Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Leif Johannessen]

Bør vi reflektere over det som står i overhofrettens dom mot Niels Muus?  Så vidt jeg skjønner hadde landemoderetten lagt til grunn at Dorothea hadde vært hos sin mor. Og dermed mente man at det ikke var så galt at hun ble viet av Muus i Lade kirke. Må vi slutte av det at moren bodde i Strinda, selv om hun ”war boende langt fra byen”? Tanken går vel da fort til Martha (Friis?) omtalt tidligere i debatten. Hun var gift med Henrik Lyster og senere med mannens etterfølger Jørgen Brun. Hun bor fortsatt i 1701 som enke på gården Hoeggen. http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38461/91

 

Kunne man den gang si at Hoeggen var langt fra byen?

 

[Grete Singstad]

#326

Jeg er enig, dette trakk jeg også fram i #247:

 

"Kan teksten forstås slik at gården lå i det prestegjeldet Dorotheas mor bodde og at retten først ikke så det så alvorlig at de var trolovet der, fordi Dorothea angivelig bodde sammen sin mor? Når det kommer fram at hun var i Anne Mortensdatter Lerches hus, både da hun ble besvangret og trolovet med Daniel Klingenberg, skjerpes tiltalen mot Hr Niels – trolovelse og vielse i fremmed menighet var alvorlig."

Endret September 17, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#223, #252, #254

 

Admiral Cort Sivertsen Adeler

 

Det bør være lite tvil om at admiral Cort Sivertsen (Sørensen) Adeler var arving etter Vincents Jensen Friis i Trondheim, noe som er en spennende utvikling av debatten. Hypotesen er altså at Cort Adelers mor Dorothea (Dorthe) Nielsdatter var en Friis og søster av Jens, Thomas, Bendix og Johanne Friis, og barn av Elsebe Thomasdatter og Niels Jensen Friis.

Videre er hypotesen at Vincents Friis sitt søskenbarn Birgitte Michelsdatter, gift i Brevik med Hans Andersen (#282), var Cort Adlers eldre halvsøster. Dorothea Nielsdatter må i så fall ha vært gift med en Michel før hun giftet seg med Corts far Søren Jensen.

 

Ifølge det som har kommet fram rundt arvingene etter Vincents Friis er det usikkerhet om Cort Adlers bror Niels er hans halv- eller helbror. Skal vi tro andre opplysninger bør de være helbrødre, siden begge figurerer på nettet med eksakt fødselsdato – hhv 16/12-1622 og 12/8-1628. Har ikke klart å finne primærkildene for fødselsdatoene. Niels Adler skal være gravlagt i Kragerø 31. juli 1694, men heller ikke kilden for dette er funnet, ei heller skiftet.

 

Dorothea Nielsdatter skal være nevnt i Brevik i 1646 og i Kragerø i 1656, men jeg har ikke funnet primærkilden for dette heller. Hadde vært flott hvis eksperter på Brevik og Kragerø, og ikke minst Adeler, kom på banen.

 

Info fra siden Gamle Gjerpen om General-admiral Cort Sivertsen Adeler født i Brevik

 

Edit:

Breviksposten 2012: Har slektstråder til Cort Adeler

Endret September 17, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Prøver meg på en oppsummering som tar med flere ledd (obs fortsatt usikre ledd markert med ?).

[...]

? 5. Dorthe Nilsdatter (Friis), ? gift først med Michel, andre gang med Søren Jensen. Barn:

• Birgitte Michelsdatter, gift med Hans Andersen i Brevik (#183) (#254)
  • Anders Hansen
  • Laurits Hansen, gift med Ragnild Villumsdatter (7 barn i Brevik: Hans, Abraham, Jacob, Michel, Laurs, Niels, Maren) (#99)
  • Nils Hansen (Hafsund), gift med Anne Alfsen (1 sønn i Eidanger: Nils)
  • Maren Hansdatter, gift med Marcus Madsen i Trondheim, skifte 1690, (3 døtre i Trondheim: Anne, Johanne Friis, Dorthe Margrethe) (#183)
• Cort Sørensen Adeler, admiral (#252)

 

I Manntall 1663-66 for Bamle, Øvre og Nedre Telemark under "Huusmend och Strandsiddere oaff Langesund" finner vi Hans Haffsund 50 år, med sønnene Anders 18 år og Lauritz 14 år. Dette betyr at Nils på dette tidspunktet var under 12 år.

