Tingbok for Sunhordland 16b) fol. 43 b.

Link to comment
Share on other sites

Guest Karin Romstad

Vanskelig å si. Det er bare bruddstykker av et forlik. Hennes etterkommere nevnes. Men uansett fører det til Revna i Strandebarm, Ænes i Kvinherad m.m.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Guest arne kvitrud

Et forsøk på oppdatering av innlegg (63) om hustru Magdalena og Malkenes.Ulvik, gards og ættesoga, bind 2 Syse-Vallavik, Ulvik, 1987, side 365 og 369 omtaler Svale Kristoffersen. På side 365 opplyses det at han bodde på Vambheim fra 1606 til han døde i 1620. På side 369 står det at han flyttet dit i 1610. Han var gift med Anna Hansdatter Onarheim. Ernst Berge Drange: Tysnes, gards- og ættesoge, bind 3, 1989 side 746 forteller at Svale Kristoffersen til Malkenes døde om lag 1616. Svale er nevnt som skatteyter i 1614/15 på Malkenes. Siden er enka nevnt fram til 1620. Enka Anna Hansdatter ble gift igjen ca 1620 med Mikkel Matsson. De fikk likevel bot i 1623 for seksuelt samvær før ekteskapet – det tilsier vel et senere gifteår?I 1624 (Reinton og Reinton, 1973, side 404-405 – se innlegg (16)) pantsatte Magdalena Jonsdatter halve Larsgård i Ål i Hallingdal. Sønnen Svale Christophersønn til Wambenn (Vambheim) var da død.Opplysningene her stemmer altså fortsatt ikke helt i hop!MalkenesI 1617 (Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok, Kristiansand, 1968, side 619 jamfør Valand Petrus: Var Kristine Tostensdatter til Vatne g.m. Erik Ormson Orm, fra Åmot i Sokndal, Ætt og heim, 1972, side 120) skattet Kristen Eilifsen Hjort på Odde vegne av hustru Madeliin på Malkenes i Sunnhordaland for åtte huder jordegods. Jeg har ikke funnet Magdalena Jonsdatter i Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617, Utgitt av Agder historielag, 1979. Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Eilif Arnoldssons ætt og etterslekt, Agder historielag, årsskrift nr 70, 1994 side 73 opplyser at i 1624 er den eneste skattelisten hvor gårdenes navn og beliggenhet er oppgitt. I 1624 er Christian Hjort (Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617, Utgitt av Agder historielag, 1979, nr 1272 og 1286) ført med en lang liste av odelsgods, kjøpegods og pantegods. Om noe av dette kom fra Magdalena Jonsdatter vet jeg ikke. Jeg kan ikke se at noen av eiendommene fra forliket i 1557 er med i det Christian Hjort eide i 1624. Christian Hjort og hans familie er for øvrig behørig behandlet i Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Eilif Arnoldssons ætt og etterslekt, Agder historielag, årsskrift nr 70, 1994, men uten at jeg kan se at han gir noe som hjelper oss i vår sammenheng.I 1617-18 (NRA, Rentekammeret, Lensregnskaper, Bergenhus len pakke 25.4, Lensregnskap Sunnhordaland 1617-18) finner vi i Wogs skiprede at enken på Malckenes skattet av et jordeie på 1,5 løb smør og 1 hud.29.7.1622 (Norske Herredagsdombøger for 1622 – andre rekke bind 6, side 158) om retten til Hana. Der fortelles det at Hustru Magdalena ikke av noen gård er utdømt – hverken av hendes sønns gård og åsete Malkenes – som var hans kvinnes odel, eller fra noen annen gård. Setninger er nok meningsløs om ikke Hustru Magdalena en gang har bodd på Malkenes.HanaI 1606 (Kiellands samlinger, Stavanger Bibliotek pakke 3) eide Kristoffer på Hana jordegods med landskyld på fire løper, to huder og seks vetter korn. I 1611 (Aurenes Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år 1500-1900, Høyland, 1952, side 170) eide Kristoffer Nilsson to løper smør som jordeiende bonde. Han kan da ha sagt fra seg adelsskapet. I 1613 og 1614 (Kiellands samlinger pakke 3 og Bakkevig Oskar: Manntall – Dalane, Jæren, Ryfylke – 1602, 1603, 1613, udatert. Inneholder korntiendemanntall 1602, ledingsmanntall 1602, skattemanntall 1603 og skattemanntall 1613, side 94) skattet Kristoffer ”Hanne” av jordeie på to løper, to huder og tre vetter korn. Som vi ser varierer verdiene en del mellom skattelistene. Kristoffer Nilsson må vi da tro døde omkring 1615. Hustru Magdalena skattet i 1617 (Kiellands samlinger pakke 3) for 13 løper og ett pund smør, sju huder, åtte pund og en vett korn. Hun var nok da enke. I 1620 (Kiellands samlinger pakke 3) skattet Hustru Magdalena av 13 løper 0,5 pund smør 8 huder 1 vett korn samt 7 huder Søndenfjelds. Videre af 1 hud 1,5 lot(løp?) smør i Gierde og 0,5 løb smør i Hannde. I 1622 (Kiellands samlinger pakke 3) er hun fortsatt i Gann skiprede.Det er ikke kjent noen adelsjordbok fra Magdalena Jonsdatter fra 1625 (Statholdearkivet, D, IX, pakke 7 – etter brev fra Riksarkivet ved Tor Weidling til meg av 2.2.2005).OppsummeringJeg prøvde i innlegg (63) på lage en forklaring med at Svale Kristofferson bodde på Vambheim fra 1606/1610 til han døde ca 1620. Han skattet imidlertid ett år på Malkenes i 1614/1615 - kanskje på vegne av mora. Enka på Malkenes i 1615/16-1620 kan da være Magdalena Jonsdatter, og ikke Anna Hansdatter. Anna Hansdatter ble gift igjen i 1623, og flyttet til Malkenes. Magdalena Jonsdatter flyttet tilbake til Jæren ca 1620-23.Det så ser altså ut til at hustru Magdalena/Madelen er ført samtidig på både Malkenes i Sunnhordland og Hana i Sandnes. Vi kan se for oss at det enten har vært to hustru Magalena, eller så er det en person. Med en person må vi også ha en forklaring på hvorfor hun skatter fra flere steder.Jeg heller nok fortsatt til at det er en person – hustru Magdalena. At hun i 1617 ser ut til å skatte separat i tre fylker, kan ha med at skatten skulle inn i rett regnskap, men at det senere (til 1620) ble endret til at en skattet der en bodde? Det kan være at de 8 hudene som det skattes fra Oddenes i 1617, er de 7 hudene som Hustru Magdalene (på Hana) har Søndenfjelds i 1620. Videre kan 1,5 løp og 1 hud som enken på Malkenes skatter for i 1617, stemme med det Hustru Magdalena har i Gjerde i 1620. Gjerde må da være en gård i Hordaland. Etter Oluf Rygh så er det flere Gjerde-gårder i Hordaland, men det er også Gjerde-gårer i Rogaland.

