Jump to content
Arkivverket
Siv Rasmussen

Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

Recommended Posts

Lars Østensen

# 925 Jeg tror vi kan være rimelig trygg på at loven har vært fulgt. Vi vet ikke innholdet i skiftet. Vi vet heller ikke om det er en skrivefeil i den aktuelle teksten. Skal den oppfattes bokstavlig så er eneste løsning jeg ser at 2 av de nevnte er testamentariske arvinger, men dette vet vi ikke, og jeg tror neppe det har den helt store praktiske betydning i forhold til hvordan teksten skal oppfattes.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Bendix Absalonsen Friis giftet seg altså med Karen Hansdatter Hagerup 2. nov. 1701 på Støren. Hun var enke etter forrige sogneprest Jon Eriksen Jemt (foreldre til Reinhold Frederik Hagerup, som ble gift med Marthe Bendixdatter Friis sin datter Agnete Henriksdatter Lyster).

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1701, side 44.

 

Det må være Karen Hagerup som dør på Støren 20. sept. 1703 i en alder av 54 år, 7 mnd., 3 uker og 6 dager. «Caren Hage», i margen står «Karen sl. Hr Jons». Burde stått Hr. Bendixes, men hun var gjerne best kjent som Hr Jons.

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1703, side 51.

 

Jeg ser på nettet at Bendix Friis kun skal ha vært trolovet med Ragnild Rose (død 1731), men dette finner jeg merkelig. Trolig giftet han seg nokså raskt etter Karen Hagerup sin død i 1703, men ikke på Støren, der finner jeg ikke vielsen.

 

Ragnild Rose er fadder på Støren første gang 16. mars 1709 og flere ganger i årene framover. Hun kalles alltid Ragnild Rose. Jeg finner henne som fadder siste gang 30. aug. 1722 og da står det «Ragnille Hr Bend.» At hun ikke kalles H. Bedixes de første årene tolker jeg ikke som at hun ikke var gift med Hr Bendix A. Friis, til sammenligning kalles også Agnete «Agneta Hougs» etter at hun ble gift.

 

Siden Ragnild Rose dukker opp i mars 1709 kan vi kanskje regne med at hun var ganske nygift med Hr Bendix. Jeg er nysgjerrig på hvem hun var og hvor hun kom fra. Har ikke funnet noe så langt.

 

Kirkebøker for Støren prestegjeld

 

Edit:

Har laget eget emne: Hvem var Ragnild Rose (-1731) gift med sogneprest til Støren Bendix Absalonsen (Beyer) Friis?

 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

På jakt etter noe helt annet i Ryfylke kom jeg over følgende:

 

Sogneprest til Skjold Jens Schrøder hadde i 1692 en pike i huset ved navn Maren Absalonsdatter. I følge NSFs Register over prester i Ryfylke prosti var hans farsnavn Otto. Da er han vel gjerne sønn av Otto Hansen Schreuder, bror til Cathrine som var gift med Absalon Jørgensen Beyer.

 

Hvis det er så, vil jeg tro at piken i huset er sistnevnte par sin datter Maren Absalonsdatter Beyer, f. omkr. 1678, og dermed Jens Schrøder sitt søskenbarn.

 

Ryfylke fogderi, Fogderegnskap, 1689 -1693, Kopp- og ildstedsskatt 1692

 

 

Absalon Jørgensen Beyer, f. ca 1625, d. 1680. Gift omkr. 1670 med svigersønnens søster Cathrine Hansdatter Schrøder. Cathrine bodde i prestegården hos broren i 1683 med sine «fattige smaa børn» (#732). Barn:

  • Maren Absalonsdatter Beyer, f. omkr. 1678. Hennes navn er skrevet på ei glassrute i Innvik kirke (#724). Gift med Povel Ravensdorph, overtollbetjent i Bergen (#746), skifte 1722 (#747). 11 barn døpt i Nykirken, Bergen (#753):
    •     Beate Christine, døpt 24. sept. 1703
    •     Hans, døpt 8. sept. 1704
    •     Catarina Malena, døpt 23. nov. 1705
    •     Maria, døpt 8. feb.1707
    •     Povel, døpt 2. jan. 1708
    •     Catharina, døpt 27. juni 1709
    •     Absalon, døpt 23. juni 1710
    •     Gudmand, døpt 14. okt. 1711
    •     Absalon, døpt 20. jan. 1713
    •     Mallene, døpt 19. april 1714
    •     Gudmand, døpt 13. nov. 1716
    •     Gudmand, døpt 10. april 1718
  • ?Absalon Absalonsen Beyer – navnet skrevet på ei glassrute i Innvik kirke (#724)
  • ?Agnethe Absalonsdatter Beyer (#759-760) – navnet skrevet på ei glassrute i Innvik kirke
  • ?Pernille Absalonsdatter Beyer – navnet skrevet på ei glassrute i Innvik kirke
  • ?Vanz(?) Absalonsdatter Beyer – navnet skrevet på ei glassrute i Innvik kirke

 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#928

Det spiller vel liten rolle hvor Maren Absalonsdatter Beyer var i 1692, men jeg tok likevel en sjekk rundt Jens Schrøder.

 

Jens Schrøder sitt farsnavn var Otto, dette kommer fram bl.a. i koppskatten 1688.

Han ser ut til å ha dødd barnløs i 1713, dessverre eksisterer ikke skiftet etter han. I 1689 var Schrøder fortsatt kapellan, men i 1690 har han blitt sogneprest. Han giftet seg med formannen Damian Fransen (Dameanus Frandtzøn) sin kone Karen Ovesdatter ca 1691, hun hadde med seg datteren Karen Damiansdatter inn i ekteskapet. Karen levde fortsatt i 1711.

 

Før jeg fant ut at Jens Schrøder døde barnløs sjekket jeg skiftet etter broren "Studiosi" Hans Ottesen Schreuder for evt. å finne Hr Jens der. Siden jeg tok meg bryet med å notere ned søsknene m.fl. legger jeg det like godt inn her.

 

Da det ble skiftet etter Hans Ottesen Schreuder i 1718 ble følgende søsken nevnt (uenighet om arv pga et testamente til søsteren Anna, mange navn nevnt):

 

Helsøsken:

  • Mademoiselle Anna Ottesdatter Schreuder
  • Karen Ottesdatter Schreuder, gift med sl. Hr Christen Weinvich
  • Sl. Christence Ottesdatter Schreuder. Barn:
    • Sl sogneprest til Manger Otto Edvardsen, hans barn var: Edvart, Michael, Petter, Jesper, Otto og Christense Magrete.
    • Karen Edvardsdatter, gift med sl. Johan Rudolf Burrennæi, "fordum rectoris Schola".
    • Sl Margrete Edvardsdatter, hennes barn: Edvardt Christian og Christense Heggelund.

Halvsøsken:

  • Hr Peder Ottesen Schreuder, sogneprest til Gloppen
  • Sl. Inger Ottesdatter Schreuder, gift med sl. Hr Thomas Ruus. Barn:
    • Otto Ruus
    • Hans Ruus
    • Anna Christine Ruus.
  • Dorethe Ottesdatter Schreuder, gift med sl. Henrich von Rechen
  • Susanne Ottesdatter Schreuder, gift med Hr Hans Pettersen Arentz, sogneprest til Stadsbygd

Bergen fylke, Bergen stiftsprosti, Skifteprotokoll 1, 1680-1720, s. 312bff

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Aase R Sæther - Gloppen

Takk for dette - her var fleire namn av inerresse for meg!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

 

#921-926

 

Jeg har antatt at siste dokumenterte leveår for Elisabeth Haugs var 1725 (#805), og har oversett at opplysningen i #811 om dødsfall i 1748.

 

Da fantes det en beviselig levende mad. Haugs nære til skiftetomta i 1737, og det muliggjør at det er denne som er mad. Haugs som er saksøkt arving. Da motbevises hypotesen:

 

Lars, det forløsende ordet var godt mulig: testamente. Det er ellers ikke mulig å forklare etter normal arvegang at både mor og hennes 2 døtre (den ene via etterlatt mann og barn) er arvinger.