 

 

[Jørgen M. Steen]

Povel Melhorn (gm. Idde Friis) har vel debatten vært såvidt innom, her er innføring nr. 576 i overformynderprotokollen 1719.

 

https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/TrondhjemOverformynderiprotokoller16251763?feat=directlink#6059654621057270466

[Anita Holck]

Jeg vet ikke om følgende har vært nevnt tidligere i debatten angående Jens Jensen (Friis) i Molde:

 

Utdrag fra Skifteprotokoll Trondheim by 1705-1711, skifteprotokoll 6, s 542a, 18/3-1710 - 2/5-1710.
"Ifølge ektepakten, datert 3/9-1690, mellom Anfind Jacobsen født i Romsdals fogderi i Acherøe gield og Mallene Knudsdatter født i Vessøe udi Vedøre gield i Romsdalen, skal lengstlevende beholde boet uskiftet for deretter å deles mellom begge deres arvinger fordi de ikke har livsarvinger. Anfind satte sit signet samt venlig ombedet voris Kiære svoger (altså i 1690) Jens Jensen af Molde som var her i byen, samt vor nabo, velagtbare dannemand Stephen Jonssøn at signere".

 

Selv står jeg bom fast når det gjelder denne slektskretsen.

 

 

 

 

[Anita Holck]

Jeg glemte - Andfind Jacobsen antas å være en Holck, hans arving var søstersønnen Ole Isachsen, senere oberstløytnant "Oluf de Holck".

[Leif Johannessen]

Jeg synes mye er avklart gjennom debatten og håper i likhet med andre at noen vil sammenfatte og publisere det som nå virker ganske håndfast om denne Friis-slekten. 

 

Spørsmålet som er utgangspunkt for debatten, vil kanskje forbli ubesvart. Man skal helst ikke synse, men ut fra det som foreligger synes jeg det må være forsvarlig å ha som teori at Dorothea Friis var datter av Marthe Bendixdatter Friis, gift med kapellan i Strinda Henrich Christensen Lyster, og deretter med hans etterfølger Jørgen Jonsen Brun. Jeg ser at Marthe noen steder er kalt "Mette". "Marthe" er mest sannsynlig det riktige, se her hvor hun er navngitt i konsumpsjon- og folkeskatten i 1683 etter Henrich Lysters død: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/29876/3/

[Per Ole Sollie]

#261, #238,#247,#249,#326, #327, #333

Jeg tror ikke på at Dorothea skulle være datter av Martha, Marta, Mette Friis, kona til Henrik Lyster

 

Dommen mot Nils Muus - Dorothea som datter av Marta Friis? (over er innlegg som dommen er diskutert)

 

Jeg har lest dommen på nytt, og revurdert tanken om ei ”Selbureise”. Hun reiste, men ikke så langt fra byen.

 

Klippet teksten fra #238, det sentrale i teksten (etter min oppfatning), brutt opp etter komma og kolon for å få fram innholdet:

 

det undschyller landemoderetten dermet,

at festermøn wed sin utidig kierlighed skal have opholdit sig hos sin moder,

oc icke wærit udi Anne Vincentz Frises huus oc brød her i byen:

saa medbringer dog Anne Vincentz Frises atteste,

at pigen som war fra barnsbæn opdragit i hendis huus,

bleff i hendis brød besaawit,

der effter hun icke til sin moder sig forføyede som war boende langt fra byen,

oc i huis huus hun sig icke opholdit siden hun war et barn,

mens præsten på Strinden en fierdings wey fra byen

 

Jeg vil lufte noen nyanser i lesing av dommen:

Landemoderetten har fått seg forelagt opplysninger om at Dorothea var hos sin mor da hun ble besvangret.

Så framlegger Anne attest:

Dorothea var fra barnsben vokst opp i Annes hus og vært i Annes tjeneste (brød), og Dorothea var i Annes tjeneste da hun ble besvangret.