Link to comment
Share on other sites

Guest Kristian Fjeldsgård

130-Kristen HiortHan er i 1624 oppgitt med 2 huder kjøpegods og 1/2 hud pantegods i Ytre Timenes.Timenes kan være være den gården Trelmandnes som er nevnt i forliket 1557, kfr. Vigerust http://www.vigerust.net/adel/smoer.htmlBenkestokkgodset på Sørlandet lar seg enkelt identifisere, men Ormgodset er vanskeligere fordi det ble avhendet ganske raskt . Så langt jeg kan se må det skje gjennom de salgsbrev man kan finne etter Erik Orm.Se forøvrig tema 10457

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Guest Svein Anders Strømme

Til 130. Vedr. Gjerde. Anders Næss og Olav Kolltveit: Strandebarm og Varaldsøy b.2 side 195, skriv: Gjerde S. Eiger: 1658 eiger Kristoffer Svaleson halve garden og busetter seg her. Bruker:1655-65 Kristoffer Svaleson frå Malkenes (1615-93).Faren var dotterson til Stavangerbispen Jon Guttormson. Kan dette være den Gjerdegarden Magdalena Jonsdotter skattet for i 1620? Mvh SAS

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
Guest Karin Romstad

Fra sakefallslistene 7606-36, Ulvik:1610. Svale Kristoffersons dreng ved namn Guddi for leiermål, 3rdr. Det er fristende å tro at han kan være bror til den Ellen Christoffersdtr. som nevnes 1619 i forbindelse med leiermål med Knut Oddson.

Link to comment
Share on other sites

Guest Karin Romstad

Selvfølgelig er det fristende, men det er fortsatt midt i innhøstingen, så jeg har ikke tid til å finne referanser. Men Kristoffer Svaleson gifter seg med en enke og er bosatt på Berge, Strandebarm hvor han eier 1 pd. smør og 1/ h. Det finnes flere saker i Sunhordland tingbøker om dette. Stikkord: Han kommer i strid med sine stebarn, Olaf og Peder Haldorsøner på Gjerde. Han stevnes av Ove Dahls arvinger, og pantsetter eiendom til Edel Thomasdatter i Bergen. Kanskje noen andre kan finne referanser.Vedk. Malkenes Anna Vincentsdatter Lunge ble jo gift med Magnus Svale, kanskje noen kjenner deres etterkommere?

