Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Per Ole Sollie]

Jeg har bladd igjennom registeret for skattematrikkelen 1647 for Sogn og Fjordane fylke, om Peder Gjeblesen skulle være oppført med eiendom. Negativt.

 

Så sjekket jeg for ordens skyld tilsvarende for Hordaland. Treff.

Side 138, Våg skipreide (Fitjar herred) I begge gårdene Engjavik (sør), skyld 2 lauper smør, (nord) 1 laup smør, 1 geitskinn, 8 skilling i penger er det ”Salig her Peder Geffuelsens arffuinger i Nordfiorlenn eier och bygger”

[Per Ole Sollie]

#98

Det er et godt spørsmål for avklaring. Kilden for Jens Friis (borgermester) sine foreldre er hans likpreken i 1662. Biskop Bredal i Trondheim skrev slik (side 67), sikkert etter opplysninger fra de etterlevende:

hans Salige Fader var Ærlig /Aerbar oc

velforstandige Mand / Niels Jensøn

Friis / paa de tider Fouget oc Forpacter

offver samme Herregaard / Moderen

Gudfryctig / Erlig oc Dyderig Qvinde /

Elsebe Thommes-Daatter/bemelte Niels

Friis æcte Hustrue

 

Likprekenen er gjort tilgjengelig av Nasjonalbiblioteket, under.

 

Legg merke til dedikasjonen fra borgermesterens sønn til presten i Inderøy, som blir kalt min kjære frende

 

Tittel:

Hvorledis Sandetroende Christne Tidelig betencker deris Skilsmisse fra Verden, Idelig beflitter sig paa Troen oc Troens Fructer, Omsider afleggis med Retfærdigheds Crone oc Himmerigis Glæde : Effter Lig-Textens indhold oc anledning 2. Timoth. 4. v. 6-7-8: den 4. Juni 1662 : da affgangne Borgermesters, Salige Jens Nielsøn Frisis Legeme til Jorden i Trundhiems Domkircke sømmeligen bleff Bestædiget

 

Forfatter:

Bredal, Erik Andersen

 

Publisert:

Christiania : Prentet aff Mickel Thomæsøn, 1663

 

Omfang:

82 s.

 

Språk:

Dansk

 

Materialtype:

Bøker

 

Kilde for metadata:

BIBSYS

 

Varig lenke:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050924017

 

[Grete Singstad]

#84, #100-101

 

Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 3 2 : Dei einskilde bygder Innvik - Stryn

 

Tungøyane og Myklebust i Olden, hhv s. 454ff (458) og s. 432ff (436).

[Grete Singstad]

#101

 

Elsebe Bendixdatter Friis

 

Fitjar : bygdeskipnad og bygdesoga, s. 247 (559):

 

Søre-Engevik

Elsebe Friis, «sal. Anders Bachers», br.  f. 1701, budde i Brg.: hadde tjener p. br.

 

Edit:

Se også side 244.

Endret Juli 24, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Bergen: Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1689-1759

 

Elsebe Friis, gravlagt 27. aug. 1721 - "i kircken under mandfolckestolene med alle kl"

 

Edit:

Det ble skiftet etter prokurator Anders Bagge i 1701, dette kan være Elsebes mann, men akkurat nå får jeg ikke lastet siden med skifter fra Sollied.... http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lessi

 

Endret Juli 24, 2014 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

Om Vincens Friis sine søsken

 

STDahl i Embetsmenn s.51 oppgir 4 søsken av Vinzens Friis, av disse en bror som straks døde i 1630. I tillegg til Vincens var det 2 brødre, Nils, sogneprest på Tynset og Jens, assessor i Trondheim, samt Elisabeth, kun fødselsdato oppgitt.

 

.

.

 

Elisabeth døde ennå ikke 3 uker gammel, og da der det ut som at det er kun de tre brødre Nils, Vincens og Jens som vokste opp.

 

Ved gravleggelsen/liktalen etter JNF i 1662 går det frem at han og Johanna hadde 5 barn, 4 sønner og 1 datter og at 3 av dem er gått bort før JNF, og at det kun var 2 av sønnene som var i livet (Jens og Vincent).