Etter at Dorothea var besvangret reiste hun ikke til mora som bodde langt fra byen, (der effter hun icke til sin moder sig forføyede som war boende langt fra byen)

og som hun heller ikke hadde oppholdt seg hos siden hun var et barn. (oc i huis huus hun sig icke opholdit siden hun war et barn)

Dorothea reiste derimot til kapellanen på Strinda, som bodde en fjerdings vei fra byen. (mens præsten på Strinden en fierdings wey fra byen) 

(jeg lurer på om det et eller annet sted har falt ut ordet TIL mellom ”mens” og ”presten”

 

31.mars da Dorothea ble trolovet hadde hus sitt hjemsted hos Anne. (Jeg er enig i #249 Levangsmartnan er brukt kun for å tidfeste en hendelse: Alle, retten inkludert visst når martnan på Levanger foregikk.

 

Om denne lesingen har noe for seg betyr det at:

1. Dorothea reiste ikke hjem til mora. Hun bodde langt unna. En mulighet er at reiseavstand ikke gjorde det mulig.

2. Dorothea reiste til kapellanen på Strinda, dvs. Henrik Lyster.

 

Ut frå samme etternavn er det nærliggende å gjette på en tilknytning mellom Dorothea Friis og Henrik Lysters kone; Marta Friis. Men mor: tror jeg ikke.

[Per Ole Sollie]

Domsteksten i #334 mener jeg står på egne ben.

 

Men la oss i tillegg se på realforholdet, hvis Marta Friis skulle være mor til Dorothea:

Fra #80: Familielandehjelp 1676 i Strinda: Kapellanen Henrik Lyster er ført uten hustru, men i Familieskatten året etter er han ført med sin hustru. Dvs at han ble gift i tidsrommet imellom.

 

Første barn i det ekteskapet burde bli født tidligst i 1677/1678. Kvinners minstealder for å kunne trolove seg var etter Christian V norske lov (3-18-5) ikke ”under sexten fulde Aar” (ikke tilgang pt. til den store recessen i 1643 eller Christian den 4 norske lovbok i 1604, så med forbehold for lovgrunnlaget før 1687, om det avviker på alder)

 

Dorthea må seinest være født i 1672-73 for å være fylt 17 i 1689, ett år forskjøvet om rette året for forlovelse og giftermål er 1690. Dorthea kan vanskelig være datter av Henrik Lyster.

 

Om Martha var født absolutt tidligst i 1641 og seinest i 1649 er hun 36-47 år i 1689, og året eldre i 1690 (#30) når forbindelsen mellom Dorothea og Daniel etableres. Hun må i så fall være mor til en datter på minst 17, og om vi tror på opplysningen om at mag. Muus sin bror var gift med Dorothea: Enda en datter.

 

Ingen av de 2 døtrene kan være med Henrik Lyster som far. Hypotesen betyr at hun kom flyttende til Trondheim i 1676/1677 med 2 små jenter.

 

Jeg har i #197 gjettet på at Marta Friis var bortlova til Henrik Lyster allerede i 1672. Jentene må hun ha fått før det, med eller uten ektemann. En kvinne, ugift, og med 2 små barn, et parti for en kapellan?

 

Om hun var enke med 2 små barn blir det noe annet, men dog. Da var det en enke som hadde flytta heim til stefar, før hun igjen fant en ny ektemann i Trondheim. I begge tilfellene tror jeg at hun var tung å plassere, i det første nesten utenkelig. Vincens Friis må ha forhandla godt.

 

Jeg sliter videre med at prestekona på Hoeggen sin datter nesten er å forstå som bortsatt til Vincens Friis og Maren Lerche, og var mer som en tjenestepike i huset. Var hun enke burde Dorothea sjølsagt følge mora, og paret på Hoeggen burde ha muligheter til oppfostring?

 

Jeg tror; oppsummert: Var de 2 jentene uten legal far kan jeg ikke se for meg kapellanen beila til mor, var hun enke kan jeg ikke se for meg at ikke jentene var hos mor?

 

Synspunkter?

[Per Ole Sollie]

#330, #54

Idde Friis er diskutert i tråden: Hvem var Mathias Friis f. ca. 1675,

lenke: http://forum.arkivverket.no/topic/180666-hvem-var-mathias-friis-f-ca-1675/?hl=%2Bmathias+%2Bfriis#entry1537887

 

De 2 søskene:

Mathias Hansen Friis, rådmann i Trondheim, gift med Ellen Roaldsdatter Opdal

Idde Hansdatter Friis, gift med Povel Melhorn.

har vel pt. ukjent opphav. Koplingen til borgermesterens slekt er at kontrollør Thomas Friis opptrer som verge i skiftet etter rådmann Mathias Friis.

