Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Arne Nossum]

Takk til dere alle for en meget underholdende tråd. Vet ikke om det er riktig å fortsette på denne med flere spørsmål enn svar, men den her omtalte Anna Sylvia Bastiansdatter Friis f.1760 fattet min interesse.

Martha Margrethe Hansdatter KAURIN f. 4 Aug 1802, d. 10 Des 1877 på Lønnem nordre, Sparbu NT var g.m. lensmann Hans Ulrich Henriksen HOLM f. 24 Mar 1808 i Tr.heim. døbt i Vår frue kirke i Tr.h. 12.05.1808 

kb20070921670362

d. 30 Aug 1835 på Lønnem nordre, Sparbu.

Foreldre til Hans Ulrich Henriksen HOLM var i følge mine oplysninger;

Henrik Hansen HOLM f. 1782 i Bodø, d. 1848 og Anne Sylvia Bye f. 4 Jun 1786 i Molde og d. 4 Jan 1863 på Lønnem nordre, Sparbu.

Jeg kjenner ikke til Anne Sylvia Bye sine foreldre, men standsmessige forhold og det noe spesielle navnet Sylvia gjør meg litt nyskjerrig på om det kan være en forbindelde mellom disse to Anne(a) Sylvia som begge er født i Molde med 26 års mellomrom ?

[Ola Teige]

På 27.9.2016 den 21.49, Per Nermo skrev:

.

'Kongebrevet' som nevnes her, er det dette som innholder

bevillingen (i 1704) til å betale seg 'friihed for' ydmykelsen ved å måtte avgi offentlig skriftemål ?

 

Om man forutsetter at det er Otte Jacobsen [Friis] (c1675?-1729 Molde) det er tale om, så var han såvidt jeg forstår

kapellan i Grytten rundt 1702, fra 1707 kapellan i Veøy, og sogneprest sammesteds fra 1710).

 

(Var Otte i 1704 skolemester, hos daværende sogneprest i Veøy, Jørgen Hansen Meyer ?).

 

Ja, kongebrevet gir fritak for offentlig skriftemål. Otte Jacobsen kalles i det "studiosus", eller inneholder kun standardtekst.

 

Kongebrevet fra 1704.

RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcaa/L0019: Norske registre, 1704-1707, s. 38a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/da20120914611345

 

 

Søknaden, hvis den er bevart, ligger i serien "Norske innlegg" i Danske kansellis arkiv, på RA i Oslo. Da ligger den eventuelt under datoen for kongebrevet.

 

[Grete Singstad]

På 30.1.2016 den 15.36, Grete Singstad skrev:

Susanna Jensdatter Friis, f. omkr. 1640? Levde 1693 (#483). Gift med Jacob Pedersen Medelfart (#544), Johanne Friis sin fullmektig i 1689 (#241), død 1691-92 (#477). Jacob Pedersens arvinger satt med gården Råde i Inderøy i 1697, gården var arv etter Vincents Friis (#441). Barn:

• Karen, gift med Iver Ribe. Død uten livsarvinger før 1729.
• Margrete Jacobsdatter Medelfar. Død uten livsarvinger før 1729.
• Otte Jacobsen (Medelfart) Friis (#696), f. ca 1675, kapellan i Veøy. Elev i Trondheim 1691, student i København 1697 (#985). Skifte 1729 (#206). Gift før 1711 med N.N. (#650), gift 2. g. 1713 med Inger Margaretha Michaelsdatter Greve (#646). Ingen barn i ekteskap. Otte hadde en u.e. sønn Jacob (#972ff) som fikk arv etter Ingeborg og Johanne Jensdøtre i Molde. Jacob var født på Alstahaug i Helgeland (#973), død 1774 (#986).
• Johanne Jacobsdatter Friis, gift med Morten Hansen Helm (krever arv etter Vincents Friis på vegne av sin kone) (#221). Bodde på Bakklandet 1711 (#708), før det var han forpakter på Tautra (#543 ). Fire sønner døpt i Trondheim; Otte 1704, Jens 1706, Wincentz 1708, Wincentz 1711. Blant fadderne finnes Lyster, Jelstrup og Friis (#523)

 

Legger til enda en kilde som viser at Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfart – og den kilden var rett under nesa på oss.

I kirkeboka for Veøy står det øverst på siden hvilken prest som forrettet.

I 1728 står det Hr Otto Friis og i 1729 Hr Otto Medelfart. Fra mai 1729 slutter Hr Otto Medelfart å forrette, han må ha vært syk.

Og som vi vet døde Hr Otto Jacobsen Friis 3. aug. 1729:

6 Augusti holt jeg Liigtale i Vedøe Kirke for Min Medtiener; nu Sl: Her Ottho Jacobsøn Friis – som døde den 3de Augusti – ætat. 54 aar, 3 maaned, 6 dg.

 

Med kun denne ene kilden fra Veøy kirkebok ville vi ikke ha visst at de to var samme person, men med alt det andre som er funnet kan vi være temmelig sikre på Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfart.

 

PS: Etter omleggingen har det blitt krøll med de gamle lenkene til andre innlegg (dem i sitatboksen). Kjedelig i en så lang debatt....

[Christian Arentz]

29 minutes ago, Grete Singstad said:

 

Legger til enda en kilde som viser at Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfart – og den kilden var rett under nesa på oss.

 

 

I kirkeboka for Veøy står det øverst på siden hvilken prest som forrettet.

 

I 1728 står det Hr Otto Friis og i 1729 Hr Otto Medelfart. Fra mai 1729 slutter Hr Otto Medelfart å forrette, han må ha vært syk.

