Jump to content
Arkivverket

[#35514] Slekten Hals i Kvikne


Guest Torkild Knudsen

Recommended Posts

Guest Stein Ole Kjær

Torkild - hvor finner jeg Nåva i Kvikneboka? Finnner ingenting som ligner. Dessuten - ettersom Odd Roar var raskt fremme med et Hurra - hvor kommer Hals-navnet fra i denne sammenhengen?Stein

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

Flisespikkeriet fortsetter, som ventet. Det er navnekonstellasjonen her, samt sammenhengene ellers, som overbeviser meg om at personene nevnt i (350) er identisk med Jens Nilssen, Nils Jenssen og Hans Jenssen Hals. Kjøpebrev nevnt på s. 395 i FB fra Jens Leegaard til Knut Jenssen Hals i 1698 ang. plassene Veen, Brevad, Brevadseng, Brevadsli, Botner og Nåva viser at sistnevnte nok ligger nær de andre og like ved Hals-familiens øvrige gårder, men vel gjerne er ført under et annet navn i NKB.

Link to comment
Share on other sites

Guest Marie Tollan

Har ikke til hensikt å blande meg inn i debatten, men ettersom jeg pt har Innset bygdebok for hånden (og deler av Innset har tilhørt Kvikne), kan flg. kanskje forklare steds/gardsnavnet Nåva: Sitat fra bygdeboka under garden(e) NÆVERDAL: 'Navnet stammer fra elven Nåva....... Navnet er gjennom åra skrevet forskjellig: 1580 er det Nofardahlr, 1652 Næfferdal, ....... 1701 Nefuerdalen, som gjennom åra er blitt til det uriktige og villedende Næverdal. I bygdenemninga er alltid brukt Nåverdalen.'Kan i farten ikke se at noen Hals er nevnt under disse gardene, men det står at garden er med i 1667-matrikkelen.Mvh Marie

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

FB nevner Nåva alt i 1638, da Erik Mortensen i Kvikne betaler førstefeste av en ødeplass kalt 'Naffue'. Skyld er da 1 skinn. I 1642 er gården 'et lite eng beliggende udj Vilde Field' og kalles 'Naffuen'. På 1650-tallet nevnes ikke bruker, men på 1660-tallet er Nåva alias 'Næss' eller 'Naffuen' brukt av presten Nils Hanssen Thisteds enke, og Veit Vorsats, sistnevnte med Valentin Jakobsen som tingsvitne. (V.J. er hyttemester, se STORLI i innlegg (130).) Skylden er da 2 skinn.I 1673 og året etter er altså Jens Nilssen bruker av Nåva, fra 1675 Nils og Hans Jenssen. Det meste tilsier at disse må tilhøre familien Hals, siden tre personer med disse navnene er nevnt i området med nettopp dette etternavnet. Folk som nok en gang føler seg tvunget til å være uenig, bør nå påvise hvem de ellers måtte være, det er tross alt en begrenset befolkning av denne typen i Kvikne på denne tid. Selv har jeg tenkt å nyte sommervarmen.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Nermo

Du inviterer ikke akkurat til innlegg med den nedlatende tonen (som du tydeligvis føler deg 'tvunget' til å anvende. Igjen.)

Link to comment
Share on other sites

Guest Roger Fossum

Helt enig Per. Jeg går vel under kategorien (underforstått) idiot som leser gamle dokumenter jmf. (142), men fordi jeg leser disse fant jeg ut at den Anna Elisbeth Hals som giftet seg i Benestad faktisk er en Jensdatter. I Rådstueretten 10 Des. 1706 bruker ektemannen navnet Thur som er en forkortelse av Bonaventur. http://slektsforskning.com/Hals4.aspJeg vil samtidig komme med en rettelse til mitt innlegg (143) der jeg skrev om barna til Anna Hals ” Den første som er funnet er datteren Margrete som ble døpt i St. Maria kirken i Ystad i 1690.” . Dette er altså feil. På slutten av 1600-tallet fantes det nemlig to rådmenn i Ystad med navnet Jens Jacobsen. For å skille disse ble ”vår” rådmann (Ring/Bonaventur) i kildene kalt rådmann Jens Jacobsen på torget. Begge disse rådmenn hadde en sønn med navnet Jacob Jensen. Når Margrete’s far i kirkeboka ble kalt Jacob Jensen på torget utgikk jeg fra at det var den samme som Jacob Jensen Bonaventur, men det er det altså ikke. Anna Hals’ barn er da som følger:1. Dorothea Maria Jacobsdatter Bonaventur, f. 7 Mai 1690, g.m. 5 Mars 1711, Johan Petterson Cröyer.2. Jens (Jöns) Jacobsen, f. 1692, d. 1693, begr. 23 Apr. 1693 i Ystad Sankt Petri kirke.3. Catharina Jacobsdatter, f. 29 Okt. 1694, dpt. 4 Nov. 1694, d. 1694, begr. 14 Nov. 1694, S:t Maria.4. Jens (Jöns) Jacobsen, f. 23 Feb. 1696, dpt. 28 Feb. 1696 i Ystad Sankta Maria kirken.5. Lars Jacobsen, f. 20 Aug. 1702, dpt. 27 Aug. 1702 i Ystad Sankta Maria kirken.Mvh Roger