 

Men, Thomas Friis er lovvverge for enka, Elen Opdal. Verger for enker var regulert i Christian den femtes Norske Lov 3-19-41:

Enke maa sig Lavverge tage hvem hun vil af sine Frænder, eller anden god ærlig og fredsommelig Mand, som hende i hendis Sager med Raad og Daad kan bistaa, og med hende til Vitterlighet underskrive hvis for Handlinger eller andet Magt paaliggendis, af hende forretagis.

 

Noen som kan se slektskap mellom Thomas Friis og Elen Opdal, eller er han bare en god, ærlig og fredsommelig mann?

[Per Ole Sollie]

#328

Grete, grei oppsummering. Kan det være en tanke å opprette en egen Cort Adeler-tråd? Noen sitter gjerne med mer lokalkunnskap (i hvert fall mer enn det jeg har for nedre Telemark og omland)

(Ingen har ellers flagget ansvar for å ha endret overskriften for denne tråden, men til den som gjorde det: Bra, den ble mer informativ)

[Lars Østensen]

# 335 Jeg er enig med deg. Når det gjelder Dorothea og hennes eventuelle søster må vi rett og slett finne en kilde som kan kaste lys over deres opphav for å få hull på byllen. Jeg har gått gjennom  tingboka for Trondheim (som jeg trodde i hvert fall skulle fortelle noe om Nils Muus sine eskapader i forbindelse med det husbråket han stelte i stand når det gjaldt Dorotheas besvangring) for året 1689 og 1690. Resultat = 0. Jeg fatter og begriper ikke hvor Sollied har funnet kildegrunnlag for den (frodige) teksten som er gjengitt i NST angående Nils Muus inngripen overfor Dorothea.

[Per Ole Sollie]

#275 Jakob Pietersen

Når jeg blar igjennom Olav Bergersens firebindsverk om den dansk-norske fellesflåtens historie 1630-1710 om det skulle være noen nye personopplysninger om admiral Cort Adeler eller Adelaer dukker det opp et navn som har vært framme i debatten tidligere.

 

Dette er vel helst et tilfeldig navnesammenfall (om ikke flere opplysninger skulel komme) med Johanne Nielsdatters fullmektig, men like vel:

 

I 1676-78 er det en skipssjef ved navn Jacob Pieters som fører ”Prosperitetet” fra Bergen på 44 kanoner og 120 manns besetning. Etternavnet hans er Backer, et navn vi kjenner fra Fitjar (oppsummert i #179)

 

Bergersen skriver, bind I, side 583: ”(…) og Jacob Pitersen Backer’s journaler er på hollandsk, så det er mulig at de hollendere. Noe bevis er dette dog ikke, da sjømannsspråket på denne tid var hollandsk og en ser en mengde journaler ført på hollandsk selv om sjefene er aldri så norske.”

 

Jacob Pieters nevnes flere gang, hvordan ”Prosperitetet” var disponert, hvordan hans mannskap var misfornøyd med rasjonene så at flåtesjef var bekymret for mytteri. 1678 ble cpt. (kaptein) Jacob Pieters stilt for krigssrett for ”nogle sager” (side 705), og ilagt bøter; 3 måneders gasje til konge og 1 måneds gasje til de fattige.

 

Bergersen har i bind 2 (side 321) en offisersliste fra 1679. ”Prosperitetet” er ikke lenger med, men en Jacob Pieters fra Amsterdam fører St.Peder, en brander på 6 kanoner og 16 mann.

 

Er dette samme mann som i 1678 er han vel da identifisert som hollender. Krigsrett var heller ikke da karrierefremmende.

[Per Ole Sollie]

#331, #332

Noen gjetning, arbeidshypotese - eller avgrensning for dette ”svogerskapet”?