[Grete Singstad]

Bergen: Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1689-1759

Elsebe Friis, gravlagt 27. aug. 1721 - "i kircken under mandfolckestolene med alle kl"

 

Edit:

Det ble skiftet etter prokurator Anders Bagge i 1701, dette kan være Elsebes mann, men akkurat nå får jeg ikke lastet siden med skifter fra Sollied.... http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lessi

 

Det er fortsatt problemer med å laste skannet materiale her på DA, men ifølge en nettside kan vi glemme Anders Bagge.

Elsebe Friis, som gravlegges i 1721, er nok vår Elsebe. Hun må ha vært i 70-årene da hun døde.

 

[Lars Østensen]

Det er fortsatt problemer med å laste skannet materiale her på DA, men ifølge en nettside kan vi glemme Anders Bagge.

Elsebe Friis, som gravlegges i 1721, er nok vår Elsebe. Hun må ha vært i 70-årene da hun døde.

 

 

Hun var i Bergen i 1704:

 

Sjømilitært manntall i Hordaland 1704:

Opsidders Navne Elsebe Friis Søre Engevigen     Enken, boer j Bergen Bergen Fæidiæ Storøens 1704 f

 

http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sjomil1704&gardpostnr=1891&personpostnr=1891

[Lars Østensen]

#65

Enig, det er noe som ikke stemmer.

 

 

En annen innfallsvinkel er å finne ut hvorfor Marthe blir kalt Absalonsdatter i «alle» kildene på nettet. Jeg mener hun er en Bendixdatter, men hvor har feilkoblingen oppstått?

 

 

Henrik Christensen Lyster og Marthe Friis hadde i alle fall disse to sønnene:

 

Christian/Christen: Var 26 år i 1701 og var lærer hos president Angells barn. Ble sogneprest i Melhus. Horneman har han som født 16. okt. 1677 og død i Melhus 12. juni 1728. Gift 1. gang 1. sept.1711 med Anna Ebbesdatter Horneman, og 2. gang 5. feb. 1721 med Dorothea Lemvig. I studentmatrikkel finner vi han i 1693 (s.196) som Christianus Lusterus fra schola Nidrosiana.

 

Bendix: Finnes som student fra Nidrosienses i 1700 som Benedictus Henrici Lusterus (s.257). Oppgitt å være i sitt 22. år i 1701. Ifølge Horneman var han født 11. april 1682 og døde som prest i Gjerlev den 4. mars 1721. Gift med Anna Juell. Følgende står i Wiberg Præstehistorie: No 313. Gjerlev og Draaby, Horns Herred, Frederiksborg Amt, Sjællands Stift.:

9. 19/12 1710**. Bendix Henriksen Luster el. Lyster, f. Trondhj. 11/4 82; C. 27/1 07, l.; ~ Anna Juul; 2 ~ Etm.; [b. 11/3 1721].

 

 

Hvis Marthe Friis, gift 1 med Henrik Christensen Lyster og 2 med Jørgen Joensen Brun, er datter av Agnete Pedersdatter Krag, må hun være Bendix Nielsen Friis’ datter og ha ei søster med navn Elsebe. Hvorfor skulle søstrene ellers ta arv etter Vincent Jensen Friis?

 

Og kanskje en datter oppkalt etter Marthe Friis sin mor?

 

1704

Trondheim

VH

Agnete

Lyster

Reinholt Fridrich

Hagerup

 

http://www.wangensteen.net/diverse/Soeknader-om-bevillninger%201689-1710.pdf

 

? https://archive.org/stream/personalhistori01persgoog/personalhistori01persgoog_djvu.txt

 

"*) Reginientskvartermester Reinhold Fredrik Hagerup, der 9 Febr. 1721

blev Sorenskriver i Vestre Robyggelaget mod at renuncere paa 8V2 Aars

tilkommende Gage som Regimentskvartermester ved Øtkens Dragoner og

desuden betale 500 Rdl. til Ghristianshavns Kirke, boede i Evje Præste-

Sjeld; cfr. dette Tidsskrift, 2 R. IH. 93 og Erlandsen, Throndhjems Geist-

lighed, S. 188."