Link to comment
Share on other sites

Guest Torkild Knudsen

Har en del detaljer, som jeg håper noen kan hjelpe meg med eventuelt kommentere: Er det noen som har mulighet til å sjekke hos Riksarkivet ekstraskatten 1762/63 for Storeng i Kvikne. Jeg er interessert i alle familier som bodde på Storeng ved dette tidspunktetDet er skifte etter Hans Rasmusen Lillefoss 1759. Enke Gjertrud Hansdatter. Barn: Rasmus Hansen 5år, Kiersti Hansdatter 13, Marit Hansdatter. Som formyndere har jeg notert meg deres fars søskenbarn Hans Hansen Storeng og Simen Nilsen Ween gm deres fars søskenbarn. Hans Rasmusen Lillefoss var etter alt å dømme sønn av Rasmus Hansen Storeng gm 1714 Kirsten Olsdatter Brevad. Hans Hansen Storeng må være sønn av Hans Hansen Storeng f.1689 og Mette Kristensdatter Ålborg. Utifra dette må en av foreldrene til Kirsten Hansdatter Ween være barn av Hans Hansen Storeng f.1689 og Mette Kristensdatter eller Ole Brevad. Det meste tyder vel egentlig på at det første burde være riktig, men etter hva som kom frem angående skiftet etter Hans på Storeng (innlegg 347) er jeg ikke lenger helt sikker.Når Kirsten gifter seg med Simen Nilsen Ween f.1719 blir hun ført inn i kirkeboka som Kirsten Hansdatter Storeng med forlovere Ingebrigt Lonaas og Peder Larsen Storeng. Peder Larsen var gm Anne Kristensdatter Ålborg som var søster til Kirsten Hansdatter Weens antatte mor Mette Kristensdatter Storeng.1751 døpt Nils Simensen Ween faddere: Karen Brems,Anne (Kristensdatter Ålborg?) Stae , Kirsten Nilsdatter (Ween?), Simen Pedersen, Hans Hansen Storeng, Esten Nilsen(Ween?)175? Døpt Hans Simensen Ween faddere: Mad Bjørn, Kirsti Toresdatter Mo, Anne Nilsdatter, Peder (Larsen?) Stae, Nils Knudsen Ween, Christopher Hansen Storeng.Jeg har ikke data om de andre barna til Simen Nilsen Ween, men jeg vil bli overrasket om det ikke også her er endel faddere med forbindelse til Storeng.Den ene datteren til Simen Nilsen og Kirsten Hansdatter er oppgitt i Kvikne bygdebok å hete Mette, som da ville bli en oppkalling av den antatte mormoren Mette Kristensdatter Ålborg.Til Stein Ole, det ville vært fint om du hadde mulighet til å ta en nærmere titt på originalen av skiftet etter Hans Hansen Storeng 1752 angående Kirsten Hansdatter. Jeg har også notert ett skifte etter en Kirsten Hansdatter i perioden 1770 til 1771 folie 667b. Dette kan godt være Kirsten Hansdatter Ween som jo er oppgitt å være begravet 1769.Er det noen som vet Kirsten Hansdatters alder da hun døde i 1769?Jeg er også nysgjerrig på hvem Aletha Hansdatter Storeng er. Hun er fadder til Nils Simensen Weens sønn Christopher Nilsen i 1785. Er det noen som har kjennskap til henne?