Jens Jensen og hans hustruer er sikkert sjekket ut(?), så det er ikke hva vi i dag mener med svoger. Enda en Jakob er en spennende bit i puslespillet rundt Otte Jakobsen i Veøy

[Grete Singstad]

#333, 334, 335

Jeg har heller ingen tro på Marthe Bendixdatter Friis som Dorotheas Friis sin mor og at hun skulle ha to døtre før hun giftet seg med Henrik Lyster. Husk også at vi finner henne hjemme hos moren og stefaren, Jørgen Beyer, i 1675 - #78

Marthe er trolig født rundt 1645+, siden yngstesønnen Henrik, som hun hadde med Jørgen J. Brun, var i sitt 12. år i 1701 – dvs født ca 1690 (#68).

 

#337

Er enig i at en egen Adeler-tråd hadde vært lurt. Jeg er forresten i kontakt med slektforskere fra Grenlandsområdet angående Birgitte Michelsdatter og Cort Adeler.

Til info; jeg tok initiativ til å få endret overskriften.

Endret September 23, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

31.mars da Dorothea ble trolovet hadde hus sitt hjemsted hos Anne. (Jeg er enig i #249 Levangsmartnan er brukt kun for å tidfeste en hendelse: Alle, retten inkludert visst når martnan på Levanger foregikk.

 

Når var Levangsmartnan? Fra "Levangermartnan", av Einar Sandvik:

 

"Marknadene på Frøsøn og i Levanger var begge vintermarknader. I samband med at Danmark-Norge i året 1700 gikk over fra juliansk til gregoriansk kalender ble begge marknadene forskjøvet en uke. Levangermartnan fra siste uke i februar til første uke i mars (den kom senere til å bli kalt Marsimartnan) og Frøsømarknaden ble flyttet fra den 13. til den 23. mars."

Endret September 23, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Jeg vet ikke om følgende har vært nevnt tidligere i debatten angående Jens Jensen (Friis) i Molde:

 

Utdrag fra Skifteprotokoll Trondheim by 1705-1711, skifteprotokoll 6, s 542a, 18/3-1710 - 2/5-1710.

"Ifølge ektepakten, datert 3/9-1690, mellom Anfind Jacobsen født i Romsdals fogderi i Acherøe gield og Mallene Knudsdatter født i Vessøe udi Vedøre gield i Romsdalen, skal lengstlevende beholde boet uskiftet for deretter å deles mellom begge deres arvinger fordi de ikke har livsarvinger. Anfind satte sit signet samt venlig ombedet voris Kiære svoger (altså i 1690) Jens Jensen af Molde som var her i byen, samt vor nabo, velagtbare dannemand Stephen Jonssøn at signere".

 

Selv står jeg bom fast når det gjelder denne slektskretsen.

Jeg glemte - Andfind Jacobsen antas å være en Holck, hans arving var søstersønnen Ole Isachsen, senere oberstløytnant "Oluf de Holck".

 

Slektskapet er gjerne til Jens Jensen Friis sin hustru?

I Molde kirkes regnskapsbok 1690-1695 finner vi (som sikkert kjent) Jens Jensen Friis sin kone nevnt under oppramsingen av kirkens inventar. En kalk og en disk av sølv var gitt av nå salig Marite Joresdatter. Utfordringen er å vite når innførselen er skrevet – før eller etter 3. sept. 1690 - og om Jens var gift på nytt på gitt tidspunkt?

 

Edit:

Ser av nettsider at det skal ha vært skifte etter Marit i 1670, kjennes primærkilden for denne opplysningen?

 

Samme kilde som over:

Regnskap over mannfolkstolene, nr. 20: Jens Jensen og Peder Poulsen

Regnskap over kvinnfolkstolene, nr. 17: Margret Joresdatter, Anne Jensdatter, Ellen Kotten (Jens Jensens stedatter?), Anne Aagesdatter

Endret September 23, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#339

Flott med forslag til kandidater til hvem Johanne Nielsdatter Friis sin fullmektig Jacob Piters kan være, men det er ikke kaptein Jacob Pitersen (Petersen) Backer. Han ble det nemlig skiftet etter i Bergen i 1684 og han er derfor ikke vår mann.