 

http://www.vigerust.net/tore/by/riks1722_christiansandstift.html

Nedenæs og Raaboydelaugets Amt, amtmann Stifttbefalingsmand og JustitzRaad Lillienpalm

Raaböydelaugets fogderi, fogd Cornelius Cornelisön

Wester Raaböydelauget sorenskriveri, sorenskriver Reinholt Hagerup

Östre Raaböydelauget sorenskriveri, sorenskriver Lyth Mathiasön

 

http://forum.arkivverket.no/topic/190629-elisabeth-jonsdater-1kone-til-nordlandshandler-hans-hansen-hagerup/page-2

 

Samme Reinholt som er nevnt i innlegg # 24?

Endret Juli 25, 2014 av Lars Østensen

[Christian Arentz]

# 108

 

Dend 24: Novembr (1710): blef holden almindelig Høsteting paa Windenes for Waags Skibredes Almue:

Tingbok nr. I. A. 29 1708-1710 for Sunnhordland

 

Elsebet Fris hafde ladet stefne Engemon Helleland formedelst hand forleden Faaraar fra fløtte Jorden Engevig og med sig bort tog Eet stabur, som hun formente at vere (hende) til hørende, og hand der fore maatte til Kiendes at (fløtte) til Jorden igien sam/m/e Huus, eller det eftter wurdering at betalle,  i ligemaade for Een boe stom stod paa gaar(den, som ha)nd i midlertid hand der boede fløttede sam/m/e boe fra (dennes?) Tuftt og hen udj Eet Næs  og siden brugte det (som Sm)ale huus og Hestestall,  formente der fore Endre Leevaag paa hendes weigne, at hand sam/m/e huus eller boe, maa (fløtte) til bage  og det saaledes lade ferdig giøre som det til til foren war,

  Ingemon Engevigs qvinde Marj Ols datter møtte og her til svarede at det omtvistede Stabur (war) hende eftter hendes Sl: Fader Olle Engevig [ofverladt]?, hvilcke skiftte Elsebet Frises Mand Self paa Sorenskrifveren  Sl: Bendix Dyrhuuses weigne forrettede,  hvad sig dend boe angaar, da er hendes Mand med Anders Engevigen der om forligt, at hand boen skall hiem føre, og der fore har faaet i wederlag helten udj Een stue og helten udj Eet Ildhuus som staar paa

 

1710: 264

 

Engevig  og der fore formente at vere frj for ald den/n/e Søgning,

Endre Leevaag paa Elsebet Frises weigne, sagde indted at vide her om i nogen maade,

afsagt,

Sagen beroer till neste ting  till hvilcken tid Ingemon Engevig bør forskaffe de paaberaabte bevisligheder i Rette om det omtvistede Stabur, og om parterne ej inden dend tid om deris tvistighed kand forEenes  skall da gaaes i Sagen hvis Rett er.

 

Publiceret Elsebe Friis  Sl: Anders Bagns (Bagers?)  hendes udstede bøxsel seddel till Anders Olsen paa 1 Løb Sm: i Engewig  dat: 22 Novembr: 1710:

 

Hva sier originalen, mon tro? Anders Bagns eller Bager?

 

Edit: Hennes mann Anders B kan vel ha vært en assistent som skiftet på "Sorenskrifveren  Sl: Bendix Dyrhuuses weigne" 

 

Endret Juli 25, 2014 av Christian Arentz

[Christian Arentz]

108, 110: Elsebe eide foruten Søre Engevigen også Midt Engevig:

 

Tingbok nr. I. A. 29 1708-1710 for Sunnhordland

 

Dend 28: octobr (1709): blef Retten betient paa Mit Engevig udj Waags Skibrede, ofverwerende som Retten betiente  Lensmanden Sallamon Windenes, Ifver Otterøen, Olle Breke, Niels i Wiig, Erick Breke, og Anders Saattendal,

  hvor da JordEiegeren till Mit Engevig  Mad: Elsabet Friis, hafde ladet stefne Leilendingen paa sam/m/e gaard Mit Engevig  Olle Monsen  for medelst Huusenes brøstfeldighed paa ermelte gaard, som hun formente at Vere saa ilde at gaarden iche lenge paa dend maade kand Vere bestandig,  begierede der fore at Vj Huusenes brøstfeldighed louglig wille besigtige, og Leilendingen paalegge sam/m/e brøstfeldighed at betalle, saaledes at huusene der eftter louglig kand vorde Reparerede,

 

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg er blitt gjort merksam på Nordfjord-tilknytinga i denne tråden, men har så langt ikkje noko å bidra med. Eit problem i desse slektskrinsane som i mange andre "store" slekter er den store førekomsten av like namn i fleire genereasjonar og sidegreiner - det er ofte vanskeleg å ha klart føre seg kven som er kven.