Link to comment
Share on other sites

Guest Karin Romstad

Til 135 Hastverk er lastverk. Jeg tenker selvfølgelig på Anna Vincentdatter og Christoffer Svale til Hatteberg, n. 1562. (Åpenbart at denne virksomheten bør begrenses til vintersysle, men det er jo morsomt)

Link to comment
Share on other sites

Guest Anita Særvold Johannessen

Til 120. Her ser det ut som om jeg kan legge til noen generasjoner til på mine 8xtippoldeforeldre Tomas Tomasson Gjerde f. ca 1610-d. 1671 g. med Magdele Andersdatter d. 1671, dvs hvis jeg kan få bekreftet at denne Magdele er den samme som den Magdalene det er snakk om i innlegg 120. Jeg har seks barn på Magdele og Tomas, og jeg nedstammer fra to av de. Opplysningene om disse har jeg fra Samnanger I s. 433. Er det noen som kan bekrefte at dette er de riktige etterkommerne etter Anders og Borgny? Lenke

Link to comment
Share on other sites

Guest Kjellaug Robberstad Petit

I Samnanger bygdebok I, s. 433 er han nemd som busitjar på Gjerde i 1657 og 1666 og han skal ha stått flere ganger i tingboka som 'Saugmester til Aldals Saug'.Jeg befinner meg i samme situasjon som Anita, har dette ekteparet Tomas Tomasson Gjerde og Magdela Andersdtr blant mine 8. tipper.mvh Kjellaug

Link to comment
Share on other sites

Guest Svein Anders Strømme

I Soga for Fusa, Hålandsdal og Strandvik B.2 av O.B.Skaatun, side 491 og 494 under Øpstad står det fylgjande: Tomas Tomasson f. 1610 d. på Gjerde i Samn. 1671 g. Magdele Andersdtr. Havnerås 1615-1671, syster til 'Rike Pål'. Dei budde på Øpstad 1645 til omlag 1655, åtte og brukte 3 spann og 3 g. sk. i Øpstad og gjorde makaskifte med soknepr. Samuel Loss og kappelan Jens Loss 20.4. 1654 mot 1 l.sm. i Gjerde i Samn. truleg etter pålegg frå kansler Ove Bjelke. Tomas flytte då til Gjerde.T. og M. høyrer også til mine aner. Mvh. Svein

Link to comment
Share on other sites

Guest Karin Romstad

Noen referanser. Det finnes kanskje en Magdalena Kristoffersdatter, g.m. Sigurd Kjetilson Bu, Kinsarvik (Hypotese av lokal ættegransker på bakgrunn av rester av gobelinsvevnad med initialer)Noen referanser: Vedk. Gjerde. 'Per Hallvardsson Gjerde i Strandebarm' er nevnt i en artikkel v/ Jo Rune Ugulen: Bidrag til slekts-og personhistoriske utgreiingar i Sogn. Kring Amla- godset i Sogndal, NST bind XXXVI-hefte 4, Oslo 1998Flere av de omtalte personene i artikkelen berører temaet om Erik OrmHan nevner der 'Hagestad', og at det er vanskelig å plassere. Kanskje det rett og slett er Hakestad i Ulvik.En link til Stavanger kan være denne: ' Peter Hallvarsson', Gjerde Strandebarm, eide bl.a i Gjøn. I 1592 skøytte Orm (Ørjan) Sveinson og Tord Tordson en part i garden Gjøn til en ikke navngitt mann( Soga for Fusa, Hålandsdalen og Strandebarm) Spørsmålet er om dette kan være den samme Tord Tordson som er nevnt i heftet' Personer, familier og slekter i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 , 2004 utgaven v/Arne Kvitrud, hvis gudmor var Barbra Trondsdatter.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
Guest Karin Romstad@hotmail.com

Jeg oppdaget noe interessant. Pål Andreason Havnerås stevner Johans (Fartegnson) Linga for 1/2 løb 9 m Smør og 1/2 hud som han har bortbygslet til Gunder Torgiersen Hielmeland, som han også hadde stevnet. Loduig Fartensen på Sanduig møtte på sin brors vegne. Det framgår av dommen at Pål Andreason selv eier 1/2 lp sm og 1/2 hud i Møchlebust, hans far har gjort et skifte datert Echeland den 3 des.1654, han har videre kjøpt 20 m.sm. og 18 1/2 m vare av sin bror Olle Echeland. Gunnar Torgeirson bygselseddel viste at Svein Snielstviet skulle eie 2 1/2 spd,sm. og 2 1/2 pd. i vare og Magdalena Fuglaberg 41 1/2 m sm og 1 /3 hud. ( Ref. Sunnhordland tingbok nr. 4, fol 47 b.) Noen som kjenner til Svein Snielstveit?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...
Guest Kjellaug Robberstad Petit