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

Ang. (355) og (356): Jeg vedkjenner meg fortsatt (142), og antar at terrenget (her Kvikne) er virkelig, og ser kartet (dokumentene) som et hjelpemiddel til å oppfatte denne virkeligheten. Kartet må da ikke holdes så tett foran nesen at det skjuler 'landskapet' som skal studeres. Hvis kartet er for gammelt eller er tegnet av folk uten tilstrekkelig lokalkunnskap, kan det gi delvis misvisende opplysninger om forholdene i strøket. Da er det bedre å betrakte terrenget direkte (i form av lokale kilder). Verre enn dette er det faktisk ikke.Mitt mål er å finne løsninger, ikke å diskutere inn i evigheten, da den tiden kan brukes til mye annet interessant.

Link to comment
Share on other sites

Guest Torkild Knudsen

Hans Jensen Storeng byksler 1696 et seterbruk i Innerdalen og 1715 1 skinn i Nåva ifølge Kvikne bygdebok. Det kan godt være at han bygsler det samme ene skinnet, som han muligens bygsla på 1674 til i allefall 1693 eller kanskje dette er det stykket på 1 skinn av Nåva, som Nils Jensen tidligere hadde bygsla? Ifølge ”Folk og buplasser i Nord Østerdalen” av Jon Krokmoen er det en Hans Jensen som er bruker av ¼ skinn i Rya (som jeg tror hørte til under Børli?) 1691-1693 og muligens videre. Kanskje dette kan være senere Hans Jensen Storeng. Det ser ut, som folk flyttet mye rundt om i bygda. Jeg er ikke vant til dette fra andre bygder, men dette er kanskje en følge av gruvedriften og hva folk brøfødde seg av der. Når det gjelder gruvefolka kan det jo være at verket hadde gårder og hus, som var øremerket til arbeidere med bestemte funksjoner og stillinger slik at disse flyttet etter hvilken funksjon de til enhver tid hadde? Det skulle vært interessant å vite om det finnes lønningslister etc fra 1600 tallet og tidlig på 1700 tallet for folk som arbeidde ved verket.

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

Til (359): Riktignok bruker et kopperverk mye skog, men dette fenomenet tilsier vel ikke denne reaksjonen. Jeg synes Torkild i sine seneste innlegg konstruktivt bidrar til å finne løsninger ved å informere om lokale detaljer, i motsetning til hva endeløse utlegninger fra eldre danske dokumenter vel hittil har gjort. (Utsikten til skogen tilsløres lett av for mange trær.) Det er dette (358) handler om, dvs. å lese lokale kilder før en bruker for mye tid på de fjernere, som har en mer perifer kontakt med virkeligheten. De danske dokumentene er selvfølgelig nødvendige for å utfylle bildet, men de bør her likevel ikke ha første prioritet.Tar med litt om slektsnavnet Aalborg --- viser til (357): Moderniseringen av navn kan til tider overdrives. Mine tidligere søk i telefonkatalogen viser at ingen personer med etternavnet Aalborg i Norge i dag skriver dette med Å, alle (både av dansk og norsk opphav) benytter den dobbelte A’en. Så vidt jeg har observert er danskene av samme oppfatning, selv bynavnet skrives ennå ofte slik. Innbyggerne i denne delen av Danmark er visstnok litt konservative (eller tradisjonelle) ang. bruken av den ”nymotens” Å’en. Da er det vel rimelig å skrive dette slektsnavnet med dobbelt A også i Brukerforum.

Link to comment
Share on other sites

Guest Leiv Skjerve

Ad Innlegg 142Ja det er merkverdig hvad folk har trodd ute ved åpent hav, men hvad med følgende påstand:Mjøsa er ca 100 km lang mellem Minnesund og Lillehammer og krummer seg opp på midten 196 m. Dette betyr at den korteste avstand ligger 196 m under overflaten midtveis.Foretrekker vi tørt land vil en finne ut at en rullebane på tre kilometer vil ha en krumning på 18 m.Lurer på hvad folk flest tror.