[Per Ole Sollie]

#106 , 28, 29 (Om Nils, Tynset)

Om borgermesterens barn. STD sin liste kan revideres, slik?

1. Nils, født 18.04.1628. Ikke kjent fra andre kilder enn farens opplysning om fødselsen(?). Død før faren, senest 1662. NB. Ikke den samme som Nils Thomassen Friis, prest Kvikne og Tynset, men dennes søskenbarn.
2. Elsbet, født 11.10.1629, død 20.10.1629
3. Sønn, født 18.11.1630, døde straks.
4. Vincents, 28.12.1632
5. Jens , født 22.07.1634 (STD har feilnotert 02.07)

Da rimer opplysninger fra likprekenen bedre, 4 sønner, 1 datter, av disse var det 2 sønner som overlevde faren.

 

Det er Thomle i PHT som kopler sønn nr 1 Nils opp mot presten i Tynset, og dette er godtatt av senere historikere og kopiert videre, Thomle kjente neppe kilden i #44.

[Per Ole Sollie]

#75

Jeg leser det som at Bendix Friis tolk magistergraden i 1639, og at han før dette hadde vært i Norge.

 

Etter immatrikulering i 1626, og gjerne rundt 5 år på universitetet, er det et hull på1630-tallet. Jeg sjekket om han også kunne ha vært i Rostock, negativt.

På ett eller annet tidspunkt, før eller etter at han ble magistergraden, må han ha blitt kjent med Peder Gjeblesen og hans famile, som etter Lampe var i Innvik fra 1618.

 

Noe måtte han ha levd av; kapellan, huslærer, …

[Lars Østensen]

#30

Glimrende tekst, det er så en ser for seg at mag. Muus hamrer på døra for å ha en alvorsprat med barnefaren.

 

Kan du og gjengi hva artikkelen i NST bygger på av kilder?

 

Noe av det som nevnes i teksten finner jeg igjen i Tønder. Ser ut som om kilden til Tønder er Hr. G. Treschow - I sin bok om jubellærere......

[Grete Singstad]

#104, #110-111

 

Som nevnt i innlegg 104 får man flere opplysninger om Elsebe B. Friis' mann på side 244 i boka Fitjar : bygdeskipnad og bygdesoga

 

Her kommer det fram at Elsebe var gift med Anders Nielsen, kalt "hæderlige og vellærde studiosus" i 1688. Han blir kalt Absalon Balchens svoger og forfatteren Aaland drar den slutningen at Anders' kone, Elsebe måtte være Absalons søster. Det er hun jo ikke, så svogerskapet mellom Anders Nielsen og Absalon Balchen må være annerledes enn det Aaland mente.

 

"Paa tinget for Vaags skpr. vart i 1688 av «hædelige og vellærde studiosus» Anders Nilsson uppteke eit løglegt tingprov um Sør-Engevik, som Anders paa kona sine vegner daa hadde erva og var eigar av. Lensmannen Jens Douer og 6 logrettemenn kunde daa etter spusrmaal av Anders stadfesta, at Sør-Engevik hadde kona hans erva (ho var vel syster av Absalon Balchen, som daa aatte N.-Engesvik og vert kalla Anders sin svoger), og han hadde i fleire aar brukt gaarden «sig selv til skade efterdi han var oplært i boglige kunster, hvorfor han i 3 aars tid har været nødt til at drage til byen, med prædikken og bøn i kirkerne sig noget til livsophold at fortjene, men med hustru og børn holdt disk og dug paa S.-Engevik». Vilhelm og Ingemor Engevik saman med tingaalmugen kunde sannprova dette. I samhøve med tingprovet søkte Anders um aa vrera fri «familie- og ildstedsskat», og fekk studnad heri av amtmann L. Lindenov, «saasom Gud ei endu har opvagt et stykke brød (eit livsbrød) for denne fattige student, som er av god lærdom og fører et kristeligt levnet»".

 

Absalon er trolig den samme som Absalon Berentsen Balchen, nevnt i denne debatten:

Balchen-slekten. De eldste slektsledd hva vet vi om dem og opphavet til Balchen navnet?