 

Testamente var ellers noe som ikke var fullt ut hjemlet i Chr. V norske lov. Om det var et testamente, og det ble innhentet kongelig konfirmasjon, og testamentet ikke er kassert: Her var det mange OM, men da kan det finnes i Riksarkivet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

I en gammel debatt fra 2003 vises til sekundærkilde om at Margrete Olsdatter, mor til Bendix Friis sin "pleiesønn" Johan Støren brukte etternavnet "Huus", og i så fall spørsmål om hvor en gård ved det navnet kunne ligge.

 

lenke: http://forum.arkivverket.no/topic/101893-16105-presten-johan-stoeren-pleiesoenn-hos-bendix-friis/

 

(Om det da ikke skulle være en feillesning et sted bak i formidlingsrekken? Om det het i originalteksten noe sånt som at svenske styrker plyndret "Margrete Olsdatter(s) Huus" har plutselig hennes hus blitt til etternavnet Huus)

 

Om det var en slektsmessig forbindelse mellom Bendix Friis, og hans protege Johan Støren, er det å leite bakover fra Johans Størens foreldre. Etternavnene Huus og Haugs er både gjennom uttale og skriftform et stykke fra hverandre, og det skal vel en ganske stygg feilskrift til for at Haugs blir til Huus.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 931 Jeg vet jo ikke om disse var testamentariske arvinger, men finns det noen annen måte Christopher Bernhoft og hans barn kunne være arving på? Det står jo spesifikt at han og hans barn var arvinger, og han beskrev vistnok Bendix Friis som sin velgjører (så vidt jeg husker). Jeg kan ikke komme opp med noen annen forklaring, men det behøver jo ikke å bety at teorien er korrekt. Det er et problem at vi ikke har kilder som bekrefter dette, men jeg tror likevel at vi kan være nokså trygge på at de 3 er som nevnt i # 921. Lovverket er i hvert fall klart, Elisabeth ville tatt arven etter Bendix så lenge hun var i livet på skiftetidspunktet. Hennes barn ville ikke kunne arve direkte. Der er vi helt enig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 932 Se under, kilde NST 12, side 27:

 

post-1909-0-52629000-1436100024_thumb.jpg

Edited by Lars Østensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Måtte sjekke litt til da...

 

Direktør Hans Bredal og Madem'le Sara Harboe giftet seg på Støren 18. okt. 1730.

 

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1731, side 102.

 

Min gjetning er at Sara fikk navnet Harboe i dåpen, Jørgen Olsen Hougs sin mor het Susanna Jørgensdatter Harboe (eller het hun Sara?)

 

---------------------

Har dette kommet fram før?:

 

21. nov. 1731 holdt prosten Hr Jens Lemvig likpreken over sal. Ragnille Rose, Hr Bendix Frisis kjæreste.

Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A01 (1690-1746), Kronologisk liste 1731, side 104.

 

Mons- Hans Bredal, directeur begrafes d. 22. aug. gl. 56 1/4 aar.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Ministerialbok nr. 681A03 (1727-1766), Døde og begravede 1734-1737, side 76.

Permanent sidelenke:

Permanent bildelenke:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Dorothea Friis var utgangspunktet for denne debatten. Etter 935 innlegg vet vi fremdeles ikke hvem hennes foreldre var. Det er lenge siden forrige oppsummering (#561) og her kommer derfor en ny. Kanskje vil noen med friske øyne finner nye spor.

 

Dorothea Friis (ukjent farsnavn), f. omkr. 1670, d. 1728 i Bergen.

 

Vi har fått vite at hun fra barnsben av bodde i huset til Vincents Jensen Friis og Anne Mortensdatter Lerche i Trondheim. Da hun ble besvangret av unge Daniel Andersen Klingenberg tok kapellan til domkirken i Trondheim Niels Pedersen Muus affære. Hans bror var gift med Dorotheas søster (#30, #586) og det var dermed viktig å få dette unge paret gift. Broren er høyst sannsynlig Bendix Muus (#564). Hva hans kone het vites ikke, men de etterlot seg datteren Bente Bendixdatter Muus, som arvet sin faster Kirsten Pedersdatter og hennes mann Peder Pedersen Grum. Se debatt: Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus

 

Niels Pedersen Muus fikk Daniel og Dorothea trolovet på sin gård 31. mars 1690 (1689?) og senere viet i Lade kirke, der Marte Bendixdatter Friis sin mann Jørgen Jonsen Brun var prest. For dette og flere andre overtredelser ble Hr Niels dømt i Overhoffretten i 1692 (#231) (#238). Her kom det fram at Dorotheas mor levde i 1690 og bodde på landet utenfor Trondheim (#586) – «hen ved 14 Miile fra Byen» (#593ff, #622).