 

Og som vi vet døde Hr Otto Jacobsen Friis 3. aug. 1729:

 

 

6 Augusti holt jeg Liigtale i Vedøe Kirke for Min Medtiener; nu Sl: Her Ottho Jacobsøn Friis – som døde den 3de Augusti – ætat. 54 aar, 3 maaned, 6 dg.

 

 

 

Med kun denne ene kilden fra Veøy kirkebok ville vi ikke ha visst at de to var samme person, men med alt det andre som er funnet kan vi være temmelig sikre på Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfart.

 

PS: Etter omleggingen har det blitt krøll med de gamle lenkene til andre innlegg (dem i sitatboksen). Kjedelig i en så lang debatt....

 

Takk for den, Grete, og velkommen tilbake i forumet !!

[Lars Østensen]

På 6/21/2015 den 12.50, Grete Singstad skrev:

Slik jeg leser det levde Cathrine Schreuder senest i 1702 (s. 34) da hun solgte en part i gården Hilde. Hun hadde eid hele denne gården. I 1705 er det P. R. Brandal som selger parter i gården. Siden tingboka mangler mellom 1696 og 1703 og panteboka ikke starter før i 1711 vet jeg ikke hvor Aaland har opplysningen fra 1702 fra. Kanskjen er den referert i et senere dokument? Men tingboka for årene 1705-6 mangler også.

 

Edit:

På side 85 er det Otto Schreuder sin enke som selger en part i Hilde. Han var gift med Anna Jensdatter Schjelderup. Så da er hun identifisert, og Otto var vel Cathrines bror?

 

http://runeberg.org/bergenbp/1/0061.html

 