 

Sollieds skifteavskrifter for Bergen 1675-1852

Endret September 24, 2014 av Grete Singstad

[Stian Høiset]

 

Dorothea Nielsdatter skal være nevnt i Brevik i 1646 og i Kragerø i 1656, men jeg har ikke funnet primærkilden for dette heller. Hadde vært flott hvis eksperter på Brevik og Kragerø, og ikke minst Adeler, kom på banen.

 

Jeg er verken det ene eller andre. Og mye er vel nevnt på Gards (Gamle Gjerpen) sider.

 

J.A. Schneider "Fra det gamle Skien", bd. I (1914), s. 7:

 

"Straks efter (i august s.a.) kom Kragerø med et lignende andragende om stadfæstelse paa Fredrik III´s kongebrev av 16/1 1666. Det var forfattet av Nils Sørensen Adeler, byens ober-raadmand, som uten tvivl har været den drivende kraft i bevægelsen for byens løsrivelse fra Skiens herredømme. Cort Adelers bror, herren til Jomfruland, var vel gjennem sine forbindelser mægtig nok til dette verk, og det hjalp ikke, at den nye statholder, Ulrich Fredrik Gyldenløve, som det synes, heldet til Skiens parti."

 

(s. 21)

 

"Denne mangel foresloges da avhulpet ved avstaaelse av Anne Pelts (Cort Adelers enkes) eiendom Nordre Falkum av David Davidsens enkes, Søndre Falkum, hvilket ´var en stor hjelp for den gemene Mand, oc Byen en Kiøbstad lig.´"

 

(s. 38)

 

"De mægtige eiere av Gjemsø, Cort Adeler og hans arvinger, saa man ikke stort til. Bruket blev bestyret ved fuldmægtig, men Cort Adelers enke, Anna Pelt, har nok residert her en tid. Den anden gren av slægten holdt til i Kragerø, særlig paa Jomfruland; det var amtmand Nils Søresnsen Adeler (1675-94), i 1669 Over-raadmand i Kragerø); Søren Adeler, lagmand og over-raadmand i 1685; Henrik Nilssøn Adeler, amtmand 1684-1710, bodde dels som leieboer i Skien, dels paa sin eiendom Søndre Brekke."

 

Bd. II (1913), s. 14-18

 

"Riktig Mandtal offuer

alle dette Sted och Districs Indvaanere och Borgerskab, Saavelsom af Militaire som civil Stand, Som efter Kongl. May.ts allernaadigst Forordrings tilhold hafver sig och sin Familie under deris Hender angifvet Ao 1676 til Høystbemeldte Kongl. May.ts Allernaadigst paabudne familie, Landehiepls betaling - Nemblig

 

[...]

 

Kragerøe hører under denne Byes District

1. Classe Hr. Commiss. Niels Sørensen Adeler - 17 [personer]

Major de Fris - 3 [personer]

 

[40-50 flere navn]

"

Endret September 24, 2014 av Stian Høiset

[Per Ole Sollie]

Jacob Pittersen Middelfar #310 og Jacob Pietersen Bacher i #339 er begge sjekka ut, at de var døde i 1690 er uomtvistelig exit.

 

Her er flere Jacob Petersen. Den første er i det minste i live i 1695.

 

Jeg har gått igjennom navneregisteret i Norske kongebrev, bind I – VII, perioden 1660-1703 etter Petersen, Jacob og varianter av dette. Om har i registeret er ført med etternavn har jeg ikke fanga han opp.

 

Det er treff: (bind-år-brevnummer-dato)

VI-1695:67, 27.april: Bevilling for Hans Nobel i Trondheim på vegne av stesønnene, avdøde major Testmanns barn, til å ta arrest i jordegods og godsinntekter tilhørende baron Jacob Pettersen i Holland. Saken gjelder en arv etter major Testmanns avdøde bror Christian Ditlev Testmann som var gift med Jacob Petersens hustru Catarina Bicker.

 

Vi-1695:73, 7.mai: Befaling til stattholderen om å oppnevne Peter drejer og toller Hans Ulrich i Trondheim til kommissærer i en tvist mellom Hans Nobel i Trondheim og baron Jacob Petersen i Holland.