 

I #357 får vi kjennskap til at Dorothea Friis, «Den besovede pige», har hatt tilhold noen uker ”hos sin frende Presten paa Strinden”. Presten i Strinda på denne tiden var overnevnte Jørgen Brun, Marte Bendixdatter Friis sin ektemann nr. 2, hun var først gift med Henrik Christensen Lyster. Vi får også opplysninger om at Magister Niels Muus var ”hendes næste svoger”.

 

I debatten er det framsatt forslag om at Dorothea Friis kan være det barnet som ble født utenfor ekteskap ca 1666 med foreldre Marta Nielsdatter (Ibsen) og Niels Jensen Friis (#680, #692). Hr Niels hadde flere «lausunger» (#631). Hvis det var slik betyr det at Marta Nielsdatter også hadde ei datter som ble gift med Bendix Muus. Bevis for dette er ennå ikke funnet.

 

I 1696 finner vi Daniel Klingenberg i Bergen og vi må anta at han hadde familien med. Han ventet på kallsbrev og var i «slette vilkaar» (#697).

Daniel Klingenberg var født ca 1670 og var sønn av Cathrina Boysdatter Friis (d. 1686) og Anders Clausen Klingenberg (d. 1688), ammunisjons-, proviant- og materialforvalter i Trondheim (#5). Daniel fikk kallsbrev som sogneprest til Ingøy i Finnmark 26. sept. 1696. Han døde før 1707 da ettermannen overtok.

Dorothea ble deretter gift ca 1712 med sogneprest til Kjelvik Trude Henriksen Nitter, som først hadde vært gift 1696 med Cathrine Christine Garman (#701). Han døde i 1719. Dorothea flyttet siden til Bergen, hvor hun døde i 1728.

 

 

Dorothea Friis og Daniel Klingenberg fikk følgende barn (#181)

 

1. NN Klingenberg, gravlagt 6. juni 1690 i Trondheim (#8)

2. Datter NN Klingenberg, hadde datteren Anna Dorthea Olsdatter Klingenberg, død 84 år i 1796, f. 1712-15. Gift 1. g. 1735 med klokker Jacob Jacobsen i Nesna, skifte 1756 (#133). Han var sønn av klokker Jacob Jacobsen og Inger Arentsdatter. Gift 2. g. 1758 med David Andersen. Se også egen debatt Jacob klokker i Nesna.

Barn i 1. ekteskap:

Barn i 2. ekteskap:

3. Andreas Klingenberg, død 1752 i Bergen uten livsarvinger, søsterdatteren arvet (#140)

4. Svend Trude Klingenberg, levde 1726 (#160), død før 1753.

 

------

 

Må legge til at mange Friis har blitt kartlagt i jakten på Dorotheas opphav, se siste oppsummering i innlegg 616.

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Aase R Sæther - Gloppen

Eg må seie eg mange gonger har sukka over kor vanskeleg det skal vere, og kor lite som skulle til for å gjere det enklare. Eg har for ikkje lenge sidan vore gjennom eit lenger dokument der ein av hovudpersonane konsekvent var omtala som Løytnant X's enke. Eg håpa eg før eller sidan skulle finne eit namn, men nei då - ! Hadde dei berre, om ikkje meir enn ein einaste gong, kalla dama Løytnant 's enke, Johanne Jonsdatter - eller kva som helst :-(

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Så sant, så sant, Aase. Kvinnenes identitet skaper ofte hodebry.