LEDINGSTING PÅ [REIGSTAD TINGSTOVE] I [MJELDE SKIPREIDE]. 1670: 14, 14b, 15, 15b, 16 Fut Peder Andersen [Peder Andersen]. Lagrettsmenn: Lensmann Elling Burcheland [Elling Burkeland], Tomas Hundhammer [Tomas Hundhamar], Mogns Restad [Mons Reigstad], Erich ibm: [Erik Reigstad], Mogens Lofttaas [Mons Loftås], Oluff Watle [Ole Vatle], Anders [Anders Øvste-Mjelde] og Johans Øffstemielde [Johannes Øvste-Mjelde], Mogens Haffre [Mons Havre], Rasmus Blomb [Rasmus Blom], Anders Mitmielde [Anders Midt-Mjelde], Anders Riffuenes [Anders Rivenes], Rasmus Ascheland [Rasmus Askeland]. Tingsaker: --1a: Opplese kongen sitt skattebrev for 1670. --1b: Og påbod om at alle bøne- og klageskrift (supplikasjonar) skal vera påskrivne og kontrollert av statthaldar Vldrich Friderich Guldenlew [Ulrik Fredrik Gyldenløve], før dei vert lagt fram for kongen. --2: Kunngjort følgjande skiftebrev etter avdøde Søffren Nielsen Foxs [Søren Nilsen Fox] - forrige fut i Nordhordland: (Dokumentet omskrive) Cathrine Hansdatter [Katrine Hansdotter] - enkje etter avdøde Søren Nilsen Fox, let kunngjera "ei rett og lovleg buregistrering og arveskifte" mellom seg og deiras umyndige dotter, Wibeche Sørensdatter [Vibeke Sørensdotter]. Til stades var Offue Jensen [Ove Jensen] - borgarmeister i Bergen [Bergen] - far til Katrine, og hennas 4 brør: Jens Hansen [Jens Hansen] - sokneprest til Gloppen pr.gj. [Gloppen prestegjeld] i Nordfiord [Nordfjord], Otte Hansen [Otto Hansen] - sokneprest til NyeKierchen i Bergen [Nykyrkja i Bergen], Samuel Hansen [Samuel Hansen] - kapellan til Dombkierchen i Bergen [Domkyrkja i Bergen], og Peder Hansen [Peder Hansen] - sokneprest til Eidtzfiord pr.gj. [Eidsfjord prestegjeld] i Nordfiord [Nordfjord]. Vidare var tilstades: Futen Peder Andersen [Peder Andersen], sorenskrivar Hans Hansen [Hans Hansen], Jesper Skrøder [Jesper Skrøder] - borgar i Bergen, og Giert Doett [Gjert Dott] - borgar i Bergen. VERDIAR I BUET: Av gull og sølv: 1 gullkjede på 16 lodd og 1 kvintin. 1 armband på 8 lodd og 1/2 kvintin. 2 gullringar på 3 kvintin. Alt verdsett til 175 rdl., 5 mark og 4 sk. Av sølv: 1 kanne på 64 lodd. 1 kanne på 62 lodd. 1 kanne på 44 lodd. 5 beger på 52 lodd. Eit drikkekar på 43 lodd. 1 potte på 23 lodd. 1 skål på 22 lodd. 8 konfektskåler på 60 lodd. 2 smørbrikker på 14 lodd. 22 skeier, 1 røyrskei, 1 brennevinskål - tilsaman 92 lodd. Alt verdsett til 218 rdl. og 1 mark. 1 diamantring til 40 rdl. Mynta gull for 50 rdl. 1 sølvkanne på 92 lodd, men denne var enkja si festargåve frå ektemannen, og vart halde utanfor registreringa og skiftet. Av jordegods: Valestrand [Valestrand] med underliggjande Elvik [Elvik] og Eide [Eide] - alt for 700 rdl. Runnhovde [Runnhovde] for 216 rdl. Diverse: Handskrifter og reide pengar for 800 rdl. Av kveg på Valestrand var det 23 "stort og smått" - 57 rdl. og 3 mark. Av tinn: 16 fat, 26 tallerkner, 3 smørbrikker, 3 salsirkner (salsirken: lite fat/skål til smør, fett, duppe o.l.), 2 halvkanner - tilsaman 2 våger og 1 pund, verdi 14 rdl. Av messing: 2 par lysestakar - 2 rdl. 2 messingbekkener - 1 rdl. og 1 mark. 1 dørslag - 1/2 rdl. 1 messingkjele - 2 mark. 1 fyrbekken - 1 rdl. 1 "schombschee" - 2 mark. 2 strykejern - 1 rdl. Av kopar: 1 kjele - 6 rdl. 1 "schideche" kjele og 2 kvarters kjeler - ialt 6 rdl. 1 brikkefat - 5 mark. 1 fyrfat - 3 mark. 2 innvendig fortinna koparpanner med lok - 2 rdl og 2 mark. Av jernvarer: 1 flat gryte - 4 mark. 1 lita gryte - 2 mark. 1 lang steikepanne - 1 mark 4 sk. 1 rund steikepanne - 1 mark. 2 rister - 2 mark. 2 skjæringer og 1 bakstehelle - ialt 8 mark. 1 eldskyffel og 1 eldtang - ialt 1 rdl. 2 lysesakser - 1 mark 4 sk. Av trevarer: 1 eikeseng med innlagt svart tre - 14 rdl. 1 grøn fureseng - 3 rdl. 1 kvit fureseng - 2 rdl. 2 naglefaste furesenger - ialt 3 rdl. 3 slagbenker - 1 1/2 rdl. 1 kryssbeslått kiste - 8 rdl. 1 svart beslått eikekiste - 4 rdl. 1 svart beslått skrin med hattefor på loket - 2 rdl. 3 mark. 1 beslått skrin med kobbeskinn på loket - 2 rdl. 1 beslått eikeskrin med ei skuffe under - 1 1/2 rdl. 1 reiseskrin med ei skuffe under - 9 mark. 1 beslått skrin - 2 rdl. 1 Danziger skrin - 8 mark. 3 små fureskrin - 2 rdl. 4 høge lærstolar - 1 rdl. 3 grøne "Lauge" (lave) Danziger stoler - 4 mark. 1 stort måla fureskap med 5 rom i og 5 låser - 5 rdl. 2 "Lauge" (lave) lærstoler - 1 rdl. 1 flaskefór - 1 rdl. Av linklær: 4 dreielsbordduker - 6 rdl. 2 dreielsbordduker - 2 rdl. 10 stryedreielsbordduker - 6 rdl. 1 langt fint dreielshandklede - 4 mark. 1 par fine Kloster lerretslaken - 6 rdl. 1 par fine heimegjorte lerretslaken - 4 rdl. 4 par lerretslaken - 10 rdl. 4 par halvslitne lerretslaken - 2 rdl. 4 par stryelerretslaken - 4 rdl. 1 par fine Kloster lerretsputevar med fine, breie kniplingar - 6 rdl. 1 par fine putevar med breie kniplingar - 2 rdl. 2 par nye heimegjorte lerretsputevar med bindverk - 3 rdl. 5 par små putevar - 2 rdl. 1 spegel - 8 mark. Borddukar ("Bordkleder"), benkedyner, hynder (flat/lang pute til benk/sete) og anna: 1 raud, fin bordduk - 7 rdl. 1 grøn, kledes bordduk - 2 rdl. 1 raud bordduk - 2 rdl. 1 broket bordduk - 1 rdl 2 mark. 4 nye Flamske hynder - 4 rdl. 4 sydde ("Syde") hynder - 3 rdl. 3 gamle hynder - 3 mark. 2 gamle benkedyner - 1 rdl. 1 omheng til ei seng og 3 stykk blomstret tøy med silkefrynser - 2 rdl. 1 vanleg omheng til ei seng og 3 stykk med kappe - 8 mark. 1 taft omheng, 5 stykk og 1 sengeklede og silkefrynser - 30 rdl. Raud fløyel for 2 puter - 3 rdl. Sengklær: 2 underdyner - 12 rdl. 3 halvslitne underdyner - 8 rdl. 3 dundyner - 14 rdl. 2 små underdyner - 2 1/2 rdl. 2 litt slitne underdyner - 2 rdl. 2 halvslitne underdyner - 2 rdl. 5 hoveddyner - 7 rdl. 5 halvslitne hoveddyner - 4 rdl. 2 lange olmerduks putevar - 3 rdl. 10 små puter - 5 rdl. 1 bjørneskinn trekt med raudt klede - 3 rdl. 1 randet sengeklede - 9 mark. 2 åklær - 10 mark. 1 kvit kvittel - 3 mark. Av avdøde sine eigne ting: Gangklær for 63 rdl. Bøker - 16 rdl. Gevær - 16 rdl. --------- Frå ovannemnde formue vert trekt 100 rdl., som avdøde hadde gjeve til den umyndige dottera si, og lova at pengane skulle setjast på rente frå den tid ho vart fødd og til ho gifte seg. Hovedstolen og forfallen rente til no utgjer 130 rdl. Vidare vert trekt frå ein arv på 29 rdl., 5 mark og 6 sk., som avdøde hadde motteke etter ei Ingeborg Espeland [Ingeborg Espeland] (på vegne av kona eller dottera). Enkja si brureseng og sengklær, er i vurderinga ovanfor verdsett til ialt 80 rdl. Men ho får ingen støtte til gravferdskostnadene. Desse 3 punkta går ifrå buet, som dermed sit att med ein verdi av 2298 rdl. --------- Men ettersom ein del av formuen består av klær, hushaldsreidskap og anna lausøyre som ikkje sånn utan vidare kan gjerast om i reide pengar - og dottera ikkje treng noko særleg av desse tinga sidan ho framleis er umyndig - og for at ikkje sakene berre skal stå og forfalla inntil dottera ein gong får bruk for det, så gjorde enkja Katrine Hansdotter - med samtykkje frå far sin og brødrene sine - den lovnad og avtale, at for dottera Vibeke Sørensdotter sin farsarv, så vil ho betala henne ein rund sum på 1000 rdl. i reide pengar så snart dottera vert myndig eller gifter seg. I tillegg vil ho betala heile bryllaupet til dottera, og attpå gje ho ei like god brureseng som hennas eiga var. Inntil dottera vert myndig eller kjem i ekteskap, så går avtalen/lovnaden vidare ut på at mora av sine eigne pengar skal halda dottera med hus, mat og klede, og gje ho god opdraging og skulegong. For alt dette skal dei 1000 rdl. stå utan rente. Dei 130 rdl. som avdøde i si tid sette til sides for dottera, vil no mora lata stå vidare til 6 % rente, inntil dottera vert myndig eller gift. Men skulle mora avgå ved døden før dottera vart myndig eller gift, så skal dei nemnde lovnadene gjerast om i ein samla pengesum, som i påsyn av myndigheit og slektningar skal plasserast annan stad til omsorg for jenta. Og for å halda dottera skadeslaus ved denne lovnaden, så stiller mora underpant for tilsvarande verdi i formuen sin. Dette dokumentet er skrive ut i 2 likelydande eksemplar - korav Katrine beheldt det eine, og dottera sine morbrødre det andre. Bergen, den 8. juni 1670. Dokumentet underskrive av Katrine Hansdotter, Ove Jensen, Jens Hansen, Otto Hansen, Samuel Hansen og Peder Hansen. Som vitne: Peder Andersen, Hans Hansen, Jesper Skrøder og Gjert Dott. 30.7.1670 L