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

Takk for kommentaren. Selv om dette ikke har noe konkret med slekten Hals å gjøre, kan det være greit en gang i blant å lufte hodet med litt andre vyer midt inne i all oppramsingen av data og diskusjonen av disse. Derfor prøver jeg litt billedlig tale innimellom, selv om ikke alle later til å trives med dette. Selv kan jeg skue rett ut på to mil med vestlandsfjord, og mener bestemt å observere krummingen direkte der. Likevel tok det ufattelig mange år før vitenskapen oppdaget dette fenomenet, selv om enkelte vel kjente til det alt i oldtiden.Ang. herværende tema, så er det nesten utrolig hvor vanskelig det er for enkelte skribenter her å betrakte data fra gårder i Kvikne, og så trekke sannsynlige konklusjoner ut fra disse. Undres på om det kunne være en idé å opprette et eget trossamfunn for folk som fortsatt antar at Jens Andersen Hals er opphavet til Kvikneslekten. Da kan de kanskje også få offentlig støtte til utredningen av dette uimotstridelige faktum?Til Per (359): Hva er jeg nå? En treskalle?

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

Vi får ta det med litt humør, tonen oppstår fordi jeg faktisk mener at det er såpass mye som tilsier det jeg og flere andre her argumenterer for, at en faktisk må smile litt av den gjenstridige 'motparten', som stoler mer på finlesing av fortidige skrifter enn på rasjonell bedømmelse av de samlede fakta og indisier, ikke minst lokalt. Som metode synes jeg min variant er best, og raskest indikerer (men ikke fullt ut beviser) riktig løsning. Men den må gjerne få litt tilskudd av dokumentlesing, når dette kan klargjøre detaljer.I dette tilfelle spørs det vel om tidsforbruket til dokumentasjonen harmonerer særlig godt med hittil oppnådd resultat (sett fra Skåne-tilhengernes side).

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Nermo

Nedlatenhet og arroganse er stadig blant de minst konstruktive holdninger jeg kjenner til. Og det er vel konstruktive bidrag du er ute etter. Så vurdér gjerne tonen din, hvis du syns du kan umake deg ...

Link to comment
Share on other sites

Guest Stein Ole Kjær

Til (365) - jeg hører vel med til 'motparten' jeg da, nå også deg. som 'Skåne-tilhenger'. Det er mulig jeg bedriver min hobby på et forhistorisk nivå med å ønske å finne dokumentasjonen.Jeg har veldig tidlig gjort det klart at jeg IKKE avviser at koplingen til Jens Andersen Hals i Ystad kan være feil. Men, når tidligere genealoger (les bla. Finne Grønn og C. Klitgaard) har skrevet dette, så kaster jeg ikke teorien på båten. Sant og si så har det vel ikke kommet frem noe med godt belegg på hvor denne søskenflokken fra København i 1713 skal ha sitt Hals-navn fra hvis teorien om Jens Andersen Hals ikke stemmer og det kunne jo vært greit å få litt kilder med i diskusjonen.Hvis teorien om Jens Andersen Hals stemmer, så vil jo ikke forklaringen med at Knut Hals i Åmot fikk sine brødre til å drive gårdene i Kvikne for seg være helt usannsynlig. Og at disse gifter seg og får barn med navn som kan føres både hit og dt kan vel også forklares. De fleste av de navnene som er nevnt på barna finner jo også igjen på Åmot og i Skåne. Jeg nedstammer fra Sofie Jensdatter Hals, og alle barna der er oppkalt med navnene; Dorthe (Dorothea), Gudmund, Hans, Lars og Jens. Gudmund er helt klart etter farfar, mens resten av navnene finnes både på Kvikne og i Ystad. Men som sagt - jeg avviser ingenting, men er på jakt etter kildene. (Jeg har også begynt å kikke etter i Skiftebøkene for Østerdalen). Stein

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

Jeg fortsetter å mene at Jens Nilssen i siste avsnitt i (348) med stor sannsynlighet avløses av to av sine sønner på Nåva, altså Nils og Hans Jenssen. Dette er nok de samme som nevnes på Storeng, samt diverse andre steder i strøket, og som også av NKB benevnes som Hals. Ut fra dette er ikke Jens Anderssen Hals i Skåne noen sannsynlig far her, selv om han antagelig er en ganske nær slektning.Et lite apropos -- i opposisjon til (366): For første gang gikk jeg i går kveld ned på stranden og sjekket fjordflaten med en rett linjal, og -- utrolig nok -- fjorden er krum! Kan det umulige skje at Jens Nilssen Hals har etterslekt i Kvikne også?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest Roger Fossum