Endret Juli 27, 2014 av Grete Singstad

[Rune Thorstensen]

Siden Balchen slekten var noe jeg styrte med, så tillater jeg meg å blande meg inn i debatten.

 

Det jeg vet om Absalon Berentsen Balchen ca 1640-1692 er at han giftet seg for andre gang 12.01.1679 i Domkirken i Bergen med Mette Michelsdtr. Krag og med henne hadde han barna Hans og Mette født ca 1688 og 1689. Dette er bekreftet i skiftet etter Absalon 05.03.1692 i Bergen.

 

Men Absalon B. Balchen hadde vært gift tidligere, men her kjenner jeg ikke navnet på kona. Fra dette ekteskapet hadde han datteren Sara Elisabeth født ca 1678 og som ble gift i Kinn 12.01.1710 med Anders Desideriussen Foss 1682-1759. De hadde barna Desiderius, Mette og Jørgen.

 

Dette kunne jo tyde på at første kona til Absalon også het Mette, men det kan selvsagt også tenkes at disse to født 1689 og 1713 begge er oppkalt etter Melle Michelsdtr. Krag.

 

Om her er noen forbindelse til dette temaet eller personer nevn i denne debatten vet jeg ikke.

 

 

Her er skifte fra 1692.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=840&storleik=

Endret Juli 28, 2014 av Rune Thorstensen

[Grete Singstad]

Takk, Rune!

Det kan se ut som svogerskapet går via Krag. Absalon Berentsen Balchens andre kone Mette Michelsdatter Krag var datter av Michel Gjeblesen, bror til Peder Gjeblesen. Mette var altså søskenbarn med Elsebe Bendixdatter Friis' mor, Agnethe Pedersdatter Krag, datter av Peder Gjeblesen.

 

----------

 

Tingmøte Uggdal skipreide, 08-06-1682
NORDHORDALAND 1682 (nr. 21):

 

"Johanis Tued og Johanis Nese Kiercheuerger (begge frå Våg skr.r.) fremblagde H/err Nattaniel Matsen (sokneprest Stord pr.gj.) hans Attest at hand efterseet Kierchestolen at Fittie (Fitjar) Kierchis tiende at den bedrager 8te t/øn/der Hafre, for huilche baade dise og andre deris formend i mange Aar hafuer giort Regenschab for.
Encheuigs (Engjavik, Våg sk.r.) opsiddere Studioss Anders Nielsen Gierig, Willem ib/ide/m (Engjavik)) frembKom og besuergede sig at hand hafuer i 4 aar tagit for megit af dennem i Leding, 18 Mark Tallig og 1 Giedschind i huilche 4 Aar de hafuer Vdgifuit Aarligen 35 March Tallig og 2 Giedschind, men i de sidste 2de Aar hafuer hand iche taget meere end 1 Giedschind, og Tallig lige som tilforn, Men det Ene Aar hafuer hand truet sig til, Men iche faait Qvitering.
Lensmand Johanis Windenes (Vinnes, Våg sk.r.), og Tarild Lefuog (Levåg, Våg sk.r.) frembKom og proufuede, Ved Æd og opragte fingre at det er dem i Gudz Sandhed Witterligt at for/schref/ne Engeuigs opsiddere hafuer i 4 Aar motte fornøye og betale Fogden for 2 Giedschind huer Aar, Men i de sidste \2/ Aar ichon 1 Giedschind Studioss
Anders Nielsen *Gierg fremKom og forKlarede at hand Var paa FogdeGaarden Fladeragger 2de Gange at Ville hafue betalt Sine schatter og Ville giøre afreigning med Fogden, den *en (ene) gang sagde hand at falde sig Vbelejligt, den anden Gang suarede hand iche hafde sine Bøger til stede af huad Aarsag Kand iche Vides uden at gifue Anledning til det hand \paa/ hannem beuise, men hand suarede ieg faar Vel aldtid schatterne hos Eder ieg blifuer sielf En LodzEier i Engeuig, og der (da) Anders Nielsen spurde hannem, Huor fore hand imod Lougen og Louglig opbiudelse til Tinge induichlede sig udj det Odelsgodtz som hafde fuldt hans forfædre af gamel tid, Huor paa Fogden gaf hannem En deel Spottelig ord, saa det gich fra Ord til Hug, thj der (da) for/schref/ne Anders Nielsen Ville gaa sin Wej forfulde Fogden han/nem med En dragen Kaare (kårde) og hans Suoger gich bag paa han/nem og tog hannem i Haardet og tillige satte de En Stor Hund paa hannem, som Reff hans Kleder Synder og En deel Haar af hans Hofuit, Huor udj hand formeener sig Fogden sig storligen hafuer forgrebit, berettede ellers at hand med Sin Naboe schichede til Høstetingit som stod i Lundøen 5 Rdr: i schatt og hand begierede Qvitering.