 

2. Datter NN Klingenberg, hadde datteren Anna Dorthea Olsdatter Klingenberg, død 84 år i 1796, f. 1712-15. Gift 1. g. 1735 med klokker Jacob Jacobsen i Nesna, skifte 1756 (#133). Han var sønn av klokker Jacob Jacobsen og Inger Arentsdatter. Gift 2. g. 1758 med David Andersen. Se også egen debatt Jacob klokker i Nesna.

Barn i 1. ekteskap:

Barn i 2. ekteskap:

 

Mangel på en sønn Ole oppkalt etter Anna Dorthea sin far, samt at det kun var henne som arvet sin farbror, får meg til å mistenke at hun var født utenfor ekteskap. Har sjekket sikt og sakefall i Finnmark fram til 1712, etter dette er de dessverre ikke tilgjengelige digitalt.

Hvis det er slik kan både navnene Laurentia Christina og Elisabeth Catharina være fra mors sin slekt - Dorthea vet vi er det. Ett av disse bør i alle fall være navnet til Anna Dortheas mor, som igjen kanskje var oppkalt etter sin mormor.
 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

arvet sin farbror

 

Det er noe feil med redigeringsmulighetene.... - Det rette er selvsagt morbror (Andreas Klingenberg)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Dorothea ble deretter gift ca 1712 med sogneprest til Kjelvik Trude Henriksen Nitter, som først hadde vært gift 1696 med Cathrine Christine Garman (#701).

 

At Dorothea Friis og Trude Nitter ble gift ca 1712 baserer jeg på opplysninger funnet i fogderegnskapene.

 

I 1711 er Trude Nitter ført uten hustru, han betaler for parykk og datteren for (fransk) sett.

 

Ved Ekstraskatt 1712 har han kone og han oppgir at ingen av barna ennå er 15 år gamle, signert 22. juli 1712. Hvis Dorotheas sønner Andreas og Svend Trude bodde sammen med sin mor betyr det at de begge var født etter 1697. Datteren må allerede ha flyttet hjemmefra - kanskje i tjeneste et sted.

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

At Dorothea Friis og Trude Nitter ble gift ca 1712 baserer jeg på opplysninger funnet i fogderegnskapene.

I 1711 er Trude Nitter ført uten hustru, han betaler for parykk og datteren for (fransk) sett.

Ved Ekstraskatt 1712 har han kone og han oppgir at ingen av barna ennå er 15 år gamle, signert 22. juli 1712. Hvis Dorotheas sønner Andreas og Svend Trude bodde sammen med sin mor betyr det at de begge var født etter 1697. Datteren må allerede ha flyttet hjemmefra - kanskje i tjeneste et sted.

 

Trude Nitter må ha giftet seg i løpet av "parykkskatten" siden han først føres uten hustru og stebarn, men skattlegges med dette likevel. Ekstraskatt 1711:

 

«Mig Selv som er uverdig Sogne Præst til Kielvig, og Bruger Peruqve i min alderdom og svaghed.

Min hustrue og hendis Datter, bruger hver sin Fontanger, eller andre Sætter.

Drengebørn bruger ingen peruqve. Min egen datter bruger et lille Sætt.»

 

Finnmark fylke, Finnmark/Vardøhus fogderi, Fogderegnskap 1709-1712

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#936

Veldig bra oppsummering Grete – igjen!

 

Jeg har kun ett innspill, avsnittet:

 

I #357 får vi kjennskap til at Dorothea Friis, «Den besovede pige», har hatt tilhold noen uker ”hos sin frende Presten paa Strinden”. Presten i Strinda på denne tiden var overnevnte Jørgen Brun, Marte Bendixdatter Friis sin ektemann nr. 2, hun var først gift med Henrik Christensen Lyster. Vi får også opplysninger om at Magister Niels Muus var ”hendes næste svoger”.

 

I #590 framkommer at hun var beslektet med kona til presten på Strinda, det er en grei presisering av hvordan frendskapet med presten hang sammen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#933 – testamente?

Bendix Friis har ikke satt noen spor etter seg i de trykte Norske kongebrev (fram til 1703), anna enn i 1701 (nr 124, side 120), der han beklager seg over at far og sønn Peder og Jørgen Schjelderup prøver å skyve han ut fra kallet.