Til Odd Roar (365). Jeg vil legge stor vekt på at vi ikke har påstått med sikkerhet at Jens Andersen Hals faktisk var faren. Derimot har vi etterlyst dokumentasjon som enten stadfester Finne-Grønn's påstand eller avviser den. Det samme gjelder i høyeste grad dokumentasjon på at hytteskriveren er faren og om han er identisk med Anders Jensen Hals’ halvbror. Du skriver at vårt tidsforbruk til dokumentasjon ikke harmonerer særlig godt med hittil oppnådd resultat. Da kan jeg opplyse deg om at du er helt på jordet. Vi har nemlig på grunn av vår finlesing av fortidige skrifter, som du kaller det, og som du har så mye imot, oppnådd svært mye. Som vi skrev tidlig i debatten så var vår intensjon fra begynnelsen å finne Sidsel Pedersdatter Ring’s foreldre. Rett etter at vi startet dette arbeidet, kom så denne debatten der det ble stilt spørsmål om Jens Andersen Hals var far til søskenflokken fra skiftet etter Lars Jensen Hals i 1713. Vi har i lengre tid hatt en del informasjon som vi ikke har skrevet om i debatten fordi vi ville ha alt på plass før vi skrev det og fremfor alt ha kildebelegg for det vi skriver.Dette er hva vi foreløpig har funnet:1. Anne Elisabeth Jensdatter Hals, hennes ektemann og barn.2. Sidsel Pedersdatter Ring’s sannsynlige foreldre, morfar samt morsøster, samt meget informasjon om Ringslekten i Skåne.3. Jens Andersen Hals’ sin hustru og iallefall noen av hans barn og framfor alt:Til Torkild (1) Det er ikke bevist at Jens Andersen Hals er stamfar til Halsene i Kvikne. Vi mener derimot nå å kunne motbevise påstandene om at Jens Andersen Hals var stamfar til Hals slekten i Norge, som H. Finne-Grønn påstår i sin artikkel NST III, s. 199-209. Man har tidligere trodd at søskenflokken nevnt i skiftebrevet etter Lars Jensen Hals var født på Bollerup i Skåne, men dette er feil ettersom Jens Andersen Hals befant seg i Norge mellom 1658 og 1662. I en sak i Ingelstad härads dombok, den 26 Sep. 1670, [url="http://slektsforskning.com/Hals5.asp>http://slektsforskning.com/Hals5.asp kommer det frem at Jens først fikk sin egen husholdning etter at han flyttet til Bollerup. Dette samt at han tidligst ble født i siste halvdel av 1638, han døde 57 år gammel i 1696, utelukker Jens som far til søskenflokken i skiftetbrevet etter Lars Jensen Hals i 1713. Det er helt klart at Finne-Grønn ikke har undersøkt hverken dombøker eller kirkebøker fra Ingelstad härad.Forfatteren Roger de Robelin nevner i et innlegg i Digitalarkivets debattforum (14070) at hytteskriver ved Insett (1649) Jens Nielsen Hals fra Danmark og Dorthe Hansdatter Tisløff, datter av sognepresten i Tynset Hans Lauritzen Tisløff og Anne Rasmusdatter, er foreldre til søskenflokken nevnt i skiftebrevet ovan. Jens Nielsen Hals er vel da trolig halvbror til Anders Jensen Hals i Ystad, og således halvonkel til Jens Andersen Hals. Vi får avvente til Robelin utkommer med sin bok om Hals slekten på Kvikne, før vi kan dra noen sluttning om hvem denne Jens Nielsen Hals er, og hvilke kilder han har for denne påstanden.Mange svar kan finnes i Tynset tingbøker. Så tidlig som i 'Familien Hals' samlet af W. Lassen, ble det skrevet: s. 95: Som Søskende af den paa Aaset i Aamot i 1725, afdøde Kaptein Knud Jenssøn Hals opføres her følgende 2:b.1 Nils Jenssøn (Hals?). At en Mand af dette Navn maa have levet og været Broder til Kaptein Knud Jenssøn Hals, synes med bestemthed at fremgaa af Solør og Østerdalens Thingbog for 1715-16, Folio 129 a nederst, og Folio 129 b øverst, hvor Kaptein Knud Hals (paa Thinget i Tønset 5/10 1716) lod publicere sit 'udgivne Skjøde til hans Brodersøn, Hans Nilsen', paa 8 Kalvskind i Gaarden Totlund i Kvikne Annex, 'hvilket Skjøde begge Kapteinens Sønner, ?: Jens og Knud Hals har underskrevet, efter samme Skjødes videre Formeld, datert Aaset 6/12 1715'. Paa samme Thing læstes ogsaa 'Hans Nielsens Obligation til Hr. Kaptein Knud Hals paa 62 Rd., for hvilke Penge han sætter hannem 8 Kalveskind udi hans paaboende Gaard Totlunden, udi Pant, efter samme Obligationens videre Inhold, dateret Aaset 6/12 1715.' Efter dette opføres her som Kaptein Knud Hals's Brodersøn (eller vel rettere Brodersønner?) følgende:a.2 Hans Nilssøn Totlund i Kvikne. Han Maa være født omkring 1677, da han i Marts 1729 opgav sin Alder til 52 Aar, og at være født paa Gaarden Stor-Eng i Kvikne Annex til Tønset. Han havde da flere Børn, hvoriblandt var: osv.......Ved å se på alderen til Hans Nielsen Totlund og den nå bekreftede alderen til Jens Andersen Hals så sier det seg selv at han ikke kan være faren til søskenflokken.Neste steg blir nå å finne kildebelegg for at hytteskriveren Jens Nielsen Hals faktisk er faren og om han er identisk med Anders Jensen Hals’ halvbror.For de som ønsker det kan vår hypotese om hvem som var Sidsel Pedersdatter Ring's foreldre finnes her:

Link to comment
Share on other sites

Guest Torkild Knudsen

Takk til Roger for ett interessant innlegg (369). Ja, da er vi vel egentlig kommet ett langt skritt videre. Da er det vel stor sannsylighet for at Jens Nilsen Hals vil vise seg å være far til barna i skiftet 1713.Det er 'bare' om å gjøre å få bevist det.Angående Stein Ole sitt innlegg (347). Jeg har sjekket original skiftet etter Hans Hansen 1752 på Storeng og har følgende: Enke Mette Christensdatter. Barn Hans Hansen 33år, Anders Hansen 24år. Christopher Hansen 22år, Christen Hansen 19år, Jens Hansen 16år, Peder Hansen 14år, Kirsten Hansdatter gm Simen Nilsen Ween Det er altså ingen tvil om at Kirsten Hansdatter på Ween er datter til Hans Hansen Storeng.Videre står det i skiftet angående jordegods: arvingene fremlagte ett skjøpebrev av 12 juli 1715 fra afgl. hr kapt. Knut Jensen Hals til hans nu afgl. broder som var deres faders fader Hans Jensen på ett halvt skinn med byksel i gården Storeng og ett kalvskind i den derunder hørende engesletten ødegården Nåven kaldet hvilken skyld og andel av gården Storeng osv.Arvingene fremlagte også dokumenter angående Storeng der det fremkommer at deres farbror var den avdøde Jens Hansen Storeng og at Jens sin hustrus navn var Ingeborg Christensdatter. Skifte etter Ingeborg Christensdatter Storeng 1723. Hennes forhen avdøde mann var Jens Hansen. Barn: Kristen Jensen 8år, Jens Jensen 5år, Karen Jensdatter 19år, Anne Jensdatter 16år, Dorthe Jensdatter 12år. Overværende for de umyndige barna var: Hans Hansen Storeng, Halstein Nilsen Hals, Nils Hansen Storeng. Formyndere for barna ble: Knut Nilsen Veen, Hans Hansen Storeng, Hans Nilsen Totlund, Jens Nilsen Stae. Det er ingen tvil om at alle disse er nærmeste slekta.Det ble også oppgitt at det forelå ett skiftebrev av 25 oktober 1720 etter Jens Hansen. I den anledning nevnes Hans Hansen Storeng som bror til Jens Hansen.Skifte etter Nils Knudsen Ween og hustru Apelona Torsdatter. Barn: Knut Nilsen 29år, Tord Nilsen 25år, Jakob Nilsen 16år, Randi Nilsdatter gm Bersvend Bjørnsen Herle i Oppdal, Ingeborg Nilsdatter 27år, Kari Nilsdatter 18år. Enkens broder er Esten Toresen Skogstad.Jeg tar med dette skiftet fordi det er nevnt en rydningsplass 'Flommen?' solgt av kronen på auksjon 1726 til afgl. Hans Jensen, som da var i tjeneste hos afgl. foged Christian Juell. Siden skal bemelte Hans Jensen ha solgt Flommen til Nils Olsen Brevad i Kvikne prestegjeld osv. Det jeg da lurer på, er da om denne Hans Jensen i tjeneste hos fogden 1726, kan være Hans Jensen på Storeng.