 

Så er det de som er nevnt før 1690 (og 1 nevnt 1700)

Jakob Petersen, utgiver tilføyd i parantes: (Hitra)nevnt i 1 brev i 1667 og 5 brev vedrørende bestilling som byskriver i Trondheim

Jakob Petersen, 1669, fogd i Rakkestad

Jacob Petersen, 1681, prokurator i Skien

Jacob Petersen, 1700, Kaupanger

 

Jacob Petersen i 1695 har tid og geografi med seg, men en skulle tro, for å bruke ord frå lagidrett; at det er et par divisjoners forskjell mellom Jacob, baron de Petersen og vår Johanna Nielsdatter. Og hennes svigersønn var han etter kildene ikke.

http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Baron/Jacob_Petersen

Sakset frå Den store Danske, om familie:

Forældre ukendte. Gift 22.4.1669 i Sloten med Catharina Bicker, født 9.10.1642, død 30.10.1678, begr. i 's Graveland (gift 1. gang 1666 med kammersekretær Christian Ditlev Testmann, 1635-67), d. af kaptajn-major, ridder af San Marco Jacob B. og Alida

 

[Anita Holck]

Til #343:

Romsdal tingprotokoll 1,

Anno 1690 sic 14 ditto (febr.) er Retten atter vorden betjent, med formelte og indførte Rettens Betjenter. Hvorda bemelte Jens Jensen fremklagde original Skifftesæddel efter sal. Maritte Jorrisdtr. Non dateret sic 17 Oktobr. 1670 hvilken lyde lige effter forrige vimeret Copie som før er indført. Monsenieur Møller begærede at Jens Jensen maate tilkaldes at fremlegge det førstte Skiffteref. Efter hans sal. Formand Robbert Cotten. Hvilket og blev hannem forelagt, svarede dertil, at han da seniste Skrifteref. Bekom, maatte han efter Begering levere Byfogdens Fuldmektig Albert Pedersen som da paa hans Vegne forvaltet Skiftet den forrige som meet levere.  Befandtes ok udi bemelte Skifte indørt, anlangende Hues Arff Jens Jensen sal. Formand Robbert Cotten er tiulfalen udi England, og da udi fellis Boe ved hans sal. Quinde Marrite Jorrisdatter burde være indkommen som icke er skied langt mindre bevist hvor meget der udaff erlangis kan hafver Ellen Robbertsdatter Halvesteten deraf at nyde og den anden halfve Part hafver Jens Jensen og sine Børn, det imellem sig til lige dele at skifte.  Gedachte Møller Bekjerede at Jon Jonsen (identisk med John Johnson Scot på Mjelve), med de andre Mend eller deres Arffvinger skall forklare, hvor den Arff er eller hvor den start, eller naar den er falden, enten før Robbert Cottens Død eller effter. Dertil svarede bemelte Jon Jonsen, at hand ved ei af noegn Arv udi England, mens han udi Skiftet med de andre Mend, hvoraf Tvende ere døde, var af bemelte Byfoged fuldmekig Albert Pedersen tilkaldit som Vurderingsmand, videre icke. Lige samme Forklaing begerede Møller: Jens Jensen skulde forklare Hvor meget der er og hvor den staar eller beror. Dertil hand svarede at stod udi England paa Rente, mens hvormeget der er eller hos hvem den er nedsatt viste hand icke.  Jens Jensen frembragte en Supplication som hand til velagte Hr. Magestrat Borgermester og Raad haffver overskuet, hvorudi meldes at hans Stiffdatter Ellen Robbertsdatter hva Borgen (dvs. gift med sorenskirver Møller i Borgund) haffver indgiffven Suplication til hr. Præsident Tønder udi hvilken han forebringer intet fornøyelig for hendis Fedrene og Mødrene Arff har af Jens Jensen bekommit, der imod foregiffver bemelte Jens Jensen i samme sin Skrift at han har bekommit udi Guld, Sølf, Klæder og Lindlæder og andit til 69 Rdlr. Resten som er bestående 100 Rdl udi Huser og Vaaninger med en Sølfkande for 37 Rdlr. Kilde: Per Gjendem  

 

Jens Jensen Friis er dermed sannsynligvis gift med denne Anne ikke lenge etter 1670, de er i hvert fall gift før 1681:     

 

Folkeskatten Molde 1681: Jeg, underskr: angifer min familie, nemlig mig selff, min Kieriste disligste toe døtre och en søn (hvem er han?) som strax chal reise til Byen udi tieniste, dernest en tienestepige
Molde d: Febr. 1681.
Jens Jens.