 

Jeg skal prøve å leite i kongebrev, om hypotesen med testamente etter Bendis Friis stemmer, kan det være en kongelig approbering et sted. Det kan ta tid, tidsrommet er teoretisk fra siste trykte (1703) og til rett før Bendix Friis dør. Kommer igjen på dette.

 

Ellers om Bendix:

Benedictus Absolonis blir immatrikulert i Københamn i 1679 fra skolen Bergen.

 

Etter STD Geistligheten side 183, med kilde Melchior Augustinussens annaler sier at Bendix Friis var på Støren fra 26.6.1688. Med normal utdanningslengde ved universitetet er det en tidsluke mellom uteksaminering og oppstart på Støren. (Lurer på hvor hen og hva han gjorde da?)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#427

Anders Nielsen Gierg/Bager – hvem var han?

 

Kort oppsummering:

 

Elsebe Bendixdatter Friis sin mann «studiosus» Anders Nielsen finnes i kildene som både Gierg og Bager. Navnene er også funnet skrevet Gierig, Giorg, Gerg og Gierch, Bagger og Bacher. At dette er samme mann er fastslått, men hvorfor han finnes vekselsvis i kildene som Gierg og Bager er fortsatt et mysterium.

Han levde senest 25. aug. 1692, da Elsebe og Marthe Bendixdøtre Friis krevde arv etter sin farbrors sønn Vincents Friis. Han nevnes da som Jørgen Joensen Brun sin svoger (saken er fra 1697, men refererer til et brev datert 25. aug. 1692) (#53). I 1694 er Elsebe Friis ført som enke. (#179), vi må derfor anta at Anders Nielsen døde i 1693.

Elsebe B. Friis ble gravlagt under mannfolkstolene i Nykirken i Bergen 27. aug. 1721 – «Andreas Gierig studiosi encke». Hun var trolig født mellom 1645-1650 – hennes eneste kjente barnebarn var født 1720.

 

Elsebe og Anders må ha giftet seg ca 1670. Absalon Jørgensen Beyer oppgir at han har to stedøtre i jan. 1669 (i tillegg til fire egne). I 1671 er Anders Nielsen Gierg og «værfaren» Hr Absalon i strid om noe arv etter Elsebe sin mor Agnete Pedersdatter Krag: Bergen domkapitels protokoll IV 1667-1675 (#385). Han er også nevnt i tingboka ift andre saker, bl.a. i 1682 (#118).

 

Anders Nielsen Gierg eide grunn i Bergen: Grunnebok for Bergen 1686 - ID1233 (#389). Grunnbrev fra 1650. Dette eierforholdet er ikke blitt sjekket videre.

 

Paret eide og brukte Engevik på Fitjar, gården var arv etter Elsebe sin morfar Peder Gjebleson (#101ff, #128). Elsebe arvet også gårdene Skagland og Bøe i Senja etter søskenbarnet Vincents Friis (#391ff).

Barn:

  1. Maren, brukte navnet Gierg. Hun og søsteren Anne Marie solgte deler av Engevik i 1728. Solgte i 1734 Skagland og Bøe i Senja sammen med søstrene, hun var da i tjeneste hos Karen Frimann i Bergen, enken etter generaltollforvalter Johan Garmann (#384). Ukjent øde.
  2. Dorothea, brukte navnet Gierg/Gierch. Oppholdt seg i København 1734 (#384), levde senest 1747 da hun la ut for begravelsesomkostningene for søsterdatteren Maren (#171). Ukjent øde.
  3. Anne Marie, brukte både Bager og Gierg. Skifte 1738. Gift med enkemann Diderich Jansen Selechen, skifte 1721. De hadde datteren Maren, født 1720 og død ugift 1747, Marens fire halvsøstre arvet henne (#171).

 

Anders Nielsen Gierg/Bager forble «studiosus». At han likevel kunne gifte seg med prestedatteren Elsebe Bendixdatter Friis kan bero på at de måtte. Jeg klarer i alle fall ikke å finne en bedre forklaring. Noe særlig godt gifte økonomisk kan det ikke ha vært, han ble kalt en fattig student i 1688, men han var tydeligvis et godt og fromt menneske, tross sin krasse oppførsel mot sin «ste-svigerfar» Hr Absalon i 1671. (#116, #385).