Link to comment
Share on other sites

Guest Odd Roar Aalborg

En rask kommentar:Jeg synes utviklingen her nå tenderer i en god retning.Til (369): Ang. de 'fortidige skrifter' så har jeg selvsagt ikke noe imot at disse leses, tydes og diskuteres, og at den informasjon de gir benyttes så langt det er rimelig (dvs. når den kan anses å være riktig). Det gjøres jo et godt arbeid her med det. Men det som i lang tid har irritert meg ang. den delen av dette som gjelder Hals i Kvikne (derfor den litt spydige tonen) er at tross alt svært mange indisier oppdukket i nyere tid fra Kvikne nærmest blir oversett i en fast tiltro til at en forfatter av eldre dato ikke kunne ta feil, selv om han vel antagelig ikke hadde tilgang til alle de lokale data vi i dag sitter med. I så fall hadde vel konklusjonen vært en annen.Hadde den siste 'oppdagelsen' vært anerkjent litt tidligere, kunne mer innsats vært lagt i å finne ut av andre slekter i Kvikne. F.eks.: Hvem er egentlig Nils Olsen Brevad nevnt i siste avsnitt i (370)? Både Torkild og jeg ætter fra hans sannsynlige bror Hans på Botnan, men slikt blir det jo aldri anledning til å utforske når all tid en har må brukes til å bevise nærmest opplagte ting. Det er denne ineffektiviteten jeg protesterer mot!

Link to comment
Share on other sites

Guest Torkild Knudsen

Jeg fikk sett litt på disse to skiftene også. Det er vel egentlig ikke noe nytt her, men jeg tar dem med allikevel:1)1753 etter Nils Hansen Brevadslien død for 7 år siden? Enke Ingeborg Johansdatter.Enkens lagverge Brynjulf Larsen Storeng. Barn: Hans Nilsen 20år, Anne Nilsdatter gm Anders Setsen, Maren Nilsdatter 27år, Johanne Nilsdatter, Anne Nilsdatter 22år, Dorthe Nilsdatter 17år. Tilstede: samtlige barn, dattermannen Anders Setsen, barnas søskendebarn Hans Hansen Storeng tillige med Hans Rasmusen Fossen. Verger for barna: Curator for Hans Nilsen hans søskendebarn Hans Hansen Storeng, Formynder for Johanne hennes i tredje led beslektede Hans Rasmusen Lillefoss, for Anne Nilsdatter hennes i tredje led beslektede Amund Hansen Totlund , for Dorthe hennes søstermann Anders Setsen.2)1759 etter Hans Rasmusen Lillefoss. Enke Gjertrud Hansdatter. Enkens lagverge hennes avdøde manns søskendebarn Hans Hansen Storeng (det er noe rart her fordi skiftet etter Hans Hansen Storeng var 1752, det må da være neste generasjon Hans Hansen f.ca.1719 gm Kirsten Nilsdatter som er lagverge?). Avdødes svigermor Marit Eriksdatter blir nevnt, likeså svigerinne Ingri Hansdatter. Verger for barna: for Hans Hansen hans faders søskendebarn Hans Nilsen Lien, for Rasmus Hansen hans faders søskendebarns mann Simen Nilsen Veen, for Kirsti Hansdatter hennes faders søskendebarn Hans Hansen Storeng, for Marit Hansdatter Ole Mortensen Utgård.Jeg har ikke fått tid til å studere dette nærmere, men det er enkelte ting som i farten kan se litt merkelig ut når det gjelder formyndernes slektskapsforhold til de umyndige i dette innlegget og innlegg 370. Hvis det skulle være av interesse så har jeg også tidligere lagt ut informasjon fra skifter i innlegg 19,23 og 82.