Men Fogden Viste hannem it styche Rent papir og spurde om hand Ville hafue det, Andet Ville hand iche gifue hannem Vden hand Ville schiære det Halfue schæg af hannem.
Der paa frembKallede hand til prouf, Willum Engeuig som forClarede at forleden Høst it Aar, lefuerede Anders Nielsen hannem 5 Rdr: i schatt, og da hand hafde lefuerit Fogden samme 5 Rdr: begierede hand der for En qvitering, da tog Fogden it styche Reent papir og Viste hannem huilchet hand iche Ville tage med uden hand Ville schrifue der paa, da suarede Fogden dersom hand iche giorde det for hans *Are (Ære?) schyld, da schulle hand schiære det halfue schæg af hannem, men hand Ville ingen Qvitering gifue, Huor paa hand giorde Sin Æd med opragte Fingre, og berettede Willum at Jacob Asbiørnsen Hefuerøen (Hevrøyna, Våg sk.r.), og Jacob Jacobsen ib/ide/m (Hefuerøen) Hørde der paa, som nu iche Var til stede. Sampt, Niels Lundøen, Knud Rønholm (Raunholmen. Begge frå Våg sk.r.) Tarild Lefuog frembstod og proufuede at Anders Nielsen Kom til hannem i Næshafn da spurde hand, om hand iche Var lenger hos Fogden og blef Trachterit, thj hand saag hans Klæder saag Ilde ud af AggerMuld og scharn, og hans Kiole Var Synder Refuen, og Viste hannem En deel haar som Var af hans Hofuit. Da spurde Tarild Huorledis det Var Kommen Huor til hand suarede at Fogden Var efter hannem med En degen (kårde) og hand Vndløb han/nem ned paa Aggeren, der biede hand og tog 2 Steene i Hans Hender, saa Kom hans Konis Broder til han/nem og slog hannem ned paa Aggeren og En \Hund/ sprang paa hannem og Reff Hull paa hans Kiole. Huor paa hand giorde sin Æd med opragte Fingre at hand hørde saadane Ord af Anders Nielsen."

 

 

Endret Juli 28, 2014 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

Hvem var dette?

OBLIGASJON 13. 2.1721 Trondhjem Pantebok 4, 40b
TIL Sr. Hans Horneman FRA borgerlig innvånerske i byen Anne salig Mechell Lethes PÅ 100rd, til innbetaling av hennes manns tidligere lån av salig Ole Horneman, MED pant i "min iboende Gaard og Grund med Paastaaende Huuse, Sampt Brøgge Plads med Paabygte brygge".
1. eiendom: Grunn med påstående bebyggelse Vor Frues sogn
Omgivelser:
Eiendommen ligger "Næst till Baltzer Virtmand paa Østre Side, og Magr. Peder Lunds i Søer ved Søen".
Tidligere referanse®:
Førsteprioritetspant i eiendommen har Madame Sal: Johan Mølmans og Hr. Bendix Friis.
Andre Impliserte:
Vitner: Laugverge Sr. Lauritz Ottesen og Moses Povelsen Schioldager.

[Grete Singstad]

#119

Kan dette være sønn av Claus Bendixen Friis?

 

I Kjøbenhavns Universitets Matrikel finner jeg i 1688 denne personen:

“Dn. Benedictus Frisius, ecclesiar. Lummensium apud Gulbrandinos in Norvegia pastor.”

Endret Juli 28, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#119-120

Eller kanskje er dette Bendix Absalonsen Beyer Friis? Se denne debatten: Presten Johan Støren, pleiesønn hos Bendix Friis

Endret Juli 28, 2014 av Grete Singstad

[Per Ole Sollie]

#119

(skrevet mens #121 ble lastet opp)

 

Ja, En annen kandidat kan være kapellanen på Støren?