[Grete Singstad]

Takk, Lars. Det er i alle fall ingen tvil om hvem brødrene til Cathrine Hansdatter Schreuder var!

 

Dette var artig lesning, Cathrine virket som en helt ok stemor :-)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Grete - eller andre - er det nokon som kan hjelpe oss forvirra sjeler med eit lite oppsett over kva de eigentleg fekk ut av dette? For meg vart det veldig mykje ord og mindre meining.

[Lars Østensen]

6 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Grete - eller andre - er det nokon som kan hjelpe oss forvirra sjeler med eit lite oppsett over kva de eigentleg fekk ut av dette? For meg vart det veldig mykje ord og mindre meining.

Det er skiftet etter Søren Fux som er gjengitt i tingboka. Se persongalleriet som opptrer i tingboka og sammenlign med Lampe.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk - då vart det litt klarare.

 

[Grete Singstad]

På 18.10.2017 den 22.20, Grete Singstad skrev:

Legger til enda en kilde som viser at Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfart – og den kilden var rett under nesa på oss.

I kirkeboka for Veøy står det øverst på siden hvilken prest som forrettet.

I 1728 står det Hr Otto Friis og i 1729 Hr Otto Medelfart. Fra mai 1729 slutter Hr Otto Medelfart å forrette, han må ha vært syk.

Og som vi vet døde Hr Otto Jacobsen Friis 3. aug. 1729:

6 Augusti holt jeg Liigtale i Vedøe Kirke for Min Medtiener; nu Sl: Her Ottho Jacobsøn Friis – som døde den 3de Augusti – ætat. 54 aar, 3 maaned, 6 dg.

Med kun denne ene kilden fra Veøy kirkebok ville vi ikke ha visst at de to var samme person, men med alt det andre som er funnet kan vi være temmelig sikre på Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfart.

PS: Etter omleggingen har det blitt krøll med de gamle lenkene til andre innlegg (dem i sitatboksen). Kjedelig i en så lang debatt....

 

Legger til funn av enda en kilde som bekrefter at Otto Jacobsen Friis = Otto Jacobsen Medelfart.

Det er mye interessant å finne i danske kilder.

 

Fra Danske Kancelli:

Præstekaldsbog for Danmark, Norge, Island og Færøerne (1699 - 1819)             

Romsdal Provsti, Ved-öens Kald, oppslag 131

 

 

[Leif Salicath]

På 16.4.2017 den 4.08, Arne Nossum skrev:

Takk til dere alle for en meget underholdende tråd. Vet ikke om det er riktig å fortsette på denne med flere spørsmål enn svar, men den her omtalte Anna Sylvia Bastiansdatter Friis f.1760 fattet min interesse.

Martha Margrethe Hansdatter KAURIN f. 4 Aug 1802, d. 10 Des 1877 på Lønnem nordre, Sparbu NT var g.m. lensmann Hans Ulrich Henriksen HOLM f. 24 Mar 1808 i Tr.heim. døbt i Vår frue kirke i Tr.h. 12.05.1808 

kb20070921670362

d. 30 Aug 1835 på Lønnem nordre, Sparbu.