Link to comment
Share on other sites

Guest Randi Broli

Her var det kommet mange interessante innlegg. Jeg får nøye meg med noen betraktninger angående skiftet etter Nils Hansen Brevadslien (372) ettersom det er denne familien jeg har beskjeftiget meg mest med.Nils Lien ble nedsatt på Kvikne kirkegård 15/9 1743, altså ca 10 år før skiftet.Anne Nilsdt d e ble gift på Kvikne 14/7 1754 med Anders Sethsen, altså året etter skiftet. De andre søsknene var ugifte i 1753. Den neste til å gifte seg var Johanne. Hennes eldste barn er født ca 1755 iflg FT 1801.Johanne Nilsdatters formynder, Hans Rasmussen Lillefoss, skulle vel bli hennes søskenbarn, og ikke tremenning. Formuleringen lenger opp 'barnas søskendebarn Hans Hansen Storeng tillige med Hans Rasmussen Fossen' må vel tolkes som at begge disse var søskenbarn av barna. Fossen og Lillefoss var vel også det samme. Derfor tror jeg at Johannes 'i tredje led beslektede' Hans Rasmussen Lillefoss må være en feilskrift.Barnas alder (de som er oppgitt) synes å være 1-2 år over det man kunne vente i 1753, men det er vanskelig å si når det ikke finnes dåpsprotokoll.Dessuten mangler den yngste datteren (iflg Kviknebøkene), Ingeborg Nilsdt. Hun kan være død, hvis hun i det hele tatt har eksistert.Er det noen som vet om Anne Nilsdt d y ble gift? Det er en Anne Nilsdt som blir gift i 1764 med prestesønnen Petter Georg Biørn. Forlovere var Sr. Henrik Flor og Sr. Nils Hals. Sistnevnte må være Nils Halstensen Hals, Ulset, overstiger ved Frederikgaves kobberverk. Div forhold tyder på at denne Anne Nilsdt var en Hals. Kvikne 2001 kaller henne Sparsjøvollen (Tynset), men i kirkeboka for Kvikne står det ikke noe gårdsnavn. Barn funnet døpt i Kvikne: Johanna Christiana Andrea 1764, Niels 1772, Giørgen 1775. Barn iflg Kvikne 2001: Johanna, Andrea Kristine, Hans Kristian, Nils og Jørgen. Annes eldre søster Anne og dennes mann skal ha bodd på Sparsjøvollen en tid.

Link to comment
Share on other sites

Guest Torkild Knudsen

Siden jeg foreløbig ikke har sett noen tegn til slektninger av Ingeborg Johansdatter Brevadslien i Kvikne kan det vel kanskje være noe i dette at hun er en prestedatter fra muligens Viborg? Eller kanskje Viborg er hennes slektsnavn? er det noen som har noe mere kjennskap til Ingeborg? Det virker som om navnet Johanne kommer inn i slekta med henne.Er det noen som har en formening om den Hans Jensen som var futens medhjelper 1726 kan være Hans Jensen Storeng (innlegg 370). Han ville vel i såfall være omkring 70år. Er det noen som vet når Hans Jensen Storeng døde? Hvis det skulle vise seg at Hans Jensen er identisk med Hans Jensen Storeng kan han vel gjerne ha oppholdt seg ett annet sted enn Kvikne være død i en annen bygd enn Kvikne (siden han var i tjeneste hos futen). Kanskje det da også finnes skifte etter han. Hva vites om futen Christian Juell?

Link to comment
Share on other sites

Guest Stein Ole Kjær

En betrakting vedr. det siste som Torkild skriver:Roger har funnet ut følgende (sitat fra mail til meg) vedr. den Anne Hals vi har funnet i Ystad:'Om tolkningen av avskriften stemmer så kan en teori være at hun var i tjeneste hos sin (halv)fetter Jens Andersen Hals på Bollerup mens han levde og senere på Örup gård i Ingelstad Härad der hun bodde når hun giftet seg. (Eiere her var bl. a. Juel).'Sannsynligheten for at det fantes to Anne Jensdatter Hals i Ystad på denne tiden er forsvinnende liten. Rådmann Johan Rango, som ble gift med Jens Andersen Hals sin enke Metta, opptrådte som fadder for en av Annes barn. Også navneoppkallingen stemmer overens for denne Anne Elisabeth Hals, dvs de to første het Dorothea og Jens som er det samme som f. eks. Karen Hals sine barn.Stein

Link to comment
Share on other sites

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.