 

STD har en knapp tekst (Geistligheten side 163), og refererer til Melchior Augustiniussens annaler om at han ble adjunctus til Støren i 1688. Nevnt i folketellingen for Støren i 1701, 42 år gammel.

 

Erlandsen; Geistligheden i Trondheim stift, side 191, har en lengre tekst;

9. Bendix Absalonsen Friis, fra Indvigen i Bergens Stift, var resid. Capellan her fra 1689 til 1706, da han blev Sogneprest. Afstod 1731 Kaldet til sin Svoger Christopher Bernhoft. Døde 1737. Boede en Tid lang paa Gaarden Skaarvold, da Prestegaarden formedelst Elvebrud ikke kunde beboes.

Var gift: 1. med John Eriksens Enke, Karen Hagerup (S. 188.);

2. med Ragnild Rose. Efterlod sig ikke Børn.

[Per Ole Sollie]

#118 , #59

Hittil er det kun påvist 2 eier i Engevik; Elsebe Friis, barnebarn av Peder Gjeblesen, og Absalon Balchen for Mette Mikkelsdatter, brordatter av Peder Gjeblesen. Når vi ikke har sett noe eieroppsett er det vanskelig å være kategorisk, men hvor ble det av de 4 barna som Peder Gjeblesens datter Agnete hadde i andre ekteskap?

 

Når etterkommer av Peders bror har part kan det enten tyde på at teksten i 1647 er upresis, dvs at Peder og broren hadde sams eie av hele eller deler, eller at Peders bror/brordatter har kjøpt odelsparter som Agnetes barn, solgte, og de var de fremste odelsmenn med rett til å kjøpe.

 

Rart er det at det ikke er spor av de 4, men, korrigerer meg gjerne, har debatten pt. kun fastslått 1 kjent barn i 2 ekteskap; Bendiks på Støren?

[Lars Østensen]

Friis nevnt hos Schøning i bind 1 og 2 av Reise.......:

 

 

Tittel:

Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 2

Forfatter:

Schøning, Gerhard

 

Publisert:

[Trondheim] : Tapir, 1979

 

Omfang:

275, LXV s.

 

Overordnet post:

Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven

Språk:

Norsk (Bokmål)

ISBN:

8251903475

 

Annen klassifikasjon:

Jc 26 Af

Dewey:

914.81 914.84

UDK:

914.81

Materialtype:

Bøker

 

Kilde for metadata:

BIBSYS

Varig lenke:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070406022

 

Christen Lyster er også nevnt hos Schøning.....

[Grete Singstad]

#53, #101, #104-105, #108, #110-111, #116-118, #123

 

Elsebe Bendixdatter Friis og Anders Nielsen på Engesvik, Fitjar.

 

Sunnhordland, Fogderegnskap, Odels- og rytterskatt 1694 og 1695 og 1696:

 

Nr. 97 Nord Engevik:

• Anders Bagers/Bachers arvinger
• Absalon Balkens/Balchens enke

Nr. 98 Midt Engevik:

• Anders Nielsens enke

Nr. 99 Sør Engevik:

• Oppsitteren

 

Jeg antar at Anders Bager/Bacher og Anders Nielsen er samme person, men hvorfor han kalles Anders Bager/Bacher og Anders Nielsen i samme skattemanntall (1694, 1695 og 1696) er forvirrende. Kan det likevel være snakk om to forskjellige, eller skal det forstås som at Elsebe Bendixdatter Friis bruker Midt Engevik, mens hennes barn bruker deler av Nord Engevik?

 

Anders og Absalon er i live under skatten i 1691.

 

 

Må legge til at det er flott at vi nå har stadfestet navnene til de to døtrene til Bendix Nielsen Friis og Agnethe Pedersdatter. Hvem som er yngst og eldst av søskenflokken på fire kan man spekulere på. De to som døde som barn er nok avbildet i den alderen de var da de døde, noe som kan bety at begge kan være eldre enn Marthe og Elsebe. Hvem som er eldst av søstrene blir også kun spekulering, kanskje er Marthe eldre enn Elsebe siden hun nevnes først i saken fra 1697?

 

Endret Juli 31, 2014 av Grete Singstad