Foreldre til Hans Ulrich Henriksen HOLM var i følge mine oplysninger;

Henrik Hansen HOLM f. 1782 i Bodø, d. 1848 og Anne Sylvia Bye f. 4 Jun 1786 i Molde og d. 4 Jan 1863 på Lønnem nordre, Sparbu.

Jeg kjenner ikke til Anne Sylvia Bye sine foreldre, men standsmessige forhold og det noe spesielle navnet Sylvia gjør meg litt nyskjerrig på om det kan være en forbindelde mellom disse to Anne(a) Sylvia som begge er født i Molde med 26 års mellomrom ?

Martha Margarethe Hansdatter Kaurin er datter av løytnant Hans Hilaurus Kaurin 1767-1826 sønn av sogneprest i Sparbu Henning Junghans Kaurin og Dorothea Susanne Ejlersdatter Rosenvinge og Martha Margrethe Holtermann 1775-1849 datter av sogneprest i Skogn, Henrik Holtermann og Martha Margrethe Coucheron. Foreldrene ble gift 7.jul.1803 i Sparbu. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001589700

 

Fødselsdato 4.aug.1802 kan være feil.  Hun blir døpt 11.2.1803 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006892743 som er før foreldrene ble gift.

 

Her er mere om henne https://forum.arkivverket.no/topic/209731-hvem-var-anne-sylvia-bye-f-4-jun-1786-og-henrik-hansen-holm-f-1782-i-bodø/

Den kjenner du jo fra før, men andre kan kanskje ha interesse av den.

 

Jeg finner imidlertid ikke dåpen i Molde og lurer på om opplysningen 4.jun.1786 er feil. Sannsynligvis er hun født ca 1781-83 da hun ble konfirmert i 1797.

Endret November 21, 2018 av Leif Salicath

[Anita Holck]

Bare en tilfeldighet? Fra Tønder, der Niels Jensen Friis skulle være herredsfogd, til Ribe er det 48 km.

 

Erik Brejl, Tingbogsuddrag 1561-1660 Ribe Byfoged https://www.brejl.dk/ribeting.html

 

20/2 1619. Skudsmål: Mads Maltesen, har skikket sig vel.
28/8 1619. Skriftligt ægteskabstilbud? fra Mads Madsen til Kirsten Nielsdatter, datter af Niels Jensen Friis og Elsebe. Nej!
1/7 1620. Malthe Nielsen, borger her, på egne og på vegne af mor Dorethe Malthes, og søskende: Kirsten og Marine Malthesdøttre, Mads og Niels Malthessønner, og svoger Christen Christensen på den ene, og Niels Friis, borger her, på hans datter Kierstin Nielsdatter, afd. Mads Malthesens på den anden side. Skifte 29/6 d.å. Hele takseringen anføres.

 

 

 

[Grete Singstad]

Bra funn, Anita!

Kan ikke tro at dette er en tilfeldighet. Det bør da være vår Niels Jensen Friis, som var gift med Elsebe Thomasdatter?

I så fall har du funnet en datter som vi til nå ikke har kjent til.

Se familiesammendrag i #1000.

[Grete Singstad]

På 30.1.2016 den 15.36, Grete Singstad skrev:

• Niels Jensen Friis, f. 1628 -1633. Besegler og underskriver et skjøte sammen med foreldrene 1653 (#44). ?Kanskje den samme som var sogneprest til Tynset, Hedmark. Død 1705. Er i litteraturen blandet sammen med Niels Jensen Friis i Trondheim (1628-før 1662), se over. Gift 1. g. med Kristine Andersdatter (Bruse), død ca 1687 (ingen barm), 2. g. ca 1689 med Boel Clausdatter Stabel, død 1699, 3. g. ca 1700 med Gidsken Pedersdatter Schjelderup. Barn (#631😞
  • Barn i Trondheim med Blandina Hansdatter, ca 1656 (#628)
  • Trolig barn i Kvikne med Marit Andersdatter ca 1663. Utlagt far var Jo Eriksen Grøtli, som fikk bota på 12 rdl betalt av Niels Friis – og ble deretter tjener hos han.
  • Barn i Kvikne med Marta Nielsdatter (Ibsen) ca 1666, datter av Niels Ibsen og trolig Birgitte Mogensdatter Herdal (#642) (Var barnet Dorothea Friis?)
  • Barn i Tynset med Randi Eriksdatter ca 1670. Friis ble frikjent i Overhoffretten i 1674 (#639)
  • Sønn ca 1690 (som døde) med Boel Clausdatter Stabel, men Riborg Persdatter påstod at hun var mor.
  • Johanna Kirstina, f. jan/feb 1693 (#627), legalt barn av Boel Clausdatter Stabel, men hennes kunne det ikke være, til det var hun for gammel. Gift med auditør Arnoldus Raft (#688).
  • Clara Bolette, f. ca 1701, med Gisken Pedersdatter Schielderup. Gift 1. g. med Rasmus Daugaard, 2. g. med Daniel Hyll (#690).

 

Kom akkurat over en dansk kilde hvor den notoriske jentefuten Niels Jensen Friis nevnes. Denne kilden viser at han hoppet i høyet før 1656 også. (Niels Jensen Friis er altså trolig dattersønn av Niels Jensen Friis og Elsebe Thomasdatter, som nevnes i innlegg 1087 av Anita).

 

Danske Kancelli, Norske registre 1572-1660, s. 609:

«Aggers Huus, den 22 July 1656. Niels Jensen Friis Studiosus aff Thrundhiemb, at maa komme til Kald.»