 

Hvis det var en graviditet som førte til giftet vil jeg tro den skjedde i Nordfjord der Elsebe bodde. Student Anders Nielsen var gjerne huslærer for noen prestebarn, kanskje til og med for Elsebe sine yngre halvsøsken? Elsebe kan selvfølgelig ha bodd hos slektninger et annet sted (hvor en studiosus fikk henne til sengs…)

 

Studentmatriklene har blitt gjennomgått før i #128 og #166, men disse studentene ble lansert før vi fikk kjennskap til at giftermålet skjedde rundt 1670. Har funnet et par gode kandidater:

  • Andreas Nicolai Baggæus, e schola Slangendorphiana 1657 (s. 267)
  • Andreas Nicolai Bergensis, e schola Bergensi. 1664 (s. 318)

Har sjekket Wiberg; ingen Anders Nielsen Bagge (e.l.) er å finne som prest i Danmark, men dette bør ikke vektlegges for mye, han kan jo ha endt opp som noe annet.

 

Sofus Wilhelm Wiberg: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske Bidrag til en almindelig dansk Præstehistorie - Register

 

.....

 

Legger til at Anders Nielsen Gierg ikke er nevnt som studiosus i 1671. Tror ikke dette betyr at han ble student senere, det har jeg vanskeligheter med å tro - som gift mann. Hva tror dere andre?

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Anne Marie, brukte både Bager og Gierg. Skifte 1738. Gift med enkemann Diderich Jansen Selechen, skifte 1721. De hadde datteren Maren, født 1720 og død ugift 1747, Marens fire halvsøstre arvet henne (#171).

 

Fadderne til Maren, døpt 14. nov. 1720, ser ikke ut til å ha noe nært slektskap med foreldrene, men vi gjenkjenner jo et par uten at det har stor betydning:

  • Lagmann Bager = Johan Nielsen Bager #407
  • Tollinspektør Rafnsdorf = Povel Ravensdorph gift med Maren Absalonsdatter Beyer
  • Lenert Weiner = Lenert Hanssen Weiner, gift med Alida Seehusen. Kjøpmann i Bergen.
  • Dorethe Ottesdatter = Dorthea Ottesdatter Schreuder, datter av Anna Jensdatter Schjelderup og Otto Hanssen Schreuder. Hun var først gift med Diderich Dauch og andre gang med Henrich von Rechen.
  • Johanne Christine Crometi = Johanne Chirstine Daberg, gift med Hendrich Thomassen Crommetie. Hun var datter av lektor og sogneprest Hans Jenssen Daberg og Anne Jespersdatter Lerche.
  • Seehusen = diverse å velge mellom
Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Anders Nielsen Gierg eide grunn i Bergen: Grunnebok for Bergen 1686 - ID1233 (#389). Grunnbrev fra 1650. Dette eierforholdet er ikke blitt sjekket videre.

 

Ved hjelp av Arne Solli sin artikkel «Eit digitalt kartverk for Bergen pr. 1686» i Gamle Bergen, årbok 2006 har jeg satt meg inn i rodesystemet i Bergen, og hvordan man kan finne igjen eiendommen i grunnboka 1753, og videre i matrikkel 1887. Ikke enkelt pga diverse utfordringer, men Anders Nielsen Gierg sin eiendom lå i alle fall i rode 13.

Eit digitalt kartverk for Bergen pr. 1686 berre ein ... - BerGIS

 

Følgende opplysninger gis i Grunnbok for Bergen 1686:

Betalt 1686, 1687, 1688, 1689 + 1691, 1692, 1693, 1694, 1695, 1696          

Anders Nielßen Giergs grund, bred til gaden 9 1/4 al:, lang paa nordre side 41 1/4 al:, nordre[!] side 48 al:, bred neden til 7 1/2 al:, og mit ofuer 8 1/2 al:, effter grundebref dat: 1650 gifr -- 1 ort

 

Følgende opplysninger gis i Grunnbok 1753-1781:

13de Rode

13-46     No 46   

Betalt 1746, 1747 til 1762             

(Bebor) Rasmus Isachsin, Capt: Møller                

(Eiere) Joen Olsen Rafn, forhen Niels Haagensens paaboende grund, ingen grundebrev, giver 1 ort

 

Betalt 1746, 1747 til 1773 til 1778 til 1781              

(Bebor) Rasmus Isacksen                           

(Eiere) Joen Olsen Rafn, forhen Niels Haagensens grund bred 9 ¼ allen, lang paa Nordre Siide 41 ¼ allen, Sundre Siide 48 allen bred neden til 7 ½ allen, og midt over 8 ½ allen, efter grunde brev dateret 1650, giver 1 ort

 

Målene var i norske alen = 54,2 cm. Omgjort i meter var eiendommen ca 5 meter bred mot gata, nordre side var 22,4 meter, søndre side 26 meter, i bakkant ca 4 meter og tvers over 4,6 meter. Eiendommen var dermed ca 109 m2

 

Ved hjelp av matrikkel 1887 fant jeg tre adresser på 13-46 (s. 65, 202, 248):

46a – Store Markevej 4

46b – Torvalmending 21c

46c – Torvalmending 21b

 

Da lå eiendommen i nærheten av der dagens Markveien og Torgallmenningen krysser hverandre – se her: BerGIS - Kartportalen til fortida

 

Ved hjelp av de ulike skattemanntallene kan vi se hvem som bodde i den 13. rode, uten at jeg kan se noen slektsforbindelse. Anders Nielsen Gierg kan ha kjøpt eiendommen og leid den ut (men hadde han penger til det?)

Formuestaksering Bergen 1657

Koppskatten 1675 for Bergen

Koppskatt 1683 for Bergen

Koppskatt for Bergen 1689

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#945

 

Debatten den siste tiden om Bendix Absalonsen Friis har bidratt til å sette faddergruppen i nytt perspektiv. Nummer 2 og 4 er identifisert som tilhørende mormors side, så er det resten. Naboer, sosial strebing oppover - elller slekt?

 

Lagmannen, med samme etternavn som morfar er et pussig sammentreff. Jeg heller og til det kan være en mulighet for slekt. Niels Bagger er omtalt i Ovenstad bnd I side 53, med henvisning til NST bnd IX side 194 - 197. Noen som har tilgang til NST for å sjekke om det kan være noe av interesse?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje E Skrolsvik

Ad 945 så var Johan /Jan/ Bager født i Kjøbenhavn og gift med Giertrud Clausdat Fasting.

Leonard Hansen Weiner var g m Alida Svanenhielm,dtr av Severin Seehusen Svanenhielm og Al/Alida/ Crometi.

Ad Absalon Beyer så har jeg ikke notert med noen datter Magdalene g m Povel Rafnsdorf . Har i første ekte med Agnete Pedersdat (Krag): Anne, Bendix ,Jørgen ,Martha og Martha.I annet ekte med Cathrine Hansdat Schrøder en dtr Margrethe.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#944

Jeg har vel aldri sett en gift mann som student ved universitetet, når vi ser bort fra de som var i et kall (og hadde råd til å stifte familie), og kom tilbake for å ta en høyere grad, eksempel magistereksamen.

 

(Jeg lurer og på om jeg engang har sett noe om studenters sivilstatus, men ute å kunn ta tilbake til kilden blir det verdiløst)

 

H.D.Schepelern: Den lærde verden. (Trykt i samlingen: Christian IV's verden. Kbh 1988, side 276-301) skrive om studentene, og har tatt for seg et enkelt kull, 1625, med 69 deponerte. 25 kan ikke etterspores. Det kan være dødsfall, men og en gruppe som ikke fikk kall, og endte opp som huslærere, håndskrivere og annet som ikke lett kan spores i kildene.

 

Anders kan ha vært i godt selskap, men det var vel fattigmannstrøst for en som ikke fikk prestestilling

Share this post


Link to post
Share on other sites
Aase R Sæther - Gloppen

Terje Skrolsvik - dersom du har desse borna på Absalon, bør du surfe gjennom denne tråden og få med deg fasiten - her føreligg mykje god grunnforsking som viser dei rette namna/personane.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.