Er denne Olle Echeland den samme som han vi finner omtalt i Os soga s. 388 og nevnt i tingboka 1674: Ole Andersson Eikeland (ca 1615 - 1695)? Han var gift med Elisabeth Lassedt. (datter av Lasse Eyvindsson Berge og Seselia Villumsdtr. dersom bygdebökene er riktige)Skifte etter henne: LenkeOg Yngve Nedrebøs svar:, SAB / DA, 27.12.2005 13:11 (2) 'Skiftet er datert 27. februar 1694 og nevner enkemann Olluf Andersen og seks barn: Anders Eikeland, Joen, soldat, Efuind, hjemme, Guro, g.m. Johans Qvale, Ingeber, hjemme, Ingegjer, g.m. Niels Gjerde. Formuen og gjelden var like stor.'mvh Kjellaug

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...
Guest arne kvitrud

Seglet til Jon Guttormson 18.6.1552 ser slik ut etter avtegningen i Riksarkivets kjeldeskriftavdeling.Er det noen som har truffet på liknende segl andre steder, eller har en oppfatning om hva teksten i midten skal kunne tolkes som?Et foto av et seglmerke etter Jon Guttormsen er vist hos Elgvin Johannes: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956, side 21. Han opplyser ikke hvilket dokument det tilhører, men det er neppe det samme som det som er vist i skissen. Seglmerkene likner imidlertid på hverandre - med fire bokstaver eller symboler. Den første ser ut som en gresk pi, den neste som en stor I, den tredje som et kors med en gjennomgående horisontal strek nederst (et vanlig bumerke) og den siste ser ubestemmelig ut.

bilete0969.gif

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Guest arne kvitrud

Sammen med avtegningen av seglmerket i Kildeskriftavdelingen i NRA er det opplyst at det er fra 18.6.1552 (DN IV nr 1130). Siden Elgvin (1956) ikke oppga kilde for seglmerket sjekket jeg med Johannes Elgvins privatarkiv (nr 149) i Stavanger byarkiv. Privatarkivet består av 4 bokser med kort i A5-format. Det er forarbeidene til Elgvins bok 'En by i kamp'. Boksene er i hovedsak ordnet tematisk, men på slutten av boks 4 har han også noe sortert på navn. Under skillekortet 'Jon Guttormsen' lå der en konvolutt med to fotografier av det seglmerket han har trykket i boka. De er litt klarere enn i boka, men viser det samme. På utsida av konvolutten er det skrevet at det er fra 18.6.1552 og DN IV nr 1130.Avtegningen i Kjeldeskriftavdelingen og fotografiet hos Elgvin skal da være det samme seglmerket fra det samme dokumentet.Om ikke fotografiet gir feil inntrykk, så kan ikke avtegningen over være en god gjengivelse av seglmerket!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
Guest Ole Gilje Dale

Hadde lagmann Guttorm Nilsson fleire born? Viser til mine innlegg her nr 61 og 62. Eg har høyrt at det kan vera von i hangande snøre.I magasinet Sydvesten, Rogaland, nr 4-2002, fekk eg ein heller sterk omtale frå Randi Rostrup og Jo Rune Ugulen. Det galt m.a. merknader eg hadde til innlegg Jo Rune hadde i NST 1998.Har etter dette tenkt at eg var på ville vegar, men eg prøva meg likevel her i nr. 61 og 62.I NST 2006, hefte 3, har Jo Rune ei retting med overskrifta' Gamle Stedje kyrkje i Sogndal,dei forsvunne epitafia der, og ei løysing på eit genealogisk spørsmål'Rettinga til Ugulen går nett på dei merknadene eg hadde. Derfor kan eg ikkje dy meg, men prøver meg på nytt.I 1580-åra kjøpte Eufemia Andersdotter Amla gard i Sogn. Det var på den tida også arvestrid etter Guttorm Nilsson og sonen Nils. I teorien, som eg trur på, vert Eufemia rekna som dotter til Anders, uektefødd son til Guttorm.Dersom dette er rett, kjem Eufemia i same arvestilling til Guttorm som dottera til Nils på Torsnes hadde. I 1599 var det rettsak som enda med at Eufemia fekk sitja med Amla, trass i at kona til leiglendingen hevda at foreldra hennar hadde odelsrett. Vonar at eg får napp. Ole

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.