 

«[…] at Nærværende Studiosus Niels Jensen Friis, som sig for nogle aar siden udj leyermaal haffuer forseet, och ere for Kirchens disiplin tilstaaet, maae samme forseelse denne gang Naadj: effter effterlat, saa hand maa Komme til Kald, huor hand lovlyder effter ordinancen […].

Endret November 21, 2018 av Grete Singstad

[Per Nermo]

På ‎16‎.‎04‎.‎2017 den 4.08, Arne Nossum skrev:

Takk til dere alle for en meget underholdende tråd. Vet ikke om det er riktig å fortsette på denne med flere spørsmål enn svar, men den her omtalte Anna Sylvia Bastiansdatter Friis f.1760 fattet min interesse.

Martha Margrethe Hansdatter KAURIN f. 4 Aug 1802, d. 10 Des 1877 på Lønnem nordre, Sparbu NT var g.m. lensmann Hans Ulrich Henriksen HOLM f. 24 Mar 1808 i Tr.heim. døbt i Vår frue kirke i Tr.h. 12.05.1808 

kb20070921670362

d. 30 Aug 1835 på Lønnem nordre, Sparbu.

Foreldre til Hans Ulrich Henriksen HOLM var i følge mine oplysninger;

Henrik Hansen HOLM f. 1782 i Bodø, d. 1848 og Anne Sylvia Bye f. 4 Jun 1786 i Molde og d. 4 Jan 1863 på Lønnem nordre, Sparbu.

Jeg kjenner ikke til Anne Sylvia Bye sine foreldre, men standsmessige forhold og det noe spesielle navnet Sylvia gjør meg litt nyskjerrig på om det kan være en forbindelde mellom disse to Anne(a) Sylvia som begge er født i Molde med 26 års mellomrom ?
 

.

Anna Sylvia Bastiansdatter Friis (f.1760 Veøy, bosatt på Vestnes i 1811) kan være oppkalt etter

sin mormors mor Anna ('Sylvia') Henriksdatter (1679-1748 Veøy), datter av sogneprest i Egersund (1683-1716), Henrich Olsen Sylvius (c1639-1716),

hvis sønner skal ha brukt etternavnet Sylvius. Sylvia (lat.) er vel den feminine formen av Sylvius.

.

[Per Nermo]

6 timer siden, Anita Holck skrev:

Bare en tilfeldighet ? Fra Tønder, der Niels Jensen Friis skulle være herredsfogd, til Ribe er det 48 km.

 

Erik Brejl, Tingbogsuddrag 1561-1660 Ribe Byfoged https://www.brejl.dk/ribeting.html

 

20/2 1619. Skudsmål: Mads Maltesen, har skikket sig vel.
28/8 1619. Skriftligt ægteskabstilbud? fra Mads Madsen til Kirsten Nielsdatter, datter af Niels Jensen Friis og Elsebe. Nej!
1/7 1620. Malthe Nielsen, borger her, på egne og på vegne af mor Dorethe Malthes, og søskende: Kirsten og Marine Malthesdøttre, Mads og Niels Malthessønner, og svoger Christen Christensen på den ene, og Niels Friis, borger her, på hans datter Kierstin Nielsdatter, afd. Mads Malthesens på den anden side. Skifte 29/6 d.å. Hele takseringen anføres.

 

.

Mads Malthesen må altså være død i Ribe mellom 20 Feb og 28 Aug 1619, og har tydeligvis søsknene Kirsten, Marine, Mads (!) og Niels,

som er arvinger ved skiftet 29 Jun 1620, i tillegg til enken Kisten Nielsdatter (Friis). 

Er Dorethe mor til søskenflokken ?

Hvilken slektsmessige relasjon har Malthe Nielsen, mon tro ? Er han halvbror til søskenflokken ?

Christen Christensen er tydeligvis gift med en av avdødes søstere (Kirsten eller Marine).

Er det altså Niels Jens Friis, herredsfogd i Tønder, som nå er borger i Ribe ?

.

 

 

Endret November 22, 2018 av Per Nermo

[Christian Arentz]

On 11/21/2018 at 11:21 PM, Grete Singstad said:

 

Kom akkurat over en dansk kilde hvor den notoriske jentefuten Niels Jensen Friis nevnes. Denne kilden viser at han hoppet i høyet før 1656 også. (Niels Jensen Friis er altså trolig dattersønn av Niels Jensen Friis og Elsebe Thomasdatter, som nevnes i innlegg 1087 av Anita).

 

Danske Kancelli, Norske registre 1572-1660, s. 609:

«Aggers Huus, den 22 July 1656. Niels Jensen Friis Studiosus aff Thrundhiemb, at maa komme til Kald.»

 

«[…] at Nærværende Studiosus Niels Jensen Friis, som sig for nogle aar siden udj leyermaal haffuer forseet, och ere for Kirchens disiplin tilstaaet, maae samme forseelse denne gang Naadj: effter effterlat, saa hand maa Komme til Kald, huor hand lovlyder effter ordinancen […].

 

Dette har vi vært innom tidligere, Grete, selv før din flotte oppsummering i innlegg nr. 1000. Det vi bl.a. vet om Niels Jensen Friis var at han muligens var født  i Danmark, men vokste opp i Norge

Han skal ha vært imm. i København 1647, side 204:  Nicolaus lohannis Frisius, eller 1648, side 215   Nicolaus Ioannis, Escola Nidrosiana (Københavns universitetsmatrikkel).

 

Muligens den s.s. var i Italia 1654 (iflg. Det danske institut i Rom).