        
 

[Per Ole Sollie]

Lurer på om Arnoldus von Westen har vært inne i debatten som fullmektig, men i farten finner jeg han ikke igjen.

 

Sjekket skifte etter Arnoldus von Westen, apoteker i Trondheim, åpnet 16.juni 1698. Her finnes på fol. 272b-273a opplysninger om kommissær Thomas Friis og Vincens Friis:

 

(langt skifte, her kan det være mer å hente)

 

Boet har (uviss) skyldig gjeld, som blir lagt på sønnene fra første ekteskap med Karen Jakobsdatter, Syriakus og Mathias von Westen (Disses morbror Jakob Lund)

For begge brødrene:

Item den uvisse gield henrørende sl Vincens Fris boe, 5-2-19

Så er det tekstnyansen mellom brødene:

Syriakus: ...Som beløb 133 sp og siden hans morbroder sal Jacob Lund frafald efter sallig hr Commissarius Thommis Fris udi Aarhus ...

Mathias: ...Som beløb 133 sp og siden sal Jacob Lunds død er indkommet efter sallig hr Commissarius Thommis Fris ...

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 4 (3A 0004), 1695-1699, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Merknader: Med register.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25080/279/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090203400279.jpg

[Per Ole Sollie]

#344

Sjekket videre Jacob Petersen:

 

1669:196 , Jakob Petersen, fogd i Rakkestad: Tillatelse til hjemmegifte med Katrine Loerentsis. (under samme nummer, tilsvarende for: Proviant- amunnisjons- og materialforvalter på Munkholmen ved Trondheim, Anders Clausen og Cathrina Boyesdatter

 

1667:243 Bestalling for Jakob Petersen som sorenskriver i Fosen len

1669:56 Bestalling for som Daniel Evertsen som sorenskriver i Fosen len. Jakob Petersen har fått bestalling på samme skriveri, men da var stillingen ikke ledig.

1669:57 Utnevning av Jacob Petersen som byskriver og rådstueskriver i Trondheim. Daniel Evertsen hadde fått brev på stillingene i 1666, men frasagt seg dem

1669:62 Befaling til Ove Bjelke om å tilbakekalle et bestallingsbrev for Jacob Petersen som sorenskriver i Fosen, dat. 1667. Stillingen var ikke ledig

1669:93 Bestalling for Jacob Nilsen, by- og rådstueskriver i Trondheim som rådmann sammesteds. Han skal beholde sin gamle stilling til 1670, da utløper tideligere bestallinger som ble gitt til Daniel Evertsen og Jacob Petersen

 

1669:143 Bestalling for Laurits Rasch som by-og rådstueskriver i Trondheim i stedet for Jacob Petersen, som har avstått den til han. Rasch skal ikke overta stillingen før Jacob Nilsen avstår den til han. Norske Innlegg: Søknad fra Rasch, der han skriver at Jacob Nilsen bor så langt fra byen at han vanskelig kan ivareta sine plikter. Bilag 1: Jacob Petersens avståelsesbrev, datert Hitra.

 

1681:159 Konfirmasjon av magistratens bestalling av Jacob Petersen, som prokurator i Skien

 

1700:231 Befaling om at Mikkel Pedersen Klippenberg på Amla får utbetalt arven etter Jacob og Samuel Pedersen. De 2 er reist til utlandet og man antar at de er døde.

 

Noen kopler Jakob Petersen på Hitra til en med etternavn Brink, angivelig svigersønn av Anders Nilsen Riber.

 

Så finnes det en Jakob Pettersen som var i live i 1690, Jacob Pettersen Falch på Tjøtta (ca1631-1715), en sønnesønn av lagmann Jakob Petersen i Trondheim

[Leif Salicath]

Boet har (uviss) skyldig gjeld, som blir lagt på sønnene fra første ekteskap med Karen Jakobsdatter, Syriakus og Mathias von Westen (Disses morbror Jakob Lund)

 

Hun skal vel hete Maren Jacobsdatter (Lund). http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Arnoldus_von_Westen. Se også http://www.nose.dk/Norge/lund2.html

 

Endret September 28, 2014 av Leif Salicath