 

Han fikk et barn med en pike (i Trondheim, eller i København/Roskilde?), men fikk kgl. nåde og "oppreising" 22. juli 1656:
"Niels Jensen Friis bessouffuit Blanndina Hansdatter, hand bøete offuer Recessen (Sakefallregnskap for Trondheim 1656/57 m. vedlegg: Utskrift fra Rådstueprotokollen), og:

ble benevnt som ”studiosis” i 1656 (NRR 11, side 584-585, 22. juli 1656), og (Danske Kancelli, Norske registre 1572-1660, s. 609):
"Nils Jenssøn Friis, Studiosus, aff Thrundhiemb, at maa komme til Kald.
F. III. G. a. v., at vi efter underdanigst Ansøgning og Begjering naadigst haver bevilget og tilladt, saa og hermed bevilger og tillader, at nærværende Studiosus Nils Jenssøn Friis, som sig for nogle Aar siden udi Leiermaal haver forseet og derfor Kirkens Discipilin og Straf adstaaet, maa samme Forseelse denne Gang naadigst være efterladt, saa han maa komme til Kald, hvor han lovlig efter Ordinansen og andre kongelige om Kald udgagne Forordninger kan blive vocerert og kaldet."
Cum inhib. sol. Aggershuus 22. Juli 1656. R. IX. 602.

Han ble deretter ordinert til prest i 1656 - 28 år gml.

 

Kanskje datteren f. utenfor ekteskap med Blandine kan ha vært "vår" Dorothea Friis?

Endret November 22, 2018 av Christian Arentz

[Kjell Ove Hattrem]

On 4/16/2017 at 4:08 AM, Arne Nossum said:

Foreldre til Hans Ulrich Henriksen HOLM var i følge mine oplysninger;

Henrik Hansen HOLM f. 1782 i Bodø, d. 1848 og Anne Sylvia Bye f. 4 Jun 1786 i Molde og d. 4 Jan 1863 på Lønnem nordre, Sparbu.

Jeg kjenner ikke til Anne Sylvia Bye sine foreldre, men standsmessige forhold og det noe spesielle navnet Sylvia gjør meg litt nyskjerrig på om det kan være en forbindelde mellom disse to Anne(a) Sylvia som begge er født i Molde med 26 års mellomrom ?

 

Der var også ei Anne Sylvia Bø, født ca. 1795 i Molde. http://kjellovehattrem.com/g0/p103.htm#i10239

[Cecilie Simon]

På 30.1.2016 den 15.36, Grete Singstad skrev:

Elsebe Bendixdatter Friis, død 1721 i Bergen (#105). Gift ca 1670 med «studiosi» Anders Nilsen Gierig (Bager/ Bacher), død mellom ca 1692 og 1694 (#52, #125). Bodde på Fitjar og i Bergen. (#104 ff). Se også oppsummering #944.  Barn (#158).:

• Anne Marie Bager (Gierg), gift med Didrich Jansen Selechen, hadde datteren Maren Diderichsdatter Selechen i Bergen
• Marie
• Dorothea Gierich (#171)

Det skiftes etter Maren Andersdatter Gierch hos Madam Garman den 20. apr 1747, skiftet sluttet i 1748. https://www.digitalarkivet.no/sk20081111630799.

1 datter Anna Høyer 30 år, tjener prosten Finde i Eivindvig. Hun må være den Maren Andersdatter som ble begravet 16. mar i Domkiken i Bergen under stolene ved den nye gang. https://www.digitalarkivet.no/kb20070306660242

 

Og Anders og Elsebe måtte gifte seg, det må ha skjedd i 1669. Anders Nilsen Grieg søkte om tilgivelse for leirmål 13. apr 1669 https://www.digitalarkivet.no/db10611812130133.

 

Endret Desember 18, 2018 av Cecilie Simon

[Per Nermo]

På ‎22‎.‎11‎.‎2018 den 3.22, Per Nermo skrev:

.

Mads Malthesen må altså være død i Ribe mellom 20 Feb og 28 Aug 1619, og har tydeligvis søsknene Kirsten, Marine, Mads (!) og Niels,

som er arvinger ved skiftet 29 Jun 1620, i tillegg til enken Kisten Nielsdatter (Friis). 

Er Dorethe mor til søskenflokken ?

Hvilken slektsmessige relasjon har Malthe Nielsen, mon tro ? Er han halvbror til søskenflokken ?

Christen Christensen er tydeligvis gift med en av avdødes søstere (Kirsten eller Marine).

Er det altså Niels Jens Friis, herredsfogd i Tønder, som nå er borger i Ribe ?

 

.

Noen som kan hjelpe med å fastslå slektsrelasjonene her ?

 

Se innlegg #1087 / #1091

.

 

Endret Desember 18, 2018 av Per Nermo

[Anita Holck]

Til #1095 Det er vel ikke noen slektsrelasjoner her? Kirsten Nielsdatter Friis (datter av Niels Jensen Friis og Elsebe) har vært gift med Mads Maltesen som er død. Ekteparet har ingen barn, arvingene er hans mor og søsken på den ene siden - og Niels Friis på vegne av sin datter på den andre siden.

[Per Nermo]

2 timer siden, Anita Holck skrev:

Til #1095 Det er vel ikke noen slektsrelasjoner her? Kirsten Nielsdatter Friis (datter av Niels Jensen Friis og Elsebe) har vært gift med Mads Maltesen som er død. Ekteparet har ingen barn, arvingene er hans mor og søsken på den ene siden - og Niels Friis på vegne av sin datter på den andre siden.

.

Takk !

 

Er Dorethe avdødes mor ?

Hvem er den omtalte Malthe Nielsen ?

Og er det herredsfogden i Tønder Jens Friis som nå er borger i Ribe ?

Er det kjent hvem av avdødes søstre  Christen Christensen var gift med ?

 

mvh Per

.

[Christian Arentz]

1 hour ago, Per Nermo said:

.

Takk !

 

Er Dorethe avdødes mor ?

Hvem er den omtalte Malthe Nielsen ?

Og er det herredsfogden i Tønder Jens Friis som nå er borger i Ribe ?

Er det kjent hvem av avdødes søstre  Christen Christensen var gift med ?

 

mvh Per

.

 

Dette er jo en skikkelig nøtt.

 

Det fremgår av notatet 1/7 1620 fra Malthe Nielsen, borger her, på egne og på vegne af mor Dorethe Malthes at hun arvet Mads Malthesen den 29. juni. Dermed kan hun ha vært gift 2x, også med en Niels, og Malthe Nielsen har vel ikke selv vært arveberettiget etter sin event. halvbror.

 

Alternativt var Malthe Nielsens mor Dorethe  Malthes(datter?) og søskende: Kirsten og Marine Malthesdøttre, Mads og Niels Malthessønner, alle Malthes barn (hustru ukjent, død før ham?). Isåfall var det Dorethe Malthesdatter som var g.m. en Niels - far til Malthe Nielsen.

 

Dersom " Niels Friis, borger her, på hans datter Kierstin Nielsdatter, afd. Mads Malthesens på den anden side" arvet sin datter må hun vel allerede vært avgått ved døden.  Da var hun kanskje datter av en annen Niels Friis, i og med at herredsfogden Niels Jensen Friis skal være død allerede før 1616. Hvilken Niels var isåfall hennes far?

 

Forøvrig er det vel en misforståelse at herredsfogden i Tønder het Jens Friis, det var Kiersten Nielsdatter Friis sin far Niels Jensen Friis (ca. 1565-før 1616) som var fogd og forpakter på de Holsteinske fyrsters herregård Fogedbøl (Fobølle) i Tønder amt. Han var g.m. Elsebe Thomasdatter g hadde 3 sønner (Bendix, Jens og Thomas), som alle innvandret til Norge og ble sittende i gode stillinger her i landet.

(Olaus Schmidt: Spørsmål 129 og Finne-Grøns svar NST Bd IV, s. 254-55)

 

 

Endret Desember 18, 2018 av Christian Arentz

[Anita Holck]

Anno 1628 den 18 Aprilis Klochen 2 formidag, bleflf Johanne Naadeligen forløst och af Heren velsignet med en Ong Søn, Som ehr opkaldet effter min Sallige Fader, Gud Allermegtigste vnde hannem att vogse och forfremes wdj Alder wiisSdom och naade och øndest hos Gud och Mennisken. (Niels)

 

Anno 1629 den 1 1 October Bleflf Johane Naadeligen forløst och aff Heren welsignett med en Ong Datter som effter min sL Moder blefif opkaldett. (Elisabeth)

 

Det vi vet er at Niels Jensen Friis er død FØR 18/4-1628 og at Elsebe er død FØR 11/10-1629.

 

Og det står jo ikke at Niels Friis arvet sin datter, det står at han opptrådte i skiftet PÅ VEGNE AV sin datter Kirsten, enken - som må ha vært barnløs, ellers ville barna arvet - og ikke avdødes mor og søsken.

 

Hva har Maltheslekten å gjøre i en debatt om slekten Friis?

[Christian Arentz]

2 hours ago, Anita Holck said:

Anno 1628 den 18 Aprilis Klochen 2 formidag, bleflf Johanne Naadeligen forløst och af Heren velsignet med en Ong Søn, Som ehr opkaldet effter min Sallige Fader, Gud Allermegtigste vnde hannem att vogse och forfremes wdj Alder wiisSdom och naade och øndest hos Gud och Mennisken. (Niels)

 

Anno 1629 den 1 1 October Bleflf Johane Naadeligen forløst och aff Heren welsignett med en Ong Datter som effter min sL Moder blefif opkaldett. (Elisabeth) 

 

Det vi vet er at Niels Jensen Friis er død FØR 18/4-1628 og at Elsebe er død FØR 11/10-1629.

 

Og det står jo ikke at Niels Friis arvet sin datter, det står at han opptrådte i skiftet PÅ VEGNE AV sin datter Kirsten, enken - som må ha vært barnløs, ellers ville barna arvet - og ikke avdødes mor og søsken.

 

Hva har Maltheslekten å gjøre i en debatt om slekten Friis?

 

Her snakker vi forbi  hverandre. Såvidt jeg kan se angår dine omtaler i h.h.t. mine tidl. notater barna til Johanna Nielsdatter Friis (ca. 1602 Tønder, Sønderjylland - e. 25 Jul 1690) med Residerende ved Røros kobberverk Jens Jensen Riber (ca. 1590 - e. 1663).

Riktignok skal Johanna ha vært datter av Niels Jensen Friis (herredsfogden) og Elisabeth (Elsebe) Tomsdatter, men det sier vel ingenting om sistnevntes levealder. Tvertimot, sier hun at hennes "Ong Søn, Som ehr opkaldet effter min Sallige Fader (Niels)", og en "Ong Datter som effter min sL Moder blefif opkaldett (Elisabeth)". Hvor kommer disse sitatene fra, og hva har de å gjøre med dette temaet?

Endret Desember 18, 2018 av Christian Arentz